Hovedinnhold

Truet med å kvitte seg med kritisk overlege etter «Dagmar»

Fikk beskjed om å holde seg unna medier

HARDT VÆR: Ifølge overlege og gynekolog ved Nordfjord sjukehus, Arne Järnbert, hadde ikke ledelsen noen plan eller kriseberedskap da «Dagmar» slo til. - Forholdene var som i et u-land, sier han. Innfelt: Den feilsendte eposten han mottok fra ledelsen. Foto: Patrik Eian Fjeldstad
HARDT VÆR: Ifølge overlege og gynekolog ved Nordfjord sjukehus, Arne Järnbert, hadde ikke ledelsen noen plan eller kriseberedskap da «Dagmar» slo til. - Forholdene var som i et u-land, sier han. Innfelt: Den feilsendte eposten han mottok fra ledelsen. Foto: Patrik Eian Fjeldstad
NORDFJORDEID (VG Nett) Da Arne Järnbert uttalte seg kritisk om sykehusets kriseberedskap, fikk han streng beskjed om å holde synspunktene unna offentligheten.

Tips oss

VG Nett møtte overlege og gynekolog Arne Järnbert på kontoret sitt på Nordfjord sjukehus i Sogn og Fjordane.

Det er drøyt tre uker siden stormen «Dagmar» lamslo Nordvestlandet og satte veier og telenettet ute av spill i flere dager.

2. januar, etter at omfanget av skadene var blitt kjent, uttalte Järnbert til lokalavisen Fjordabladet at han blant annet ønsket en kommisjon som skulle vurdere nødvendigheten av kriseberedskap ved lokalsykehus.

Da andre medier ønsket et intervju med overlegen, skrev Järnbert en e-post til ledelsen i Helse Førde om at han ønsket å stille opp for å fortelle om sine erfaringer.

Da fikk Järnbert følgende epost av fagdirektør Hans-Johan Breidablik:

«Eg synes Jernbert skulle beordrast hit i morgen for å legge fram synspunkta sine, ved å gå til media igjen isteden bør han ut av organisasjonen snarast. Eg høyrer gjerne på han. HJB»

Ordbruken satte sinnet i kok hos Järnbert.

Saken fortsetter under bildet.

KRITISK: Overlege og gynekolog Arne Järnbert er kritisk til Nordfjord sjukehus' kriseberedskap.
KRITISK: Overlege og gynekolog Arne Järnbert er kritisk til Nordfjord sjukehus' kriseberedskap.

- For meg var den feilsendte eposten et vindu inn i et diktatur. Har du meninger du vil få frem, blir du truet til stillhet. Dette var ekstra frustrerende fordi jeg mente det var viktig å belyse saken, sier Järnbert.

Breidablik sier at eposten var ment til Helse Førde-direktør Jon Bolstad.

- Jeg har beklaget formuleringen, men dette var ikke en trussel, det var en meningsytring. Den kommer på bakgrunn av en voldsom krig i medieoppslag der lokalbefolkningen tror de lever utrygt på grunn av endringene ved sykehusene. Hvis dette skal fortsette, må man i det minste bli orientert før det kommer i medier.

- Har ikke pasienter rett til å høre kritikken mot sykehuset?

- Jeg ga ham ikke en munnkurv, jeg vil gjerne høre på ham - det står der jo svart på hvitt. Men hvis den eneste hensikten er å få ting ut til medier, er det jo kun for å skade organisasjonen. Mange har ønsket min egen og andre sin avgang utallige ganger opp gjennom årene, slik må man leve med, sier Breidablik, og legger til at han som fagdirektør ikke har myndighet til å «sparke» Järnbert.

- Aldri oppleved maken

Järnbert legger ikke skjul på at han er engasjert i kampen mot nedbyggingen av Nordfjord sjukehus, men han hadde aldri trodd at situasjonen kunne bli så kritisk.

- I romjula var fødeavdelingen stengt og ortopediklinikken allerede redusert til en skadepoliklinikk. Da «Dagmar» kom, var Nordfjord sjukehus det eneste alternativet for mange, og der sto sykehuset uten en kriseplan, fødeavdeling eller kirurgisk kapasitet. Jeg har ikke opplevd maken på mine 15 år som lege i U-land, sier Järnbert.

SENDTE FEIL: Fagdirektør i Helse Førde Hans-Johan Breidablik. Foto: SCANPIX
SENDTE FEIL: Fagdirektør i Helse Førde Hans-Johan Breidablik. Foto: SCANPIX


Han forteller at han allierte seg med noen operasjonssykepleiere slik at de kunne være i kriseberedskap hvis noen måtte føde eller opereres.

Blant dem var Siri Myklebust (44), operasjonssykepleier i over 15 år ved Nordfjord sjukehus, som også er rystet over ledelsens planlegging.

- Her er det dugnadsånden som rår når helsevesenet ikke driver forsvarlig. Alle som jobber på sykehuset er rystet. Ingenting var planlagt. Helse Førde ba folk kontakte nærmeste sykehus, men vi føler vi seilte under falsk flagg - man kan ikke kalle det et sykehus, sier Myklebust til VG Nett.

- For tidlig å konkludere

Fylkeslege Per Stensland sier at Fylkesmannen og Helse Førde er i gang med en evalueringsprosess.

- Fylkesmannen kommer til å samle inn informasjon for å evaluere arbeidet med «Dagmar». Dette arbeidet vil ta noe tid. Helse Førde er etter det jeg vet i ferd med å evaluere sitt arbeid under stormen, sier Stensland.

- «Dagmar» var en ekstra vanskelig situasjon hvor infrastrukturen ble hardt rammet. I en akutt situasjon vil sykehuset, slik det er satt opp, kunne tilby pasienter god hjelp for å stabilisere en akutt situasjon, selv om det ikke kan gjøres all behandling som kan være nødvendig. Men det er for tidlig å konkludere med at kriseberedskapen var medisinsk uforsvarlig, sier Stensland.

Politisk rådgiver Tord Dale i Helse- og omsorgsdepartementet mener det er umulig å kunne dekke behovet ved alle krisesituasjoner på alle sykehus i Norge.

- Norge er et langstrakt land, og det er rett og slett ikke operasjonsleger eller gynekologer nok til å tilby spesialister ved akutte situasjoner på de over 50 sykehusene vi har. Avstanden fra Nordfjord sjukehus til fødeavdelingen i Volda og akuttavdelingen i Førde, er ikke større enn andre steder i landet, og det er heller ikke den eneste plassen som kan rammes av stormer, sier Dale.

Han ønsker ikke å gå i detalj om krangelen mellom overlegen og helseforetaket.

- Selvfølgelig skal ansatte ved et sykehus ha lov til å ytre sine meninger, men det er også viktig at dette blir tatt opp med helseforetaket, sier Dale.

Saken fortsetter under bildet.

KRAFTIG UVÆR: Årdal i Sogn og Fjordane er blant tettstedene som ble isolert etter stormen Dagmar. Foto: Scanpix
KRAFTIG UVÆR: Årdal i Sogn og Fjordane er blant tettstedene som ble isolert etter stormen Dagmar. Foto: Scanpix

- Forskjell på varsel og fasit

Arne Eithun, kommunikasjonsdirektør i Helse Førde, bekrefter at også andre i ledelsen ga Järnbert beskjed om ikke å uttale seg til medier.

- Her fikk vi jo en forespørsel fra vedkommende, dette var forhold som ikke var kjent for overordnede. Vi må vite hva som egentlig skjedde - var det en svikt? Vi må ha en skikkelig gjennomgang av dette før vi går ut og slår ting fast, sier Eithun.

Han får støtte av direktør Jon Bolstad.

- Fagdirektøren burde ikke ha ordlagt seg slik, men jeg har ikke oppfattet det slik at intensjonen var å fjerne ham fra organisasjonen. Det var nok en frustrasjon over at helseforetaket gjorde alt som sto i vår makt, sier Bolstad, og utdyper:

- Det er forskjell på å sitte med et værvarsel, og fasiten av skadene i etterkant. Det er samspillet mellom de ulike etatene som sikrer en god beredskap, men kommunikasjonen ble lammet på alle plan. Hadde vi visst det, hadde vi selvsagt satt inn nødvendig personell, sier Bolstad.

Järnbert sier han avventet konkrete svar på beredskapskritikken han sendte til ledelsen i helseforetaket. Da svarene ikke kom, bestemte han seg for å fortelle sin historie i frykt for at liv kan gå tapt i fremtiden.

- Heldigvis kom det ingen akutte behov, men uvær og stengte veier er jo ikke unormalt i Norge. «Dagmar» ble et varsel for hvilken beredskap lokalbefolkningen kan forvente når de rammes av et plutselig uvær. Det skal ikke være lov i et moderne land som Norge, sier han.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks