Hovedinnhold

UDI refser Listhaug for asylbarn-behandling

<p>KORTSPILL: Enslige mindreårige asylsøkere får tiden til å gå på omsorgssenteret i Gjøvik. Bildet er tatt under et besøk i januar.</p>

KORTSPILL: Enslige mindreårige asylsøkere får tiden til å gå på omsorgssenteret i Gjøvik. Bildet er tatt under et besøk i januar.

Foto: Jørgen Braastad, VG
I et skarpt brev til Sylvi Listhaug (Frp) advarer UDI mot følgene av at en stadig større gruppe enslige asylbarn får satt livene sine på vent i mottak.

Denne saken handler om:

I brevet ber de innvandrings – og integreringsministeren revurdere bestemmelsen som sier at barn med begrenset opphold i Norge ikke skal bosettes i et fosterhjem eller i en kommune.

En stadig større gruppe risikerer å måtte bo i mottak over flere år.

«Dette fremmer ikke god integrering, og kan heller skape grobunn for utfordringer på både individ- og samfunnsnivå», heter det i brevet.

I midten av november hadde UDI gitt 257 slike tillatelser i 2016.

Per 1. november hadde 488 barn bodd i gjennomsnitt 335 dager i omsorgssentre for enslige asylbarn under 15 år – uten et vedtak om flytting.

Les også: Slik er hverdagen på et omsorgssenter

Vanskelig å skaffe pass

<p>INTEGRERINGSMINISTER: UDI ber sjefen sin, Sylvi Listhaug (Frp), tenke seg om.</p>

INTEGRERINGSMINISTER: UDI ber sjefen sin, Sylvi Listhaug (Frp), tenke seg om.

Foto: Helge Mikalsen, VG

Retningslinjene ble innført i juni 2014 og rammer enslige asylbarn som ikke har krav på beskyttelse, men som får opphold i Norge av sterke menneskelige hensyn. For eksempel fordi de ikke vil få en forsvarlig omsorg i hjemlandet eller fordi de har blitt utsatt for menneskehandel.

For at barna skal få en ordinær oppholdstillatelse, må de dokumentere identiteten sin, ofte kreves et pass. Men UDI understreker at det er vanskelig å fremskaffe dokumenter.

Særlig gjelder det for den største gruppen barn som reiser alene til Norge – barn fra Afghanistan. 

Disse har tidligere ikke hatt problemer med å få utstedt pass ved den afghanske ambassaden i Oslo, men ambassadens praksis har endret seg, opplyser UDI.

Les også: Enslige asylbarn førte til milliardomsetning

Ikke sted å vokse opp

I brevet datert 15. november vises det til at det er «hvilke fordeler en slik praksis medfører», samtidig som det legges frem en rekke argumenter mot ordningen:

• Barna må sette livene sine på vent

• Regelen er vanskelig å begrunne og forstå for allmennheten

• Mottak og omsorgssentre er «ikke steder for oppvekst»

• Lange opphold kan føre til uro på mottakene

• Det vil være uheldig for integreringen

• Manglende oppfølging og lite voksenkontakt er uheldig for barnas utvikling og sårbarhet

Les også: Slik ble Norge blant de strengeste i Europa overfor afghanere

– Bryter ned barn

Fakta om begrensede tillatelser

  • I juni 2014 bestemte Barne – og likestillingsdepartementet at enslige mindreårige med begrenset tillatelse ikke skal bosettes.
  • Disse barna har opphold etter utlendingsloven §38, femte ledd. Det innebærer blant annet at de ikke kan få permanent opphold og at tillatelsen ikke gir grunnlag for familieinnvandring.
  • Tillatelsen gis for ett år av gangen. Begrensningene kan oppheves dersom det legges frem godkjente ID-dokumenter, for eksempel et pass.

UDI tror antallet barn som rammes av regelen vil øke, fordi stadig flere områder regnes som trygge. 

Samtidig er det åpnet for at flere kan henvises til andre områder i hjemlandet som ikke regnes som farlige, såkalt internflukt.

Les også: Erna Solberg ba folk åpne hjemmene sine for flyktningbarna

Justis – og beredskapsdepartementet ønsker ikke å kommentere brevet med henvisning til at saken fortsatt er til vurdering.

Vergeforeningen jubler imidlertid for initiativet fra UDI.

– Dette er noe vi har vært opptatt av lenge. Disse barna er kjemperedde. De skjønner ikke hvorfor de må bli igjen i omsorgssentrene, de tror de skal bli kastet ut. Det bryter ned veldig unge barn og er fullstendig umenneskelig, sier leder Hilde Krogh.

Les også: Saifullah (13) krysset Middelhavet i gummibåt

Fastlåst

Hun sier bestemmelsen særlig rammer de yngste fra Afghanistan.

– De må ha taskera, et ID-dokument fra Afghanistan, for å få et pass. De fleste har ikke det, og har aldri hatt det. Og de har ingen i Afghanistan de kan henvende seg til for å få det. Dermed får man ikke pass og får du ikke opphevet begrensningene. Som verge er jeg helt fortvilet.

VG har tidligere skrevet at Norge i vinter endret syn på Afghanistan som returland. Tall fra august viser at Norge er blant de europeiske landene som tvangsreturnerer flest barn til landet.

Les også: Barneombudet slår alarm om asylbarnas helse

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks