Skapforandring fra Ikea

Sara Hammer, scenekunstansvarlig i Natt og Dag og masterstudent i estetiske studier.
Under avgangsutstillingen til Statens Kunstakademi i 2009 gjorde kunstner Karl Edvin Endresen et hederlig forsøk på å gjøre opprør mot det bestående gjennom å tagge ned et kjøkken fra Ikea.

Tre fattige år senere har altså Ikea inkludert praksisen i den nye katalog en for 2013, som var å finne i postkassa i går.

En kjapp sniktitt forteller meg at Ikea er i ferd med å ta et skritt bort fra sitt varemerke: minimalismen, og et skritt nærmere det gjennomsnittlige studentkollektivet.

Skap forandring lyder IKEAs nye slagord og i 2013 er det tekstilene som skal vies mest oppmerksomhet.

Personlighet

Vi oppfordres til å gi hjemmene våre personlig egenart og til å skape de store forandringene gjennom de enkle grepene: Trekk om en sofa og sy noen putetrekk i et av kolleksjonens mønstrede stoffer. Høstens oppussing skal være selvgjort, økonomisk og gjenbruksbasert lover den svenske møbelkjeden. Det hele oppleves ved første øyekast som et frieri til den unge, stilbevisste kvinne på studentbudsjett.

Inspirerer foreldre

Det burde ikke herske noen tvil om IKEAs definisjonsmakt hva interiøret i det norske hjem angår. Jeg er ganske sikker på at Ikea er ansvarlig for det faktum at stuen i de fleste middelklassehjem jeg besøker har hvitmalte vegger og sparsommelig interiør.

Men jeg finner det vanskelig å tro at det fortrinnsvis er den unge, stilbevisste kvinne som vil hente interiørideer hos Ikea i høst.

Sjansen er større for at det er foreldrene mine som lar seg inspirere av side 10 i katalogen og tar i bruk radiatoren som bord, trekker om sofaen i et artig stoff eller stabler bøkene sine på gulvet, slik jeg finner dem på fem av katalogens syv første illustrasjonsfotoer.

Attraktive mål

Å trekke om møbler og ta i bruk veggen som klesskap, gulvet som bokhylle og radiatoren som bord er alle løsninger på de to mest prekære problemene man har som dårlig bemidlet student: mangel på plass og mangel på penger. Gjennomsnittsindividet i det jeg anser som min foreldregenerasjon mangler relativt sett ingen av delene.

Og nettopp det gjør dem til attraktive mål for en varekjede som er bevisste både på hvor pengene ligger og på ungdomskulturens appell.

Ikke bare har Ikea nå satt foreldregenerasjonen på sporet av ad hoc-løsningene våre, men jeg frykter at noen av dem skal la seg inspirere av IKEAs forslag om å kjøpe en kommode i ubehandlet furu og tagge den ned med spraybokser (tror du meg ikke kan du bla opp på side 74.)

Mangler opprørsvilje?

I fredagens utgave av Aftenposten stilles det spørsmål ved den manglende opprørsviljen til dagens ungdom. Sosiolog Tormod Øia forsøker forklare fenomenet med at avstanden mellom generasjonene har blitt mindre med årene. Der generasjonen som vokste opp i overgangen mellom industrisamfunn og medie- og utdanningssamfunn skulle inn i en verden totalt ukjent for sine foreldre, vokser dagens unge opp i et samfunn som er veldig likt sine foreldres. Det fører til at den tradisjonelle ungdomskulturen vi forbinder med protest og opprør får dårligere vilkår, hevder Øia.

Et fristed

Ungdomskulturen preget av opprør og markeringsbehov kan late til å ha blitt erstattet av en kultur preget av et evig jakt etter et fristed fra den eldre generasjonen. Ikke før hadde ungdomsgenerasjonen etablert seg på Facebook, før det sosiale nettstedet ble invadert. Invadert av godt voksne mennesker som begynte sende hverandre gode klemmer og oppfordringer om å engasjere seg i skjebnen til fiktive barn som bare trenger 100.000 likes for at foreldrene deres skal slutte med narkotika.

Da var det ikke annet gjøre enn å liste seg forsiktig ut av Facebook og inn i nye kanaler.

I en tid da selv de inderligste provokasjonsforsøk, slik som Karl Edvin Endresens nedtagging av Ikea-kjøkken, institusjonaliseres i løpet av en treårsperiode er det risikabelt å gjøre opprør. Ikke bare må man ty til svært kraftige virkemidler for å i det hele tatt vekke oppmerksomhet, man kan også banne på at tanter og onkler vil følge hakk i hæl. Dagens ungdom har et opprørsansvar hvilende på sine skuldre.

Ikke interessert

Ikea oppfordrer til å skape forandring. Og de har virkelig tilrettelagt for at vi kan fortsette bruke penger på forandring og interiør i de økonomiske krisetidene som preger store deler av Europa. Gjennom oppfordringen om å gjøre forandringer i hjemmet med stoffer snarere enn bruk og kast av møbler forsøker Ikea signalisere en bevissthet i forhold til både finanskrisen og miljøproblematikken.

Men jeg nekter ta meg råd til å gå vekk fra ad hoc-løsningene mine for å kjøpe en ny bokhylle, og det ikke er plass til hverken noe nytt bord eller klesskap i den vesle leiligheten min.

Jeg er ikke interessert å forandre leiligheten min bare for at den ikke skal ligne min tantes. Så la oss slå et slag for det bestående, kjære foreldregenerasjon. Behold bøkene deres i bokhyllene, la sofaen forbli grå og la kommoden fortsette å være trehvit. Så sparer vi alle penger, tid og energi. Og sikkert miljøet også.