Hovedinnhold

Ekspert: Tiggeforbud kan stride mot menneskerettighetene

VEDTAR FORBUD I DAG; Tigger på Karl Johansgate i Oslo. ILLUSTRASJONSFOTO: FRODE HANSEN /VG
VEDTAR FORBUD I DAG; Tigger på Karl Johansgate i Oslo. ILLUSTRASJONSFOTO: FRODE HANSEN /VG
I dag vedtar Stortinget et forbud mot tigging. To av landets fremste eksperter på folkerett frykter at ny lovgivning kan være i strid med fundamentale menneskerettigheter.

Denne saken handler om:

Både juss-professor Mads Andenæs og advokat Jon Wessel-Aas sier at forbudet, slik Høyre, Frp og Sp har formulert sitt felles flertallsforslag, er svært problematisk fordi det kan diskriminere folkegrupper og innskrenke ytringssfriheten.

- Dersom forbudet peker i en spesiell retning, mot én enkelt folkegruppe, er det fare for at tiggerforbudet kan bryte mot forbudet mot diskriminering. Jeg mener at det kan være tilfellet, sier Mads Andenæs til VG.

Han er professor ved juridisk fakultet, Universitetet i Oslo, med internasjonal rett og menneskerettigheter som spesialområde.

Peker mot enkeltgrupper

Andenæs ber politikerne være uhyre varsomme med å etablere et forbud som rammer romfolket spesielt.

- Dersom lovforbudet i særlig grad rammer enkeltgrupper, er det både grunnlovsstridig og i brudd med EMK, de europeiske menneskerettighetene, sier Andenæs.

- Hvordan tolker du forslaget som nå ligger i Stortinget?

- Selv om det ikke står rett ut i lovteksten, vil formuleringene i forarbeidene og i debatten også telle med når forbundet skal holdes opp mot EMK. Diskriminering av enkeltgrupper er forbudt. Og slik debatten har utviklet seg, er det lett å tenke seg at forbudet er ment å ramme husløse eller personer av visse etniske grupper, sier Andenæs.

- Dersom forbudet særlig diskriminerer romfolket, eller blir praktisert slik, så vil det helt klart være i strid med menneskrettighetenes forbud mot diskriminering, legger han til.

«Jeg er fattig»

- Jeg er helt enig med professor Andenæs om at forbudet er problematisk i forhold til diskrimineringsvernet. I tillegg har det en svært problematisk dimensjon i forhold til ytringsfriheten: Det er umulig å forby ytringer som «jeg er fattig» og «jeg trenger hjelp», sier Jon Wessel-Aas, partner i advokatfirmaet Bing-Hodneland, som har engasjert seg sterkt i debatten om ytringsfrihet.

Han mener at politiet allerede har romslige hjemler til å gripe inn mot aggressiv og pågående tigging, og personer som forstyrrer den offentlige orden ved å mase om penger.

- Det betenkelige med tiggerforbudet som Stortinget nå er i ferd med å vedta, er at det rammer retten til ytring. Det å sitte passivt på et fortau med en plakat som redegjør for ens egen livssituasjon, er godt innenfor retten til frie ytringer. Det er uten betydning om man har en pappkopp foran seg, eller ikke, sier Wessel-Aas.

Han illustrerer dilemmaet slik:

- Man kan tenke seg at jeg som advokat setter meg ned ved siden av en tigger av romfolket eller en annen etnisk opprinnelse. Han er lurvete i tøyet, men jeg er kledt i dress med en plakat hvor det står at «jeg tjener bare 1,5 millioner i året, men det er altfor lite.» Vil min plakat være en akseptabel politisk demonstrasjon, mens han blir arrestert for ulovlig tigging? Dette må lovgiver avklare, sier Wessel-Aas.

I strid med EMK

Mads Andenæs viser til at Østerrikes forfatningsdomstol i 2012 kom til at et totalforbud mot tigging på offentlig sted var i strid med artikkel 10 i EMK, den europeiske konvensjonen om menneskerettigheter, som beskytter retten til å ytre seg offentlig om sin egen sosiale situasjon.

Domstolen uttalte at lover som innskrenker friheten til ytringer i utgangspunktet er forbudt - med mindre de er absolutt nødvendig og dersom de kommer i konflikt med andres ukrenkelige rettigheter i et demokratisk samfunn.

Dommerne i Østerrike kom til at stille tigging er en gyldig ytring, men åpnet døren på gløtt fo rat lovgiver kan vedta restiksjoner på mer aktiv tigging.

Høyre forsikrer at menneskerettighetene vil bli ivaretatt.

- Det vi vedtar i dag er at regjeringen skal fremme et lovforslag om er nasjonalt forbud neste år. Høyre ser det som en selvfølge at de menneskerettslige spørsmålene avklares i det videre arbeidet med lovforslaget, sier stortingsrepresentant Peter Christian Frølich (H).

Ny lov neste år

Det kontroversielle forbudet mot tigging er en ny bestemmelse i politiloven, som åpner for at kommunene kan vedta et forbud - på nærmere vilkår - mot tigging på offentlig sted eller fra hus til hus. Loven åpner også for at pengeinnsamlinger må registreres hos politiet på forhånd - for ikke å ramme veldedige organisasjoner som samler inn penger på gaten.

I tillegg står regjeringspartiene Høyre og Frp sammen med Sp om en anmodning til regjeringen om å legge fram «en proposisjon til Stortinget om et nasjonalt forbud rettet mot de organiserte formene for tigging, og mot tigging som kan være knyttet til menneskehandel og annen kriminalitet. Saken må fremmes slik at et eventuelt nasjonalt forbud kan være iverksatt før sommeren 2015.»

Stortinget vil i tillegg be regjeringen sikre målrettede sosiale tiltak overfor tiggere i Norge.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks