Hovedinnhold

Kan gi store lokale skader: Sjokknedbør doblet på Østlandet

<p>JULI FOR SKYBRUDD: Juli er skybruddmåneden i Norge – her Oslo sentrum 6. juli 2016. Forekomsten av sjokknedbør over Østlandet har doblet seg i Oslo siden 60-tallet. Her fra krysset Rådhusgata–Skippergata i nedre del av Kvadraturen i sentrum. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix</p>

JULI FOR SKYBRUDD: Juli er skybruddmåneden i Norge – her Oslo sentrum 6. juli 2016. Forekomsten av sjokknedbør over Østlandet har doblet seg i Oslo siden 60-tallet. Her fra krysset Rådhusgata–Skippergata i nedre del av Kvadraturen i sentrum. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Intens, kortvarig og ødeleggende nedbør øker med et varmere klima: Midt i Oslo kommer det dobbelt så mange skybrudd nå som for 50 år siden.

Denne saken handler om:

Sjekk været på pent.no

Yr og Storm på ett sted = pent.no
Pent.no sammenligner værmeldingene fra Yr og Storm. Last ned til
iPhone/iPadAndroid
... eller sjekk pent.no

Forekomsten av intenst, kortvarig regn har blitt doblet i Oslo de siste femti årene. Det er denne typen nedbør som gir de aller største skadene.

– På Blindern i Oslo har vi sett en betydelig økning av kortvarig og intens nedbør i sommersesongen siden målingene kom i gang i 1968, sier meteorolog og klimaforsker Anita Verpe Dyrrdal ved Meteorologisk institutt til VG.

Minutt for minutt

Hun har forsket nettopp på denne typen nedbør, som har det ved seg at nedbøren er vanskelig å varsle presist – fordi den kan oppstå helt lokalt, og at den kan forårsake store skader på veier, broer og hus.

Ganske få målestasjoner i Norge har vært utstyrt med såkalte time- eller minutt-registratorer av nedbør. Men en av dem står på Meteorologisk institutts hovedbase på Blindern i Oslo. Og den har vært i bruk siden 1968.

<p>SKYBRUDD-VITER: Meteorolog Anita Verpe Dyrrdal tok doktorgraden på styrtregn i Norge – kortvarige, intense skybrudd. </p> <p>Foto: TERJE BRINGEDAL/VG</p>

SKYBRUDD-VITER: Meteorolog Anita Verpe Dyrrdal tok doktorgraden på styrtregn i Norge – kortvarige, intense skybrudd. 

Foto: TERJE BRINGEDAL/VG

Hun har blant annet sett på forekomsten av mer enn fem millimeter nedbør i løpet av en time – altså nokså intenst nedbør. Målingene viser store variasjoner fra år til år, men på slutten av 60-tallet ble det bare registrert 6–7 slike om året. På 70-tallet varierte forekomsten fra under fem til nærmere 20 om året, med et snitt rundt 10.

Flere og sterkere skybrudd

– Denne typen kortvarig ekstremnedbør vil bare øke i et varmere klima. Blindern er ett av stedene vi ser sterkest økning. Men husk også på at svært mange slike nedbørshendelser ikke treffer Blindern, og dermed ikke blir registrert, sier Verpe Dyrrdal til VG.

Hun forklarer at den typen nedbør vi snakker om her, ikke skyldes klassiske nedbørfronter, hvor lavtrykk kommer inn over landet og treffer fjell:

– Her snakker vi om ustabil luft, varm fuktig luft langs bakken som stiger til værs og avkjøles svært raskt, noe som gir den kraftige nedbøren svært lokalt.

Sjeldent på 60-tallet

På 90-tallet økte forekomsten av slike skybrudd over Blindern til rundt 15 om året,

men antallet skybrudd passerer 20 i snitt når vi passerer 2005, med en foreløpig topp på over 35 i året i 2012.

<p>MER OG MER SKYBRUDD: Her er oversikten over kraftig kortvarig nedbør registrert ved Blindern i Oslo. På 60-tallet var dette sjeldent, men de siste ti årene har antallet vært oppe i over 35 i sesongen.</p>

MER OG MER SKYBRUDD: Her er oversikten over kraftig kortvarig nedbør registrert ved Blindern i Oslo. På 60-tallet var dette sjeldent, men de siste ti årene har antallet vært oppe i over 35 i sesongen.

Graf: DNMI

Ifølge rapporten Klima i Norge 2100, som ble utgitt av Meteorologisk institutt i 2015, anslås antall dager med kraftig nedbør å øke med inntil 90 prosent fram mot år 2100, avhengig av hvor store klimautslippene blir globalt i disse årene. I tillegg til at antallet døgn med kraftig nedbør øker, vil også nedbørsmengdene på hver dag øke.

– Det betyr at styrtregn-episodene vil bli kraftigere og forekomme hyppigere, og regnflommene vil bli større og komme oftere, heter det i rapporten, hvor Dyrrdal er en av medforfatterne.

Hvor har så den kraftigste kortvarige nedbøren registrert i Norge? Rekorden som ble satt i Asker 15. juli 1991 er hittil ikke slått – da falt det hele 54,9 mm nedbør her på en time. Denne hendelsen står også for 15. minutters- og 30-minuttersrekorden her i landet.

Den kraftigste målte nedbøren i løpet av ti minutter er registrert i Molde i august 1986, da falt det hele 25,5 mm.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks