Hovedinnhold

Helseministeren vil vurdere reglene for tvungent helsevern

**Drapsmanns familie kan be om innsyn
**Ofrenes pårørende lever i uvitenhet

VURDERER ENDRINGER: Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sier hun vil se på deler av regelverket rundt tvungent psykisk helsevern. Til venstre ligger sikkerhetsavdelingen ved Dikemark sykehus. Foto: Trond Solberg og Espen Braata
VURDERER ENDRINGER: Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sier hun vil se på deler av regelverket rundt tvungent psykisk helsevern. Til venstre ligger sikkerhetsavdelingen ved Dikemark sykehus. Foto: Trond Solberg og Espen Braata
(VG) Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sier hun er åpen for å gi de etterlatte og fornærmede rett til å vite mer om personene som blir dømt til tvungent psykisk helsevern.

Denne saken handler om:

Vet du noe? Tips oss!


DETTE ER TVUNGENT PSYKISK HELSEVERN
  • Norge følger et prinsipp om at syke mennesker ikke skal straffes for sine ugjerninger.
  • Siden 2002 kan personer som var psykotisk på gjerningstiden, dømmes til tvungent psykisk helsevern for drap eller andre alvorlige voldshandlinger – når det ansees nødvendig for å verne samfunnet.
  • Domstolene søker råd og for vurderinger av den tiltaltes helsetilstand fra rettsoppnevnte psykiatrisk sakkyndige.
  • Loven krever bare tre uker i døgnopphold i en lukket institusjon for de som blir dømt under denne ordningen. Deretter avgjør ansvarlig lege den videre behandlingen.
  • Etter tre år utløper dommen – med mindre påtalemyndigheten får medhold fra domstolen i at den skal opprettholdes. Opprettholdelse krever fare for gjentagelse.
  • Den dømte kan kreve opphør av dommen 12 måneder etter at den er rettskraftig.
  • Statsadvokaten skal varsles dersom ansvarlig lege ønsker å lette på sikkerheten rundt den dømte. Det kan klages på dette til sykehusets kontrollkommisjon. Legen bestemmer imidlertid suverent om det skal gis permisjoner eller frigang.
  • Kilde: VG/VG Nett

- Disse historiene gjør inntrykk, og vi blir nødt til å se over reglene, sier helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen til VG.

I dagens VG kan du lese historien om Mona Lisa Melhus Lilleøen og familien hennes, som opplevde at moren Eva Lilleøen (54) ble brutalt knivdrept av en psykisk syk mann i 2005.

De sakkyndige i saken konkluderte med at han var psykotisk i gjerningsøyeblikket, og han ble dømt til tvungent psykisk helsevern. Taushetsplikten rundt dømte pasienter er nærmest total.

- Vi er redde for å møte ham og vet ikke hvor han kan bevege seg. Storesøster møtte han tilfeldig på et storsenter i området. Et annet familiemedlem traff ham med følge på fisketur, like ved stedet der vi har feriert i mange år, sier Lilleøen.

Er du berørt av denne problemstillingen eller har tips? Kontakt VG og VG Netts journalister her! 

I 2009 rømte drapsmannen mens han var på permisjon, og ruset seg. Familien sier de ville betydd mye for livskvaliteten deres å vite hvor drapsmannen er.

- Jeg har gått gjennom reglene for gjennomføring av tvungent psykisk helsevern. Det er åpenbart behov for å se på også denne delen av regelverket på nytt, i lys av VGs artikler, sier helseministeren.

Ingen rett til innsyn

DREPT: Eva Lilleøen (55) ble drept i 2005. Foto: Privat
DREPT: Eva Lilleøen (55) ble drept i 2005. Foto: Privat

VG og VG Nett har gransket 69 dommer mot personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern, og dokumentert at voldsofrene og deres etterlatte ikke har noen rett til informasjon etter at voldsutøveren starter behandlingen:

** May Britt ble banket og truet på livet av Dikemark-rømling
** Bor på sykehus han har rømt fra fire ganger tidligere
** Møtte mammas drapsmann på kjøpesenteret
** Broren ble drept av psykisk syk: - Det er vi som blir straffet

Det er den samme særreaksjonen som Ander Behring Breivik vil bli dømt til, om retten finner at han var psykotisk og utilregnelig da han drepte 77 mennesker 22. juli i fjor.

Den dømtes pårørende har med dagens regelverk rett til innsyn og rett til å klage, mens ofrene må leve i total uvitenhet om gjerningspersonens permisjoner, om frigang og om mulige løslatelser eller utskriving fra sykehus.

VGTV: May Britt ble angrepet av psykisk syk rømling

Strøm-Erichsen sier hun har forståelse for at det er uholdbart for familier som Lilleøens, som vurderer å flytte fra hjemkommunen om drapsmannen tilbakeføres dit.

- Dersom fornærmede får beskjed om permisjoner for straffedømte, er det ikke vanskelig å forstå at det samme ønsket gjør seg gjeldende for dem som blir dømt til tvungent psykisk helsevern. De blir jo dømt til behandling fordi de nettopp er utilregnelige og kan opptre uforutsigbart, sier helseministeren.

Om kort tid vil hun foreslå å bedre sikkerheten både for ansatte og medpasienter i psykiatrien. Strøm-Erichsen sier at hun vil fremme et lovforslag for Stortinget med adgang til personkontroll og ransaking på de regionale sikkerhetsavdelingene på Dikemark, Brøset og Sandviken.

- Hittil har de ikke engang hatt anledning til å ransake, utenom på begrunnet mistanke. Vi ønsker å begrense muligheten for rømning, og å hindre at det kan bringes inn våpen, farlige gjenstander og rusmidler, sier helseministeren.

Minst ni dømte har rømt

Hun antyder at det er handlingens alvorlighet som må bestemme pårørendes rett til å vite om gjerningsmannens oppholdssted, og ikke nødvendigvis om gjerningspersonen ble dømt til fengsel eller behandling.

VG har gransket dommene mot 69 personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern. Minst ni av dem har rømt en eller flere ganger.

FRYKTER: Mona Lisa Melhus Lilleøen sier familien lever i frykt, fordi de ikke får vite hvor drapsmannen er, og når han går fritt på permisjon. FOTO: JAN PETTER LYNAU / VG
FRYKTER: Mona Lisa Melhus Lilleøen sier familien lever i frykt, fordi de ikke får vite hvor drapsmannen er, og når han går fritt på permisjon. FOTO: JAN PETTER LYNAU / VG

Advokat Sigmund Øien forsvarer Eva Lilleøens syke drapsmann. Han ser ingen grunn til å holde tilbake informasjon som kan berolige etterlatte og ofre. Da dommen ble forlenget i fjor, ble man enig om at etterlatte nå skal få innsyn i informasjon fra sykehusets halvårsrapport. Normalt sendes denne kun til statsadvokaten.

- Hvis det er informasjon om progresjon i behandlingen og positiv utvikling, tar jeg det opp med min klient og blir enig med ham om det er greit at etterlattes advokat får kjennskap til det. Det er ugreit hvis pårørende ikke blir oppdatert på hvor ufarlig situasjonen er.

Se intervjuet med Mona Lisa Melhus Lilleøen under:

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks