Kommentar: Svette smil og hard anger

Mens statsminister Jens Stoltenberg (Ap) opptrådte som en ansvarlig og balansert statsmann på den instant klassiske seansen, maktet ikke Riis-Johansen å skjule sin oppdemte frustrasjon.

Internt har han helt til det siste kjempet med nebb og klør mot at Regjeringen skal få utført en uavhengig utredning av alternativet med sjøkabel gjennom Hardangerfjorden. Riis-Johansen måtte, til ville protester, presses på plass av Jens Stoltenberg og Ap.

Protokoll:Hvor står du i kraftlinje-debatten?

Statsråden skal ha vært åpen for alle de andre tiltakene Regjeringen la frem i går, bare ikke en ny vurdering av sjøkabler.

La egne feller

Lenge klarte Riis-Johansen å holde masken, men et stykke uti pressekonferansen brast demningen. Mellom linjene i de stadig mer ladede uttalelsene, og gjennom kroppsspråk og ansiktsuttrykk, røpet han hvilken idiotisk idé han syntes en slik utredning er.

Gang på gang, og deretter gang på gang igjen, understreket han at beslutningsgrunnlaget som lå til grunn for vedtaket den 2. juli var - og er - mer enn godt nok.

Stoltenberg på sin side understreket nesten tilsvarende mange ganger at en uavhengig utredning av sjøkabler ikke er en taktisk manøver for å løye en politisk monsterbølge på Vestlandet, men at det er et dønn seriøst tiltak for å få det riktigste sluttresultatet.

På et menneskelig plan kan man godt forstå Riis-Johansens reaksjoner og følelser - men politisk er hans oppførsel direkte livsfarlig.

Det Riis-Johansen gjorde i går, var å legge ut en rekke feller for seg selv. Noen av dem sågar potensielt politisk dødelige.

Truet med strømløshet

Riis-Johansens dager som statsråd er garantert talte dersom den uavhengige vurderingen er vesentlig mer positiv til sjøkabler enn det Statnetts vurdering er. For det er den vurderingen som Riis-Johansen tok sin beslutning på grunnlag av. Og som han - et halvt år før den nye utredningen foreligger - fortsatt mener burde vært den eneste utredningen.

På ett tidspunkt tok det virkelig av for Riis-Johansen. Det var da han begynte å true befolkningen i Hordaland med strømløshet i 15 år fremover. I verste fall kunne det å satse på sjøkabel føre til at Bergen ikke fikk permanent strømsikkerhet før i 2025.

Vi får for Riis-Johansens politiske livs del håpe at de uavhengige utrederne kommer til et like skremmende bilde når de legger frem sin utredning 1. februar neste år.

Må søke på nytt

Bakgrunnen for Riis-Johansens trusler, er at dersom Regjeringen en gang etter 1. februar ombestemmer seg og går for sjøkabler, er ny strømtilførsel til Bergen tilbake til år null. Da må Statnett nemlig søke på nytt om konsesjon. Og denne konsesjonen vil trolig ikke være ferdigbehandlet i byråkratiet før i 2018.

Først etter dette kan man begynne å legge sjøkabelen. Da kan bergenserne fort måtte skrive 2023, eller til og med 2025, før overføringskapasiteten er like optimal og sikker som Regjeringens monstermaster vil være i 2012, ifølge Riis-Johansen.

Men også her ligger det en betydelig felle. For spørsmålet blir jo da: Hvorfor sørget ikke Olje- og energidepartementet for at Statnett fikk utredet og så konsesjonsbehandlet også sjøkabler? Hvorfor har man kun utredet og søkt om monstermaster i en bestemt trasé?

Nærmere gårdsdrift

Da er det jo departementet - ikke bergenserne eller hordalendingene - som har sørget for at Bergen bys overføringskapasitet kan bli forsinket i opptil 15 år. Og Sp har hatt alle de tre statsrådene som har vært i Olje- og energidepartementet siden 2005.

Det er så vidt jeg fikk opplyst i regjeringskretser i går ingen hindre for en bredere konsesjonssøknad enn den regjeringen har godkjent. Sist jeg sjekket hadde Olje- og energidepartementet rett til å instruere både Statnett og Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE).

Regjeringen gikk også ut i går og tilbød lokale myndigheter en dialog om å endre eller justere traseene gjennom Hardanger. Men siden det kun er søkt om - og gitt - konsesjon til «monstertraseen» - vil også slike endringer kreve ny konsesjonsbehandling.

Her kan det bli svært mye å svare på for Terje Riis-Johansen. I går gjorde han det unødvendig vanskelig - noen vil kanskje si umulig - å besvare spørsmålene og komme levende fra det når den endelige avgjørelsen skal tas til våren.

Motstanderne av monstermastene i Hardanger vant en seier over regjeringen i går. Jens Stoltenberg viste, som ventet, at han ikke er politisk suicidal. Det er det grunn til å tro at han står seg på.

For Terje Riis-Johansen rykker gårdsdriften i Telemark nærmere i ubehagelig fart.