Hovedinnhold

Velstående gubbevelde styrer Kommune-Norge

** Ny VG Nett-database avslører
** Ekspert: - Lokalpolitikerne fjerner seg fra folket

Foto: Grafikk: Tom Byermoen
Foto: Grafikk: Tom Byermoen
(VG Nett) Trodde du at du blir styrt av dine likemenn i Kommune-Norge? Den gjennomsnittlige kommunepolitiker i Norge er mann, 50 år og tjener i snitt 60 prosent mer enn allmuen.

Med lesernes hjelp har VG Nett i høst utarbeidet en database som nå gir deg den fullstendige listen over landets folkevalgte i Kommune-Norge. Leserne har fylt inn hull i oversikten, og opplysningene er dobbeltsjekket. Vi kan dermed presentere den mest oppdaterte listen over landets rundt 11.000 folkevalgte i kommunene.

SJEKK HELE FOLKEVALGTLISTEN HER!

Listen gir ikke bare en skjematisk oversikt over hvem som styrer hvor i lokaldemokratiet. Den avslører også flere oppsiktsvekkende trekk ved demografien til lokalpolitikerne - og ikke alle er like flatterende sett i lys av det demokratiske ideal om å bli styrt av sine likemenn:

- Gubbeproblem lenge

** Av de kommunalt folkevalgte er 37,5 prosent kvinner, og 62,5 prosent menn.

** Gjennomsnittsalderen er 50 år.

** Nettoinntekten er drøyt 60 prosent høyere blant de folkevalgte enn gjennomsnittet i befolkningen. De folkevalgte er også cirka 50 prosent mer formuende enn allmuen. Det er bare ordførere og gruppeledere som har full godtgjøring, i tillegg til lederne i den parlamentariske styringsmodellen i Oslo og Bergen. De fleste representantene har altså sivile jobber som hovedinntektskilde.

** Mens lønnsforskjellen mellom menn og kvinner i Norge er 16 prosent, er nettolønnsforskjellen mellom tilsvarende grupper i kommunestyrene hele 29 prosent.

Kort fortalt: Den gjengse kommunepolitiker i Norge er mann, godt voksen og langt mer bemidlet enn tverrsnittet av befolkningen.

OVERSIKT:Her er Norges 50 rikeste lokalpolitikere

Anders Todal Jensen, professor i statsvitenskap ved NTNU, er ikke overrasket. Gubbefaktoren i kommunepolitikken har vært et problem lenge, påpeker han. I tillegg er lokaldemokratiets representanter i ferd med å bli mer profesjonalisert, bemidlet, urbanisert og generelt skjevt fordelt i forhold til folkene de skal representere.

- Fjerner seg fra folket

- HØYERE TERSKEL: Statsviter Anders Todal Jensen mener det går mot en utvikling der terskelen for å delta i kommunepolitikken blir høyere. - Det blir økt profesjonalisering, sier han. Foto: Scanpix
- HØYERE TERSKEL: Statsviter Anders Todal Jensen mener det går mot en utvikling der terskelen for å delta i kommunepolitikken blir høyere. - Det blir økt profesjonalisering, sier han. Foto: Scanpix

- Det er samme situasjonen over alt i politikk - de folkevalgte speiler ikke befolkningen. Det er mange skjevheter knyttet til sosiale kjennetegn. Det interessante ved dette er hvorvidt dette representerer et problem i forhold til representasjon.

PROTKOLL:Hvordan få mer mangfold i lokaldemokratiet?

- På den ene siden har representantene en plikt til å føre den politikken partiene deres har vedtatt, noe som i og for seg skal sikre variasjon og mangfold i politikken som utøves. På den andre siden ser man at ulike grupper, spesielt svake, er avhengig av å ha representanter i fremskutte posisjoner. Forskning viser at kjennskap til en sak er viktig for å drive den frem, sier Todal Jenssen til VG Nett.

Han viser blant annet til Sverige, hvor man har avdekket at det ikke er nok at alle partiene har klare likestillingsmål i programmene sine. Det er vitenskapelig bevist at det primært er kvinnelige representanter som driver frem sakene slik at de får konkrete resultater.

- Det er mye større sjanse for å få drevet frem de sakene som de toneangivende gruppene i kommunestyret syns er viktig, sier han.

DISKUTÉR:Er norske kommuner et gubbevelde?

Den mye høyere gjennomsnittsinntekten til kommunepolitikerne, plasserer han som et ledd i en trend som stadig sterkere preger kommunepolitikken - profesjonalisering. Det blir flere heltidspolitikere lokalt, og stadig flere av dem har en høyere fagutdannelse. Det gode med det er at man får representanter med stor kapasitet til å sette seg inn i de stadig mer komplekse sakene, lovgivningen og infrastrukturen som preger kommunepolitikken. Demokratisk sett kan det være mer betenkelig.

Frykter høyere terskel

- Man får politikere som fjerner seg stadig mer fra folket de representerer, og det hjelper ikke på at de tjener mye mer i tillegg. Politikerne blir mer innelukket i en byråkratisk teknisk måte å tenke på. Inputen blir svakere. Fremdeles favner lokalpolitikken bredere enn medieeliten og den økonomiske eliten, men terskelen for å delta blir stadig høyere, og jeg vil gjette at det bare blir mer av dette, sier professoren.

HAR DU TIPS OM SKJEVHETER I LOKALDEMOKRATIET?Tips VG Nettsjournalist!

Morten Strand, som jobber med lokaldemokrati og etikk i Kommunenes Sentralforbund, er overrasket over tallene VG Nett presenterer.

- Det er også mange lavtlønte som tar på seg folkevalgte oppgaver. Folk fra offentlig sektor er en sterkt representert yrkesgruppe. På en del områder er lønnen i denne sektoren lavere enn i privat sektor. Vi kunne tenkt oss flere aktive lokalpolitikere fra næringslivet, sier Strand til VG Nett.

- Er Kommune-Norge et gubbevelde?

- Det å ta på seg et verv for fire år med så stor aktivitet og så mange timer hver uke er ikke enkelt for en barnefamilie eller en student. Det vet jeg selv etter 24 år i kommunestyret. Jeg har sett hvordan de sliter, og det er et tankekors. Mange kommer inn som friske pust, så flytter de for å studere og stifter familie. Alle tiltak vi vurdere, letter situasjonen for noen og vanskeliggjør den for andre, for eksempel når man skal ha møtene, om man skal ha alt én dag eller spre det utover. Det er veldig vanskelig, og stor forskjell mellom kommunene, sier han.

- UNGE JENTER FORSVINNER RASKT: - Omsetningshastigheten på unge, kvinnelige kommunalpolitikere er for høy, mener valgforsker Frank Aarebrot. Foto: Hallgeir Vågenes
- UNGE JENTER FORSVINNER RASKT: - Omsetningshastigheten på unge, kvinnelige kommunalpolitikere er for høy, mener valgforsker Frank Aarebrot. Foto: Hallgeir Vågenes

Vil ha færre unge «hotshots»

Han mener profesjonaliseringen av kommunen speiler et generelt høyere utdanningsnivå blant befolkningen, og et gode i en kommunesektor med 6500 lover og forskrifter.

- Men jo flere man har på heltid, jo flere lag av befolkningen mister man, påpeker han.

- Hvorfor er det så få kvinner blant lokapolitikerne?

- Vi har prøvd å se på dette. Når det gjelder selve nominasjonene, er det ganske likt. Men fremdeles er det flere menn som blir kummulert. Vi henger litt etter, og det synes. Her burde det være jevnt fordelt, for det er rikelig med kvinnelige kandidater. Vi sliter ikke bare generelt, men også når det gjelder ordførere og rådmenn, hvor prosenten er enda dårligere, sier han.

Valgforsker Frank Aarebrot mener at unge politikerertalenter, da særlig kvinner, rekrutteres for tidlig inn i kommunestyrene - for så å forsvinne like raskt, slik at man blir sittende igjen med den godt voksne, mannlige garde.

- De kommer rett fra AUF og inn i kommunestyret, så skal de sendes til Stortinget som partiets hotshot som 22-åring. De får et forventningspress mot seg fra alle kanter og partiene har stjerner i øyene når de skal vise frem sitt nye stortingstalent. Jeg synes man bør se nærmere på omløpshastigheten og politisk debutalder. Man trenger ikke begynne som 18-åring, for så å forsvinne etter én periode. La dem modnes først, så får vi kanskje beholde dem mer enn én periode, sier han til VG Nett.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks