Hovedinnhold

Bokbomben i Treholt-saken

<p>SKAPTE STORM: Forfatter Geir Selvik Malthe-Sørenssens bok «Forfalskningen» skapte store overskrifter om mulig bevisjuks i Treholt-saken. Gjenopptakelseskommisjonen mente det ikke fantes grunnlag for påstandene.</p>

SKAPTE STORM: Forfatter Geir Selvik Malthe-Sørenssens bok «Forfalskningen» skapte store overskrifter om mulig bevisjuks i Treholt-saken. Gjenopptakelseskommisjonen mente det ikke fantes grunnlag for påstandene.

Foto: PUBLICOM/NTB SCANPIX
En høstdag i 2010 våknet hele Norge opp til en bokbombe som blåste liv i norgeshistoriens mest omtalte spionsak: «Politiet forfalsket bevis i Treholt-saken».

Denne saken handler om:

Påstanden tilhørte forfatterne Geir Selvik Malthe-Sørenssen og Kjetil Bortelid Mæland som da var aktuell med boken «Forfalskningen – Politiets løgn i Treholt-saken».

I boken på 235 sider ble Politiets overvåkningstjeneste (POT) beskyldt for å ha fabrikkert et sentralt bevis under etterforskningen mot spiondømte Arne Treholt.

Treholt-bløffen: Les historien om agent-jukset og hør lydopptakene

Mars 2006: Forfatter Geir Selvik Malthe-Sørenssen hevdet at han ble oppringt av en gammel kilde som angivelig jobbet i POT da Arne Treholt ble etterforsket for spionasje på begynnelsen av 1980-tallet.

I samtale med den påståtte POT-kilden fortalte vedkommende at pengebeviset mot Treholt var falskt. Denne samtalen ble starten på bokprosjektet.

Kommentar: Derfor publiserer VG lydopptakene

Tipset Treholt-advokat

Malthe-Sørenssen varslet på et tidspunkt advokat Harald Stabell om informasjonen han hadde fått. Advokaten jobbet på denne tiden med en siste begjæring om gjenopptakelse av Treholt-saken. Forfatteren ble da ansatt og jobbet for Treholt i en periode.

<p>TREHOLT-ADVOKAT: Harald Stabell.</p>

TREHOLT-ADVOKAT: Harald Stabell.

Foto: NTB SCANPIX

Ifølge boken, ble politikilden til Malthe-Sørenssen lovet full anonymitet. Denne mannens identitet har aldri blitt kjent.

– Det er av hensyn til min kilde, som ikke ønsker det. Jeg har gitt ham et løfte om at han skal være anonym. Det er ikke meg det står på for at han ikke står frem. Jeg har forsøkt en rekke ganger, uttalte Malthe-Sørenssen til VG.

I boken innrømmet forfatterens kilde at han ikke var involvert i prosessen rundt det etter hvert så omstridte pengebeviset.

– Nei, nei. Selvfølgelig ikke. Jeg jobbet i POT på den tiden. Flere av oss snakket mye om pengebeviset. Det var kjent blant flere tjenestemenn at beviset var konstruert, eller «rekonstruert», som ledelsen valgte å kalle det, sier bokkilden, som ikke deltok i Treholt-etterforskningen.

Taus om hemmelig kilde

Etter bokutgivelsen beordret Riksadvokaten at Gjenopptakelseskommisjonen skulle vurdere om det var grunnlag forå gjenåpne Treholt-saken.

Tidligere og nåværende ansatte i de hemmelige tjenestene ble avhørt på nytt om spionsaken, men ikke forfatterens påståtte POT-kilde.

9. juni 2011 besluttet kommisjonen at Treholt-saken ikke skulle gjenåpnes:

«Etter en omfattende utredning har kommisjonen kommet til at det ikke er grunnlag for påstandene om bevisforfalskning og falske forklaringer.»

Gjenopptakelseskommisjonen påpekte også i avgjørelsen at de ikke hadde identifisert forfatter Geir Selvik Malthe-Sørenssen andre påståtte politikilde:

«Geir Selvik Malthe-Sørenssen har i avhør for kommisjonen nektet å oppgi kildens navn.».

<p>SENTRAL I BOKEN: Eks-POT-ansatt Per Lilleløkken fra Sør-Trøndelag.</p>

SENTRAL I BOKEN: Eks-POT-ansatt Per Lilleløkken fra Sør-Trøndelag.

Foto: BERNT RAMBERG

POT-leder: Usanne og hårreisende påstander

Sentralt i boken og bak de kraftige påstandene sto også en tidliger ansatt i POT: Per Lilleløkken fra Sør-Trøndelag.

I anonyme intervjuer til forfatterene fortalte Lilleløkken at han visste at kollegene i de hemmelige tjenestene forfalsket et pengebevis i straffesaken fordi man trengte bevis mot Treholt.

I tillegg hevdet trønderen at det var etterforskningsleder Ørnulf Tofte i Treholt-saken som ga ordren.

– Jo, det er helt riktig. Pengebeviset i Treholt-saken er falskt, sa Lilleløkken i et anonymt intervjue med Aftenposten i 2010.

– Dette er usanne og hårreisende påstander som i beste fall er fremsatt mot bedre vitende, svarte Tofte til NTB den gangen.

Forfatteren sikker i sin sak

Forfatter Geir Selvik Malthe-Sørenssen var imidlertid skråsikker i sin sak.

– Politiet forfalsket Treholt-bevis. Vi har fremskaffet ugjendrivelig bevis for at bildene som skulle dokumentere pengefunn i Treholts leilighet før han ble arrestert, i virkeligheten må ha blitt tatt etter at Treholt ble pågrepet. Bildene er rett og slett konstruert i ettertid. De er ikke tatt i Treholts leilighet, men sannsynligvis i overvåkingspolitiets lokaler på Grønland i Oslo, sa Malthe-Sørenssen til Aftenposten i forbindelse med bokutgivelsen i 2010.

<p>SKREV BOK: Privatetterforsker, journalist og forfatter Geir Selvik Malthe-Sørensen.</p>

SKREV BOK: Privatetterforsker, journalist og forfatter Geir Selvik Malthe-Sørensen.

Foto: NTB SCANPIX

Forfatteren viste også til ekspertuttalelser fra Norge og Sverige som han mente underbygget de sterke anklagene mot den tidligere overvåkningstjenesten.

Gjenopptakelseskommisjonen gjennomførte 31 avhør av totalt 29 vitner. 18 av disse vitnene var tidligere eller nåværende ansatte i de hemmelige tjenestene.

Ifølge kommisjonen, var det kun eks-politimannen Per Lilleløkken som støttet påstanden om bevisjuks og hadde ulik forklaring på flere punkter sammenlignet med de øvrige vitnenes forklaringer.

«Han har forklart at han ikke har sett juks. At det ble jukset med bevis er en slutning han har trukket på grunnlag av en episode der etterforskningsleder skal ha bedt om å få låne bil eller sjåfør for å dra i banken og låne dollar til fotografering. Ingen andre vitner har kunne bekrefte en slik episode. Kommisjonen har ikke funnet å kunne tillegge hans oppfatning vekt.»

Treholt-advokat hevdet kontoret ble avlyttet

I mai 2012 – vel ett år etter kommisjonens Treholt-avslag – hevdet Treholts advokat, Harald Stabell, at han hadde mottatt følgende tips fra en ansatt i Politiets sikkerhetstjeneste (PST):

«Kontoret ditt ble avlyttet under den siste behandlingen av Treholt-saken i 2010-2011 – og at avlyttingen fortsatt kunne pågå.».

Den erfarne advokaten kontaktet en ekspert i datasikkerhet, Stein A. J. Møllerhaug, for å saumfare kontoret, skrev Aftenposten i mars 2014.

<p>FOTOMAPPE: Advokat Harald Stabell varslet politiet etter at han fikk tips om at kontoret hans muligens var avlyttet under arbeidet med Treholt-saken i 2010 og 2011.</p>

FOTOMAPPE: Advokat Harald Stabell varslet politiet etter at han fikk tips om at kontoret hans muligens var avlyttet under arbeidet med Treholt-saken i 2010 og 2011.

Foto: NTB SCANPIX

I en bokhylle, bak årganger av Norsk Retstidende, fant eksperten merker etter gjenstander som nylig hadde blitt fjernet – deriblant en tapebit med et hull.

Eksperten konkluderte slik:

• Avtrykket var konsistent med avlyttingsutstyr som vil kunne ta opp lyd fra rommet uten synlig mikrofon og bilde via mikrokamera gjem mellom bokpermene.

• Plasseringen var optimal for lydopptak.

• Hullet i tapebiten var egnet for en antenneledning.

• Antatt utstyr hadde en egnet varighet på 6-12 måneder uten utskiftning av batteri og med fjernstyring.

Saken ble etterforsket av politiet, men henlagt siden det ikke var kommet frem tilstrekkelig informasjon til å identifisere en gjerningsperson.

Advokat Harald Stabell har aldri oppgitt identiteten til den anonyme PST-tipseren.

EOS-utvalget undersøkte saken på eget initiativ, men konkluderte med at advokatkontoret ikke ble ulovlig overvåket.

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks