Hovedinnhold

Leste om brorens død i VG

Fikk svar etter 60 år

MISTET LIVET I KAMP: Broren falt i de russiske skoger for 61 år siden. Nå håper Berit Lauritzen (75) å kunne hente hans levninger. Foto: Jan Petter Lynau
MISTET LIVET I KAMP: Broren falt i de russiske skoger for 61 år siden. Nå håper Berit Lauritzen (75) å kunne hente hans levninger. Foto: Jan Petter Lynau
I mer enn 60 år har hun ventet på å få vite hva som skjedde med broren hennes. I VG lørdag fikk Berit Lauritzen svaret.

Denne saken handler om:

- Jeg fikk nesten sjokk da en slektning ringte og fortalte hva som sto i VG. Jeg har trodd i 60 år at broren min druknet, forteller Berit Lauritzen (75).

Lørdag brakte VG historien om slaget ved Kaprolat-høyden i Russland, det største enkeltstående norske krigstapet under hele annen verdenskrig. Mellom 120 og 140 unge norske soldater som kjempet på tysk side, mistet livet i kamp med russiske soldater.

Russiske samlere av militæreffekter har funnet restene etter tyve soldater og identifisert fem norske soldater ved hjelp av identifikasjonsbrikkene. Levningene ligger åpent i terrenget.

Et savn

En av de identifiserte soldatene er Gustav Bøhm fra Drammen. Han mistet livet i kampene morgenen etter sankthansaften 1944, bare tre uker etter at han hadde fylt tyve år.

- Det er helt utrolig å få svar på hva som skjedde på denne måten. Det har vært et savn hele livet, forteller Berit Lauritzen.

Gustav Bøhm var 18 år da han meldte seg til tysk tjeneste.

Da meldingen om brorens død nådde familien i Drammen, brøt moren sammen.

- Jeg var fjorten år, og søsteren min tolv. I to måneder satt mor i en stol og sa ikke et ord - det var helt forferdelig.

Stemplet

Familien følte seg stemplet som nazister.

- Det var helt feil. Bortsett fra en tante var det ingen nazister i vår familie, sier Berit Lauritzen.

Nå har hun veldig lyst til å reise sammen med familien sin til Russland for å hente brorens levninger.

Hjelp til reisen vil hun kunne få av nevøen, forfatter og reiseguru i NRK, Jens A. Riisnæs.

- Jeg skulle ønsket at mor hadde fått svar mens hun var i live. Nå kan vi få en urne som vi kan sette ned ved siden av mor og far. Det er både godt og vondt på samme tid. Jeg var så glad i broren min, sier Berit Lauritzen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks