Hovedinnhold

KULDEBØLGEN:

Derfor blir det så k-k-kaldt

BERGEN (VG) Lurer du på hvorfor det er så bitende kaldt? Da skal du lære deg disse tre bokstavene: NAO. Den nordatlantiske oscillasjonen - eller værpulsen - om du vil.

Denne saken handler om:

Asia har monsunen, Stillehavet har El Nino, og Nord-Atlanteren og Europa har NAO.

NAO - The North Atlantic Oscillation - er et værsystem som bestemmer hvorvidt vi i Norge får vestlige, milde vinder inn mot kysten, eller om vinden blir østlig, tørr og iskald.

Sjekk været - der du er!

- Kort fortalt er NAO en indeks som lages ved å ta forskjellen mellom lufttrykket i havområdet utenfor Spania i sør, og tilsvarende lufttrykk ved Island i nord. Hvis det er høyt trykk i sør, og lavt i nord, har vi en positiv NAO. Det gir da typisk vestlige milde vinder med lavtrykk og nedbør inn mot De britiske øyer og Skandinavia, forklarer klimaforsker Erik Kolstad ved Bjerknessenteret for Klimaforskning i Bergen.

- Lett målbar

Helt motsatt blir situasjonen hvis det legger seg et kraftig høytrykk over Island - og slike høytrykk har det gjerne med å bli liggende lenge vinterstid.

- Da får vi ofte høyere trykk i nord ved Island enn i havområdet utenfor Spania. Resultatet blir da at vestavinden i våre områder stanser opp, og vi får en nordøstlig vindretning med iskald og tørr luft fra Russland og Sibir.

Det foreligger en mangeårig registrering av NAO-indeksen, og den har en svært sterk sammenheng med for eksempel målt nedbør på Vestlandet: Positiv NAO gir nedbør. Negativ NAO gir ikke nedbør.

Kolstad presiserer at NAO-effekten helt klart viser seg best om vinteren. I sommerhalvåret finner ikke meteorologene samme klare sammenheng mellom nedbør, vindretninger og NAO.

- Er det rett å si at den negative NAO-indeksen er årsaken til det kalde været vi har hatt nå?

- Forenklet kan vi si det. Men husk på at NAO-indeksen kun er et mål, som jo gir en svært god pekepinn på vind og nedbør. Den bakenforliggende årsaken er mer kompleks. Likevel er NAO lett målbar, vi har lange serier tilbake i tid med NAO-målinger, og den har god sammenheng med værtypen om vinteren.

DETTE MENER EKSPERTENE:

ROAR INGE HANSEN, meteorolog StormGeo:

METEOROLOG: Roar Inge Hansen. Foto: Storm Weather Center
METEOROLOG: Roar Inge Hansen. Foto: Storm Weather Center

Kan den kalde vinteren i fjor og årets kalde start på vinteren ha sammenheng med klimaendringer?

Vanskelig å si noe sikkert om dette. Det er ikke uvanlig med «normale» svingninger i temperaturen der varme perioder blir etterfulgt av ett eller to kalde år, uten at årsaken er klimaendringer. Hvem husker ikke januar 1987, februar 1994 (OL på Lillehammer) og den kalde vinteren 1996? Vintrene på 1990-tallet var stort sett milde ellers!

Kan vi risikere en ny sprengkald vinter som i fjor?

Bruker en kun statistiske metoder og ser på tidligere episoder med kald høst/november, vil en finne at sjansen for en kald vinter er større enn en varm vinter på bakgrunn av det vi har opplevd i november. Likevel har vi mange eksempler på det motsatte også. For eksempel er oktober 1973 den 5. kaldeste oktober i Bergen etter 1930, november 1973 ble også kald, desember som normal og så kom den rekordvarme januar 1974 med over 4 grader varmere enn normalt. Resten av vinteren ble også mild.

Sesongvarselet har spådd mild vinter, men ser vi noen signaler på at det skal skje?

Den aller kaldeste perioden er nok over om få dager, men en skikkelig omlegging til en mer høstlig værtype med regn/vind vil nok ikke skje i løpet av denne uken i Sør-Norge. Likevel er det nå sterke signaler på at denne kuldeperioden er slutt i denne omgang mot slutten av neste uke (8.-10. desember). Da er vi trolig tilbake til det normale med lavtrykk i Norskehavet og milde vinder fra sør og sørvest.

RASMUS BENESTAD, klimaforsker, Meteorologisk institutt:

Kan den kalde vinteren i fjor og årets kalde start på vinteren ha sammenheng med klimaendringer?

Det er et interessant spørsmål, og det har vært spekulasjoner om at redusert sjøis kan ha påvirket vindretningene. Nå er det mindre sjøis enn vanlig i Hudson Bay.

Det er andre som mener at snødekket i Sibir kan ha noe å si, noe som er plausibelt, men ennå ikke fastslått.

Kan vi risikere en ny sprengkald vinter som i fjor?

Vi kan jo risikere det, men jeg anser det som usannsynlig. NAO-indeksen kan svinge ganske raskt, og ser man på NAO-indeksen tilbake i tid, har det sjeldent vært to vintre på rad med ekstremt lave verdier for NAO-indeksen. Hvis den er lav igjen, kan det selvsagt være tilfeldighet, men det kan også bety at endringene i Arktis kan begynne å få en innvirkning.

Sesongvarselet har spådd mild vinter, men ser vi noen signaler på at det skal skje?

Ikke ennå. Men vi vet at sesongvarslingsmodellene egentlig er lagd for tropene, og at de kanskje ikke fanger opp endringer i Arktis på en tilstrekkelig god måte (sjø-is, snødekket, stratosfæren) eller har høy nok oppløsning til å beskrive havstrømmene godt nok.

JOSTEIN MAMEN, meteorolog ved Meteorologisk Institutt:

METEOROLOG: Jostein Mamen. Foto: Scanpix
METEOROLOG: Jostein Mamen. Foto: Scanpix

Kan den kalde vinteren i fjor og årets kalde start på vinteren ha sammenheng med klimaendringer?

Dette spørsmålet vil jeg overlate til andre.

Kan vi risikere en ny sprengkald vinter som i fjor?

Siden 1900 har vi hatt noen flere tilfeller der en kald november etterfølges av en kald vinter, enn der en kald november etterfølges av en mild vinter. Den kalde vinteren 1965/66 hadde også en svært kald november...

Sesongvarselet har spådd mild vinter, men ser vi noen signaler på at det skal skje?

Akkurat nå er det jo faktisk et innslag av mildt vær nordpå, men her skal det bli gradvis kaldere de kommende dagene. I Sør-Norge ser det ut til å holde seg kaldt resten av uken, mens neste uke ser mindre kald ut.

ERIK KOLSTAD, forsker ved Bjerknessenteret for Klimaforskning

Kan den kalde vinteren i fjor og årets kalde start på vinteren ha sammenheng med klimaendringer?

Tvilsomt, mer sannsynlig et ekstremt utslag av et værfenomen, altså ikke et klimafenomen.

Kan vi risikere en ny sprengkald vinter som i fjor?

Ja, det kan vi, men et av de tydeligste forvarslene på en kald vinter hos oss er en kraftig oppvarming i stratosfæren over polområdene, og det ser vi ingen tegn til nå.

Sesongvarselet har spådd mild vinter, men ser vi noen signaler på at det skal skje?

Normalt er det liten forutsigbarhet utover én til to uker, men sesongvarslene er basert på en mengde værvarsler langt frem i tid.

Disse tar hensyn til mange faktorer, som sjøisutbredelse, snødekke og havtemperaturer sent på høsten. Hittil har ikke sesongvarsling hatt særlig suksess, så det er vanskelig å si.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks