Gratis skolemat ikke populært hos lærerne

Ifølge en undersøkelse gjort av Synovate Norge på oppdrag fra Høyres stortingsgruppe har ikke gratis skolemat høy prioritet blant lærerne. Av de 571 spurte lærerne var det bare en tredjedel som mente at dette var ganske eller meget viktig.

- Jeg tror mange lærere opplever at gratis skolemat er en av tidstyvene deres. Det blir i tillegg mye søppel og rot ut av det, sier Høyre-leder Erna Solberg til VG Nett.

LES OGSÅ: Barn spiser for lite frukt og grønt.

Foreløpig er det elever på 8. til 10. trinn og elever som går på kombinert barne- og ungdomsskole som får noe gratis mat på skolen. De får frukt gjennom Skolefruktordningen.

HVA MENER DU? Kjør debatt her!

- Kjøp en lærer

Solberg mener frukt og annen skolemat bør være foreldrenes ansvar. Selv det da gjerne vil være enkelte elever som ikke får med seg frukt på skolen, mener hun at dette vil være et spørsmål om å oppdra foreldre og elever.

- Det er feil at staten skal ta ansvar for hva elevene spiser. Det viktigste er å gjøre lærerne flinkere. Det er enklere for foreldre å kjøpe en pære enn en lærer, sier Solberg.

LES OGSÅ: SV-Solhjell lover skoleelevene kald mat.

Høy oppslutning

Færre elever per lærer, bedre skoleledelse og mer etter- og videreutdanning er populære tiltak hos lærerne. Alle de tre tiltakene har over 90 prosents oppslutning hos de spurte.

Solberg er enig med lærerne på de to sistnevnte punktene. Men hun vil ikke love å øke lærertettheten dersom Høyre vinner valget.

- Jeg kan godt skjønne at lærerne ønsker å ha færre elever per lærer, men jeg ville ha prioritert bedre ledelse og videreutdanning. Heller ikke vi kommer til å ha råd til å gjøre alt sier hun.

LES OGSÅ: Krever sterkere statlig styring for å skaffe flere lærere.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LEDELSEN: Høyre-leder Erna Solberg mener Regjeringen må har sterkere fokus på å bedre skoleledelsene. Foto: Eivind Griffith Brænde

Politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet, Kyrre Lekve, mener undersøkelsen stemmer overens med Regjeringens prioriteringer.

- Vi har tilført skolen rundt 4000 flere lærerårsverk. Det har blitt flere elever også, men lærertettheten har likevel økt, sier han.

- Helt greit

Lekve trekker også frem Rektorskolen som et tiltak for å bedre skoleledelsen. Skolen er ikke innført ennå, men Regjeringen holder på å bestemme hvem som skal få drive denne utdannelsen.

Han er ikke bekymret over at skolefruktordningen ikke blir sett på som spesielt viktig blant lærerne.

- Det er helt greit at lærerne reagerer på denne måten, og at de mener det er en sånn passe viktig sak. I forhold til andre tiltak i skolen, brukes det også små midler på denne ordningen. Å øke lærertettheten er betydelig dyrere, sier han.

Regjeringen bruker 228 millioner kroner i året på gratis skolefrukt. Det mener Lekve det er verdt.

- Alle vet at det å få en oppfrisker i en tung økt er bra. Det er også kommet masse dokumentasjon på at dette er bra. Men man blir selvsagt ikke klokere i seg selv av å spise frukt i skoletiden, sier han.

- Mange ting viktigere

Ingunn Alver, nestleder i Utdanningsforbundet seksjon grunnskole, er ikke overrasket over resultatene i undersøkelsen. Hun har også et inntrykk av at gratis mat på skolen ikke er blant de viktigste tiltakene for å øke læringsutbyttet i skolen.

- Det er mange ting som er viktigere enn gratis mat. Men maten er ikke uviktig i seg selv. Vi ser at elevene blir flinkere til å konsentrere seg om oppgaver dersom de får litt frukt i løpet av dagen. Det har direkte noe med læring å gjøre, forteller hun.

Hun mener likevel at det er andre tiltak som bør prioriteres høyere for å bedre skolen.

- Jeg vet at veldig mange lærere er opptatt av å få mindre grupper med elever. Man må fokusere på det viktigste, og det er å få bedre kvalitet på de timene vi har i dag, sier hun.

(VG NETT 09.07.2009 kl. 15:55, Sist oppdatert 09.07.2009 kl. 15:55)

Twingly Bloggsøk