Rune Øygard har
i følge dommeren utnyttet kontaktbehovet jenta hadde til å ha jevnlige samleier med henne over en periode på nærmere to år.
Han fikk henne til å tro at de levde i et normalt parforhold. Det er
i skjerpende retning lagt vekt på at han overtalte fornærmede til å innlede et forhold til en jevnaldrende gutt for å dekke over forholdet.
Denne sviende fordømmelsen fra lagmannen er i dommen underbygget med stadige sitater fra tekst- og Skypemeldingene som har gått som en rød tråd gjennom rettsaken. Alle meldingene er i følge dommeren tolket som kjærlighetsmeldinger mellom Øygard og jenta.
Øygard er ikke blitt trodd på noe punkt. Jentas forklaring er lagt til grunn hele veien. Retten mener ikke det er påfallende at hun ikke kan huske alle samleiene hun skal ha hatt med Øygard. Det at hun var en aktiv deltaker i kommunikasjonen dem i mellom har ikke hatt noe å si for skyldspørsmål eller straffeutmåling.
I tingretten på Lillehammer fikk Rune Øygard fire år. Et snaut halvår senere har han fått redusert straffen med godt over to tredjedeler, etter at han ble frikjent for det alvorligste punktet om å ha gjennomført det første overgrepet før jenta fylte fjorten år.
Det er bare drøyt to måneder mellom helgen i september 2009 da jenta har hevdet at det første overgrepet fant sted og november samme år hvor retten har funnet det bevist at det seksuelle forholdet startet. Disse to månedene har altså gitt Øygard en straffereduksjon på drøyt to og et halvt år.
Denne reduksjonen kan Øygard i stor grad takke sin forsvarer Mette Yvonne Larsen for. Hun har kjempet med nebb og klør for sin klient hele veien i en sak hvor tiltaltes egen forklaring ikke akkurat har gitt henne noen drahjelp.
Femten måneder kan synes som en veldig mild dom. Men den er altså i tråd med gjeldende rettspraksis. I en sak som denne, hvor medieoppmerksomheten og den eksterne fordømmelsen har vært såpass massiv, er det verdt å konstatere at lagretten opptrer konservativt og korrekt og ikke gir inntrykk av å la seg påvirke av ytre omstendigheter.