Hovedinnhold

10 utfordringer til Brende

NY MINISTER: Forrige uke møtte utenriksministeren norske frivillige bistandsorganisasjoner. Foto: Svein Bæra/UD.
NY MINISTER: Forrige uke møtte utenriksministeren norske frivillige bistandsorganisasjoner. Foto: Svein Bæra/UD.
Den nye utviklingsministeren har ingen bistandsminister. Det betyr ikke at utviklingshjelpen blir nedprioritert.
VG Debatt kommenterer


Av Leiv Lunde, direktør ved Fridtjof Nansnens institutt.

Tvert imot kan det føre til en bedre utviklingspolitikk.
I VG fredag 18 oktober hevdet jeg at tradisjonell bistand utfordres av globalisering og geopolitisk endring, og at det kan være positivt at utenriksministeren leder en fullt integrert utviklings- og utenrikspolitikk.

Mer helhet, sterkere samordning på tvers av regjeringen og bedre integrering av alle virkemidler i utenrikspolitikken er blant fordelene. Men det er også utfordringer.

Egoistisk regjering

Mange frykter redusert mulighet til å tone flagg i sammenhenger som er avhengig av at minister-deltagelse, og at det kan gi inntrykk av en mer innadvendt og egoistisk regjering.

Men det er innhold og kvalitet i politikken som teller, for norske interesser så vel som fattige mennesker i utviklingslandene. Brende og Helgesens utfordring, og mulighet, blir å maksimere de positive sidene ved de nye grepene og motvirke de negative.

Et velsmurt, bistandsfinansiert lobbymaskineri er allerede mobilisert, med bevisbyrden solid plassert i fanget til den nye regjeringen.

Vi må videre

Men det er ingen grunn til å fortvile. Den beste måten å møte kritikerne på er å utvikle og gjennomføre god utenriks- og utviklingspolitikk. Og det er mye å bygge på.

To toneangivende utviklingsministere, Hilde Frafjord Johnson og Erik Solheim, har siden slutten av 1990-tallet og frem til i dag «politisert» bistanden på en positiv måte og brakt oss fra bistand til en bredere utviklings- og engasjementspolitikk.

De siste års arbeid for åpenhet om inntekt-strømmer og mot korrupsjon og kapitalflukt fra fattige land bidrar i samme retning. Dette er viktige skritt mot en fullt integrert globaliseringspolitikk. Men vi må videre. Følgende er forslag til en kortfattet meny for den nye regjeringen, inspirert av boken «Hva Norge kan være i verden», skrevet sammen med Henrik Thune og utgitt i juni 2013:

1) Norske bidrag til fred og forsoning er ofte kontroversielle og det er en risikobransje av dimensjoner. Men det er et særs viktig politikkområde hvor Norge har gode forutsetninger for å bidra, blant annet i kraft av den dedikerte seksjonen for fred og forsoning som feiret sitt tiårsjubileum nå i august 2013.

Kina, India og Brasil

2) Klimatrusselen er reell og klima bør være en viktig pilar i norsk globaliseringspolitikk. Bistandsmidler bør innrettes mot både utslippsreduksjon og tilpasning til klimaendringer, og støtte opp om norske posisjoner i klimaforhandlingene når det trengs.

3) Vi trenger en nasjonal dugnad for utvikling av kunnskapsbaserte strategier inn mot fremvoksende økonomier som Kina, India, Brasil, Indonesia, Sør-Korea, Sør-Afrika, Mexico og Chile. I noen land primært økonomisk motivert, men i de fleste med klare ofte omfattende politiske agendaer.

4) For å kunne være på banen overfor en rekke nye og viktige aktører globalt bør en del av bistandsbudsjettet løsrives fra fattigdomsorienteringen (DAC-prinsippene) og kunne anvendes fleksibelt i fremvoksende økonomier.

Til alt fra klimainitiativer, fattigdomstiltak via frivillige organisasjoner, forskningssamarbeid, kunnskapsoverføring i offentlig og privat regi og såkornmidler til næringsutvikling.

5) Målet med bistand er å gjøre bistand overflødig, og bistandsavhengighet er den verste av alle verdener når nye nasjoner skal bygges. Målrettet bistand til verdiskaping og arbeidsplasser bør prioriteres høyere enn i dag, med styrking av Norfund og relaterte strategier for bedring av rammevilkår for private investeringer og næringsvirksomhet.

Feil å satse på færre og fattigere

6) Afrika får mye norsk bistand og det er gode grunner til det. Men forestillingen om at færre og enda fattigere bistandsland gir mer effektiv bistand er misforstått og denne målsettingen bør legges bort.

7) Penger er viktig men kompetanse er ofte enda viktigere. Norges posisjon som «vellykket ressursnasjon» blant et hav av havarerte ressurs-land (Kongo og Nigeria i særdeleshet) gir politisk kapital og muligheter.

Etterspurte programmer som Olje for utvikling og Skatt for utvikling bør utvikles videre, og Fisk for utvikling er i støpeskjeen og bør støttes. Det er avgjørende å motivere relevante departementer og direktorater til å bidra med nøkkelressurser i denne typen oppdrag.

8) En ny regjering bør se nytt og kritisk på norsk proteksjonisme mot fattige lands handelsambisjoner og gjennomdrøfte muligheter for synergier på områdene migrasjon, sysselsetting og utvikling. Samtidig bør Oljefondet (SPU) gradvis utvikle egne fond for investeringer i fremvoksende økonomier (samordnet med Norfunds virksomhet), og for investering i fornybar energi og fremtiden miljøteknologi.

Sterkere identitet

9) Flere av de «klassiske» bistandsområdene er like viktige nå som før. Norge er en sentral aktør innen humanitær bistand og politikk, og stadig voksende behov gjør at Norge bør fortsette å prioritere dette.

Helse og utdanning er grunnleggende forutsetninger for utvikling, for fattige lands menneskelige kapital, og bør prioriteres i de land og med de mekanismer hvor norsk satsing ikke undergraver utvikling av nasjonal forvaltning.

10) En målrettet og helhetlig globaliseringspolitikk fordrer organisatorisk reform i norsk politikk og forvaltning. Utenriksdepartementet bør samlokaliseres med de andre departementene for å bidra til sterkere felles identitet i utenrikspolitikken. Aspirantkurset bør likeledes utvides til å gjelde hele forvaltningen. Et eget utenrikspolitisk råd bør opprettes med deltagelse av alle relevante medlemmer i regjeringen, ledet i fellesskap av Børge Brende og Vidar Helgesen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer