Hovedinnhold

Å være arbeidsledig er en fulltidsjobb

<p>ARBEIDSLEDIG: – I tillegg til å søke hundrevis av jobber og tenke jobb hver dag har vi også usikkerheten, tankene, presset, venting på svar og stadige avslag, skriver kronikkforfatteren.</p>

ARBEIDSLEDIG: – I tillegg til å søke hundrevis av jobber og tenke jobb hver dag har vi også usikkerheten, tankene, presset, venting på svar og stadige avslag, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Morten Holm, NTB scanpix
Man får høre mye rart: «Så heldig du er som har så mye fri». «Ja, du lever godt og får penger for det også». «Snyltere på staten». «Dere er late». «Gi dem en dytt bak, så gidder de å jobbe».

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

ANONYM. 

Mye av dette er på grensen til mobbing, og det er mot mennesker som allerede sliter.
Å høre slike uttalelser er trist, og kan gjøre at en vanskelig situasjon blir enda vanskeligere. Det er liten forståelse for oss uten arbeid, og man skal være veldig sterk psykisk for å tåle alle fordommene. 

Visste du?: Antallet unge uføre øker

Å være helt eller delvis arbeidsledig er en fulltidsjobb og man kan bli sliten av det. I tillegg til å søke hundrevis av jobber og tenke jobb hver dag har vi også usikkerheten, tankene, presset, venting på svar og stadige avslag. Det går ut over psyken. Man kan ofte miste motet, men klarer å ta seg inn igjen. Men gjør alle det?

Jeg tenker på de som kanskje ikke klarer dette presset og all motgangen. Hva skjer med dem? 

Vi har ikke «fri». Skulle vi gå på kafé en dag, føler vi heller vi gjør noe vi ikke skulle ha gjort. Kan vi sitte å ta en kaffe når vi er arbeidsledige? Skal vi ikke være ute og søke på jobber hele dagen?

Reagerer på Bjarne Brøndbo: Når ble det akseptert å sparke nedover?

Jeg tråler nettet. Er det noe nytt i dag?

Ofte er det ikke det. Så er det å sjekke mailen etter svar fra tidligere søknader. Noen svarer ikke i det hele tatt. Det blir som å vente på ingenting. Plutselig kommer to e-poster. Det står «beklager, men din søknad gikk ikke videre» på begge to.

Kanskje det er bedre å gå ut til bedriftene med CV og åpen søknad. «Takk for din søknad, vi ringer hvis du blir aktuell».

Så får man høre at bedriften man søkte hos og faktisk fikk et inntrykk av at ville ha deg, heller har tatt inn en på praksis fra Nav. 

Fikk du med deg?: Mæland ber langtidsledige komme seg ut og ta grep

Tankene vandrer, man blir mindre og mindre optimistisk. Hvor er jobbene? Jeg kunne tenke meg en vaskejobb, men hvorfor skal det være utdanning på alt nå for tiden? Hvor er det blitt av god gammeldags opplæring?

Kanskje det ikke er plass for sånne som meg i dagens arbeidsliv. 

Når man jobber deltid vet man aldri hvor mye penger som kommer inn. Det er også vanskelig å planlegge noe. Blir det nok til regningene denne måneden tro? Og hva med neste måned?

Fikk du med deg?: Skitne NAV-slasker i fyllesøvn på sofaen

Det er deprimerende, man blir stresset og føler seg fanget av systemet. Når jeg søker på jobber er det en jungel av deltidsstillinger der ute, så jeg tenker at kanskje jeg kan komme opp i en 100% stilling hvis jeg får tre til fire jobber?

Søker på de også, men får samme svar. «Beklager, og lykke til videre».

Nav kaller meg inn på møte og informerer om praksisplass, såkalt jobbtrening. Trenger jeg trening i å jobbe når jeg har jobbet i over 20 år? 

Tydeligvis. 

Presset er stort fra alle kanter. Man føler seg liten, usikker og stemplet.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger