Hovedinnhold

NSBs mørke spor

<p><b>SLAVER:</b> – Da leirene langs Nordlandsbanen åpnet 8. mai 1945 var norske leger sjokkert over hva de så. Legen Dag Fodstad skrev en rapport 14. mai om forholdene i noen av leirene der jernbaneslavene holdt til når de ikke arbeidet, skriver Bjørn Westlie.</p>

SLAVER: – Da leirene langs Nordlandsbanen åpnet 8. mai 1945 var norske leger sjokkert over hva de så. Legen Dag Fodstad skrev en rapport 14. mai om forholdene i noen av leirene der jernbaneslavene holdt til når de ikke arbeidet, skriver Bjørn Westlie.

Foto: Kreyberg, Riksarkivet
NSB må ta på seg ansvaret for de mange krigsfangene som døde da Nordlandsbanen ble bygget. Slavearbeidernes innsats må få den erkjennelsen og den plassen i historien NSB til nå ikke har villet gi dem.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

BJØRN WESTLIE, forfatter og historiker

Ikke bare nordmenn feiret den 8. mai i 1945. Også de 13.000 sovjetiske krigsfangene som var tvunget til å arbeide for NSB på Nordlandsbanen, ble fri denne dagen for 70 år siden.

Men de mer enn 1000 fangene som døde under krigen som slaver for NSB, fikk ikke oppleve friheten og heller ikke rettferdighet i ettertid. Norges Statsbaner gjorde etter krigen sitt for å unngå å bli stilt til ansvar ved selv å «glemme» historien.

Etter dagens lover kunne NSB og ledelsen ha blitt tiltalt for krigsforbrytelser.

Jernbaneslaver

<p>Bjørn Westlie.<br/></p>

Bjørn Westlie.

Foto: Annemor Larsen, VG

I januar 1942 bestemte NSBs ledelse seg for å bruke krigsfanger på jernbaneanlegget nord for Mo i Rana. Billigere arbeidskraft kunne ikke NSB ha fått.

Tyske myndigheter hadde på det tidspunktet fått NSB med på øke innsatsen på anlegget frem til Fauske. Og da trengtes det arbeidere. Løsningen var krigsfanger som det var mange av etter tyskernes erobringer i øst. I alt 97.000 sovjetiske fanger kom til Norge. Som det fremgår av min bok Fangene som forsvant. NSB og slavearbeiderne på Nordlandsbanen, hadde NSB ansvaret ledelsen av anleggsarbeidet. I interne fora understreket NSBs ingeniører med stolthet at det var «norsk ledelse» av arbeidet. NSB ble aldri overtatt av nazister eller tyskere. Men «norsk ledelse» var til liten hjelp for fangene.

Da leirene langs Nordlandsbanen åpnet 8. mai 1945 var norske leger sjokkert over hva de så. Legen Dag Fodstad skrev en rapport 14. mai om forholdene i noen av leirene der jernbaneslavene holdt til når de ikke arbeidet.

Dunderland fangeleir: 477 russere, derav 330 syke, 40 med tuberkulose, mange med ødem, 100 sterkt svekkede kan ikke gå. Mat utdeles annenhver dag. Storvollen fangeleir: 422 fanger, derav 300 syke, 23 med tuberkulose, ca. 30 døde etter 26. mars. Hjartåsen fangeleir: 918 russere, derav 430 syke.
I tillegg til alle dem som døde i fangenskap må svært mange av fangene ha blitt påført varige og alvorlige skader. 

LES:  En rystende krigshistorie.

Fortielse

De aller fleste av NSBs ledere under krigen ble sittende og beholdt sine posisjoner også etter krigen. Så hva fortalte de om krigsårene?

NSBs generaldirektør Kristian Løken nevnte ikke krigsfangene med ett ord da han skrøt av NSBs innsats under krigen i et foredrag i NRK 20. juni 1945. Han roste de norske firmaene og entreprenørene som hadde vært med på å bygge jernbane under krigen og at de etter hans mening må «stilles i en helt annen klasse enn de som bød seg fram til bygging av flyplasser, festningsanlegg og barakker».

NSB har klart å beskytte seg selv og sine ledere og samtidig holde krigshistorien skjult. NSB utnyttet ikke bare fanger, men var også med på å frakte jøder ut av landet under krigen. Etter at min bok utkom har NSB erkjent at dette skjedde. NSBs kommunikasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby uttalte at dette er et «mørkt kapittel i NSBs historie».

Men er det nok? Fortsatt er det dem som tror at NSB ikke gjorde noe som helst galt under krigen.

Burde ført til dommer?

Menneskerettighetsekspert Mads Harlem i Norges Røde Kors har på bakgrunn av det som kommer frem i min bok konkludert med at personer ansatt i NSB kunne ha blitt tiltalt etter krigen i henhold til de statuttene som ble lagt til grunn av Nürnbergtribunalet etter annen verdenskrig. Han hevder også at NSBs som foretak kunne ha blitt dømt etter dagens norske lover om folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Han skriver følgende:

De norske straffebestemmelsene om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser rammer også medvirkning. Selv om NSB derfor ikke direkte var ansvarlig for handlingene, kan de likevel holdes ansvarlig for medvirkning hvis de har bidratt til at disse handlingene ble gjennomført. Både transporten av jøder med jernbanen og NSBs manglende motstand mot bruken av krigsfanger som arbeidskraft kan antageligvis karakteriseres som medvirkning etter straffeloven.

NSBs kommunikasjonssjef spør selv hvorfor ikke NSB etter krigen valgte å være åpne om det som hadde skjedd. «Det er fryktelig vanskelig å si, 70 år etter», sier han. Spørsmålet kan besvares, men da må NSB ta et ansvar for sin egen historie og skrive den om med den erkjennelsen som ligger i det. 8. mai åpner Jernbaneverket og Jernbanemuseet på Hamar utstillingen «Mørke spor», om jernbanen under krigen.

Det er et håp om at det også kommer til å bety at denne viktige delen av historien blir fortalt på nytt. Slavearbeidernes innsats må få den erkjennelsen og den plassen i historien NSB til nå ikke har villet gi dem.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger