Hovedinnhold

UD ga ambassadøren advarsel – kalte ham hjem først 4 måneder senere

<p>VARSLET: Utenriksdepartementet mottok et varsel om den norske ambassadøren i Indonesia i mai 2016.</p>

VARSLET: Utenriksdepartementet mottok et varsel om den norske ambassadøren i Indonesia i mai 2016.

Foto: Mattis Sandblad, VG
Én måned etter at UD ble varslet om ambassadør Stig Traaviks hemmelige forhold til en kvinne som fikk tildelt bistandspenger, fikk han «muntlig tilrettevisning».

Denne saken handler om:

Først fire måneder etter denne reaksjonen ble den norske ambassadøren i Indonesia kalt hjem.

Søndag avslørte VG at mens Stig Traavik var Norges høyeste representant i Indonesia innledet han et hemmelige forhold til en lokal kvinne som mottok 1,4 millioner bistands­kroner til organisasjonen sin fra den norske ambassaden.

Utenriksdepartementet (UD) ble formelt varslet om ambassadørens hemmelige forhold 25. mai i fjor. En måned senere, 24. juni, viser UDs elektroniske postjournaler at det er gitt en «muntlig tilrettevisning» i saken.

Les hele saken: Kvinne mottok 1,4 millioner bistands­kroner til organisasjonen sin

Samme dato er også Traaviks redegjørelse til UDs mektigste byråkrat, utenriksråd Wegger Chr. Strømmen, journalført.

Departementet sier at de brukte tiden før ambassadøren ble kalt hjem i oktober, til å undersøke påstandene. Blant annet ble Sentral kontrollenhet koblet inn. Kontrollenheten har ansvar for å undersøke saker hvor det varsles om og behandles mistanke om økonomiske misligheter.

Fra juni til oktober i fjor ble det ikke registrert noen nye dokumenter i Traaviks personalsak. Først 18. oktober sendte UD brevet som konkluderte med at ambassadøren kalles hjem til Norge og fratas sin embedstittel.

<p>OFFISIELT BESØK: Stig Traavik sitter side ved side med utenriksminister Børge Brende under hans besøk hos Indonesias president Joko Widodo i mai 2016.</p>

OFFISIELT BESØK: Stig Traavik sitter side ved side med utenriksminister Børge Brende under hans besøk hos Indonesias president Joko Widodo i mai 2016.

Foto: Anadolu Agency

«Nødvendige undersøkelser»

UD ønsker ikke å svare på om de har mottatt nye varsler etter mai 2016 eller hva som fremkom av nye opplysninger i denne perioden. Departementet viser til taushetsplikt i saken.

VG har bedt om innsyn i samtlige dokumenter i personalsaken til Stig Traavik. Det eneste dokumentet VG har fått se er gjeninntredelsesbrevet fra 22. februar i år, der slås det fast at Traavik innsettes som seniorrådgiver ved Næringslivsseksjonen etter hjemkallelsen – og beholder ambassadør-lønnen.

Kommentar: Givende praksis

Utenriksråd Wegger Chr. Strømmen har ikke ønsket å stille til intervju, men VG har sendt ham spørsmål om hvorfor det ikke var noen aktivitet i personalsaken i perioden – og hva som utløste aktiviteten i oktober.

– Departement behandlet og fulgte opp varselet i henhold til våre rutiner. Perioden mellom juni og oktober er brukt til nødvendige undersøkelser fra departementets side blant annet med assistanse fra Sentral kontrollenhet, skriver UDs kommunikasjonssjef Frode O. Andersen i en e-post.

– Dette er med andre ord ikke en periode med inaktivitet, men en periode som brukes til å gjøre nødvendige undersøkelser forut for vår konklusjon i saken 18. oktober, skriver Andersen.

<p>UD SVARER: Kommunikasjonssjef i UD Frode Andersen.</p>

UD SVARER: Kommunikasjonssjef i UD Frode Andersen.

Foto: Mattis Sandblad, VG

Saksbehandlingen ferdig

VG har intervjuet leder av juridisk avdeling i LO, Atle Sønsteli Johansen. Han er klar på at en saksbehandling er ferdig når en muntlig tilrettevisning er gitt.

– En konsekvens av dette er for eksempel at arbeidsgiver ikke senere kan gi strengere reaksjoner (omplassering/oppsigelse) for de forhold som advarselen bygger på. Arbeidstaker kan med andre ord regne med at forholdet er ute av verden med mindre det senere inntreffer nye forhold eller kommer helt nye opplysninger, skriver Sønsteli Johansen i en e-post til VG.

LO-juristen understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

– Muntlig tilrettevisning er en advarsel som gis som en reaksjon på et mislig forhold. Det er den mildeste formen for advarsel som kan gis. Først skal arbeidsgiver granske og undersøke alle forhold rundt det mislige forholdet. Deretter skal den ansatte gis mulighet til å komme med sine innspill og innsigelser. Når denne prosessen er gjennomført kan en muntlig tilrettevisning gis, sier Sønsteli Johansen.

– Setter sluttstrek

Arbeidsrettsadvokat Silje Elisabeth Stenvaag bekrefter at en «muntlig tilrettevisning» er å sammenligne med en muntlig advarsel.

– Ved å gi en muntlig tilrettevisning viser arbeidsgivere at de setter sluttstrek og krever at den uønskede atferden ikke fortsetter. Poenget er at arbeidstakeren får en ny sjanse, sier hun på generelt grunnlag.

Les mer: UD om egen bruk av bistandspenger: «Gjennomgående svakheter»

UD har ikke ønsket å svare på VGs spørsmål om de regnet saken som avsluttet da Traavik ble gitt en muntlig tilrettevisning i juni 2016. Departementet ønsker heller ikke å opplyse om hva som er ordlyden i advarselet, utover at de har fulgt lover og retningslinjer som gjelder for sine ansatte.

<p>SUMATRA: Norges ambassadør i Indonesia Stig Traavik (i midten) ble hjemkalt og fratatt tittelen av Utenriksdepartementet i fjor. Her er han fotografert på Sumatra da statsminister Erna Solberg besøkte landet i 2015.</p>

SUMATRA: Norges ambassadør i Indonesia Stig Traavik (i midten) ble hjemkalt og fratatt tittelen av Utenriksdepartementet i fjor. Her er han fotografert på Sumatra da statsminister Erna Solberg besøkte landet i 2015.

Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Ikke konkludert

Utenriksdepartementet er klare på at de ikke hadde konkludert om Traaviks fremtid som ambassadør i juni i fjor:

– Dette vil jeg avvise. Vi kan ikke konkludere i en sak før den har vært til behandling. Departementet tok varselet alvorlig og fulgte opp i henhold til våre rutiner. Konklusjonen på undersøkelsene var en beslutning om å hjemkalle ambassadør Traavik, skriver kommunikasjonssjefen.

Stig Traavik har gitt denne uttalelsen til VG i forbindelse med saken:

«Jeg har gjort feil. Det er jeg lei meg for og det har jeg tatt ansvar for. Men VGs fremstilling av saken er gal. Ingen offentlige midler er misbrukt og ingen har blitt gitt urettferdige fordeler. VGs eget arbeid viser dette, og journalistene som har jobbet lenge med saken kunne ha dobbeltsjekket at det jeg har sagt stemmer. Likevel velges det en fremstilling som mistenkeliggjør og trekker i tvil motiver. Saken bygger i hovedsak på opplysninger fra personer med hevnmotiver, som det var gode grunner til å beskytte mot seg selv.»

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks