Tro, tvil og skråsikkerhet

Av Dag Kristen Solberg, psykiater og schizofreniforsker.

DEL & DELTA: Delta i diskusjonen nederst i artikkelen og del denne kronikken med dine venner påFacebookogTwitter.

Kritikken mot rettspsykiatrien og de rettsoppnevnte psykiaterne Torgeir Huseby og Synne Sørheim har i løpet av 22-juli rettssaken tiltatt og nådd orkans styrke.

SPESIAL:Les de psykiatriske rapportene om Breivik

Ord som går igjen er psykiatrikaos og tillitskrise. Variasjoner av disse ordene gjentas i aviser, radio og TV daglig.

Men hva består egentlig kaoset og krisen av? For det må da være innhold i ordene, ikke bare fraser som gir inntrykk av å være en sannhet fordi de har blitt gjentatt ofte nok.

Kritikken av den første psykiatrirapporten, den rettsmedisinske kommisjons behandling av de to psykiatri-rapportene og etter hvert hele rettspsykiatrien, har vært fremført av filosofer, forfattere, jurister og aviskommentatorer som med stor iver har gjentatt hverandres synspunkter. Flere psykologer og psykiatere har også deltatt i debatten. Overraskende har flere villig stilt sine diagnoser basert på alt fra noen timer til noen dager i rettssalen.

Mens aktoratet mener tilregnelighetsspørsmålet best blir belyst vitner som faktisk har snakket med Anders Behring Breivik, har forsvaret og massemediene lagt listen langt lavere for en invitasjon til å uttale seg.

Felles for mye av kritikken er at den er uavhengig av rettssaken. Langt på vei er det gjentagelser av standpunkter som har vært inntatt lenge før 22. juli 2011. Det er påfallende med hvilken skråsikkerhet disse standpunktene fremføres.

Gode observasjoner

Mot slutten av forrige uke var det endelig Sørheim og Husebys tur i retten. Sett fra en psykiaters ståsted presenterte de sakkyndige på en god og forståelig måte en mulig forståelsesmodell av Breiviks psyke. De argumenterte godt for sitt syn som de baserer på en omfattende klinisk og rettspsykiatrisk erfaring.

Jeg har i likhet med de aller fleste som har uttalt seg ikke undersøkt Anders Behring Breivik, og alle vurderinger jeg gjør vil være betydelig svekket av dette sentrale forholdet.

Min vurdering av mine kolleger er at de har gjort gode observasjoner og gjennomført grundige samtaler. De argumenterer godt for hvorfor de mener å ha sett klare tegn på at Breivik kan være psykotisk. Dermed virker deres konklusjon rimelig. Vitner som forteller om terrorisme, spillverden og høyreekstremisme belyser saken, men kjernen i vurderingen av om Breivik er psykotisk er hans oppfatning av sin egen rolle i dette universet.

Og nettopp her er det at psykiatere med årelang erfaring i møtet med alvorlig syke pasienter kan vurdere Breiviks psyke ut over det de innkalte ekspertvitnene kan.

Galskapen som for noen måneder siden syntes åpenbar for forsvarer, fagfolk og publikum - med fantasiuniformer, ridderorganisasjoner og en selvutnevnt bøddelrolle - er nå blitt borte etter møte med reaksjonene i mediene, i møte med forsvarere og med innkalte eksperter. Hvorfor er det så få som reflekterer over dette?

Grundig vurdering

Denne uken presenterer de to siste sakkyndige sin konklusjon. Igjen er det gjort en grundig vurdering fra to erfarne psykiatere. Men der Huseby og Sørheim finner Breivik ikke tilregnelig, konkluderer Tørrisen og Aspaas med det motsatte.

Dette åpner for en rekke spørsmål, men gir neppe holdepunkter for å hevde at noen av sakkyndigparene har en agenda ut over å forsøke å gjøre en god faglig vurdering.

Det kan ikke tas som bevis for at ett av eller begge sakkyndigparene mangler kompetanse. Huseby og Sørheim søkte ikke jobben, men er oppnevnt av retten. Det burde ikke være spesielt kontroversielt å anta at de har tatt på seg oppdraget uten en agenda ut over å utøve sitt beste faglige skjønn.

Kan det da tenkes at det er blant deres kritikere man bør lete etter en agenda?

Intens debatt

Det er lett å ikle seg ekspertrollen når journalistene jakter det neste oppslaget. Men lenger unna kameraene og mikrofonene pågår en intens faglig debatt, med argumenter for og imot begge sakkyndigparenes konklusjoner. Finn Skårderuds uttalelse om at det ikke finnes seriøse psykiatere som er i tvil om at Breivik er tilregnelig, får ganske enkelt et pussig preg.

Betyr faglig uenighet at psykiatrien er i krise? Jeg har gjennom mine år i psykiatrien sett at det er mye som ikke er svart/hvitt.

Psykiatere er vant til å diskutere pasienter og noen ganger kan man tillegge ulike symptomer forskjellig betydning. Psykiaterne i rettssal 250 har fått kritikk både fordi de er uenige og fordi de er for samkjørte. De har for liten erfaring samtidig som de har jobbet for tett sammen i for mange saker.

Kritikken hadde sannsynligvis vært like sterk uansett hvilken konklusjon de hadde kommet frem til.

Det er mange som med stor glede hadde fortalt oss at rettspsykiatrien er i krise uansett om de sakkyndige hadde vært enige eller uenige.

Det er mulig det er godt for saken at det ble oppnevnt et nytt sakkyndigpar. Men at de kommer til en annerledes konklusjon enn det første, er i seg selv ikke et bevis på at Sørheims og Husebys konklusjon er feil.

DEL & DELTA:Delta i diskusjonen nederst i artikkelen og del denne kronikken med dine venner på Facebook og Twitter.