Hovedinnhold

Norsk forskning bak verdensnyhet

Hjelp, vi kommer fra flatormen!

Bergensforsker har funnet «missing link»

<p>MIKROSKOPISK MAKK: Flatormen kan bli 1 til 2 mm store, og er altså forklaringen på at dyr for 600 millioner år siden utviklet en symmetrisk høyre- og venstreside.</p>

MIKROSKOPISK MAKK: Flatormen kan bli 1 til 2 mm store, og er altså forklaringen på at dyr for 600 millioner år siden utviklet en symmetrisk høyre- og venstreside.

Foto: uib
BERGEN (VG) Her er vår alles felles stamfar – eller mor: Flatormen!

Denne saken handler om:

Flatormer, som lever blant sand og gjørme i hav og sjø, ser ubetydelige ut, mendisse mikroskopiske makkene gir forklaringen på hvordan livet på jorden utviklet seg fra maneter til mennesker.

370 arter

* Flatorm, eller acoel, som er det vitenskapelige navnet, finnes i 370 ulike arter. Navnet er gitt fordi de mangler et hulrom for indre organer, som vi finner hos mer avanserte dyr.

* Flatormene har i likhet med andre tidlige skapninger som maneter bare ett hull, som brukes til både matinntak og avføring.

* Flatormen oppsto for omlag 600 millioner år siden, og representerer utviklingsbruddet fra maneter og enkle dyr til avanserte symmetriske dyr, blant annet mennesker.

Kilde: UiB

Les også: Husker du Ida - the missing link?

Prestisje

Dette fremgår av et studie foretatt ved Sars-senteret i Bergen, og offentliggjort i verdens kanskje mest prestisjefulle vitenskapelige tidsskrift: britiske Nature.

– Ja, det er rett at vi nå kan slå fast at flatormen er det manglende leddet, som forklarer hvordan utviklingen på jorden gikk fra maneter i havet til all verdens dyr – inkludert oss mennesker, sier forskningsleder Andreas Hejnol (46) til VG.

Les også: Ny mennesketype funnet i Kina

<p>FANT MISSING LINK: Bergensforsker Andreas Hejnol (46) ved Sars-instituttet på Universitetet i Bergen vekker nå internasjonal oppsikt.</p>

FANT MISSING LINK: Bergensforsker Andreas Hejnol (46) ved Sars-instituttet på Universitetet i Bergen vekker nå internasjonal oppsikt.

Foto: UiB

Trakker på dem

Han er fra Bremen i Tyskland, og har tidligere forsket på Hawaii, men de siste seks årene ved Universitetet i Bergen.

<p>BARE EN ÅPNING: Mikroskopfoto av en flatorm. Den har en åpning som er både for mat og avføring, men har to kjønn - både hann- og hunn-funksjon.</p>

BARE EN ÅPNING: Mikroskopfoto av en flatorm. Den har en åpning som er både for mat og avføring, men har to kjønn - både hann- og hunn-funksjon.

Foto: UiB

– Når du går på en sandstrand eller tråkket i gjørme, så tråkker du ganske sikkert på slike flatormer. Men de er så små at du ikke knuser dem. De kan være en til to millimeter lange.

Verdens forskere innen livets utvikling har visst at vi kom fra havet, men ikke om hvordan overgangen har gått fra enkle livsformer i havet til de mer avanserte vesener som fisk, insekter, rotter og mennesker.

Genforskning: Du blir venstrevridd av å være sulten

Gen-analyser

– Vi har diskutert i flere tiår hvor denne flatormen hører til. Og nå har vi svaret, takket være analyser av genmateriale fra hundrevis av flatormer, og mange titalls andre vesener. Dette er gjort i store datamaskiner. Og svaret vi har fått, holder vitenskapelig standard: Flatormen er evolusjonsmessig opphav til alle vesener som er symmetriske – altså som har en høyresider som speiler den venstre.

Dette skiller flatormen fra den andre store livsformen i havet, manetene:

– Manetene er runde. Flatormen har en definert høyre- og venstreside, fastslår Hejnol.

Tidlige livsformer

Flatormen utviklet seg riktignok fra de enklere manetene for rundt 600 millioner år siden. Den er en jeger som spiser mindre vesener. Den har bare en kroppsåpning, hvor den spiser – og gulper opp igjen det den ikke tar til seg. Dette har den felles med svært tidlige livsformer som maneter og anemoner.

– Først lenge senere utviklet det seg vesener som har en kroppsåpning for avføring, sier han.

Flatormen var også tvekjønnet – med en funksjon for sperm i den ene delen, og egg i den andre, og flatormene parer seg også dobbelt, slik at to ormer befrukter hverandre.

Vi var tvekjønnet

– Det betyr også at vi i tidligere stadier i utviklingen, også har vært tvekjønnet, sier Hejnol.

Flatormen er også stamfar- eller mor til alle vesener som har en høyre- og venstreside, som fisk, insekter, og alle fir- og tobente dyr.

– Forståelsen av flatormenes posisjon i utviklingen sier oss noe om når andre funksjoner oppsto i kroppen:

– Flatormen har ikke blod, den har ikke nyrer. Dette er av ting som har kommet til på senere tidspunkt.

– Hvordan reagerer så genforskere internasjonalt overfor denne verdensnyheten fra Norge?

– De er glade. Endelig er dette fastslått, og gjør slutt på tiår med debatter. De er lettet over dette, hevder Hejnol.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks