Hovedinnhold

Slik jobber etterforskerne i Kripos med avhør i voldtektssaker

BERGEN (VG) Mannen i rommet er siktet for flere voldtekter av mindreårige jenter. Nå skal han avhøres av en sedelighetsetterforsker fra Kripos.

Denne saken handler om:

Tips oss

VG får bli med inn i avhørsrommet da Voldtektsseksjonen i Kripos avhører en mann siktet for seksuelle overgrep. Det er første gang seksjonen, som ble opprettet i 2016, lar journalister observere deres avhørsmetoder.

– Den siktede vet hva han er beskyldt for, men han er ikke blitt konfrontert med de grove, seksuelle påstandene. I dette avhøret ønsker vi å legge beskyldningene frem for ham, sier etterforsker Gunvor Eidsberget Løken.

Bakgrunn: Rapport – Voldtektssaker etterforskes for dårlig

Ny rapport: Må bli bedre på å planlegge avhør

VG møter henne, etterforskningsleder Jon Engum og leder for Voldtektsseksjonen Ann Kristin Grosberghaugen, på politistasjonen i Bergen. De bistår Vest politidistrikt i en omfattende overgrepssak.

En ny rapport fra Riksadvokaten viser at etterforskningen av voldtektssaker i Norge ikke er god nok. Men en av tingene politiet får skryt for, er sine avhørsmetoder.

Samtidig viser rapporten at politiet ikke har etablert nødvendige rutiner for kvalitetssikring, oppfølging og trening på avhørsområdet. Mange avhør fremstår som lite planlagte. 

<p>ROMMET SOM ER DELT I TO: På den ene siden av vinduet sitter politioverbetjent Gunvor Eidsberget Løken med en siktet mann. Etterforsker Jon Engum og Leder for voldtektsseksjonen, Ann Kristin Grosberghaugen, følger med fra den andre siden av speilglasset.</p>

ROMMET SOM ER DELT I TO: På den ene siden av vinduet sitter politioverbetjent Gunvor Eidsberget Løken med en siktet mann. Etterforsker Jon Engum og Leder for voldtektsseksjonen, Ann Kristin Grosberghaugen, følger med fra den andre siden av speilglasset.

Foto: Gisle Oddstad, VG

Derfor er det vanlig at Kripos bistår politidistriktene i spesielt krevende avhør, for å sikre viktige bevis.

Fakta om voldtekt:

  • En av ti har opplevd voldtekt, ifølge en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress
  • Bare 11 prosent oppsøker medisinsk undersøkelse eller behandling den første tiden etter en voldtekt.
  • 90 prosent av alle voldtekter blir aldri anmeldt. 80 prosent av alle voldtektssaker blir henlagt, ifølge stiftelsen Dixi
  • 90 prosent av alle voldtekter blir aldri anmeldt.
  • 14 prosent av antallet anmeldte saker ender i domfellelse.
  • I 2016 ble 1663 voldtekter anmeldt, mot 1364 i 2015. Det er en økning på 21,9 prosent.
  • Behandlingen av en voldtektssak skal ta maks 130 dager, ifølge Riksadvokaten. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2016 var 169 dager.

– Det er forskjeller på hvor mye erfaring og mengdetrening etterforskerne har rundt i landet, forklarer etterforsker Løken.

Leste du? 1 av 3 venter med å anmelde

Konfronterende spørsmål

VG blir med da hun gjennomfører et såkalt «konfrontasjonsavhør» med en av de tre siktede i en voldtektssak. Før avhøret samles Løken og teamet for å legge en taktikk.

­– Det er viktig at vi borer videre på disse adressene og navnene, sier Jon Engum, og peker på en liste.

Løken nikker. I permen på fanget har hun skrevet ned en plan for avhøret.

– Jeg konfronterer ham med beskyldningene fra de fornærmede til slutt, sier hun.

Løken er spent. Hun vet at et dårlig avhør potensielt kan skade etterforskningen, og at avhøret hun nå skal gjennomføre, vil bli et viktig bevis i saken.

Les også: Sensitive avhør på avveie

<p>DISKUTERER: Jon Engum går gjennom planen for avhøret sammen med kollega Ann Kristin Grosberghaugen.</p>

DISKUTERER: Jon Engum går gjennom planen for avhøret sammen med kollega Ann Kristin Grosberghaugen.

Foto: Gisle Oddstad, VG

Riksadvokaten med flere rapporter om voldtekt:

  • I 2007 kom Riksadvokaten med en rapport som pekte på en rekke forhold som svekker kvaliteten av etterforskningen og domstolsbehandlingen etter voldtekter. Arbeidsgruppen undersøkte 99 voldtektssaker som har vært fremmet i retten mellom 2003 og 2005.
  • Gruppen kom med forslag til forbedring, blant annet flere voldtektsmottak, egne team med spesialkompetanse på voldtekt i politiet, økt bruk av videoopptak ved avhør for å sikre en autentisk forklaring og kompetanseheving i politiet.
  • Ti år senere har Riksadvokaten undersøkt 275 voldtektssaker. Ifølge rapporten er det fremdeles mye som ikke fungerer optimalt når det kommer til behandling av voldtektssaker. Blant annet er politiet fremdeles for dårlige på å ta lyd- og videoavhør av siktede og fornærmede rett etter hendelsen.
  • Kripos har også skrevet flere rapporter om voldtekt. I 2014 gikk de gjennom 230 voldtektssaker. En av svakhetene de fant er at det tar for lang tid før den mistenkte blir avhørt i overgrepssaker.

Viktig å være flere når man avhører

Avhørsrommet etterforskerne bruker er delt i to. I den ene delen skal den siktede sitte sammen med Løken. Rommet er avskilt fra et annet rom, hvor Engum og Grosberghaugen skal observere. Dette er vanlig praksis i straffesaker.

VG følger avhøret fra observasjonsrommet. Videoutstyret er rigget opp, lydanlegget dobbeltsjekket. Kripos filmer alle sine avhør. En skjerm viser rommet på andre siden. Den siktede føres inn. Han har på seg olabukse og beige jakke. Setter seg på stolen, med Løken midt imot. Speilet mannen kan se seg selv i, skjuler oss.

Både den siktede og mannens forsvarer, som er i rommet, vet at VG følger avhøret.

– I avhørsrommet er etterforskeren veldig fokusert på det som skjer der og da. Derfor er det viktig at vi følger med og kommer med innspill, forklarer Engum.

Datamaskinen hans er koblet til en skjerm foran føttene til Løken. I løpet av den neste timen skriver han flere beskjeder til henne. De er korte og konsise, slik at hun rekker å lese dem.

– Vi skal helst være to når vi gjennomfører avhør. Det er en fordel og ha en ekstra person som følger med, sjekker detaljer og kan diskutere problemstillinger som dukker opp.

VGs leder: For dårlig etterforskning av voldtekt

<p>KREVENDE: Gunvor Eidsberget Løken  har god trening med å avhøre både fornærmede og siktede i krevende voldtektssaker. Likevel er hun avhengig av å ha en plan hver gang hun går inn i avhørsrommet.</p>

KREVENDE: Gunvor Eidsberget Løken  har god trening med å avhøre både fornærmede og siktede i krevende voldtektssaker. Likevel er hun avhengig av å ha en plan hver gang hun går inn i avhørsrommet.

Foto: Gisle Oddstad, VG

Etterforsker: Ofte ord mot ord

– Du er siktet for straffelovens paragraf 192, som omhandler seksuell handling med barn under 14 år. Jeg vil opplyse deg om viktigheten av at du snakker sant, sier Løken inne i avhørsrommet.

Etter en time i avhør diskuterer Løken situasjonen med Engum og Grosberghaugen. Neste skritt blir å opplyse mannen om beskyldningene fra de fornærmede, avgjør de.

Totalt varer avhøret i tre timer. Måten Løken legger frem påstandene på, varierer. Noen ganger leser hun opp en beskyldning, for så å vente på at mannen skal ta ordet. Andre ganger snakker hun fort og konfronterende. Mannen responderer på forskjellige måter. Noen ganger blir han stresset. Andre ganger rister han bare på hodet.

– Vi har ingen konkrete bevis å slå i bordet med. Det er ofte slik i voldtektssaker, ord mot ord, forklarer Løken.

Dette er en av de største utfordringen ved å etterforske en voldtektssak, sier hun. Ofte er det bare to personer til stedet på hendelsestidspunktet, og det finnes få vitner. Politiet må derfor basere sin vurdering av skyldspørsmålet på troverdigheten til den fornærmede og den siktede.

Les også: Politiet bekymret: Flere anmelder voldtekt etter Tinder-date

<p>BACK UP: Jon Engum og Ann Kristin Grosberghaugen kommer med innspill til sin kollega, som sitter på andre siden av speilglasset, inne i avhørsrommet.</p>

BACK UP: Jon Engum og Ann Kristin Grosberghaugen kommer med innspill til sin kollega, som sitter på andre siden av speilglasset, inne i avhørsrommet.

Foto: Gisle Oddstad, VG

Viktig å være objektiv

I denne saken nekter den siktede for å ha forgrepet seg seksuelt på noen av de tre fornærmede. VG har snakket med mannens forsvarer, Ingvar Baug Frostad, som ikke ønsker å kommentere saken på nåværende tidspunkt.

– Jeg har fokus på å være objektiv i avhør, uansett hvem jeg avhører. Min jobb er å legge frem anklagene de fornærmede har kommet med, for så å la siktede få forklare seg om dette, sier Løken.

Avhøret VG har observert er typisk for den type jobber Kripos bistår med. Ofte er det snakk om komplekse saker, med flere fornærmede og siktede.

– Det er krevende avhør, som politidistriktene ikke alltid har erfaring med. Det er viktig å kunne vurdere hvilke spørsmål du skal stille, og hvordan, sier Løken.

Visste du? Politiet har tatt over avhør av barn

<p>INNSPILL: Jon Engum skriver beskjeder til Gunvor Eidsberget Løken på skjermen som står under bordet i avhørsrommet. Slik kan han hjelpe henne gjennom avhøret.</p>

INNSPILL: Jon Engum skriver beskjeder til Gunvor Eidsberget Løken på skjermen som står under bordet i avhørsrommet. Slik kan han hjelpe henne gjennom avhøret.

Foto: Gisle Oddstad, VG

Etterforsker: Få menn velger sedelighet

Engum er en av få mannlige etterforskere på sedelighet i Norge. Selv om det har kommet flere de siste årene, er det fremdeles en overvekt av kvinner.

– Tradisjonelt har menn jobbet med narkotika- og voldskriminalitet fremfor sedelighet, sier han.

Engum havnet på sedelighet ved en tilfeldighet. Han var interessert i avhørsmetoder, og fikk anbefalt å prøve seg på fagområdet.

– Jeg kan ikke skjønne hvorfor så få menn jobber med dette fagfeltet. Sedelighet er både faglig interessant og utfordrende. Beviskravene er strenge, noe som gjør at oppklaringsprosenten er lav. Det gjør følelsen av å oppklare en sak desto bedre.

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks