En liten borgerkrig utspiller seg allerede i den nordlibanesiske byen Tripoli og
rakettangrepet mot sør-Beirut i går forsterker inntrykket av at krigen i Syria ikke lenger stanser ved grensene. Den sterkeste politiske kraft i Libanon, sjiamuslimske Hizbollah, kjemper nå med sine militssoldater side om side med regimetro styrker i Syria.
I Tripoli er inntil 30 mennesker blitt drept og 250 såret i de siste dagenes kamper mellom fraksjoner som støtter ulike parter i den syriske borgerkrigen. At Hizbollah nå for fullt har engasjert seg på president Bashar al-Assads side i kampene, særlig om den strategisk viktige byen Qusayr, vekker voldsomme reaksjoner hos Libanons sunni-muslimer som sympatiserer med de syriske opprørerne. I helgen lovet Hizbollah-leder Hassan Nasrallah "seier" i Syria.
Selv om rakettene som traff Hizbollahs kjerneområde i det sørlige Beirut i gårbare såret fire, er det et uttrykk for at landet er på farlig kurs. Ingen har påtatt seg ansvaret for rakettangrepet. Libanon gjennomlevde 15 år borgerkrig, og bare tanken på å bli trukket inn i en ny konflikt er svært skremmende. Men de siste dagers hendelser er en alvorlig advarsel om at også Libanon kan eksplodere i sekterisk vold.
Striden i Syria polariserer Libanon og skjerper frontene i hele regionen:
Sjiamuslimske Iran er Assads og Hizbollahs sterkeste allierte. Disse tre aktørene er i et skjebnefellesskap og Iran spiller hovedrollen. Mot denne sjiamuslimske trio ( Assad er tilhører den sjiamuslimske sekten alawittene ) står sunnimuslimske Saudi-Arabia og Qatar, som er de syriske opprørernes viktigste støttespillere. Samtidig spiller militante og ekstreme sunnimuslimske grupper en stadig viktigere rolle i den syriske motstandskampen. Den sekteriske striden har ikke bare bredt seg til Libanon, også Irak rammes av en blodig voldsspiral som involverer sjia- og sunnimuslimer.
Det haster med å stanse en krig som truer hele regionen. Det beste, og kanskje eneste, håp er det russisk-amerikanske initiativet om forhandlinger i Geneve i juni. Det syriske regime sier "i prinsippet" ja til å delta. Opposisjonen, som søndag forhandlet på fjerde døgnet i Tyrkia, er splittet og sliter med å enes om et nytt lederskap og en klar strategi. Nå er det på høy tid å gi diplomatiet en sjanse.
PER OLAV ØDEGÅRD