Hovedinnhold

Å ta barn på alvor

BARNAS HUS: Barnehusene har kompetanse til å møte barn og ungdom som møter rettsapparatet. Her fra Lekerommet i Barnehuset på Hamar. Foto: SCANPIX
BARNAS HUS: Barnehusene har kompetanse til å møte barn og ungdom som møter rettsapparatet. Her fra Lekerommet i Barnehuset på Hamar. Foto: SCANPIX
Barnevernet har liten tradisjon for å snakke med barnet selv, selv om det kan avdekke forhold raskere, skriver Kari Trøften Gamst.
VG Debatt kommenterer

Av Kari Trøften Gamst, dr. polit., cand. ped. spec.

DEL & DELTA: Delta i diskusjonen nederst i artikkelen og del denne kronikken med dine venner på Facebook og Twitter.

Når barn i barnevernet får anledning til å være informanter om egen virkelighet, kan det avdekkes omsorgssvikt som gir bedre forståelse for barnets situasjon på et tidligere tidspunkt.

Det oversette barnet

Barnekonvensjonen er implementert i norsk lovgivning og understreker sterkt at barn har rett til å bli hørt og formidle seg i sammenhenger som angår dem. Barn er kompetente informanter og må få slippe til med sin kompetanse. Riksrevisjonens rapport fra gransking av det kommunale barnevernet, underbygger bare den forskningsbaserte kunnskapen vi i dag har på barnevernsarbeid.

Til tross for barns lovfestede rett til å formidle seg på egne vegne i egen barnevernssak, er det et faktum at det i barnevernets saksbehandling er liten tradisjon i å snakke med barnevernsbarnet.

Når barns omsorgssituasjon skal undersøkes, innhentes kunnskap om hvordan den fortoner seg fra foreldre og ulike voksne i barnets miljø. Barnet selv settes til side og er bifigur i egen sak.

Veletablerte arbeidsprosedyrer med et sterkt foreldrevern, et stort juridisk perspektiv og organisasjonsstrukturer i det profesjonelle arbeidet, gjør at barnevernsarbeideren får begrenset innsikt i hvordan virkeligheten oppleves av barnet. De nevnte arbeidsoppgavene dominerer over det barnefaglige. Barn er ekspert på sin egen opplevelse, og kan gi opplysninger om seg selv vi ikke kan få på annen måte.

Kan skade barnet

Kunnskap om barn basert på andres definisjoner og beskrivelser kan være verdifull, men det gir et ufullstendig bilde, sannsynligvis også et skjevt bilde av barnets situasjon og virkelighet. Tiltak for barn ut fra voksnes antagelser om hvordan barnet har det, kan føre til ytterligere skader for barnet.

En barnesamtale handler om mer enn barns rett til å hørt. Et vesentlig anliggende er hvordan barn blir hørt.

Det er faglig og personlig krevende å samtale med barn om vanskelige og sensitive temaer. Å innta et barneperspektiv der barnet er aktiv deltager i en samtale, krever kunnskap, mot og trygghet hos barnevernsarbeideren. Egen og andres forskning viser at det er en klar sammenheng mellom barnevernsarbeiderens kommunikasjonsferdigheter og barns motivasjon og evne til å formidle seg. Kvaliteten og kvantiteten av barnets informasjon er i stor grad påvirket av hvordan barnet blir kommunisert med.

Det er bredt dokumentert i forskningsfeltet at feilaktig kommunikasjon med barn kan medføre at de ikke får fortalt sin versjon av sin virkelighet ut fra sine forutsetninger. Når informasjon fra barnet mangler, viser studier av barnevernfaglig praksis at årsaken ofte ligger i den voksnes ledelse, manglende kunnskap om kommunikasjonsmetodikk og sensitivitet overfor barnet.

Barnesamtalen

Det er bra at regjeringen satser med økonomiske midler og flere stillinger til barnevernstjenesten. Min faglige erfaring og forskning, tilsier at det i denne satsingen bør ligge et sterkt fokus på kompetanseheving i kommunikasjon med barn.

Oslo kommune er den første kommunen i landet som har gått ut til samtlige barnevernstjenester med tilbud om kompetanseløftet Barnesamtalen i barnevernet, et effektiv prosessorientert opplæringsprogram som viser ved vitenskapelig arbeid og praktisk innovasjon, å gi verdifull endring av barnevernsfaglig praksis ved et styrket barneperspektiv.

Tatt på alvor

I løpet av 2011-2012 har 83 barnevernskonsulenter fra 12 bydeler i Oslo kommune gjennomført opplæring i Den Dialogiske samtalemetoden (DCM). Denne metoden anvendes av politiet i Norge i dag i avhør av barn, og er gjennom forskning tilpasset barnevernsfaglig praksis. Opplæringsprogrammet gir en detaljert opplæring, veiledning og oppfølging nært knyttet til arbeidssituasjonen ved barnevernskontoret. En barnesamtale kan endre videre saksgang, saken blir ikke henlagt likevel.

Faglig trygghet over egen kommunikasjonskompetanse hos den enkelte barnevernsarbeideren fører til at barnet i større grad blir tatt på alvor og hørt i egen barnevernssak. Barn avslører alvorlige forhold de lever under oftere og tidligere. Det igjen fører til bedre hjelpetiltak for barnet og familien. En praktisk implikasjon av programmet er at det ved hvert barnevernskontor etableres eget barnesamtalerom for en strukturert barnesamtale med barnet alene. Barnesamtalen innføres som metodisk verktøy på lik linje med andre arbeidsmetoder i en barnevernssak. Et barn i risiko har ingen tid å miste

Tidlig avdekning av barns vanskeligheter, som alvorlige krenkelser, omsorgssvikt og utsatthet for vold og seksuelle overgrep, vil i et forebyggende perspektiv kunne hindre eller redusere skader. Vi vet at barns skader etter stressfylte og traumatiske hendelser kan kompenseres for når det blir satt inn god og tilpasset hjelp for barnet tidligst mulig.

Utsatte barn som får tidlig hjelp fra barnevernet, klarer seg bedre enn dem som får hjelp på et senere tidspunkt i livet. For at dette skal skje i større grad enn tilfellet er i dag, er det nødvendig med et faglig kompetanseløft som kvalifiserer barnevernsarbeidere til gode samtalepartnere med barn, slik Oslo kommune så prisverdig har initiert.

DEL & DELTA: Delta i diskusjonen nederst i artikkelen og del denne kronikken med dine venner på Facebook og Twitter.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer