Hovedinnhold

Bøndene fortviler etter ulvens herjinger: – Man blir rett og slett kvalm

KOLBU (VG) En ensom ulv i enorme, tette skoger. Hundrevis av døde og skadede sauer. Fjøs fulle av morløse lam. Sjokkerte, slitne og oppgitte bønder.

Denne saken handler om:

 – Her står det rundt 70 morløse lam, sier saue- og bærbonde Bjørn Ivar Bjerkehagen (42). 

Han har hentet hjem mange av sauene sine fra allmenningen på Totenåsen etter at minst 101 nye sauer ble drept og skadet av ulv. Minst 1700 sauer har nå blitt hentet hjem fra utmarksbeitet til Kolbu saubeitelag. 

 – Det føles helt feil. Dyra bør være mest mulig ute – spesielt på sommeren, sier Bjerkehagen. 

VG møter flere fortvilte sauebønder på den lokale bensinstasjonen i Kolbu, langt utenfor den såkalte «Ulvesonen». Totalt har 11 av 30 bønder i Kolbu saubeitelag mistet sauene til ulv de siste ukene. Bjerkehagen har selv mistet minst 20 sauer – flesteparten søyer. 

– Det verste er sauene som går med skader i dagevis og gjemmer seg i den tette skogen på åsen. Det er tøft å forholde seg til så store lidelser. Ulvebestanden er ute av kontroll, sier Bjerkehagen.  

– Man blir rett og slett kvalm. Det er snakk om liv, sier Anita Schjøll (50), leder i Kolbu Sau og Geit.

Bakgrunn: 101 nye sauer drept og skadet av ulv

<p>LEVENDE DØDE: Kadaverhundefører Anne Kristin Bøe Ristebråten (55) analyserer en sau på en gård i Kolbu. – Ulven bet denne sauen i strupen, spiste av buken og brakk bakbeinet på den. Slik har den gått i kanskje to dager, sier hun. </p>

LEVENDE DØDE: Kadaverhundefører Anne Kristin Bøe Ristebråten (55) analyserer en sau på en gård i Kolbu. – Ulven bet denne sauen i strupen, spiste av buken og brakk bakbeinet på den. Slik har den gått i kanskje to dager, sier hun. 

Foto: Frode Hansen, VG

Omstridt ulveflokk: Her merkes alfahannen i Slettås-flokken

– Går i dagevis med kuttet strupe 

Inne på «Lodd 2» på Totenåsen, søker kadaverhunden «Ravn» etter flere døde sauer. Hakk i hæl, med øynene festet på den refleks-gule sporlinen til bordercollien, følger kadaverhundfører Anne Kristin Bøe Ristebråten (42). 

– Når Ravn finner kadavre, skriver jeg ned ID-nummer og eier, tar koordinater og fjerner øremerker og klave. Hvis vi finner noe helt ferskt, ringer vi Statens naturoppsyn, slik at de kan dokumentere. 

Ristebråten forteller om groteske scener. 

– Ulven kutter ofte strupen på dyret og spiser brystfett og jur. Det er snakk om en lystmorder. De overlevende lammene er helt apatiske og breker ikke engang. 

Vi drar til en gård i nærheten, hvor Ristebråten analyserer ett av ulvens ofre. 

– Denne sauen gikk rundt med kuttet strupe, avspist buk, brukket bakbein og spyfluer i sårene. Det er ikke et uvanlig syn.

Har herjet siden juni: 87 sauer drept av ulv på under en uke: – En tragedie

<p>SØK: – Skal vi finne sauen? sier kadaverhundfører Anne Kristin Bøe Ristebråten (55) og sender kadaverhunden «Ravn» med snuten til værs inn i den tette skogen på Totenåsen. </p>

SØK: – Skal vi finne sauen? sier kadaverhundfører Anne Kristin Bøe Ristebråten (55) og sender kadaverhunden «Ravn» med snuten til værs inn i den tette skogen på Totenåsen. 

Foto: Frode Hansen, VG

– Nesten helt umulig å gjete 

 De lokale bøndene sier de passer godt på dyra sine, men at terrenget på Totenåsen gjør oppgaven vanskelig.  

– Vi har gjort alt vi kan, men det er helt umulig å drive bedre sauegjeting her. Vårt lodd er rundt 55 000 mål stort, og det er veldig tett skog, sier Per Erik Leirdal (59), leder i Kolbu saubeitelag.

Kommentar: Hvem blir felt først: Ulven eller Helgesen?
Beitelaget har organisert vaktkjøring sammen med storfelaget, med seks personer ute hvert døgn. Flere bønder har sovet over på åsen. 

– Det er snakk om uante antall timer og enorme belastninger. Mange av bøndene må passe på utover høsten, for det er lett å gå på en smell, sier Kristina Hegge (40), nestleder i Oppland Bondelag og sauebonde på Biri.

– Vi kan ikke akseptere situasjonen, sier Hegge.

Debattinnlegg: Tror du det ser bedre ut i et slakteri?

<p>SYNDEREN: Jostein Molstad satt opp viltkamera på Vindflomyrene naturreservat etter at ulven tok sau der i juli. Den 27 juli kom ulven tilbake. En feil på viltkameraet resulterte i at fellingslaget ikke ble sendt ut fort nok, og ulven slapp unna - igjen.</p>

SYNDEREN: Jostein Molstad satt opp viltkamera på Vindflomyrene naturreservat etter at ulven tok sau der i juli. Den 27 juli kom ulven tilbake. En feil på viltkameraet resulterte i at fellingslaget ikke ble sendt ut fort nok, og ulven slapp unna - igjen.

Foto: Jostein Molstad

– En grunn til at ulven ble utryddet 

Terrenget gjør det også vanskelig å felle ulven, ifølge Kjell Bakken, fellingsleder i Oppland Sør. 

– Det er en voldsom granskog på Totenåsen og nesten ingen flater. Det er det aller verste terrenget på barmark, sier Bakken.  

Han leder de kommunale fellingslagene som har forsøkt å felle rovdyret i hele sommer, så langt uten hell. 

– Vi har fått ressursene vi trenger, både fra fylket og Statens naturoppsyn, men ulven er rask, har skarpe sanser og operer mest i mørket, sier Bakke.  

– Dette er et resultat av at bestanden er for høy. Vi er ikke imot ulv, men dette har blitt et samfunnsproblem. Det er en grunn til at forfedrene våre utryddet ulven. 

Rovviltmedarbeider Ole Knut Steinset ved Statens naturoppsyn mener fellingslagene må fortsette som før – bruke viltkameraer og hunder der det er hensiktsmessig – og håpe på at hellet snart er på deres side. 

– Når snøen kommer, har man en helt annen mulighet til å spore og jakte på ulven. Da blir ulven tatt før eller siden, sier Steinset.

Les også: Omstridt jakthund i beredskap for å jage ulv i Norge

Lunde skylder på svensk ulv 

Statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet mener det er liten kobling mellom norsk ulveforvaltning og skadesituasjonen på Toten. 

– Årsaken til dette er at ulven som har gjort skade er svensk, slik ulver som gjør skade i Norge som regel er, skriver Lunde i en e-post. 

Han mener ulveforvaltningen i Sverige vil ha langt større påvirkning på tap av husdyr i norske beiteområder.

– Uavhengig av hvor mye ulv vi feller i Norge, er det umulig å forhindre at slike situasjoner oppstår. Jeg vil imidlertid også påpeke at antall ulvekull i år er færre enn i fjor, og betyr at vi har nærmet oss – ikke fjernet oss fra – bestandsmålet, skriver Lunde.

Les mer: Krever statlig hjelp mot ulveangrepene

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks