Hovedinnhold

Norsk forskning kan forbedre sesongvarslene

Noen ganger er det helt ålreit - å forutsi været en måned framover

<p>VANSKELIG - OG ENKELT: Å spå været i hele sesonger framover er vanskelig. Men det kan av og til være enkle sammenhenger, viser norsk klimaforskning i Bergen.</p>
<p> Foto: Erik Johansen / NTB scanpix</p>

VANSKELIG - OG ENKELT: Å spå været i hele sesonger framover er vanskelig. Men det kan av og til være enkle sammenhenger, viser norsk klimaforskning i Bergen.

 Foto: Erik Johansen / NTB scanpix

Foto: Erik Johansen, NTB scanpix
BERGEN (VG) Verdens største datamaskiner strever med dette. Men noen ganger kan du og jeg klare det enkelt: Å spå været en måned fram. Du bare ser på været forrige måned!

Denne saken handler om:

Yr eller pent?

VGs vær-app sammenligner værmeldingene fra Yr og Storm.
Last ned her:

En liten gruppe meteorologer og klimaforskere i Bergen har nå vist at været forrige måned noen ganger er en bedre indikator på været framover enn noe som helst annet.

Ja, mens de avanserte og dyre datamodeller beregner havtemperatur, vindretninger, sjøis, og skydekke, kan løsningen noen ganger være såre enkel.

Høstværet kan vingle fra måned til måned uten noe system, men vinteren er stikk motsatt: Har vinteren først valgt et spor – iskaldt eller mildt – så følger den gjerne det.

- Ingen årstid er så sta værmessig som vinteren, men også tidlig vår holder seg gjerne i sporet, forklarer klimaforsker Erik Kolstad ved UNI Research og Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen.

Les også: To sesongvarsler spår het vår

– Det vi har sett på, er været i Nord-Europa, hvordan værtypen holder seg fra måned til måned. Mens vanlige værvarsler kun klarer å gå fem til ti dager fram i tid, forsøker sesongvarslene ved hjelp av svært avanserte og kompliserte modeller å gå lenger fram. Nå viser vi klart at det kan være enkelt: At været i forrige måned iblant er den beste indikatoren vi har, sier Kolstad.

Les også: Klimaforandringer kan gi 500 000 dødsfall

<p>FINNER SAMMENHENGEN: Den norske forskningen viser at været i forrige måned i noen tilfeller slår ut de fleste andre værsignaler, sier klimaforsker Erik Kolstad.<br/></p> <p>FOTO: HALLGEIR VÅGENES / VG</p>

FINNER SAMMENHENGEN: Den norske forskningen viser at været i forrige måned i noen tilfeller slår ut de fleste andre værsignaler, sier klimaforsker Erik Kolstad.

FOTO: HALLGEIR VÅGENES / VG

Været henger sammen

Den mest vinglete årstiden er klart høsten – der finner ikke forskerne noe system: En

måned kan være klart kaldere enn normalen, mens neste måned gjerne kan være motsatt.

– Det var egentlig der vi startet – vi spurte oss selv hvorfor det ikke er noe system, noen sammenheng fra måned til måned om høsten. Og så fant vi at vinteren og våren, altså januar til mai, som perioden hvor sammenhengene mellom månedene værmessig er klart sterkest.

Les også: Jurister forbereder klimasøksmål mot Staten

Værmodeller

Sammen med forskerkollega Stefan Sobolowski (UNI Research Klima) og Elizabeth Barnes ved University of Colorado har han også klart å finne mekanismene som gjør denne værmessige staheten, persistensen, særlig om vinteren og tidlig vår, men også noen steder om sommeren:

– Her i Nord-Europa og Norge har vi noen fundamentale prosesser i naturen, som de

store værmodellene gjerne ikke får med seg. Dette er havtemperaturen, vestavinden – og i særlig grad snødekket. Og da snakker vi snødekke i hele Nord-Europa, og noe østover. Er snødekket solid, øker sjansen for et kjøligere værregime, og motsatt. 

Les også: Disse tiltakene kan redde klimaet

Februar bestemmer mars

Fjellvettreglene

Turistforeningen og Røde Kors har utarbeidet nye fjellvettregler. Det er fortsatt ni regler, men flere av dem er endret eller fjernet.

1. Planlegg turen og meld fra hvor du går.

2. Tilpass turen etter evne og forhold.

3. Ta hensyn til vær- og skredvarsel.

4. Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer.

5. Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre.

6. Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is.

7. Bruk kart og kompass, vit alltid hvor du er.

8. Vend i tide – det er ingen skam å snu.

9. Spar på kreftene, og søk ly om nødvendig.

Den sterkeste sammenhengen finnes mellom februar og mars: Her øker sannsynligheten for kald mars med inntil 70 prosent hvis februar var spesielt kald. Nest sterkest sammenheng er mellom januar og februar, så kommer mars-april, mens april-mai har statistisk noe svakere værsammenheng.

De to bergensforskerne har også funnet en tilsvarende stabiliserende eller forsterkende faktor lenger sør i Europa om sommeren: Fuktigheten i jordsmonnet.

Tørke- og hetesommer

– Har jorden tørket ut, øker sannsynligheten merkbart for høye temperaturer som varer i måneder. Dette så vi spesielt under tørkesommereni Europa i 2003.

Les også: Her er tallene som skremmer klimaforskerne

Kolstad mener disse funnene klart kan bedre sesongvarslingsmodellene for deler av året:

– Det er da også enkelte sesongmodeller som har slike betraktninger vektet inn i sine varsler, sier han.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks