Hovedinnhold

Oljealderen er ikke forbi. Heldigvis

Norge trenger fortsatt olje. Og verden trenger oljen vår. Men oljebransjen må slutte å gjemme seg hver gang det dukker opp en miljøverner.

Både Venstre-leder Trine Skei Grande og Miljøpartiets Rasmus Hansson påstår jevnlig, nærmest gledesstrålende, at oljealderen går mot slutten. Hvis det stemmer, så er det ikke noe å glede seg over.

Jeg tror heldigvis de tar feil. Oljeminister Tord Lien fra Frp har antagelig helt rett. Han sier stadig at den siste som skal slukke lyset på norske oljefelt, ikke er født ennå. Sitatet ble gjentatt flere ganger under årskonferansen til  denne uken.

En rapport fra bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass anslår at 50.000 arbeidsplasser forsvinner fra norsk oljebransje i årene fra 2014 til 2018. Men deretter kan det snu, i hvert fall hvis oljeprisen går opp igjen, slik mange tror. De to påfølgende årene vil 22.000 nye mennesker få jobb i bransjen – tror organisasjonen.

Demokratisk olje

Arbeidsplasser er viktig. Spør hvem som helst på Vestlandet som har fått hverdagen snudd på hodet fordi de har mistet jobben. Men Norges oljefremtid handler om mer enn arbeidsplasser. Den handler om økonomi, om klima, og om sikkerhetspolitikk.

Offentlige utgifter kommer til å øke de neste årene. Det blir flere eldre innbyggere i forhold til hvor mange som er i arbeidsfør alder. Oljen er, og har vært, svært viktig for det velferdssamfunnet vi lever i. Det er urealistisk å tro at andre næringer kan ta over denne sentrale plassen i norsk økonomi med det første.

Samtidig er vår olje og gass «mer demokratisk» enn oljen fra mange andre land. Russland er ille. Men tenk på hele Midtøsten. Hvis oljeprisen blir liggende så lavt som nå vil det bli mindre lønnsomt å bygge ut røffe og værharde områder som deler av norsk sokkel. 

Stopper oljen fra Norge opp, vil verden bli mer avhengig av mørke regimer som Saudi-Arabia og kanskje til og med av IS-kontrollerte områder i Irak og Syria. Her finner vi verstingregimer som ikke bare eksporterer olje, men også sin dødbringende ideologi og medfølgende terror.

Les kommentaren: Dødbringende ideologier

Jo mer olje vi klarer å produsere i demokratiske land, jo mindre avhengig blir verden av Midtøsten. «Demokratisk olje» fra Norge og andre lignende land kan få stor sikkerhetspolitisk betydning.

Høyrevridd debatt?

Norsk olje og gass kan også være gunstig i klimasammenheng. Norsk gass er mye renere enn kull, som brukes til å lage mye av strømmen i mange europeiske land. Hvis enda mer av kullet blir erstattet av gass, vil de globale utslippene gå kraftig ned. Norsk sokkel er strengt regulert, og det er høye avgifter på utslippene herfra. Selskapene har mye å tjene på å opptre så klimavennlig de kan. Produksjonen hos oss er renere enn mange andre steder i verden. Det snakker miljøbevegelsen lite om.

Det er underlig å se hvordan debatten om internasjonale klimakvoter og om den globale fordelingen av utslipp ofte blir fremstilt som en høyrevridd debatt. Rasjonelle argumenter blir av mange ansett som et forsøk fra storkapitalen på å lure seg unna hele klimaproblemet.

Men økt bruk av markedsmekanismer, som at forurenser må betale, vil presse frem ny teknologi og nye løsninger som bremser utslippene. Nettopp når storkapitalen tvinges til å betale mer for egne utslipp, vil de investere i forskning som kan senke utslippene og dermed kutte kostnader. Ny og smartere teknologi vil lønne seg.

Moralsk og puritansk

Men norsk miljøbevegelse er tilsynelatende mer opptatt av symboler enn av hva som faktisk virker. Det er åpenbart viktigere at tiltakene har effekt i Norge enn at de begrenser verdens samlede utslipp. Deler av miljøbevegelsen gjennomsyres av moralisme og puritanisme - det skal koste noe å redde miljøet. Eksemplets makt blir for mange av miljøbevegelsens folk viktigere enn faktisk effekt.

Derfor snakker de mindre om energiøkonomisering, selv om det er noe av det mest effektive vi kan gjøre for å kutte utslipp. Men det blir lett litt kjedelig. Og det snakkes for lite om hvordan teknologien kan løse mye av klimaproblemet. Det finnes lyspunkter i debatten, men de er få. Ser vi til USA, er det en helt annen teknologioptimisme. Amerikanerne drives av en sterk tro på innovasjon og nye oppfinnelser. I USA ønsket noen å lage verdens beste bil – ikke bare verdens beste el-bil. De kom opp med Tesla.

Klimapolitikken er full av innebygde motsetninger. Viktige hensyn må veies mot hverandre. Det får store konsekvenser dersom energipolitikken ikke er forutsigbar og stabil. Og ikke minst; balansert. Derfor er den brede enigheten mellom Høyre og Ap i norsk oljepolitikk så viktig. Hvis bare høyresiden forsvarer oljenæringen, forsvinner også tilliten til at klimahensyn er med når politikken utformes.

Mangler de selvtillit?

Oljenæringen mangler også de slagkraftige og dyktige stemmene som kan argumentere godt for norsk olje og gass. Ingen av bransjens egne folk klarer å favne bredt, tydelig og troverdig. Det virker ofte som om de føler seg moralsk underlegne i møte med dem som snakker høyest om å redde verden.

Derfor arrangerer ikke oljenæringen debattmøter med miljøbevegelsen for å utfordre synet om at det eneste som kan redde oss, er å slutte å produsere olje og gass i Norge. De inviterer heller ikke miljøvernere til sine egne arrangementer. Oljebransjens folk tror at de er dømt til å tape. Så de lar være.

Hvis det er fordi de mangler selvtillit på eget felt, må de gå i seg selv. For Norge trenger fortsatt oljen. Og vi trenger folk som kan snakke slik at vi tror på dem. Men da må de også tro på seg selv.

Hør Hanne Skartveits podcast med Telenor-sjef Sigve Brekke

Få kommentarstoffet først: Følg VG Meninger påFacebook

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger