Hovedinnhold

Tyttebærta

** Synkende interesse for sanking
** Importeres frosne fra utlandet
** Men Tiril er hektet på tyttebær

ØVERBYGD (VG) For den lidenskapelige sankeren Tiril Friid Fladeby (29) er jakten på tyttebær et kinderegg: Allsidig trening, makeløse naturinntrykk og himmelsk matglede.

FAKTA

Tyttebær heter Vaccinium vitis-idaea på latin, som betyr «Vin fra Ida-berget» eller «Fjelldrue».

Fødende kvinner drakk avkok av tyttebærlyng mot blødninger, og tørkede tyttebærblomster ble brukt mot astma.

Tyttebær er kommuneblomsten til Drangedal.

Tyttebær heter lingon på svensk.

Tyttebærinneholder ca 11 mg vitamin C, 87 mg kalium, 85 prosent vann og 216 kj energi per 100 g.

Antioksidantinnholdet er 5,03 mmol / 100 gram mens blåbær har 8,23 mmol / 100 g
Kilde: Store norske leksikon, snl.no og Matvaretabell til professor Rune Blomhoff ved Universitetet i Oslo.

FINGERNEM: Tiril Friid Fladeby høster aldri tyttebær med bærplukker. - Det latinske navnet betyr «vin fra fjellet», og den bør plukkes som druer, mener Fladeby. Foto: Terje Mortensen
FINGERNEM: Tiril Friid Fladeby høster aldri tyttebær med bærplukker. - Det latinske navnet betyr «vin fra fjellet», og den bør plukkes som druer, mener Fladeby. Foto: Terje Mortensen

For to år siden flyttet hun og ektemannen Kristian - begge fra Oslo-området - til Skjold i Indre Troms, hvor han jobber i Forsvaret og hun har egen naturmedisinpraksis.

Friluftsliv, jakt og sanking av bær, urter og sopp var hoveddrivkraften bak valget om å flytte nettopp hit.

- Vi synes det er godt å bo i fjellet og bruker byen som krydder, ikke omvendt, smiler Fladeby.

Produseres ikke i Norge

I stedet for å stå i bilkø og svette i to timer på et treningssenter, tar hun med seg irsksetteren «Rim» ut i marka bare minutter fra huset på tettstedet Skjold.

Før gikk folk mann av huse for å sanke tyttebær. I dag plukkes det knapt tyttebær kommersielt i Norge. Syltetøyet du har kjøpt inn til elgsteken, rypemiddagen eller finnebiffen stammer sannsynligvis fra dypet av svenske eller finske skoger.

- Jeg tror ikke at det lenger blir plukket tyttebær kommersielt for norsk matindustri, sier Eli Heiberg, forsker ved Vestlandsforskning, til VG.

Både Lerum, som har 31 prosent av det norske tyttebærsyltetøymarkedet, og Nora bekrefter at bærene de bruker kommer frosne fra utlandet.

Mest gamle damer

- Vi henter tyttebærene fra Sverige. Men vi skulle gjerne brukt norske tyttebær hvis det gikk an, sier Merete Lunde, direktør for Kvalitet og Forskning og Utvikling hos Lerum.

Årsaken, ifølge Lunde, er at det ikke er noe større organisert plukking eller mottaksapparat her i landet.

Vestlandsforskning har, i samarbeid med blant annet Lerum, nylig sendt inn en søknad til Forskningsrådet hvor de ber om nesten fem millioner kroner for å vurdere mulighetene å utnytte sopp og bær kommersielt.

Ifølge en doktoravhandling av Alf Odden går også stadig færre privatpersoner ut i naturen med bøtter og spann. Bær- og sopplukking som friluftsaktivitet gikk ned med 13 prosentpoeng fra 1970 til 2004.

- Det er stort sett bare gamle damer som plukker bær nå, sier Odden til VG.

Heller tyttebær enn stress

Blant ungdom sanker én av fire bær, mens halvparten gjorde det for 30 år siden.

- Det er litt artigere å komme på skolen mandag og fortelle at du har samlet 2000-metertopper i Jotunheimen enn at du har plukket tyttebær med bestemor, forklarer Odden.

Dermed går man også glipp av antioksidanter, som det signalrøde bæret har mye av.

- Akkurat hva antioksidanter betyr for helsen, vet man ikke helt ennå, sier ernæringsfysiolog Mette Svendsen ved Oslo universitetssykehus.

- Men det man vet er at grønnsaker, frukt og bær har en positiv effekt. Mange studier viser det. Bruk sesongen og spis tyttebær hvis du har tilgang på det, er Svendsens råd.

Tiril Friid Fladeby fatter ikke hvorfor ikke flere sanker av naturskattene, men skjønner hvorfor.

- Folk stresser. I tillegg er det så billig i butikken at mange ikke ser vitsen i å plukke. Men jeg synes alle burde erfare tiden det tar å sanke maten selv. Da ville man kanskje også satt mer pris på den, sier Fladeby.

Tirils beste tips
Ha alltid en plastpose med deg på tur, i tilfelle du finner bær, urter eller sopp på veien.

Ikke vær redd for å spise tyttebær som kommer fram når snøen smelter om våren. - Tyttebær inneholder konserveringsstoffet benzosyre, og holder seg godt. En smaksbombe!

Plukk tyttebærblader, gjerne med blomster om våren, og svi det raskt i en panne. Hell over vann og la det stå og trekke før du drikker det. Brukt som teerstatning før i tiden, og som medisin mot urinveisinfeksjon

- Djevelens verk
Ifølge et gammelt sagn var tyttebæret djevelens verk.
Etter at Gud hadde skapt alle vekstene ba også djevelen om å få lage en. Dette fikk han lov til, og skapte så tyttebæret, skriver Gudrun Ulltveit i boken «Ville bær». I hemmelighet knyttet djevelen en forbannelse til bæret, slik at hver og en som spiste av det skulle tilhøre ham. Men Gud gjennomskuet listen og satte et lite kors på bærets krone. Dermed ble forbannelsen brutt.

Kanskje Gud skulle satt på et nøkkelhull i stedet?
Det verdifulle bæret har også gitt navnet til «tyttebærkrigen». Det var i 1788, ifølge Ulltveit, at en norsk hær på 12000 mann rykket inn i Bohuslän mens Gustav den tredje av Sverige var opptatt med å angripe Russland. Men mange trefninger ble det ikke, og soldatene skal for det meste ha drevet med bærplukking.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks