Hovedinnhold

Breivik kan få eget sykehus på Ila

Frykter for sikkerheten dersom Breivik dømmes til tvungen behandling

GOD PLASS: Det kan bli aktuelt å bygge et enmannssykehus for Anders Behring Breivik innenfor murene på Ila fengsel. Dette bildet er fra høsten 2004. Foto: Nils Bjåland
GOD PLASS: Det kan bli aktuelt å bygge et enmannssykehus for Anders Behring Breivik innenfor murene på Ila fengsel. Dette bildet er fra høsten 2004. Foto: Nils Bjåland
Innenfor gjerdet rundt Ila fengsel vurderer helsevesenet å bygge et «enmannssykehus» for den terrorsiktede Anders Behring Breivik.

FAKTA

Lov om psykisk helsevern sier klart at en dom om tvungent psykisk helsevern skal følges opp med behandling fra helsevesenet, samtidig som samfunnet skal vernes mot den domfelte.

Statssekretær Robin Kåss (Ap) vil ikke avvise overfor VG at et slikt eget høysikkerhetsopplegg inne på fengselsområdet, er blant alternativene som blir vurdert dersom Breivik blir dømt til tvungent psykisk helsevern.

- Det er riktig at vi ser på en rekke alternativer som kan ivareta både hans sikkerhet og hensynet til samfunnsvernet, sier Kåss til VG.

Ingen i nærheten

Siden 26. juli har Breivik vært låst inne på Ila fengsel under et særlig strengt sikkerhetsregime, isolert fra andre innsatte.

Ingen av de psykiatriske sykehusene i Norge har sikkerhetstiltak som er i nærheten av fengselsvesenet.

Selv ikke den regionale sikkerhetsavdelingen på Dikemark sykehus i Asker, hvor noen av de antatt farligste personene i Norge er eller har vært, har spesiell fysisk sikring. Ifølge VGs opplysninger er det sterk tvil om sikkerheten på Dikemark er solid nok til å hindre at Breivik enten rømmer selv, eller at det kommer fritakingsforsøk fra utsiden.

LES OGSÅ: - Breivik truet med nye terrorangrep fra Ila

VG er kjent med at Breiviks evne til planlegging og gjennomføring, vurderes som skremmende av myndighetene, og at det derfor legges ekstra mye arbeid i sikkerhetstiltakene også etter at dom er falt. VG er også kjent med at det har vært diskusjoner mellom fengselsvesenet og helsesektoren om hvor Breivik skal plasseres etter en eventuell dom til tvungent psykisk helsevern.

Kriminalomsorgen har hele tiden vært krystallklare på at personer med alvorlig psykisk sykdom skal være på sykehus og ikke i fengsel.

TVILER PÅ DIKEMARK: Det er sådd tvil om sikkerheten på Dikemark sykehus i Asker er solid nok. Foto: Mattis Sandblad, VG
TVILER PÅ DIKEMARK: Det er sådd tvil om sikkerheten på Dikemark sykehus i Asker er solid nok. Foto: Mattis Sandblad, VG


Det følger av lovverket at dømte til psykisk helsevern er helsevesenets og ikke fengselsvesenets ansvar.

Ikke hørt noe

Akkurat nå pågår det et arbeid for å sjekke om et eget opplegg bak fengselsmurer likevel er mulig innenfor loven om psykisk helsevern - eller om regjeringen må til Stortinget og be om en lovendring.

Et slikt «enmannssykehus» er foreløpig bare på tegnebordet, men det utfordrer lovgivningen både for kriminalomsorgen, og for psykiatrien og helsevesenet.

Hvis Breivik blir dømt til tvungent psykisk helsevern av Oslo tingrett til sommeren, må Helse Sør-Øst etter gjeldende lovgivning stå klar med et tilbud på psykiatrisk sykehus umiddelbart.

Arbeidet med mulig opphold i sykehus bak fengselsmurene, er helt ukjent for Breiviks forsvarere:

- Vi har ikke hørt noe om planene om et enmannssykehus på Ila, og har egentlig ikke noen kommentarer til disse opplysningene. Det er heller ingen som foreløpig har bedt om noen overføring fra Ila til noe sykehus, sier advokat Tord Jordet i forsvarerteamet til Geir Lippestad, til VG.

Var på befaring

Ifølge VGs opplysninger var en rekke helsetopper på befaring i Ila fengsel i forrige uke.

De ønsket blant annet detaljinformasjon om sikkerhetsopplegget rundt Breivik, som siden 26. juli i fjor har sittet varetektsfengslet med særlig høy sikkerhet på Ila.

Carl Fredrik Haaland, direktør på Regional sikkerhetsavdeling på Dikemark, bekrefter overfor VG at han var med til Ila. Men han vil ikke kommentere møtets innhold.

Også folk fra embetsverket i Helsedepartementet og fra Helsedirektoratet var til stede på Ila, ifølge VGs opplysninger.

Robin Kåss bekrefter at de jobber med neste fase; hva som skal skje med Anders Behring Breivik etter at dom har falt i Oslo tingrett.

LES OGSÅ: Ila-direktør bekymret for Breiviks helse

- Vi ser på alle forhold, som behovet for bygninger, men også behovet for lovendringer for å ivareta både hans sikkerhet og hensynet til samfunnet for øvrig, sier Kåss.

130 «Breivik-tiltak»

MASSEDRAPSMANN: Anders Behring Breivik. Foto: Frode Hansen, VG
MASSEDRAPSMANN: Anders Behring Breivik. Foto: Frode Hansen, VG


Direktør Knut Bjarkeid i Ila fengsel vil ikke kommentere VGs opplysninger om hva som kan skje med Breivik etter dommen har falt.

Han sier at arbeidet med å bygge en solid sikkerhetskultur er tidkrevende:

- Fysiske sikkerhetstiltak kan komme raskt på plass, men det tar mange år å bygge opp en god sikkerhetskultur. Ved særlig høyt sikkerhetsnivå er alt regelstyrt ned til minste detalj. Alle ansatte må sikkerhetsklareres og ha kunnskap og fokus, sier Bjarkeid til VG.

- Vi har en veldig stor verktøykasse med tiltak. Hittil har vi gjort 130 enkelttiltak for å ivareta sikkerheten rundt Breivik, sier Ila-sjefen.

Breivik disponerer som kjent tre celler på Ila :

På den ene cellen kan han hvile, sove og se på DVD-filmer på TV. I den andre cellen kan han jobbe på en PC uten internettforbindelse. I den tredje cellen er det treningsutstyr og vekter, hvor Breivik kan trene.

Erfarne voktere

Ila valgte ut fast ansatte med spesielle egenskaper til å jobbe med Breivik.

De skulle være særlig erfarne og ha evnen til å få i stand en god kommunikasjon, innenfor et rigid, regelstyrt regime.

- Samtidig var det avgjørende at ingen av de andre innsatte skulle merke at vi hadde en innsatt med særlig høyt sikkerhetsnivå hos oss. Det mener vi å ha klart, sier Bjarkeid.