Ap på rikingtoppen før valgkampen

VG Nett-logo

Tirsdag 13. august

Valget 2013

Annonseinfo

Diskusjon - Norsk Politikk

Klikk her for å gå til forumet

Diskusjon - Internasjonal politikk

Klikk her for å gå til forumet

Ap på rikingtoppen før valgkampen

HAR MOTTATT 8 MILL: Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen sier pengestøtten er viktig for at de skal få Jens Stoltenberg fire nye år som statsminister. Foto: TERJE BRINGEDAL / VG
HAR MOTTATT 8 MILL: Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen sier pengestøtten er viktig for at de skal få Jens Stoltenberg fire nye år som statsminister. Foto: TERJE BRINGEDAL / VG
Publisert 30.07.13 - 10:55, endret 02.08.13 - 20:57 (NTB)
  • Skriv ut artikkelen

Takket være LO har Arbeiderpartiet fått inn mest penger på valgkampbidrag før partiene gjør seg klar for siste innspurt i høst.

VG Nett følger

  • 1. Arbeiderpartiet: 8.615.000 kroner
  • 2. Høyre: 7.430.600 kroner
  • 3. Sosialistisk Venstreparti: 2.336.332 kroner
  • 4. Senterpartiet: 1.984.136 kroner
  • 5. Venstre: 1.341.000 kroner
  • 6. Fremskrittspartiet: 935.000 kroner
  • 7. Rødt: 196.730 kroner
  • 8. KrF: 75.000 kroner
  • 9. Miljøpartiet De Grønne: 25.000 kroner

    Kilde: partifinansiering.no

Under valgkampen skal partiene vise hva som skiller dem fra hverandre. Før avspark har de også svært ulike finansielle muskler å ta i bruk, målt etter årets valgkampbidrag.

I valgåret publiserer Statistisk sentralbyrå en fortløpende oversikt over partienes inntekter fra valgkampbidrag mellom 1. mars og 6. september. Det er bare summer over 10.000 kroner som blir registrert.

I slutten av juli utgjør Arbeiderpartiets mottatte bidrag over åtte millioner kroner, mest av samtlige partier. Seks millioner kommer fra LO.

Brukes til materiell og roser

- Økonomiske bidrag til valgkampen er selvfølgelig viktig. Mesteparten av pengene brukes til kjøp av materiell og roser. Ved forrige valg gjennomførte vi over 400.000 husbesøk. Denne gangen satser vi på å runde en halv million, sier partisekretær Raymond Johansen til NTB.

PUNGER UT: Christen Sveeas støtter partiene med tilsammen 3,5 millioner kroner. 2,5 av dem går til Høyre, mens 1 million går til Venstre. Foto: JØRGEN BRAASTAD / VG
Av de sju millionene som har funnet veien til Høyre, har Stein Erik Hagens Canica og forretningsmannen Christen Sveaas bidratt med henholdsvis 1 og 2,5 millioner kroner. Begge har for øvrig donert penger til flere partier.

Drahjelp av partiskatten

Enkeltpolitikere regnes som eksterne aktører, noe som gjør at partiskatt også blir tatt med i bidragsoversikten. Eksempelvis har Senterpartiets partileder Liv Signe Navarsete bidratt med 2,5 prosent av sin bruttolønn, som utgjør 14.484 kroner. Det samme har hennes regjeringskollegaer fra partiet gjort.

SVs partiskatt på 9 prosent gjør at deres regjeringsmedlemmer også er med på lista. Ap-representantenes avgift på 700 kroner er ikke nok til at de blir oppført som givere, men partiet melder at disse midlene sannsynligvis går til valgkampen. I fjor gikk summen til AUF.

KrF på bunn

En enkeltoverføring på 75.000 kroner er det eneste femsifrede beløpet som står oppført hos Kristelig Folkeparti siden mars, noe som er lavere enn hva Rødt kan skilte med. KrF-leder Knut Arild Hareide mener at det er finansiell urettferdighet i valgkampen.

- Det er klart jeg kunne tenke meg mer penger til disposisjon når vi ser at Høyre har rike onkler og fagbevegelsen involverer seg mye på venstresiden. I stedet må vi i KrF heller være smarte i bruken av de midlene vi har, sier Hareide.

- Hva ville du gjort med en ekstra million i valgkampen?

- Mange er enige med KrF uten at de nødvendigvis kjenner partiet så godt. Derfor ville jeg brukt millionen til å spre budskapet vårt enda mer. Men du vil neppe se et bybilde preget av Knut Arild Hareide-plakater fram mot valget, sier han.

  • Skriv ut artikkelen
Våre dyktige moderatorer
har vurdert 3661 kommentarer i dag.
Nå tar de seg en velfortjent natts søvn
, og åpner kommentarfeltet igjen kl. 07.00.
Velkommen tilbake da!

Fakta om stortingsvalget 2013

  • Stortingsvalget avholdes 9. september. I en del kommuner er valglokalene også åpne søndag 8. september.
  • Du kan forhåndsstemme fra 1. juli til og med 6. september.
  • Det skal velges til sammen 169 representanter. 150 av disse er distriktsmandater, 19 er utjevningsmandater.
  • Sperregrensen på 4% gjelder for tildeling av utjevningsmandater.

VG Barometeret

Se selv i barometeret:

  • Siste måling
  • Kjønnsfordeling
  • Aldersfordeling
  • Regionfordeling
  • Måned for måned
Du kan klikke på de ulike fargekodene for å filtrere