Hovedinnhold

Tina-saken: Har kastet hårbeviser

** Advokat: - Det er noe molboaktig over dette

<p>ÅSTEDET: Politiet mener dette er åstedet for hvor Tina Jørgensen ble drept.</p>

ÅSTEDET: Politiet mener dette er åstedet for hvor Tina Jørgensen ble drept.

Foto: Jan Petter Lynau
For to uker siden ba forsvarer Olav Sylte om nye undersøkelser av hår fra Tina Jørgensen. Nå har han fått svar fra politiet: De er kastet.

Denne saken handler om:

Tips oss

Advokat Olav Sylte sendte nylig en begjæring til Stavanger-politiet, der han ba dem sjekke beslag av tre hårstrå. Hårene kom fra Tina, og var funnet i bagasjerommet på en bil som var aktuell under Tina-saken i 2000.

– Jeg har sendt en begjæring etter at jeg selv har gått gjennom de gamle saksdokumentene, og jeg mener at det finnes en mulighet her, sa advokaten til VG.

Sylte sin tese var at hårstråene fra bagasjerommet kunne sammenlignes med hår fra liket av Tina, og at nye undersøkelser kunne si noe om når det var trolig at hårstråene hadde havnet i bilen.

VG Spesial:De uløste drapssakene – Tina Jørgensen

– Politiet i Kongo ler av oss

Sylte representerer en av de fire siktede i saken, som nå ligger an til å kunne bli henlagt av politiet, fordi det etter alt og dømme ikke er noe substans i forklaringene som ble gitt tidligere i høst da de ble siktet for drap.

Mye tyder på at alle de fire får sakene sine henlagt.

<p>REAGERER: Advokat Olav Sylte mener det er galskap å kastet beviser i en uoppklart sak.</p>

REAGERER: Advokat Olav Sylte mener det er galskap å kastet beviser i en uoppklart sak.

Foto: Sandblad Mattis, VG

Svaret Sylte har fått fra Stavanger-politiet denne uken synes advokaten  er nedslående:

– Det kan opplyses at disse hårstråene, etter analyser hos Rettsmedisinsk institutt, ble sendt tilbake til politiet. I etterkant av at saken ble henlagt i 2003, har hårstråene blitt destruert i henhold til gjeldende rutiner. Hårstråene er ikke lenger i politiets beslag, står det i brevet.

Det er derfor ikke mulig å foreta ytterligere analyser, står det avslutningsvis i brevet fra Stavanger-politiet.

Svaret gjør Olav Sylte oppgitt.

– Dette er så ille at selv politiet i Kongo ler av oss, sier han for å sette det på spissen.

– Det sier seg selv at det er noe molboaktig over å kaste beviser i en straffesak som ikke er løst, understreker advokaten.

«Lydopptakmannen»:Jeg snakket om Tina i terapi

En utfordring for Politi-Norge

Han viser til at det den siste tiden har vært en rivende utvikling på DNA og sjekk av biologiske spor, og at nåværende norsk lovgivning på oppbevaring av beviser, virker bakstreversk opp mot denne utviklingen.

Etterforskningsleder i Tina-saken, Bjørn Kåre Dahl ønsker en debatt om oppbevaring av bevismateriale velkommen.

– Uten å gå inn på akkurat disse hårstråene i Tina-saken, så er det en utfordring for Politi-Norge at det ikke er et klart regelverk for hva som skal oppbevares. Det blir i mange saker opp til det enkelte politidistrikt å vurdere hva man tar vare på, sier Dahl.

Rapport:Siktet har falske minner om Tina-drapet

Artikkelen fortsetter under bildet

<p>UNDERSØKELSER: Kriminalteknikere i arbeid under Bybrua på Grasholmen i september 2000.</p>

UNDERSØKELSER: Kriminalteknikere i arbeid under Bybrua på Grasholmen i september 2000.

Foto: Espen Braata, VG

Rettssikkerhetsproblem

Det har det siste året vært skrevet en del om sletting av både DNA-profiler  og biologiske beviser, og i årevis har det vært diskutert og utredet hvor lenge man skal ta vare på bevismateriale i gamle saker. 

TV2 omtalte i fjor høst en hemmelig rapport som beskrev rettssikkerhetsproblemet ved at det i dag ikke finnes noe klart regelverk for oppbevaring av beviser i straffesaker.

Et eksempel på saker der bevis er kastet er Orderud-saken, som nå blir forsøkt gjenopptatt. Og i et av Norges mest kjente justismord, Fritz Moen-saken, ble en koffert med bevis funnet på museum, skrev TV2 i fjor høst.

Les også:Her er Orderud-sokken 15 år etter

I den hemmelige rapporten som Politidirektoratet ikke ville gi ut til TV2 foreslo et ekspertutvalg utvidet lagring av gjenstander og biologisk spormateriale, både i alvorlige kriminalsaker der noen er dømt, og i uoppklarte saker, som mistenkelige dødsfall. Og det ble foreslått opprettelse av et eller flere sentrale lagerbygg i Norge.

Men seks år etter at rapporten ble levert til POD, finnes det fortsatt ikke felles rutiner eller regler i politidistriktene for hva som skal tas vare på når en sak er avsluttet, skrev TV2 i fjor høst.

Les også:Mener DNA-bestemmelse må endres

Kristin-saken

I sommer tok Kristin-saken en overraskende vending da politiet gjorde klokkerklart treff på biologisk materiale under neglene til Kristin Juel Johansen.

DNA-materialet stammet fra en mann som tidligere hadde vært siktet, men løslatt i saken.

Her mente privatetterforsker Finn Abrahamsen at det bare var flaks at politiet hadde materialet under Kristins negler.

– Beviser i mange saker har blitt destruert etter dommen fordi dette er det påtaleinstruksen sier. Her må vi få klare retningslinjer som sikrer bevisene på en bedre måte. Det koster selvfølgelig penger, men det bør vi ha råd til, for man kan ikke utelukke at det vil komme flere slike saker i fremtiden ettersom teknologien utvikler seg, sa Abrahamsen til VG i sommer.

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks