Hovedinnhold

Tidligere fagdirektør i Norad om ambassadør-saken: Burde ikke fått bistandspenger

<p>BISTANDSTRØBBEL: Utenriksminister Børge Brende (H) har trøbbel med å holde orden på bistandspengene. En intern rapport avslørte nylig store svakheter og nå får departementet også kritikk av tankesmien Civita.</p>

BISTANDSTRØBBEL: Utenriksminister Børge Brende (H) har trøbbel med å holde orden på bistandspengene. En intern rapport avslørte nylig store svakheter og nå får departementet også kritikk av tankesmien Civita.

Foto: Jon Olav Nesvold, NTB scanpix
Da ambassaden i Jakarta bevilget 1,4 millioner kroner til kvinnen ambassadøren var i et forhold med, fikk de et kulturprosjekt til å se ut som bistand.

Tips oss

Det mener Øyvind Eggen, tidligere fagdirektør i Norads evalueringsavdeling.

– Det nærmer seg det uredelige å gjøre det på denne måten, sier Eggen, som i dag er rådgiver i tankesmien Civita.

Eggen har fått gjennomgå alle dokumentene om kvinnens kulturprosjekt som VG har fått innsyn i.

– Her har man åpenbart tøyd strikken så langt det er mulig å tøye den med tanke på å få et prosjekt til å fremstå som noe annet enn hva det egentlig er, sier han.

Les også: UD holder granskingsrapporten hemmelig

Bistandspenger

VG avslørte 18. juni at Stig Traavik, Norges tidligere ambassadør til Indonesia, var personlig involvert da en kvinnelig kulturarbeider han var i et hemmelig forhold med mottok 1,4 millioner bistandskroner fra ambassaden til et kulturprosjekt i 2014 og 2015.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har laget et internasjonalt regelverk for hva slags kulturformål som er godkjente for såkalte ODA-midler – bistandspenger.

OECD skiller mellom det som er «kapasitetsbyggende», altså langsiktig støtte til infrastruktur og for eksempel musikkskoler i mottagerlandet, og det som er engangshendelser, for eksempel støtte til en konsertturné.

Det første kvalifiserer til bistand, ikke det siste.

<p>FORSKER OG FAGDIREKTØR: Øyvind Eggen har tidligere vært forsker ved NUPI og fagdirektør i Norad-avdelingen som evaluerer bistand. I dag er han rådgiver i tankesmien Civita.</p>

FORSKER OG FAGDIREKTØR: Øyvind Eggen har tidligere vært forsker ved NUPI og fagdirektør i Norad-avdelingen som evaluerer bistand. I dag er han rådgiver i tankesmien Civita.

Foto: NORAD

Forestillinger og skolebesøk

Det aktuelle kulturprosjektet handlet om å gjøre et av verkene til en norsk forfatter kjent i Indonesia, noe ambassaden mente ville føre til debatt om avskoging.

OECD påpeker i sitt regelverk at promotering av giverlandets kultur ikke kan innrapporteres som bistand.

Rent konkret holdt kulturarbeiderens organisasjon en håndfull forestillinger og en litteraturdiskusjon, i tillegg til å besøke to skoler og ha et seminar.

– Det opprinnelige prosjektet synes åpenbart ikke å være et bistandsprosjekt etter kravene til OECD, men etter alt papirarbeidet så kan det kanskje være det, sier Eggen.

Frithjof Jacobsen kommenterer: Givende praksis

Skrev prosjektmålene selv

Eggen sikter til kontakten ambassaden hadde med kulturarbeideren, hvor de hjalp henne med å utvikle søknaden. I en e-post vinteren 2014 fremkommer det i klartekst at «ambassaden informerte om reguleringene (…) som prosjektet er nødt til å passe inn i».

Ambassadens påpekninger finner deretter veien inn i kulturarbeiderens reviderte søknad, bedre tilpasset OECDs regelverk.

Senere, 12. juni 2014, er ambassaden i en e-post bekymret over at kulturarbeiderens mål er for mange, brede og lite målbare.

De presenterer derfor to målformuleringer overfor henne, som hun godkjenner og som deretter ordrett gjengis i ambassadens beslutningsdokument for bevilgningen av prosjektpengene. Dokumentet signeres samme dag av ambassadens ministerråd Marianne Damhaug.

Les også: Lot hjemkalt ambassadør beholde sikkerhetsklarering

«Vakkert»

– Her har de involverte strevd med å gjøre et rent kulturprosjekt om til et utviklingsprosjekt. Etter masse frem og tilbake med søkeren, har de til slutt produsert dokumentasjon som får dette til å fremstå både som et demokratiprosjekt og et likestillingsprosjekt. Det får det til og med til å se ut som et miljøprosjekt, forklarer Eggen.

OECD-kravet om at bistand til kulturformål skal være «kapasitetsbyggende» løses ved å avholde «fokusgruppediskusjoner» og seminarer.

– For en fagnerd blir dette faktisk ganske vakkert til slutt. Papirmøllen produserer til og med en omfattende risikoanalyse. Det er musikk i ørene til byråkratene, men innebærer nødvendigvis ingenting med tanke på hvordan prosjektet gjennomføres, sier Eggen.

<p>FORSKER: Seniorforsker Elling N. Tjønneland ved Christian Michelsens institutt i Bergen.</p>

FORSKER: Seniorforsker Elling N. Tjønneland ved Christian Michelsens institutt i Bergen.

Foto: Tor Erik H. Mathiesen, VG

– Ikke bistand

VG har også intervjuet andre med bistand som sitt fagfelt.

– Så vidt jeg kan se burde ikke Utenriksdepartementet ha brukt såkalte 03-midler til dette prosjektet, sier forsker Stein Sundstøl Eriksen ved Utenrikspolitisk institutt (NUPI) til VG.

– Dette ser ut til å være en engangsbegivenhet, og selv om man kan hevde at prosjektet kan tenkes å ha langtidsvirkninger mener jeg at dette ikke er tilstrekkelig til at det kan regnes som kapasitetsbygging ut fra definisjonen fra OECD, sier Eriksen.

– Hvis hovedformålet er norsk kultureksport, så synes jeg det ikke er noe å bruke 03-midler på, sier seniorforsker Elling Tjønneland ved Chr. Michelsens Institutt, som understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

UD om egen bruk av bistandspenger: «Gjennomgående svakheter»

<p><b>AMBASSADEN:</b> I dette bygget holder den norske ambassaden i Indonesias hovedstad Jakarta til.</p>

AMBASSADEN: I dette bygget holder den norske ambassaden i Indonesias hovedstad Jakarta til.

Foto: Foto: Agus D. Laksono / Alamy Stock Photo

Møtte motstand

Det hører med til historien at ambassaden i Jakarta møtte motstand fra UD i Oslo.

«Å fremme kunnskapen om norsk drama i Indonesia er et 02-formål [generell utenriksforvaltning], ikke noe vi kan bruke 03-midler [bistandspenger] til», skrev seniorrådgiver Carsten Hveem Carlsen i januar 2014 fra UD i Oslo.

Ambassaden forklarte et døgn senere at de mente kulturprosjektet var «institusjonsbyggende», blant annet på grunn av planer om workshoper.

Videre mente de at prosjektet kom til å styrke den aktuelle øyas kulturinstitusjoner, norske kulturuttrykk skulle bli oversatt til indonesisk og «prosjektets kjerne» var å bruke kultur for å bygge «et levende sivilsamfunn og et pluralistisk demokrati».

Utenriksdepartementet lot seg overbevise.

– Det er en klassisk begrunnelse, demokratifremmende argumentasjon, sier seniorrådgiver Carsten Hveem Carlsen da VG leser opp svaret han fikk for tre og et halvt år siden.

<p>EKS-AMBASSADØR: Norges ambassadør i Indonesia Stig Traavik (i midten) ble hjemkalt og fratatt tittelen av Utenriksdepartementet i fjor. Her er han fotografert på Sumatra da statsminister Erna Solberg besøkte landet i 2015. I dag er Traavik seniorrådgiver i departementet.</p>

EKS-AMBASSADØR: Norges ambassadør i Indonesia Stig Traavik (i midten) ble hjemkalt og fratatt tittelen av Utenriksdepartementet i fjor. Her er han fotografert på Sumatra da statsminister Erna Solberg besøkte landet i 2015. I dag er Traavik seniorrådgiver i departementet.

Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

UD: God utviklingspolitikk

Cecilie Willoch, avdelingsdirektør for Kulturseksjonen i UD, mener det aktuelle prosjektet var bistand og god utviklingspolitikk.

– Dette handler ikke om at vi har brukt bistandspenger på å formidle en norsk forfatter i Indonesia, men at den norske forfatterens verk er benyttet i et bistandsprosjekt. Det kunne vært en helt annen forfatter eller kulturuttrykk. Det vesentlige er at dette er del av et kapasitetsbyggende prosjekt for en kulturinstitusjon i Indonesia i form av et bistandsprosjekt, sier Willoch.

Hun viser til at det er Stortinget som har pålagt UD å drive kulturbistand. Hvert år settes det av rundt 90 millioner kroner over statsbudsjettet.

– Er det normal praksis at ambassaden selv utformer målformulinger for en søker?

– Prosjektdokumentene skal gjengi realitetene i prosjektet, og det legger jeg til grunn at de gjorde i dette tilfellet.

– Men er det ambassaden eller søker som skal utforme prosjektets mål?

– Søknaden og andre dokumenter skal gjenspeile realiteten i prosjektet.

– Er det da irrelevant hvem som utformer målene?

– Nei. Dokumentene skal gjenspeile det som er realiteten i prosjektet, svarer avdelingsdirektøren.

Stig Traavik innrømmer å ha gjort feil, men mener VGs fremstilling av saken er gal og at avisen velger en fremstilling som mistenkeliggjør og trekker i tvil motiver. Traavik understreker at ingen offentlige midler er misbrukt og ingen har blitt gitt urettferdige fordeler.

Les hele Traaviks uttalelse nederst i denne saken.

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks