Hovedinnhold

VG Nett skapte årets ord

ASKESKY: Vulkanen Eyjafjallajökull skapte problemer for reisende i vår. Mange ble askefast på grunn av askeskyen etter vulkanutbruddet. Foto: Ólafur Eggertsson
ASKESKY: Vulkanen Eyjafjallajökull skapte problemer for reisende i vår. Mange ble askefast på grunn av askeskyen etter vulkanutbruddet. Foto: Ólafur Eggertsson
Islands askespyende vulkan fikk stor innvirkning på omverdenen - også språklig. Språkrådet kåret «askefast» til årets ord.

Leder i juryen og fungerende direktør i Språkrådet, Sigfrid Tvitekkja, sier det nylagde askeordet har mange positive egenskaper, skriver NTB.

- Det er bygd over kjent lest, med to velkjente, norske ord. Det er kort, men forteller samtidig mye, sier Tvitekkja.

- Typisk for pressespråket er jo å økonomisere med ord, å få sagt mest mulig på kort tid, sier hun.

Ordet ble først brukt av VG Netts journalist og frontredigerer Andreas Fosse. Torsdag 15. april klokken 08.15 ble ordet askefast publisert i en artikkel på VG Nett for første gang. En drøy uke senere fikk ordet askefast 139.000 treff på Google.

- Snakkis

I et intervju med Kampanje fortalte Fosse hvordan han kom opp med ordet.

- Vi vet jo at været ofte skaper problemer for folk som er ute og reiser. Denne gangen var det ikke været, men askeskyer. Det hadde kommet inn en sak om at statsminister Jens Stoltenberg ikke kom seg hjem fra New York på grunn av askeskyene, og da begynte vi å diskutere saken og hvordan den skulle frontredigeres. Slik kom ordet askefast.

- Det slo meg ikke at ordet askefast ville bli en snakkis og at det ville bli brukt så mye av så mange senere, fortalte Fosse til Kampanje.

ASKEFAST: Slik så fronten til VG Nett ut klokken 08.15 torsdag 15. april. Faksimile: VG Nett
ASKEFAST: Slik så fronten til VG Nett ut klokken 08.15 torsdag 15. april. Faksimile: VG Nett


Klisjé

«Askefast» er også et eksempel på at man i norsk kan lage uendelig mange nye ord ved å sette sammen flere kjente ord. Flere sammenstillinger dalte ned fra askeskyene, for eksempel nettopp «askesky».

- «Askekrise» er kanskje et eksempel på at det til slutt går inflasjon i ord, som dermed blir klisjéprega, sier Tvitekkja.

Også i andre land la asken seg i et tykt lag over språket. Da det amerikanske bandet Bear In Heaven sto askefast i Madrid, fikk de en idé til hvordan de kunne slå i hjel litt ventetid. De fant fram videokameraet og la det på bagasjebåndet. Resultatet ble en hypnotisk musikkvideo til låta «Dust Cloud».

EKSPERT: Sigfrid Tvitekkja er fungerende språkdirektør. Foto: Scanpix
EKSPERT: Sigfrid Tvitekkja er fungerende språkdirektør. Foto: Scanpix


Ikke app

«App» fikk ikke napp hos Språkrådet, selv om ordet absolutt var fremme i diskusjonen. Språkforsker Gisle Andersen ved Norges Handelshøyskole i Bergen plasserte i NRK kortformen for applikasjon (engelsk application) på toppen av sin liste over nyord.

App er et annet ord for program og brukes i forbindelse med mobiler og nettbrett. Språkrådets sjef er enig i at ordet er spennende, og hun er særlig glad for at det følger norsk bøyingsmønster: en app, appen, apper, appene.

Av andre ord som ble vurdert, vil Tvitekkja trekke fram nettbrett, eller lesebrett.

- De betyr ikke helt det samme, sistnevnte forbinder nok mange med lesing av e-bok, men begge fortjener absolutt hederlig omtale, sier hun.

Begge er i ferd med å feste seg, side om side med merkevarenavnene iPad, Galaxy og Kindle.

- Det viser at hvis du er rask med å lage et norsk avløserord når et nytt fenomen dukker opp, så er det mulig å få etablert det, sier Tvitekkja.

To elleve?

Blant mindre spennende, men like fullt nye ord, er begreper som dukker opp i forbindelse med nye lover og forordninger. Her bidro Nav i 2010:

«Fra 1. mars 2010 er det innført en ny stønad som har erstattet attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Den nye stønaden kalles arbeidsavklaringspenger», heter det. Ikke akkurat kort og konsist, forhåpentlig er selve regelverket enklere enn språket.

Hvordan gikk det så med «2010» - det aller største diskusjonstemaet i språkforumer på denne tida i fjor.

- Når vi går inn i 2011, gjelder nok de samme anbefalinger som i fjor. Altså sier vi «totusenogelleve» i offisielle sammenhenger, som i nyhetssendinger i NRK. Ellers er det fritt fram, og jeg har hørt mye «tjue elleve» - men også flere som sier «to elleve», avslutter Språkrådets fungerende sjef.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer