Hovedinnhold

Ord-for-ord - dag 42 prosedyren til aktoratet

  • 12:05VG: - Retten er satt.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Dommerne er på plass og Wenche Arntzen setter rett.
  • 12:05Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - Tiden er nå kommet til prosedyrene, og da gir jeg ordet først til aktor for prosedyre.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Inga Bejer Engh starter med å holde aktoratets prosedyre. Hun lover tolkene at hun skal snakke sakte. Hun har fått tilbakemelding tidligere om at de snakker fortere og fortere.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Breivik sitter plassen mellom Vibeke Hein Bæra og Geir Lippestad. Han småprater med Bæra før han heller seg et glass vann og setter seg til rette i stolen. Han sitter med spesialpennen sin i hånden, og en bunke papirer foran seg slik at han er klar for å ta notater.
  • 12:07Aktor Inga Bejer Engh: - Takk ærede tingrett. En lang og utfordrende straffesak er nå snart over. Før jeg tar fått på prosedyren et par praktiske ting jeg har blitt oppmerksomme på. Jeg har blitt kontaktet av en av tolkene. Jeg har en lei tendens til å snakke fortere og fortere. Jeg er visstnok ikke alene om det i salen. Jeg håper at hvis det nå viser seg at jeg eller Holden er i ferd med at det går for fort så bare gi oss noen vink. Tolken skal banke i boksen hvis det skulle bli for ille. [Dommer Arntzen: - Engh, har tolkene fått et eksemplar av ditt utdrag?] Ja det har de.

    - Så over til prosedyren. Selv om veldig mye av faktum i denne saken ikke er omstridt skal Holden og jeg oppsummere mye av bevisføringen som har vært. Vi skal forsøke å sette faktumet inn i sin rettslige relevante ramme. Fredag 22. juli 2011 har vært og er fortsatt et nasjonalt traume. Tusenvis av mennesker er indirekte eller direkte berørt. Mange er blitt traumatisert for livet. Midt i dette traumet skal en gjerningmannen stilles til ansvar på en måte som må og skal gjennomføres i tråd med våre rettstradisjoner.

    - En sak som denne utfordret rettssystemet. I går ble denne saken tatt tilbake til der den egentlig skulle være. Det var en god og verdig avslutning på bevisføringen. Denne saken dreier seg i all hovedsak om de 77 menneskene som døde denne dagen og alle menneskene som ble berørt.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Inga Bejer Engh starter med å snakke om det store nasjonale traumet og påpeker at rettssaken i går ble tatt tilbake der den hører hjemme da vi fikk høre vitnemålet til de etterlatte. - Disse alvorlige realitene er blitt skjøvet litt tilbake i håp om å få klarhet i tiltaltes psyke. Der hører de ikke hjemme, sier Engh.
  • 12:10Aktor Inga Bejer Engh: - I et ønske om å få et klart svar på tiltaltes psyke så har disse alvorlige realitetene blitt skjøvet litt tilbake. Det skal de ikek være. Det er viktig at disse grusomme, det vi har vært vitne til aldri glemmes og aldri tapes av syne. Det er etter påtalemyndighetens oppfatning svært viktig at disse det nøye iakttas av retten og nedfelles i dommen. Noe av bakrgunnen for det er at en foreliggende dom vil danne grunnlag for den senere forlengelsen av dommer mot tiltalte.

    - Og det være seg om han blir dømt til forvaring eller innenfor regimet tvunget psykisk helsevern. Dommens beskrivelser av handlingene er viktige for fremtiden. I den anledning vil jeg si at de som har vært hardest rammet av 22. juli i betydelig grad har bidratt til at saken gjennomføres i tråd med våre rettstradisjoner. De har gjennom sitt inntog i vitneboksen vist en livskraft mange av oss ikke trodde var mulig.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Engh står oppreist og fremoverlent mot bordet på aktoratets benk, som er hevet. Hun snakker høyt, og med klar, alvorlig stemme. Det er helt stille i salen med unntak av tastingen fra journalistene.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Anders Behring Breivik er i gang med å notere. Han sender gule lapper til Lippestad ved siden av ham. Han har tydeligvis allerede reagert på noe i de første minuttene av Enghs prosedyre.
  • 12:12Aktor Inga Bejer Engh: - Og et felles mantra for mange av dem er at vi ikke lar oss stoppe. Mitt litt liv skal fortsette. Handlingene er så grusomme er at de går langt utover vår fatteevne. Jeg må stadig minne meg selv på om at dette har vært en virkelighet. Det som gjør det ekstra ille, er at handlingene ikke er utslag av et øyeblikks impuls, men en nitidig planlegging gjennom år der ønsket om å drepe flest mulig har vært drivkraften i denne planleggingen. Dette har vært en sterk drivkraft hos tiltalte.

    - Tiltalte har angrepet et system som han forakter. I dette blir de døde mer eller mindre tilfeldige ofre. Som etterlatte Tor Østbø uttalte i retten i går som var en god beskrivelse som jeg gjerne vil gjengi: «Vi føler oss rammet som nasjon fordi de døde representerer oss alle». I Østbøs forklaring finner vi også et bindeledd mellom de utallige rystende enkeltskjebnene vi har vært vitne til og det store «vi-et».
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Engh trekker frem en rekke vitner som har gjort inntrykk på henne. Det gjøres for å minne retten på hva dette handler om. Det har vært en lang rettssak og det er lenge siden mange av disse var i vitneboksen. Det er en nyttig påminnelse.
  • 12:14Aktor Inga Bejer Engh: - Fordi 22. juli rammet ikke bare svært mange enkeltmennesker, men også vårt åpne samfunn som vi alle setter høyt. Østbø, igjen i sin forklaring i går, vi hørte ikke bare om hans personlige tragedie, men like sterkt og klart hørte vi på tross av hans sterke vilje til å fortsatt bevare det samfunnet vi hadde før 22. juli Jeg er fortsatt, til tross for dette, villig til å akseptere den risikoen. For noen uker tilbake hadde vi en tilsvarende uttalelse fra en peroson som jobbet i regjeringskvartalet. Han var praktisk talt blind etter bombeaksjonen. Hvordan står du fast ved troen på rettradisjonen vi har i Norge ble han spurt. Han svarte: «Jeg viker ikke en tomme.»

    - Disse vitnemålene gjør inntrykk. Nå skal jeg gå over til å si litt om hvordan vi har delt inn prosedyren, slik at det skal være lettere å følge I Norge har vi fire vilkår for at noen skal kunne straffes. Disse vilkårene vil danne grunnlaget for strafferammen. Fir det første må det foreligge en handling som rammes av et straffebud i straffeloven.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: De mange journalistene som sitter på de første radene holder et nøye øye med Breiviks reaksjoner. Han kaster et blikk bort mot journalistene før han igjen vender blikket mot Inga Bejer Engh. Han lener seg så mot Lippestad og hvisker ham en kort kommentar.
  • 12:16Aktor Inga Bejer Engh: - For det andre må det ikke foreligge nødverge eller nødrett. For det tredje må det foreligge subjektiv skyld hos gjerningsmannen. Og sist, men ikke minst det vanskeligste: gjerningsmannen må ha vært tilregnelig når han begikk de straffbare handlingene. Jeg vil i min del av prosedyren går gjennom del én og tre. Og gå gjennom de lovbrudd som er gjenstand for vurderiung. Min kollega Holden vil ta for seg spørsmål om tiltalte er tilregnelig eller ikke, om vilkåret er tilstede.

    - Når det gjelder villkår nummer 2, nødrett eller nødverge. Hverken jeg eller Holden vil berøre temaet nærmere. Dette til tross for at tiltalte påberopte seg dette for sin frifinnelse. Før jeg nå går inn på disse vilkårene finner jeg grunn til å berøre et par forhold. Det er en selvfølge for retten, men jeg finner grunn til å bemerke det siden det har vært svært mange som er opptatt av denne saken og mange utenfor denne salen følger med på hva som skjer og gjør seg sine tanker og meninger om hvordan en rettsak fungerer. For det første; hva er påtalemyndighetenes oppgaver. Jo, som vi har prøvd å skissere, påtalemyndighetene er pålagt en objektivitetsplikt, under etterforskningen. Men det er også en objektivitetsplikt vi er underlagt under hovedforhandlingene i retten.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Engh sier at hun vil holde den første delen av prosedyren mens Svein Holden avslutningsvis ta for seg spørsmålet om tiltalte er tilregnelig eller ikke.
  • 12:18Aktor Inga Bejer Engh: - Og det følger av straffeprosesslovens paragraf 304. Denne objektivitetsplikten avhenger av at vi skal hente inn opplysninger for og i mot. Dette er en svært viktig del av rettssystemet. Selv om denne saken er noe av det verste vi har sett, har det vært påtalemyndighetens syn at denne saken skal behandles som alle straffesaker. I tråd med våre nedarvede rettstradisjoner.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Engh sier allerede nå at påtalemyndigheten ikke vil komme inn på nødverge, selv om Breivik har påberopt seg nødrett. Lippestad har varslet at de vil prosedere på frifinnelse på grunn av nødrett. Men påtalemyndigheten mener altså at dette er så absurd at de ikke en gang vil bruke tid på temaet.
  • 12:19Aktor Inga Bejer Engh: - Det har ikke alltid vært like enkelt. Så vil jeg kort knytte noen kommentarer denn straffesaken ikke kan gi oss svar på. I alvorlige straffesaker særlig i en sak som dette skulle vi ønske vi kunne gi alle de svarene de berørte ønsker seg. Men som i en hver annen straffesak tror jeg vi på et tidspunkt ikke kan finne alle svarene. Hvorfor skjedde dette? Hvordan kunne en mann på så kort tid gjøre så ufattelig mye skade? Hvordan ble denne medbogereren blant oss til denne drapsmaskinen vi har sett i dag?

    - Er han syk eller er han ikke syk? Hvor mange mennesker forsøkte han å drepe denne dagen? Det har vi heller ikke klart å tallfeste nøyaktig. Mange av disse spørsmålene har vi fått noen svar på, men mange av spørsmålene er fortsatt ubesvart og vil kanskje fortsette å være ubesvarte. Det er en vond og vanskelig erkjennelse i en sak som dette. Så til noen forhold retten ikke skal ta stiling til eller vurdere. Det bemerker jeg fordi mediedekningen i denne saken er historisk. (...) Derfor finner jeg grunn til å komme med enkelte presiseringer. Innledningsvis nevnte jeg at spørsmål om politiets responstid, det er ikke gjengstand for vurdering i en straffesak mot gjerningsmannen.

    - Men det betyr ikke at vi ikke forstår at disse spørsmålene plager de som er direkte berørt. Men de svarene er ikke opp til oss å gi. Så har det vært debatterte sterkt rundt tilregnelighetsreglene våre. Det har for meg vært en debatt som har gått over i hverandre. Hvordan tilregnelighetsregelen skal være bør være er en spørsmål for lovgivere og ikke noe vi i den dømmende rett skal ta stiling til.

    - Vi og domstolen må forholde oss til de tilregnelighetsregler som eksisterer i dag innenfor det gjeldende regelverk. Likeledes har det vært debatt rundt kommisjonen og den kvalitetssikring av sakkyndige erklæringer som har vært relevant i denne saken. Det har vært debattert hvordan denne kontrollen bør foretas og om reglene er gode nok på dette området. Dette er også et spørsmål for lovgiver og ikke den dømmende rett.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Alle de fem dommerne sitter veldig stille og lytter til Engh. De sitter alle med blikket vendt mot henne. Når forsvaret er ferdige med prosedyren sin i morgen, ligger saken i deres hender. Her kan du lese mer om de fem dommerne og om andre aktører i saken: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/rettssaken/aktorene/
  • 12:22Aktor Inga Bejer Engh: - Det som er relevant for den dømmende rett er hvordan kommisjonen har utøvet sin kontrollvirkomhet innenfor dagens regelerverk. Og der stopper det. Videre har det vært debatt rundt sakbehandlingsregler og sikkerhetsregler, innenfor forvaring og psykisk helsevern. Både vi og retten må forutsette at de sikkerhetsmessige spørsmål blir ivaretatt innenfor begge alternativer. Blir det avdekket svakheter innenfor disse spørsmålene, er det et spørsmål for lovgiver, ikke den dømmende rett.

    - Så sist. Domstolen er suveren i sin bevisføring. Dommen skal bygges på det regelverket vi har i dag. Det er derfor viktig å presisere at allmennhetens syn ikke skal tas i betraktning. Om det kommer til uttrykk i media eller på andre måter.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Hvis vi skal forsøke å tolke Enghs innledning så tyder den på at påtalemyndigheten vil legge påstand om overføring til tvunget psykisk helsevern, som forventet. * Engh understreker at påtalemyndigheten er pålagt objektivitetsplikt, også under hovedforhandling i retten. - Det gjør at vi må hente inn opplysninger som både taler for og mot straff. * Hun understreker at det har vært påtalemyndighetens klare syn fra etterforskning og frem til i dag at denne saken skal behandles som alle andre straffesaker. * Engh påpeker også at vi må stole på at de sikkerhetsmessige spørsmål blir ivaretatt inennfor begge systemene. * Engh understreker også flere ganger at påtalemyndigheten må forholde seg til gjeldende lov, og dersom det er i utakt med folkets rettsfølelse som må det tas opp med lovgivende myndighet.
  • 12:25Aktor Inga Bejer Engh: - Den alminnelige rettsfølelse kan være et viktig tolkningsmoment i strafferett, men ikke i de spørsmål som er i behandling på rettens bord i denne saken. Det betyr ikke at den alminnelige rettsfølelse ikke er viktig og vi ikke tar på alvor diskusjonen som er reist innenfor systemet vi opererer innenfor i dag. Det er det viktig å få presistert. Systemet er slik at dersom de regler vi har i denne saken i ettertid skulle vise seg å være i utakt med den alminnelige rettsfølelse så er dette forhold påtalemyndigheten plikter å ta opp med den lovgivende myndighet.

    - Dette er fordi alle statens organer er avhengig av en grunnleggende aksept og tillit i befolkningen. Det kan først skje etter at en dom er rettskraftig og ting har roet seg. (...) Så skal jeg si litt om hvorfor vi mener dette er en riktig forståelse av faktum. Faktum i denne saken er som vi kjenner til ubestridt langt på vei. Det er en uvanlig situasjon i en straffesak i Norge. Vi er enige om faktum, utenom Knights Templar eksistens og tidspunktet for planleggingen av terrorhandlingene.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Breivik sitter tilbakelent og lytter til prosedyren. Han fikler med spesialpennen han bruker for å ta notater. Når Engh begynner å snakke om hans liv og planlegging, lener han seg mot Bæra og hvisker henne noe. Både Lippestad og Bæra tar notater. Breivik ba tiidligere denne uken om å få en time til sluttbemerkninger i morgen.
  • 12:26Aktor Inga Bejer Engh: - Jeg skal starte med å si noe om fakta knyttet til planlegging. Det er ubestridt at tiltalte i 2006 flyttet hjem til sin mor og bodde der til 2011. Han hevder selv at hans ideer og tanker om å bruke vold for å nå sine mål startet allerede i 2002. Han beskriver at disse tankene kom etter hans kontakt med grunnleggerne av KT. Han sier selv at alt som skjedde i hans liv etter 2002 mer eller mindre var førende for hans liv fram til terrorhandlingene.

    - Han har fra pågripelsen og frem til nå i retten fastholdt at han i 2002 kom i kontakt med en serbisk krigshelt som oppholdt seg i Liberia. Han blir av han sendt til London hvor han møter tre andre personer fra andre land. Knights Templar blir stiftet og det blir et ordineringsmøte. Han skal skrive et kompendie hvor Knights Templars tanker og ideer skal nedfelles. På møtet blir de enige om en korsfarer identitet. Han får notater som danner grunnlaget for del tre i kompendiet som han selv skriver.

    - Senere, ifølge hans selv, i 2004, møter han i regi av dette nettverket i Baltikum og han har hele tiden fastholdt at det fines to andre celler i Norge. Det er dette nettverket han mener å ha i ryggen for handlingene den 22. juli. Vi deler ikke tiltaltes syn at det skal eksistere en logisk linje fra møtet med denne serberen i Liberia frem til 22. juli. Desverre, for han, passer ikke det bildet han har tegnet av seg selv i dag, med det terrenget som utgjør virkeligheten i hans historie.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Engh beskriver Breivik som en ond mann, noe som får ham til å smile bredt. Han fikler fremdeles med pennen. Engh går videre med å beskrive den personen Breivik hevder at han er, og legger opp til tydelige paradokser for å understreke at hun ikke fester lit til forklaringen hans. Breivik rister svakt på hodet. Engh har en nesten ironisk tone når hun beskriver Breiviks angivelige møte med en serbisk krigsforbryter i Liberia. Hun peker på at han var medlem av Frp, som støttet NATOS bombing. - Når tiltalte ikke engang husker hvilket standpunkt Frp hadde til Kosovo-konflikten, så blir denne historien bare absurd, slår Engh fast.
  • 12:30Aktor Inga Bejer Engh: - Da tiltale ble ved pågripelsen og i avhør... i mange avhør etterpå beskriver han sin rolle i et eksisterende nettverk, og da ble disse opplysningene tatt med det største alvor. Det var først når vi ble nærmere kjent med denne mannen og han skulle plasseres i dette nettverket, at all logikk forsvant fullstendig. I stedet for å skape frykt, tegnes det bare et tragisk bilde om et ung mann som i sin streben etter å bli noe stort, har blitt en del av et ikke-eksisterende nettverk som skal gi ham drahjelp til dette uoppnåelige målet.

    - Han har uomtvistelig vært på disse reisene, men turene har hatt et helt annet innhold enn det han beskriver i dag. Virkeligheten har blitt til coverhistorier. Hva er det så som ikke passer i tiltaltes beskrivelse inn i dette terrornettverket. La oss se på hvem denne serbiske krigshelten fikk kontakt med i 2002. Tiltalte, den gangen 23 år, bor i kollektiv med gode venner jobber med telefonsalg og er aktivt medlem av Frp og Fpu.

    - Han har ikke fullført videregående skole og ikke gjennomført militærtjeneste. Han lever et normalt sosialt liv med venner og familie. Dette er en mann som sammen med noen av «Europas mest briliante militære strateger», ble valgt ut til å skape et nytt revolusjonært terrornettverk. De øvrige medlemmene i nettverket velger ut han til å skrive kompendiet, fordi «han hadde den nødvendige kredibiliteten til å gjøre dette arbeidet» for å bruke hans egne ord. Dette følger «lenestolgeneralprinsippet». Enda mer ubegripelig blir denne historien når vi får beskrevet hvorfor Knights Templar blir opprettet i 2002.

    - Jo, det ble opprettet i følge tiltale på bakgrunn av NATOS bombing av Kosovo i 1990. Det var dråpen som fikk det hele til å renne over, ifølge tiltalte. Serberen skal på tross av dette ha valgt seg ut en ung mann i NATO landet Norge, som attpåtil driver med politikk. En mann som også etter at han skal ha vært med på etablere dette nettverket fortsetter i politikken, og fortsetter å sende sin støtte til USA på nettet.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Inga Bejer Engh slår fast at fakta viser at turen til Liberia handlet om kjøp av diamanter. Hun viser blant annet til Alpha Kallon, som VG sporet opp i USA. Det førte til at han kunne føres som vitne i rettssaken.
  • 12:34Aktor Inga Bejer Engh: - Når tiltalte i avhør hos politiet i 2011 ikke engang husker hvilket syn Frp hadde på Kosovo-konflikten blir denne historien bare absurd. Så vil jeg knytte noen kommentarer til Liberia og Baltikum-turene. Vi har hørt om Liberia-turen som etter vår oppfatning var for å kjøpe diamanter. Vi har gjennomgått innkjøp av diamantutstyr og telefonsamtaler til forhandlere før og etter reisen til Liberia. Vi har hørt bestevennen hans som beskriver at han var med på å investere penger i forsøket på diamantkjøpet. Vi har hatt Alpha Kallon som beskriver at det var for å kjøpe diamanter og var sammen med ham i det største deler av oppholdet.

    - Ingen av disse faktabeskrivelse får tiltalte til å vike en eneste tomme. Selv i møte med denne virkeligheten fastholder han at diamanthistorien kun var et cover for den virkelige hensikten med denne reisen. Kjøp av diamanteffekter og ytterligere diamantoppringning er ifølge seg selv «for å styrke coveret». Men ingen har stilt spørsmålstegn ved det. Så turene til Baltikum. Møtet er inngående beskrevet i kompendiet som «training courses». Tiltalte skal der ha møtt mennesker fra ulike land og ha lært dem å kjenne, ifølge kompendiet.

    - Vi møter med virkeligheten hvor flytider og bankbesøk foreholder ham, som, i seg selv, umuliggjør det innhold av turen som han beskriver. Allikevel tviholder han fortsatt på kompendiets beskrivelser. Med det kan vi se bort fra KTs eksistens, slik tiltalte beskriver det. Når dette faller, endrer det også tidspunkt på når han begynte å tenke på bruk av vold.

    - Så når begynte planleggingen av 22. juli? Som det følger av dette fester vi ikke lit til at det var en rød tråd fra 2002 og frem til 22. juli. Etter vår oppfatning har han levd et normalt liv frem til 2005 og 2006. Når han flytter hjem til sin mor er det ikke med tanke på å planlegge en terroraksjon, men etter vår oppfatning noe han planlegger på et senere tidspunkt. Hva er det som støtter en slik forståelse av faktum?

    - I avhør på Utøya, rett etter han ble pågrepet, uttalte han en rekke ganger at hadde gruet seg til denne dagen i to år. Året 2009 fremstår da som det relevante årstallet. I erklæringen fra Husby/Sørheim har tiltalte uttalelser om dette. han sier: «Fra 2007 skrev jeg del 1 og del 2. Den militære delen ble skrevet sist. (...) Planen om nødvendige henrettelser vokste frem etterhvert som jeg skrev, fra 2009.»
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Aktor Inga Bejer Engh sier at påtalemyndighetens syn er at hele historien om Knights Templar faller. Det betyr igjen at aktoratet ikke mener oppkjøringen frem mot 22. juli startet i 2002. - Når begynte planleggingen av 22. juli, spør Engh, og ser mot Breivik. - Vi fester ikke lit til at det skal ha vært en rød tråd fra 2002 og frem til 22. juli. Han levde et normalt liv frem til 2005/2006. Han flytter ikke hjem til mor for å planlegge terroraksjoner. Det er noe han planlegger på et langt senere tidspunkt, sier statsadvokaten. Hun påpeker at Breivik på Utøya fortalte politiet at han hadde gruet seg til aksjonen i to år. - 2009 fremstår da som det relevante året, sier Engh, før hun fortsetter med å underbygge synet om at planleggingen startet i 2009.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Breivik rister konsekvent på hodet når Engh sier ting som han ikke er enig i. Breivik har hevdet at han har planlagt terrorhandlingene siden det angivelige stiftelsesmøtet i London i 2002, men aktoratet fester ikke lit til dette. De mener han ikke begynner å planlegge før i 2009, og Engh viser til at han på Utøya sa a han hadde gruet seg i to år. Breivik sitter rolig i stolen, og tar av og til notater. Han ser rett på Engh når hun snakker.
  • 12:38Aktor Inga Bejer Engh: - Dette stemmer da med forklaringen han har gitt i avhør med politiet. Så har vi hatt vennene hans her som har gitt forklaringer om det de trodde var en historiebok i 2008. De hører kun om en historiebok om islamiseringen av Europa. (...) Så har vi gått en del gjennom dataspillingen hans. Vi legger til grunn at han har spilt betydelig mer enn det han har gitt uttrykk for. Og dette med at han har gitt seg selv et martyrdomsgave i form av et års spilling.

    - Bevisføringen har vist at han den 16. mai 2008 hatt et innlegg på WoW at han har spilt non-stop i to år og er i ferd med å gå over til et annet spill. Første innkjøp knyttet til terroraksjon er september 2009 og det er innkjøp av uniformen som vi har sett bilde av. Mye tyder på at planleggingen av en voldelig aksjon starter første halvår av 2009. Han har da i løpet av disse to årene hatt et sterkt ønske og en vilje om å skade og drepe masse mennesker.

    - Han har ifølge seg selv vurdert flere alternative voldlige aksjoner som innebærer massedrap. Vi har blant annet hørt at han hadde en tanke om å dra til Skup-konferansen, og bygge flere bomber, men det ble for vanskelig. Så det ender opp med en bombe i regjeringskvartalet. Han har hele tiden vært opptatt av hvordan han kunne ta livet av flest mulig mennesker. Han ender opp med å plassere en bombe i regjeringskvartalet og ifølge seg selv ble Utøya valgt som mål i april/mai samme år.

    - Da går jeg over til å berøre faktum rundt handlingene 22.7. Når det gjelder drapene og de skadde fra regjeringskvartalet og Utøya. Det kan være at noen hadde forventet at jeg skulle gå i detalj rundt hvert enkelt drap. Det vil jeg ikke gjøre. Jeg ber om forståelse at det ikke er på bakgrunn av mangel på respekt for de som har blitt drept.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Engh går nå over til å beskrive ugjerningene 22.juli. Hun senker stemmen når hun ber om forståelse for hvorfor hun ikke går igjennom hvert enkelt drap. Når hun går i gang med beskrivelsene av bomben i regjeringskvartalet, hever hun stemmen igjen.
  • 12:42Aktor Inga Bejer Engh: - Men hvert enkelt drap er nøye gjennomggått i tiltalebeslutningen og hatt bevisføring rundt dette i retten. Sist men minst, har det ikke blitt bestridt den beskrivelsen som er gjort av de enkelte drap. På bakgrunn av dette har jeg valgt når det gjelder Regjeringskvartalet og Utøya komme med noen generelle beskrivelser av drapshandlinger eller forsøk som ble begått. Jeg starter med Regjeringskvartalet.

    - Som følge av bombeeksplosjonen døde det 8 mennesker i regjeringskvartalet, noen tilfeldig forbipasserende og andre ansatt i regjeringskvartalet, fra 20-60 år. Som følge av det ble 9 personer utsatt for drapsforsøk og alvorlig skadet. Retten har selv sett hvordan disse skadene har merket mennesker for livet. Som følge av tiltalen oppholdt det seg 250 personer i høyblokka og de øvrige regjeringsbyggene. I tillegg 75 mennesker, omlag, på gateplan.

    - Som det fremgår av den tiltalen som retten har fått. Så ble en lang rekke av disse menneskene reelt utsatt for drapsforsøk ved bombingen av regjeringskvartalet. Vi klarer ikke detaljfeste nærmere hvor mange mennesker som var utsatt for livsfare da bomben gikk av. Derfor har tiltalen denne generelle formen. Vi har hatt vitnebeskrivelse fra retten fra personer som ikke er skadet men som befant seg i nærheten av bomben da den gikk av.

    - Vi ble senest i går minnet på hvordan tilfeldighetene bestemte liv og død denne dagen. Vi hørte Østbøs forklaring om hans kones valg av t-banestasjon ble fatalt for hennes vedkommende. Så går jeg til Utøya. Etter at bomben hadde eksplodert fortsatte tiltalte sin målrettede plan med å reise til Utøya. Påtalemyndigheten har ingen tro på tiltaltes forklaring om at dersom det hadde dødd flrere mennesker i Regjeringskvartalet hadde han ikke dratt. Handlingene på Utøya var nøye planlagt og de overgår det vi trodde var mulig av utspekulert ondskap.

    - Med ønske om å drepe flest mulig, enten ved skudd eller drukning, dro han ut til øya utkledd som politimann under påskudd å hjelpe eller informere om det som hadde skjedd i Oslo. Han velger seg en øy hvor de som er der ikke har særlig mulighet til å komme seg derfra eller søke tilflukt på annen måte. Han hadde, ifølge seg selv, tanker om at vannet skulle fungere som et masseødeleggelsesvåpen, der de som flyktet druknet i det kalde vannet. Siden drapene og drapsforsøkene er ubestridt, går jeg ikke inn på hvert enkelt drap, men vil knytte noen generelle beskrivelser til de ca 80 minutter tiltalte gikk rundt på øya.

    - Jeg tro det er viktig at vi tar innover oss at bevisføringen i retten kun klan bli et avbleket bilde av den virkeligheten som disse menneskene opplevde. Vi kan bare ane frykten og avmakten som har eksistert der ute, og jeg synes det er vanskelig å beskrive de 80 minuttene han beveget seg der ute på øya. Med kun ett mål for øyet - drepe flest mulig mennesker.

    - I de 80 minuttene vet vi han drepte 69 personer og prøvde å drepe en lang rekke flere. Vi vet at han traff 33 personer i tillegg til de 69 som døde. Hans ønske om å drepe var sterkt og de aller fleste ble truffet av flere skudd. Svært mange ble skutt i hodet. Mens han gikk rundt på øya forvirret han de som var der ved å utgi seg for å være politi, og han lokket på denne måten personer frem fra sine gjemmesteder.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Engh påpeker at Breivik fortsette å drepe etter han ringte politiet og hevdet han ville overgi seg. Hun ramser videre opp alle de grusomme detaljene rundt Breiviks brutale drap på Utøya. - Når tiltalte forklarer seg om dette, er det nesten så vi ikke kan tro at dette er virkelighet, sier Engh.
  • 12:48Aktor Inga Bejer Engh: - Ved sekstiden ringer han til politiet, ifølge seg selv, for å overgi seg, fordi operasjonen fullført. Den beskrivelsen står i sterk strid til forklaringen i manifestet, der det beskrives at dette var en lur måte. Ved å ringe inn, kan du skape deg mer tid. Faktum er at tiltalte fortsetter å drepe etter disse telefonsamtalene. Det mest ubegripelige er tiltaltes beskrivelser. Han er helt upåvirket av det han selv beskriver av det han gjorde der ute. Han beskriver hvordan disse unge menneskene ba for sine liv. Han forsikret seg om at alle var døde, ved å avfyre et skudd i hodet, for å forsikre seg om at målet var nådd.

    - Uten snev av anger og følelser forskriver han her i retten hvordan han lader om mens de som ikke er skutt sitter og venter på at han skal drepe dem. Når tiltalte forklare om dette, er det nesten at vi ikke kan tro at dette er virkeligheten. De døde på Utøya er i hovedsak unge mennesker på vei ut i livet. 56 av de drepte var 20 år eller yngre.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Engh beskriver Breiviks iskalde drapshandlinger i myndig tone. Ordene kommer hardt og brutalt, og det er vanskelig å ikke la seg berøre av det helvetet de som var på Utøya måtte igjennom. Breivik viser ingen reaksjon på Enghs beskrivelser, men ser rett på henne med et uttrykksløst ansikt. Breivik har tidligere hevdet at han bruker mye krefter på å ikke vise følelser i retten.
  • 12:50Aktor Inga Bejer Engh: - Syv av de drepte var over 25 år. Jeg tenkte på at når de overlevende var her og vitnet så beskriver de ikke bare sin egen opplevelse, men for min del ga de meg også et godt bilde på hvordan de menneskene var som ikke kom hjem fra Utøya denne dagen. Og vi har ved de overlevendes vitneprov fått høre om redsel, samhold og heltemot. Vi har hørt om alvorlige fysiske og psykiske skader som mange av de må slite med resten av livet. Vi har fått beskrivelser av hvordan venner ble drept rett foran øynene på de og noen har måttet ligge med sine døde venner over seg før politiet kom de til unnsetning.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Hva slags tanker går gjennom hodet på Geir Lippestad og Vibeke Hein Bæra nå som Engh trekker frem alle de grusomme detaljene ved massedrapene på Utøya? I morgen skal de prosedere på at klienten frifinnes og forlater retten ut hovedinngangen. Breivik påberoper seg nødrett og Lippestad har tidligere slått fast at advokatetikken tilsier at de må prosedere slik klienten ønsker. For ordens skyld; det er absolutt ingen som tror på nødrettargumentene til Breivik. Det er også uklart hvor mye tid forsvarerne vil bruke på dette. Trolig vil de bruke mest tid på spørsmålet om tilregnelighet.
  • 12:51Aktor Inga Bejer Engh: - Disse sanseinntrykkene må disse menneskene leve med resten av livet, som følge av tiltaltes handlinger. Så noen kommentarer til antall drap og drapsforsøk. Det foreligger 69 fullbyrdede overlagte drap og en rekke overlagte drapsforsøk. Som det fremgår av tiltalten, forsøkte han å drepe mange av de som var på øya. Utover de 33 personene vi har navngitt i tiltalen, har det vært umulig for oss å konkretisere tallet på de han forsøkte å drepe. Vi har hatt vitner som gjemte seg på øya, svømte fra øya eller befant seg i båten «Reiulf», og vi har hatt vitner som reddet ungdommer i sine egne båter. Svært mange av disse ble utsatt for et reellt drapsforsøk.

    - Jeg finner grunn til å nevne to av drapene på Utøya i forhold til rettshenvendelsen om overlagt drap. Det gjelder drapet på Håkon Ødergaard som druknet og Andreas Dalby Grønnesby som falt fra en klippe. Begge to døde i flukt fra tiltalte, men ingen av de var i direkte nærkontakt med tiltalte.

    - Det var på bakgrunn av hans forsett eller ønske om å drepe flest mulig på øya enten ved drukning eller med skudd, og vår oppfatning er at det fremstår som for tiltalte som upåregnelig at de personene han jagde rundt skulle dø på den måten som de gjorde. Det er bakgrunnen for at han må dømmes for overlagt drap på de også. Jeg viser til Andenæs' 5 . utgave som berører lignende problemstillinger.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Tingrettsdommer Wenche Arntzen kaster et kort blikk på Breivik før hun vender seg tilbake mot Engh igjen. Dommeren tar notater på bordet foran seg.
  • 12:54Aktor Inga Bejer Engh: - Så vil jeg kort si noe om villkåret om skyld. Når det gjelder straffeoven § 147 a: Det kreves drapsforsett og terrorforsett. For å starte med drapene: Det er tatt ut tiltate, overlagte drap. Drapsforsøkene må være det vi kaller planlagte, skjedd med hensikt eller overlegg. Det er ikke tvil om her, at samlitge av drapsforsøkene har skjedd med overlegg. Så krever terrorbestemmelse også at det skal foreligge terrorforsett. Det fremgår av grunnlaget. [Siterer fra lovteksten.] Han må ved sine handlinger ha gjort seg noen tanker om at dette ville skje.

    - Og i denne saken tror jeg vi kan trekke det lengre. Han ønsket jo at det ville skje, Men loven slik den gjelder i dag, krever ikke et slikt hensiktsdrap. Når det gjelder handlingene i regjeringskvartalet er det klart at begge forsettene er oppfylt og på Utøya er det forsettet «ønsket å skape alvorlig frykt i befolkningen» som er fylt.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Inga Bejer Engh går over til jussen. Hun påpeker at ingen tidligere er dømt for å ha gjennomført terrorhandlinger i Norge. De har derfor brukt en del tid på jussen rundt dette, og har endt opp med at det dreier seg om to terrorhandlinger: Regjeringskvartalet og Utøya.
  • 12:56Aktor Inga Bejer Engh: - Avslutningsvis vil jeg knytte noen kommentarer til valg av lovbestemmelse. Terrorparagrafen har aldri tidligere vært anvendt i en straffesak i Norge. Vi mangler veiledning fra domstolene for bruk av bestemmelsen. Og vi har da - når vi jobbet med tiltalebeslutningen - forsøkt å bruke de rettskildeprinsippene vi har for forståelse av denne lovgivningen.

    - Påtalemyndighetene har vært klar på at det foreligger to terrorhandlinger, en i regjeringskvartalet og en på Utøya, og det er ikke naturlig som å se dette som ett straffbart forhold, men to separate terrorhandlinger. En rekke overlagte drap og overlagte drapsforsøk under særdeles skjerpende omstendigheter. Under forberedelser av tiltalte har det vært stilt spørsmål om konkurrens. [Henviser til straffeloven] skulle ansvendes i tillegg til terrorbestemmelser. Vår oppfatning er fortsatt at §147 a fullt ut dekker [henviser]. Noen grunnlag om konkurrens mener vi ikke det er.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Mens Engh redegjør for de juridiske sidene ved påstanden, blar Breivik i et dokument. Dokuemntet er det juridiske utdraget som alle aktørene har fått utdelt. Utdraget inneholder det juridiske grunnlaget aktoratet har benyttet i prosedyren, og kan være tdiligere domsavsigelser, utdrag fra lærebøker og paragrafhenvisninger.

    Retten tar nå en pause til klokken 13.15. Etter pausen vil aktor Svein Holden redegjøre for aktoratets syn på spørsmålet om tilregnelighet, og akoratets påstand.
  • 13:00Aktor Inga Bejer Engh: - Når det gjelder straffelovens §49 er det forsøkt inntatt i siste del av tiltalen eller nest siste del. Henvisningen til §49 er tilbake på drapsforsøkene i henholdsvis Regjeringskvartalet og Utøya og ikke til terrorhandlingene som sådan. Dersom retten ønsker det, kan vi etter føye til en kasus til post 1 og 2 i grunnlovsbeskrivelsene. Dette er også en ordning vi har lagt opp til i forhold til påstanden, hvis retten ønsker en slik endring. Det var det jeg skulle si nå. Er det ønskelig med en pause før Holden tar sin del? [Dommer Arntzen mener det er på sin plass]
  • 13:10VG: - Pausen varer til 13:15.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Anders Behring Breivik er tilbake. Politiet står tett rundt ham i påvente av at retten settes. Det er mye folk tilstede nå i pausen, blant annet fotografer, og politiet har et våkent blikk.
  • 13:18VG: - Forhandlingene fortsetter.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Da er vi i gang igjen. Holden skal starte på sin del av prosedyren.

    Holden sier at tiden er kommet for påtalemyndighetens redegjørelse om Breivik bør anses som tilregnelig eller ikke.
  • 13:22Aktor Svein Holden: - Ærede tingrett, tiden er kommet til påtalemyndighetens gjennomgang av spørsmålet om Anders Behring Brevik bør ses strafferettslig tilregnelig. I det følgende skal jeg først vie jussen en del oppmerksomhet. Jeg skal si noe kort om straffeloven paragraf 44, jeg skal bruke noe lengre tid på å belyse hvilke beviskrav som gjelder. Deretter har jeg en omfattende bolk som knytter seg til faktum, og jeg vil videre redegjøre for den reaksjonsform vi mener er riktig. Avslutningsvis vil jeg kommentere scenarioet om at tingretten er av en annen oppfatning enn påtalemyndighetene.

    - Og jeg vil si litt om hvilke scenarioer vi kan stå overfor, før jeg avslutningsvis vil nedlegge en påstand. Når det gjelder tidsbruk er det vanskelig å anslå, men en halvannen til to timer vil mitt innlegg ta. Og da tror jeg det er en fordel om alle har det juridiske utdraget klart, for nå skal vi gå løs på jussen og nærmere bestemt straffelovens §44.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Holden starter grunnleggende og viser til straffeloven: § 44. Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke. Etterpå går han over til å snakke om lovforarbeidende som var grunnlaget for lovbestemmelsen. Mens lovteksten er kort, så fremgår hensikten bak bestemmelsen i lovforarbeidende.
  • 13:24Aktor Svein Holden: - Utdraget er nederst til høyre. Desverre er ikke pagineringen alltid like klett å få øye på. Straffeloven § 44 «Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke.» Lovgiver har oppe hva som ligger i lovens formuleringer. Det er også i dette tilfelle på side (...) i det juridiske utdraget er det tatt ut et utdrag fra Odelstigsproposjonen som resulterte i denne lovbestemmelsen. «Ved spørsmålet om hvilke tilstander som skal regnes som psykoser i straffelovens forstand, legges det avgjørende vekt på hvordan psykiatrien til enhver tid definerer psykosebegrepet (...) forholdet til virkeligheten i vesentlig grad er forstyrret. (...) Den psykotiske mister ofte kontrollen over tanker, følelser og handlinger. Grensen mellom psykoser og andre sjelelige lidelser er ikke skarp.» Det rettslige begrepet må altså fastlegges med utgangspunkt i det medisinske utgangspunktet.

    - Formuleringen i dette forarbeidet antyder også full begrepsidentitet men for fullstendighetens skyld kan det presiseres at det åpnes for at det kan være mindre forskjeller mellom det juridiske og medisinske psykosebegrepet. Denne mulige forskjellen forfølger jeg dog ikke videre, for i vår sak er den unødvendig.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Breivik åpner og lukker det juridiske utdraget før han til slutt blar opp på side 1 i det juridiske utdraget, hvor straffelovens § 44 er presentert. Han fikler fremdeles med spesialpennen sin, og ser direkte på Svein Holden.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Her kan du lese NOU 1990:5, det såkalte Særreaksjonsutvalget: www.regjeringen.no/upload/kilde/odn/tmp/2002/0034/ddd/pdfv/154751-nou1990-5.pdf
  • 13:26Aktor Svein Holden: - Vi ser det som helt utenkelig at Anders Behring Breivik eventuelt skal kunne fylle blåbokens vilkår for en F20-diagnose paranoid schizofreni eller en paranoid psykose, men faller utenfor begrepet psykoses anvendelse i straffelovens §44. Derfor nøyer jeg meg med å påpeke dette og beveger meg over på beviskravet på utilregnelighet. Ved inngangen til dette temaet kan det vært klargjørende å ha i bakhodet at funksjonen til hvert beviskrav er å fordele risiko for feil i ulike retninger.

    - I denne forbindelse formuleres gjerne beviskravet til at all rimelig tvil skal komme tiltalte til gode. Den tilsiktede funksjon av et slikt strengt beviskrav er å tjene det verdistandpunkt som blant annet kommer til uttrykk (...): «Det er bedre at ti skyldige går fri enn at én uskyldig blir dømt.» I tillegg vil bevisgradsregler være tuftet på hensynet til effektivitetet. Det er lite hensiktsmessig å operere med et beviskrav som er så strengt at det aldri vil kunne la seg oppfylle. Den typiske bevissitausjonen vil således ha betydning når man skal fastlegge et beviskrav.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Når Holden spør om prinsippet om at all rimelig tvil skal komme tiltalte til gode, også skal gjelde tilregnelighet, høres det en markant intensivering i tastingen fra de mange journalistene i salen. Den taktfaste tatstaurlyden er fremdeles den eneste lyden fra tilhørerbenkene i sal 250. Tilhørerne sitter veldig stille og lytter til Svein Holden.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Nå er det jussen som er tema. Aktor Svein Holden skal drøfte beviskravet rundt tilregnelighet. De fleste jusseksperter mener kravet er lavere enn "enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode", som er kravet rundt avgjørelse av skyldspørsmål. Det er anslått at kravet ved tilregnelig ligger et sted over 70 prosent sannsynlig. Holden leser nå fra tidligere rettsavgjørelser, blant annet fra lagmannsretten.
  • 13:28Aktor Svein Holden: - Jeg sa all rimelig tvil skal komme tiltalte til gode. Gjelder det også for det reelle spørsmålet og spørsmålet om tilregnelighet, eller skal det formuleres på en annen måte? I søken på et svar etter dette spørsmålet er det nødvendig å se på juridisk kildemateriale. Jeg skal se på noen dommer, peke på forarbeid, og se hva juridiske forfattere har skrevet tidligere. Den grunnleggende dom for å forstå innholdet av beskrivelsen for tilregnelighet er fastsatt i 1970.

    - Fra saksforholdet er det tilstrekkelig å gjøre retten kjent med at det var snakk om en drapssak og en 20 år gammel mann som ble dømt til 6 års fengsel. Det som har overføringsverdi til det generelle synspunktet om beviskrav er inntatt fra side 6 i min paginering. Da må jeg nesten ta meg tid til å lese hele denne siden: [Holden refererer den første linjen]

    - Fra rettsboken gjengir jeg: «Lagmannen gjennomgikk saken og forklarte det som skulle legges til grunn for lagrettens svar. Forsvaren: Hvis lagretten finner at det er tvilsomt, må den svare nei på skyldspørsmålet. Men det kan ikke stilles det samme krav til bevisets styrke når det gjelder spørsmålet om den tiltalte har foretatt handlingen. Det kan ikke kreves mer enn overvekt av sannsynlighet til at tiltalte er sinnsyk.»

    - Lagmannen fant for sitt vedkommende grunn til å summere det protokollerte da han viste til at doktoren i hovedforhandlingen sier at det tenderer mot det teoretiske. Jeg sier at en konklusjon om situasjon bygger på at de sakkyndige mener at den tiltalte er sinnssyk. Dersom de sakkyndige anser dette tvilsomt, observanden anses ikke sinnssyk.

    - Det er en sykelig tilstand som skal bevises. Men hvis de sakkyndige er i tvil om observandens sinnstilstand må dette i praksis komme til uttrykk i den rettspykiatriske erklæringen. Selv om konklusjonen viser at de sakkyndige ikke har skjønt tiltalte som sinnsyk må tiltalte likevel frikjennes for straff av andre grunner som man finner tvilsomt om tiltalte var tilregnelig da den straffbare handlingen ble begått.

    - «Det er også på en riktig måte kommet til uttrykk.» Så går Høyesterett over i mer generelle betraktninger og her kommer snart det som er viktig. «Det ikke gitt og kan vanskelig gis lovregler for hvilke krav til bevis skal stilles når det i en straffesak spørøres om tiltaltes tilregnlighet på gjerningstiden. (...) Jeg er enig med lagmannen at det ikke kan stilles samme krav til bevisets styrke for at tiltalte har begått handlingene.»

    - Men jeg er ikke uten videre enig med lagmannen at en overvekt av sannsynlighet er tilstrekkelig. Skulle de sakkyndige være uenige, burde tiltale ikke anses tilregnelig, dersom lagmannsretten... (...)

    - Noen presis form av beviskravet kan som nevnt ikke utledes av loven eller i praksis. Ved denne vurderingen må det legges vekt på hva de rettspyskiatriske sakkyndige har uttalt og også premissene for presentasjon og den muntlige forklaringen under hovedforhandlingen. [Holden refererer litt til] I dette tilfelle har lagmannen måtte svare nei om tiltalte var sinnsyk i gjerningsøyeblikket. [Holden fortsetter å referere] Så forkastes denne anken.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Breiviks forsvarer Geir Lippestad har tatt frem den gule markeringstusjen og understreker tekst i det juridiske utdraget mens Holden prosederer. Lippestad skal prosedere i morgen.
  • 13:35Aktor Svein Holden: - Det sentrale, bare for å være sikker på at det kommer tydelig frem: Høyesterett sier at det ikke kan stilles samme krav til bevisets styrke som at tiltalte har foretatt handlingen, men det må stilles høyere grad enn sannsynlighetsovervekt. Jeg skal snart komme nærmere inn på hva som ligger i akkurat det. Datoen er 10. januar 2003. Det konkrete saksforhold gjaldt en ildspåsettelse. Jeg skal lese de første setningene fra avsnitt (...):

    - Her heter det: Jeg har ikke sett at lagmannsretten har bygd på noen uriktig (...) Retten har tatt utgangspunkt i dommen fra 1979. Dette er tilstrekkelig til å anse bevisreglene som korrekt. Jeg vil også si at Høyesterett i 2003 fulgte opp dommen fra 1979. Videre ønsker jeg å ta en kjennelse fra -98.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Jeg ser på Twitter at flere har misforstått det Svein Holden sa i prosedyren for noen minutter siden. Holden sa: "Vi ser det som helt utenkelig at Anders Behring Breivik eventuelt skal kunne fylle blåbokens vilkår for en F20-diagnose paranoid schizofreni eller en paranoid psykose, men faller utenfor begrepet psykoses anvendelse i straffelovens §44." Poenget var: Hvis han er psykotisk, så faller han inn under §44. Det finnes også andre tenkelige lovparagrafer i straffeloven, men påtalemyndigheten mener altså at det ikke er aktuelt i denne saken. Det må ikke tolkes som at påtalemyndigheten mener at Breivik ikke er paranoid schizofren.
  • 13:38Aktor Svein Holden: - Konkret var det snakk om beviskrav for domfellelse for narkoforbrytelser, men det kommer en uttalelse i fjerde siste avsnitt. Her står det følgende: Prinsippet om at rimelig tvil skal komme tiltalte til gode skal sikre at ingen blir uskyldig dømt. Det er enighet i stafferettsteori at ikke alle beviskrav kan stilles i alle straffeberegnelser. Hva som er rimelig tvil må bero på sakens art. «Etter min oppfattelse er det imidlertid viktig å understreke at det her tales om nyanser for å sikre at ingen blir uskydlig dømt, må prinsippet om at ingen skal bli uskyldig dømt omheves rimelig tvil.»

    - Det var avgjørelsene fra Høyesterett som jeg ønsket å vise retten. Jeg har også tatt med en fersk tingrettsdom. Jeg er fullstendig klar over at den rettskildemessige verdien av en slik avgjørelse er beskjeden, men jeg har tatt den med for å belyse hvordan beviskravet er tolket til en sak som har paralleller til vårt sakforhold. Avgjørelsen er fra Aust-Agder tingrett, og dommen er fra 16. mai 2012. Den er rettskraftig for vedkomne jeg skal ha fokus på. Som retten ser, står det to navn på første side. Jeg skal ha fokus på nummer to, som jeg vil benevne som B.

    - Her har retten gjentatt i en uttalelse: De sakkyndige har opprettholdt sine konklusjoner, herved at tiltalte ikke var psykotisk, men at de er i tvil om det, og har antydet en tvilsgrad på 10-20 prosent. Kommisjonens medlemmer er enige med de sakkyndige. Situasjonen her var altså at de sakkyndige mente at det var 80-90 prosent sannsynlighet for at B var tilregnelig. Spørmålet er hva mente tingretten? Flertallet sa i nest siste avsnitt at det foreligger en så stor tvil at han ikke kan dømmes til straff. Han ble da overført til tvungen psykisk helsevern.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Breivik holder blikket festet på Svein Holden mens han snakker. På hver sin side for ham sitter Vibke Hein Bæra og Geir Lippestad og følger prosedyren i det juridiske utdraget. Det gjør også medforsvarerne Tord Jordet og Odd Ivar Grøn, som sitter på benken bak. Også dommerne følger med i utdraget.
  • 13:42Aktor Svein Holden: - En meddommer var ikke enig i argumentene og anførte at det ikke var psykotisk i gjerningsøyeblikket og måtte dømmes til straff. Jeg skal fortsette med å peke på noen korte uttalelser i forarbeidene. På side 43 har jeg tatt med strafferettslig utilregnlighetsregler og særreaksjoner. På side 44 ser vi at det er et avsnitt med bevisspørsmål. [Holden refererer fra dette avsnittet]

    - Også vises det til noe litteratur og denne dommen vi har gjennomfått fra `79. Jeg var inne på Odelstingsproposisjon fra 93/94. Jeg skal peke på ytterligere noen merknader fra dette dokumentet. «Foreligger det rimelig tvil om lovbryterens tilregnlighet (...) Det stilles nok i praksis noe lavere krav til bevisets styrke (...) Departementet legger dette til grunn at det ikke kan stilles samme krav til tilregnhet som at tilalte har begått den handlingen han er tiltalt for.» Den observante lytter registerer kanskje at det er Høyesteretts formuleringer som er gjentatt.

    - Det er langt på vei situasjonen i den juridiske litteratur. Det er nyanseforskjeller som jeg tror retten ønsker å bli kjent med, så jeg tar de minuttene det tar å lese disse. Når det gjelder litteraturen, er det kommentaren til Straffeloven.

    - «Kommer saken for retten og det oppstår tvil om tiltalte var tilregnelig skal tiltalte frifinnes. Selv om tvilen skal komme tiltalte til gode behøver man ikke stille de samme krav til bevisets styrke på dette området som når det er om tiltalte har gjort handlingene.»

    - Dette begrunnes med at det i blant kan være i tiltaltes interesse å bli funnet tilregnelig i stedet for å frifinnes på grunn av utilregnelig. Rettspraksis viser at det ikke er grunnlag for særlig reduksjon av beviskravet. I en dom fra 98 uttaler at i forhol til det originale beviskravet er det viktig å understreke at det her tales om nøyanser.

    - Da i de senere år vises det til ytterligere litteratur. 5. utgave av Alminnelig Strafferett er inntatt fra side 53. Øverst på side 54, ser retten at det i det store og det hele er fulgt dommen fra -79. Asbjørn Strandbakken har skrevet en bok som heter Uskyldspresumsjonen.

    - Her er det en noe mer utførlig begrunnelse som jeg også tillater meg å lese opp. Og da starter jeg nederst på den første siden. «I praksis synes man imidlertid å gi et mildere beviskrav om gjerningspersonen var sinnslidende enn det som gjelder ut ifra...»

    - I Danmark er det usikkert hvilket beviskrav som ansvendes. (...) Svensk rett krever ikke at gjerningspersonen skal være tilregnelig. (...) (...) Det er på det rene at man operer med et lavere beviskrav. Dersom siktede i engelsk rett (...) Så gjentas mye av avgjørelsen. Man kan altså operere med et noe lavere krav enn rimelig tvil, men et høyere krav enn sannsynlighet.

    - Deretter bringes det generelle beviskravet. Fordi retten skal frikjenne dersom de mener at det er noen rimelig tvil. Rimelig tvil skal komme tiltalte tilgode om han har begått den objektive handling og om han var tilregnelig.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Holden konkluderer med at tvilen skal komme tiltalte til gode også når det gjelder spørsmålet om tilregnelighet. Det peker i retning av at aktoratet vil legge ned påstand om utilregnelighet, ettersom det utvilsomt er betydelig tvil om Breiviks sinnstilstand. Breivik smiler når Holden sier dette, og ser fremdeles rett på Holden. Som kjenr ønsker Breivik selv å bli dømt som tilregnelig, men han har gjennom hele saken hevdet at aktoratet prøver å latterligjøre ham og at de vil "sende ham på galehuset"
  • 13:50Aktor Svein Holden: - Det kan virke uheldig å tillegge det samme begrep ulike betydninger i ulike sammenhenger ogg forsøke å forme et annet beviskrav er at man får større forskjeller. «Selv om man ikke behøver å anvede et krav om rimelig tvil er det neppe stort spillerom å fravike det strafferettslige beviskrav» [Holden refererer litt til]
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Holden fortsetter å vise til tidligere rettsavgjørelser, lærebøker og juridiske utredninger om beviskravet rundt tilregnelighet. Han tar nå for seg en bok skrevet av jusprofessor Asbjørn Strandbakken hvor spørsmålet drøftes. Strandbakken skriver at det ikke er tilstrekkelig med sannsynlighetsovervekt (over 50 prosent). Spørsmålet er hvor grensen går? «Med bakgrunn i rettspraksis må man legge til grunn at kravet om rimelig tvil også gjelder tilregnelighet, men når det gjelder siktedes sinnstilstand er det rom for mer usikkerhet før tvilen klassifiseres som rimelig», leser Holden fra boken til Strandbakken.
  • 13:50Aktor Svein Holden: - I 98 avgjørelsen er det lagt til grunn at det ikke kan stilles like høye krav. Det er likevel uttalt at hva som er rimelig tvil i noen grad skal bero på sakens art, men det tales om nøyanser. For å hindre at uskyldige blir dømt, må beviskravet håndheves strengt. Det gjelder både for den objektive handling og gjelder siktedes sinnstilstand.

    - Men i forhold til siktedes sinnstilstand er det rom fot større usikkerhet før tvilen klassifiseres som rimelig. Til rettens orientering har jeg også inntatt avsnitt fra Norsk Alminnelig Strafferett. Jeg går ikke videre inn på det. Han baserer seg på det samme. For å fullføre det juridiske utdraget, ser retten at det er inntatt en del artikler i det følgende, og bakgrunnen for dette er å gi retten informasjon om opptakten til 79-avgjørelsen. Og vi har dette med historisk interesse. Dette med argumentasjon om at beviskravet har en lavere sannsynlighet.

    - Jeg går ikke gjennom dette nå. Kort fortalt inneholdt utdraget en lov fra 1956. Johs Andenæs omtaler «Giftsaken på Hamar» og der det bør gjelde et krav om sannsynlighetsovervekt for å avgjøre tilregnelighet. Han opprettholdt dette fra 1971 og i andre utgave i sin lærebok fra 1979. Dette var naturligvis noe av bakrgunnen for at påtalemyndigheten argumenterte overfor Høyesterett at det var et krav om sannsynlighetsovervekt.

    - For ordens skyld tilføyes at Andenæs ikke oppretthold dette standpunkt etter avgjørelsen i Høyesterett. [Arntzen: - Hva var Andenæs´ begrunnelse for det standpunktet?] Det er en nokså intrikat og utførlig begrunnelse, som jeg kanskje kan be retten ta på egen hånd, så bruker vi ikke altfor mye tid på dette spørsmålet nå. Jeg skal bevege meg over på to særlige problemstillinger. Er det grunnlag for særlig regulering for bevis kravet i stasjoner der det uansett (...) særreaksjoner.

    - Og for det andre, kan tiltaltes egnes ønsker tillegges vekt? Jeg tar først for meg situasjonen der alternativet til fengselsstraff er en særreaksjon. Hva da? Grunnen er at det i høyesterett ikke handlet om dette. Det handlet om straff og frifinnelse.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Jeg ser mange reagerer på at de ble vanskelig nå. Det ofte slik når jussen skal drøftes. Holden har også en vanskeligere jobb enn Engh. Der hun kunne snakke om faktum og følelser, må Holden nødvendigvis bruke juridiske begrep siden det er det prosedyren handler om nå. Vi skal forsøke å hjelpe dere gjennom og øke forståelsen om hva som drøftes.
  • 13:55Aktor Svein Holden: - I en slik situasjon vil en uriktig konstatering av tilregnelighet medføre staff for en person som etter materielle strafferett ikke er ansvarlig. Dermed kan man si at det er ikke overraskende at Høyesterett legger til grunn et beviskrav at ikke-psykotiske gjerningsmenn går fri fremfor at psykotiske straffedømmes. Og i vår sak er det i allefall uansett klart at Breivik skal få en tidsubestemt reaksjon. Alternativene er tvungent psykisk helsevern eller forvaring.

    - Da kan det muligens anføres at beviskravsreglene som jeg har gjennomgått ikke løser vårt spørsmål. Spørsmålet er om beviskravet også her bør vektes slik at det favoriserrer feil i én bestemt retning. Er det værre at psykotiske dømmes til forvaring, enn at ikke-psykotiske idømmes tvunget psykisk helsevern? Etter vår oppfatning er det verre at en psykotisk dømmes til forvaring enn at en ikke-psykotisk dømmes til psykisk helsevern.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Holden leverte en ny uttalelse som tilsier at påtalemyndighetens påstand vil bli overføring til tvunget psykisk helsevern. «Etter påtalemyndighetens mening er det verre at en psykotisk dømmes til forvaring enn at en ikke psykotisk dømmes til psykisk helsevern».
  • 13:56Aktor Svein Holden: - Jeg skal trekke fem fire momenter som trekker i den retningen. For det første har vi det nokså åpenbare, nettopp at straffens karakter skal være et tilsiktet onde med et tilhørende stigma. For det andre tilsier behandlingssituasjonen i de to ulike regimene er mer alvorlig dersom en psykotisk idømmes forvaring enn om en ikke-psykotisk idømmes tvungen psykisk helsevern.

    - I denne forbindelse er jo jeg kjent med at begge former for feilplassering i prinsippet kan rettes opp som muligens svekker noe av vekten på dette argumentet. For det tredje vil en uriktig dom for forvaring av en psykotisk person kunne medføre en langvarig frihetsberøvelse enn overføring til tvungent psykisk helsevern. Gurnnen til det er at ved forvaring starter man med en straffedel, mens tvungent psykisk helsevern hele tiden skjer i form av et sikringsperspektiv.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Holden er nå inne på kjernen i hvorfor psykotiske personer ikke skal idømmes straff. Han understreker at aktoratet mener det er verre at en psykotisk pasient dømmes til forvaring enn at en ikke-psykotisk lovrbyter dømmes til tvungent psykisk helsevern. Breivik smiler for seg selv og tar notater i det juridiske utdraget. Breivik har varslet at han ønsker å komme med en times sluttbemerkning i morgen. Han vil da trolig kommentere aktorets prosedyre, dersom han får anledning.
  • 13:58Aktor Svein Holden: - For det fjerde skal jeg påpeke et argument av mer rettsteknisk karakter. Det hører til skyldspørsmålet å ta stilling til om det foreligger en psykose. Og det må i lagrettsaker, før det tas stilling øvrige vilkår for særreaksjoner. På tidspunktet for avgjørelsen av skyldspørsmålet vil det kunne ævre uklart om de øvrige villkår for å idømme en særreaksjon er oppfyllt. På denne bakgrunn er det neppe ønskelig å operere med ulike beviskrav for tilregnlighetsspørsmålet (...)

    - Avslutningsvis skal jeg tilføye at forskjellen mellom situasjonen i 1979 og vår sak ikke er så stor som jeg ga uttrykk for tidligere. Som jeg sa i sted, det var en drapssak, og det ville bli idømt sikring dersom gjerningspersonen var blitt dømt tilregnelig. Med denne forutsetningen sto tilregnelighetsspørsmålet langt på vei som nå.

    - Men under enhver omstendighet er det påtalemyndighetens syn at det ikke er grunn til å operere med ulike beviskrav avhengig om alternativer om straff er frifinnelse eller særreaksjoner. Anders Behring Breivik ønsker å bli dømt til forvaring. Kan retten ta hensyn til det? Jeg har tidligere gjengitt den tradisjonelle beviskravsformuleringen at tvil skal komme tiltalte til gode.

    - Det har vært hevdet fra ulike hold at det kan tale for å vektlegge tiltaltes holdning til tilregnlighetsspørsmål. Dette er et blindspor. Beviskravsformulering bygger på en underliggende forutsetning at straff er et onde og ikke skal idømmes hvor det er tvil om straffbehovet er oppfylt. (...)
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Det er en anspent stemning i salen. Både for journalistene og for de berørte er nå et av de mest sentrale spørsmålene i saken i ferd med å besvares, og tilhørerne følger nøye med på hvert ord Holden sier. Hver gang han nærmer seg å snakke om aktoratets vurderinger av tilregnelighetsspørsmålet, høres det en tydelig økt intensitet i tastingen til journalistene i salen.
  • 14:01Aktor Svein Holden: - I den forbindelse kan det tilføyes at tilregnelighetsspørsmål ikke er en særstilling i så måte. Men de færreste vil vel komme på å vektlegge tiltaltes holdning til skyldspørsmålet om han er rett gjerningsmann, for eksempel.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Det har vært en diskusjon i offentligheten rundt hva som er "et gode" når Breivik selv ønsker å bli dømt tilregnelig. Er det nødvendigvis bedre å bli ansett som utilregnelig, har mange spurt. Mange jurister mener det er mulig å tolke at "tvil skal komme tiltalte til gode" på den måten at det betyr "tilregnelighet" - Dette er et blindspor, sier Holden. - Beviskravsformuleringen bygger på en underliggende forutsetning om at straff er et onde og straff skal ikke idømmes dersom det er tvil.
  • 14:02Aktor Svein Holden: - Og kanskje viktigst: gitt at tiltalte er utilregnelig, da er det nærliggende å mene at han uansett ikke er kompetent til å disponere over sin egen rettstil. Og avslutningsvis hva om Breivik skiftet oppfatning? Lippestad har i retten fortalt oss om et taktskifte fra Breivik. Først var det greit å bli dømt til utilregnelig.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Breivik smiler mye under Holdens del av prosedyren, spesielt når han snakker om Breivik som en mulig psykotisk pasient. Han hvisker nå med forsvarerne sine, som begge sitter og noterer.
  • 14:03Aktor Svein Holden: - Så fikk forsvareren et klart mandat å prossesere på tilregnlighet. Hva om han på nytt skifter mening? Hvilken betydning vil det får for lagmannsretten, dersom hans eget ønske skal tillegges vekt? Tiden er kommet for å trekke en konklusjon når det gjelder jussen: På bakgrunn av det rettskildematerialet (...): Beviskravet for tilregnlighet ligger klart nærmere det allminnelige strafferettslige beviskrav, at enhver tvil skal komme tiltalte til gode, enn sivilrettens krav om sannsynlighet.

    - Klart nærmere det strafferettslige beviskravet. Vi ønsker ikke å bidra til å presse begrepsbruken inn i matematikken og vil ikke gjøre forsøke å angi resultatet i prosent. Så langt har jeg gjengitt en del juss. Nå er det på tide å bevege seg over på spørsmålet om Breivik bør idømmes tvungen psykisk helsevern eller ikke.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Holden er nå i ferd med å oppsummere og mener det sentrale kan oppsummeres i følgende spørsmål: - Kan bevisførselen med høy grad av sikkerhet utelukke at Breivik var psykotisk 22. juli i fjor?
  • 14:04Aktor Svein Holden: - l lys av det som er gjennomgått kan problemstillingen formuleres som et spørsmål. Kan bevisførselsen av høy grad utelukke at Breivik var psykotisk den 22. juli ifjor. Kan vi med høy grad av sikkerhet utelukke det? Dersom vi er i stand til det skal han idømmes forvaring.

    - Dersom vi ikke med høy grad av sikkerhet kan utelukke psykose, følger det av loven at han ikke kan idømmes forvaring. Da må han dømmes til tvunget psykisk helsevern. Først skal jeg se på argumenter som taler for tilregnlighet, og gå inn på Husby/Sørheims erklæring og ta stilling til om den er egnet til å skape nødvendig grad av tvil.

    - Og vi har tatt et nokså viktig valg når det gjelder presentasjonsform. Jeg kommer ikke til å gå detaljert inn på alle bevismidler. Etter en del prøving frem og tilbake har vi registret at en for detaljert fremstilling av dette, kan føre til at argumentasjonsrekken blir lang og vanskelig å følge med på for retten. Vi kommer i stor grad til å ta noe kortfattet fremlegging av bevisene.

    - Men det er i hvertfall en tanke bak dette. Når det gjelder argumentasjonen for tilregnelighet så vet vi at det er særlig to kriterier som det er viktig å ha i bakhodet. Vurderinger som er tidsnært 22. juli og foretatt av kompetent personell er viktige parametere for å vurdere argumentenes vekt i ettertid. Vi vet at fengselshelsetjenesten scorer høyt på begge områder.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Påtalemyndgheten ønsker ikke å anslå beviskravet i prosent med understreker at de mener jussen krever "høy grad av sikkerhet". - Det er klart nærmere det strafferettslige beviskravet, sier Holden. Det strafferettslige beviskravet er: «hevet over enhver rimelig tvil»
  • 14:07Aktor Svein Holden: - De kommer tidlig i kontakt med Breivik og har erfaring med å observere psykose. Fra side 143 i erklæringen fra Aspaas og Tørrisen, er det redegjort nærmere for kontakten mellom fengselshelsetjenesten og Breivik. Her ser vi at de ansatte har hatt kontakt med Breivik 13 ganger før Husby/Sørheim gjennom fører sin første fellessamtale i august. Ved ingen av disse møtene rapporteres det om mistanke om psykose.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Holden sier at påtalemyndigheten regner det faktum at helsevesenet ikke så tegn til psykose i fengselet som et sterkt argument for tilregnelighet.
  • 14:09Aktor Svein Holden: - Når vi ser dette i lyset av Husby karakteristikk om at Breivik var som en kran, så oppfatter vi fengselshelstjenestens manglende rapportering av psykotiske symptomer som et meget sterkt tegn på tilregnelighet. Så vet vi at overlege Arnhild Flikke hadde samtaler med ham ut året. Og Randi Rosenqvist har to samtaler. Og psykologspeialist Eirik Johannessen innleder kontakt med Breivik fra 23. desember.

    - Alt da først etter at Breivik var kjent med innholdet i den første erklæringen. Også her står vi overfor tre fagpersoner. De har kanskje i varierende grad hatt som siktemål å avdekke eventuelle psykotiske symptomer, men alle har vært i retten og gitt sin oppfatning for den. Fellesnevneren er ingen direkte tegn til psykose.

    - Så gjennomføres det en tvunget observasjon fra 29. febraur til 21. mars 2012. Dette utføres av et svært komptent personell som utelukkende hadde fokus på å avdekke evnetuelle psykotiske symptomer hos Breivik. Som vi har fått høre av Aspaas og Tørrisen, varigheten av obeservasjonen er såpass lang at de ville forventet å se psykotiske symptomer dersom Breivik var psykotisk.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Det noteres flittig på forsvarerbenken nå. Breivik skriver for hånd i det juridiske utdraget. Det samme gjør Lippestad og Bæra, mens Grøn og Jordet sitter og noterer på hver sin laptop. I morgen er det Breiviks forsvarere som skal prosedere, og de vil legge ned påstand om at Breivik dømmes som tilregnelig.
  • 14:11Aktor Svein Holden: - I forlengelsen av dette er det naturlig å fremheve Aspaas og Tørrissen, to utvilsomt kompetente fagfolk som har hatt mange og inngående samtaler med Breivik. Oppsummeringsvis i skal jeg ikke legge skjul på at det er mulig å peke på flere svakheter på disse som bevis ikke psykose, men like fullt, ser man dem i sammenheng, vil jeg påstå at de tegner et ganske robust bilde av Breivik som en tilregnelig gjerningsmann.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Holden er kort innom rapporten til Terje Tørrissen og Agnar Aspaas og påpeker at de to «utvilsomt er kompetente fagfolk». - Jeg skal ikke legge skjul på at det er mulig å peke på enkelte svakheter ved flere av disse bevismidlene som argumenter for ikke-psykose, men ser man de i sammenheng skal jeg ikke legge skjul på at de danner et robust bilde av Breivik som en tilregnelig person, sier Holden.
  • 14:12Aktor Svein Holden: - Temaet for meg videre blir da å vurdere om de argumenter som er fremført for at Breivik var psykotisk som er egnet til å rokke ved et slikt inntrykk. Det vil jo naturligvis i første omgang innebære en gjennomgang av å vurdere erklæringen og vitnemålene til Husby og Sørheim. Dette kan man tilnærme seg på ulike vis, men jeg synes Sørheim ga en fristende angrepsvinkel at ethvert rettspsykiatrisk arbeid foregår på tre nivåer.

    - Man observerer og karaktereriserer symptomer. Så foretar man diagnosiske vurdering utifra ICD-10. Og til slutt den rettspsykiatriske vurderingen. Og hvis vi starter med observasjonen og karakteristikk av symptomer. Jeg tenkte først å si noen korte ord om innhentet informasjon. Husby/Sørheim har første samtale med Breivik 10. august. De kommer tidlig inn med klart definert mandat.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Holden sier at det ikke er noen grunn til å betvile innholdet i rapporten til Husby og Sørheim. - Breiviks 200 løgner tror jeg ikke noe på, sier Holden kort og går videre.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Når Holden stadfester at han ikke tror noe på Breiviks 200 løgner, rister Breivik på hodet.
  • 14:14Aktor Svein Holden: - De har et meget godt samarbeidsklima med Breivik og jeg tror det er særdeles viktig å ha i bakhodet det Husby benevnte som et uberørt åsted. De møtte Breivik som et uberørt åsted. Og for ordens skyld, det er naturligvis ingen grunn til å betvile den innhentede materialet. Breiviks 200 løgner tror jeg ikke noe på. Videre innhentet Husby/Sørheim info fra mor 1. august. Den anses som viktig for diagnosen som senere ble satt.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Holden understreker at det har kommet innvendinger mot at rapporten til Husby og Sørheim ikke diskuterende nok i stilen. - Det er jeg helt enig i, sier Holden. Han tar for seg en rekke punkter hvor han mener rapporten har svakheter.
  • 14:15Aktor Svein Holden: - Når det gjelder karakteristikken av symptomer så er det rettet betydelig kritikk mot den skriftlige erklæringen. Den essensen i kritikken som jeg har oppfattet den går på at erklæringen ikke har vært diskuterende nok. Det er jeg helt enig i. Jeg skal trekke frem noen eksempler. Bruken av «jeg» og «vi» karakteriserte de som en uklar identitetsopplevelse. Jeg savner en avveining av det Breivik selv har vært inne på at dette er en klar referanse til meg eller meg og mine meningsfeller.

    - Han vet hva andre tenker veies ikke opp mot hans egen informasjon om aat det er hans salgsbakgrunn som har gjort han i stand til å lese andre mennesker, men ikke deres tanker. Så har det vært mye fokus på såkalte nyord eller neologismer. Med tanke på Sørheims henvisning til definisjonen, er jeg enig i at de fleste ord det henvises til i erklæringen kan sees på som neologismer, men øvrige vitner har fortalt oss at det ikke denne type problemstilling man forbinder med schizofreni. Også her hadde det vært naturlig med en utdypning av de sakkyndige om hvilke definisjon de la til grunn.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: De fem dommerne følger Holden med blikket, og Holden ser tilbake mot dem mens han snakker. Holden snakker tydelig og med høy stemme, og frigjør seg fra manus når han ikke siterer noe direkte.
  • 14:16Aktor Svein Holden: - Et annet forhold som best kan karakteriseres om forvirrende er bruken av orde bisarr. Vi lærte under saken at bruken av dette ordet har sneket seg inn som en feil med bruken av en amerikansk testmanual og ikke har noe med diagnostiseringen i ICD-10 å gjøre. Det jeg har vært mest betenkt over, er alle forholdene som har gitt merkelappen paranoide vrangforestillinger.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Selv om Svein Holden nå er kritisk til rapporten som konkluderer med at Anders Behring Breivik var psykotisk, tror jeg likevel at vi til slutt vil få høre at påtalemyndigheten mener tvilen rundt tilregnelighetsspørsmålet er så stor at Breivik må dømmes til tvunget psykisk helsevern.
  • 14:17Aktor Svein Holden: - Et eksempel som kan vise det er hentet fra side 110 hvor Breivik gir uttrykk for at historien om invasjon av Serbia er forvrengt i media. Jeg hadde gjerne sett en noe fyldigere begrunnelse på hvorfor det er en paranoid vrangforestilling. Dette var noen tanker fra vært ståsted om det første nivået i Husby og Sørheims arbeid.

    - Jeg går over til de diagnoistiske vurderingene. Dette er hovedspørsmål i saken. Oppfyller Breivik vilkårene for paranoid schizofreni vil han ikke være straffesrettslig tilregnlig. På veien bort til våre tanker om Husby/Sørheims diagnosistiske vurdering, vil jeg knytte noen kommentarer til Breiviks grunnlegegende vrangforestilling. De løfter frem følgende beskrivelse: «Han mener han skal berge oss alle fra undergang i en kamp mellom det gode og det onde. I denne kampen har han et ansvar og et kall om å bestemme hvem som skal leve eller dø.»

    - Ansvaret er forankret i en overordnet posisjon i en ikke-eksisterende organisasjon. De sakkyndige anførte videre at hans symptomprofil blant annet var kjennetegnes av affektavflatning og at han ikke hadde kognitiv svikt. Han hadde en uvanlig profil. Etter vår oppfatning er det klare fordeler og ulemper ved å gi et slikt konsentrert syn på Breivik.

    - Hvis vi tar for oss fordelene først. Ved å gjøre det på en slik måte fremhever de sakkyndige tydelighet at det er det grandiose som er kjernen i Breiviks vrangforestilling. Denne diagnosen ikke avhengig av hans politiske grunnsyn. Det er altså personen Breivik som gis en F20-diagnose ikke hans høyreekstreme politiske oppfatning. For det andre tydeliggjør de sakkyndige at fraværet av kognitiv svikt ikke er en forutsetning for å oppfylle kriteriene i diagnosen.

    - Det er med andre ord ikke et sterkt argument mot konklusjonen at Breivik har utført en kognitivt krevende handling, laget bomben og brukt masse tid og utført mange krevende handligner. En fjerdedel har ikke en slik kognitivt svikt. Altså to fordeler, men, og nå tror jeg at jeg skal varlse at jeg går inn på noe vi mener er særdeles viktig, for dette har også en betydelig svakhet. Medfører ikke denne presiseringen at alle massemordere og terrorister er psykotiske og utilregnlige? [Henviser til Dagsavisen i går.] Dette er et synspunkt jeg har hørt i mange varianter etter rapporten fra Husby/Sørheim.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Holdens prosedyre peker tydelig i retning av at de vil legge ned påstand om utilregnelighet. Breivik snur seg og ser på tilhørerbenken, før han igjen retter blikket mot Holden igjen.
  • 14:22Aktor Svein Holden: - Faller ikke enhver terrorist inn i dette bildet de tegner? Til det, så vil jeg minne om hva Sørheim svarte på spørsmål fra advokat Elgesem da klokken hadde passert halv fem på ettermiddagen. Jeg har tillatt meg å stole på mediene og tatt en utskrift: «Nå har vi gjort en diagnostisk avveining som bygger på mange faktorer. Det er ikke en vrangforestilling her. Det er 150 sider med detaljer om forestillinger.»
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: De aller fleste plassene i sal 250 er fylt opp i dag. Det er veldig varmt på tilhørerbenkene.
  • 14:23Aktor Svein Holden: - «Det er en samlet vurdering av alle de tankene han har presentert av psykotisk natur. Det med en kjerneforestilling er fordi vi ikke kan gjenta alt hver gang. Det er dette med at han kan bli grunnlegger i Wikipedia og far til mange barn gjennom en prøverørsordning. Derfor har vi konsentrert oss om hans kjerneforestilling det andre bygger rundt.»

    - For det er med andre ord slik at diagnosen er et resultat av et betydelig bredere skjønn enn formuleringen av denne kjerneformuleringen inviterer oss til å tro. De har tatt med opplysnigner om hans fortid, fra venner og familie, og opplysnigner fra Breivik selv om mange livsområder. Derfor blir det uriktig å tillegge de sakkyndige den oppfatning at alle massemordere og terrorister nødvendigvis må være psykotiske. Dette dreier deg ikke om enhver terrorist, men om personen Anders Behring Breivik og den samlede vurderingen og diagnoseringen gitt av Husby/Sørheim.

    - Når det gjelder selve diagnosen, og her tillater jeg meg å gå rett til kjernen. Hvis det besvares bekreftende på at kriteriene i bokstav D er oppfylt, er det tilstrekkelig for å sette diagnosen paranoid schizofreni på Breivik. Da er det strengt tatt unødvendig å gå inn på øvrige kriterier.

    - Og hvis det foreligger sterke grunner for å si at fundamentet for diagnosen er meget svakt, synes det etter mitt syn meningsløst for å argumentere for at diagnosen er oppfylt på grunn av omstendighetene etter de sakkyndiges vurderinger utenfor kjernen. Hvis grunnforestillingen ikke fyller kriterier til paranoid schizofreni synes det for meg meningsløst å gå til å vurdere det som de sakkyndige mener er utenfor kjernen allikevel faller inn under diagnosen.

    - Jeg kommer derfor ikke til å ta for meg de øvrige kriteriene Husby/Sørheim slår fast er oppfylt. Generelt vil jeg likevel tilføye, at tilknyttet dette med tankelesning og neologisme, jeg oppfatter flere symptomer under øvrige villkår som nokså svakt fundert. Så går vi til kriterie D - foreligger det en vrangforestilling av grandios karakter?
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Holden skal nå drøfte kriteriet D for paranoid schizofreni som er sentralt i Husby og Sørheims rapport. Fra ICD-10: (d) vedvarende vrangforestillinger av andre typer som er kulturelt upassende og fullstendig umulige, som religiøs eller politisk identitet, eller overmenneskelige krefter og egenskaper (f eks å kunne styre været eller kommunisere med vesener fra en fremmed verden),
  • 14:26Aktor Svein Holden: - Husby og Sørheim sier ja, og og gir flere eksempler. Aspaas/Tørrisen sier nei, detter er ikke snakk om en vrangforestilling. [Arntzen: - Du sier grandiose vrangforestillinger, de har sitert vedvarende bisarre vrangforestillinger.]
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Et foreldrepar som mistet barnet sitt på Utøya forlater salen. Det er svært varmt og tett mellom setene her inne, og det kan være en påkjenning å sitte her lenge. Breivik har også smilt mye den siste tiden, noe som også kan gjøre situasjonen ekstra vanskelig for de som har mistet noen.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Holden innleder: - Jeg synes det er vanskelig å komme med innvendinger mot det kliniske skjønn. Han har utvilsomt fremstått som grandios i sine møter med de sakkyndige.
  • 14:28Aktor Svein Holden: - Det var bakgrunnen for at de i retten korrigerte dette og benyttet ICD10-kriteriet og ikke DSM-kriteriet om bisarr som er kulturelt upassende og fullstendig umulig ifølge ICD10. Bruken av bisarr var noe uklar, men ble klargjort. [Dommer Arntzen: - Bruker du da grandiose forestillinger som fullstendige umulige vrangforestillinger. Er det synonymt for redegjørelsen du er på vei inn i?] Ikke nå men straks.

    - Vi starter først med å ta stilling til om det er en vrangforstilling og deretter skal jeg stille meg spørsmålet om den eventuelle vrangforestilling er kulturelt upassende (...) Jeg synes det er vanskelig å komme med sterke innvendinger mot det kliniske skjønn utført av Husby/Sørheim. Breivik har utvilsomhet fremstått som grandios i sitt møte med de sakkyndige. Utsagnet om innenfra og at han ikke opplevde dette som et forsøk på å imponere de sakkyndige.

    - Riktig nok har flere andre fagfolk hatt kontakt med Breivik i samme tidsperiode uten å komme til samme konklusjon. Når det gjelder fengselspersonell på Ila, så har de kanskje hatt en primær oppgave i å vurdere faren for suicid og ikke foreta en observasjon slik Husby/Sørheim har gjort. Står vi overfor et funksjonsfall som man ser på som et forvarsel ved en vrangforestillingslidelse.

    - Husby sa at funksjonsknekken fra 2006 og utover er ikke forenlig med en vrangforestillingslidelse. Han sa at implisitt i konstateringen av en slik knekk ligger hvilke diagnoser som bør uttrykkes. Her har vi fått en nokså annen vurdering av Breiviks livssituasjon fra Aspaas og Tørissen. De sier nei det vi ser her er ikke en klart definert knekk som man ofte registrerer som forvarsel til schizofreni.

    - Han trekker seg tilbake for å spille og han viser fortsatt gjennom sin kontakt med andre i spillet at han ikke har dette funksjonsfallet som Husby/Sørheim er opptatt av. Fra vårt ståsted vil vi påpeke at utifra denne og mors beskrivelse synes vi det er vanskelig å se at vi kun står overfor en funksjonsendring som er spillrelatert. Mor og venner beskriver en kvalitetativ endring i framferd fra (...)

    - Et tilleggsmoment er også at de sakkyndige Aspaas/Tørrissen har vansker med å vise til hendelser tilbake i tid som vitner om at vi står ved vedvarende personlighetstrekk og ikke en endring som vi ser fra 2006.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Holden er klar på at aktoratet stoler på Den rettsmedisinske kommisjon og deres faglige dyktighet.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Breivik har nå sittet og smilt lenge av det Holden sier. Han tar fremdeles notater. Lippestad kaster av og tid et blikk bort på klienten sin, før han ser tilbake på Holden.
  • 14:33Aktor Svein Holden: - I forlengelsen av dette må det også vektlegges at Den rettsmedisinske kommisjon støtter de første sakkyndiges vurdering av disse symptomene. Og de er likeledes skeptisk til om grunnvilkårene om personlighetsforstyrrelse er oppfylt. Og fra denne siden oppfatter vi kommisjonen som kilde av ikke ubetydelig vekt. Organisasjonen besitter betydelig faglig kompetanse og erfaring å vurdere judisielle observasjoner.

    - Så jeg tror det er vanskelig å kritisere det kliniske skjønnet som ble utøvd av Husby/Sørheim før erklæringen ble avgitt, men det er likevel naturlig på reise spørsmålet om etterfølgende omstendigheter viser at de tok feil og at Breivik ikke har vrangforestilinger av grandios karakter. Jeg tenker på den nedtoning vi har registrert av Breivik. Han har systematisk nedtonet egen rolle og dette med Knights Templar etter at han ble kjent med innholdet i erklæringen fra Husby/Sørheim.

    - Og Tørrissen har anført at denne ikke sier at vi står overfor en en vrangforestilling, men en person med personlighetsforstyrrelser. Aspaas sa at en person med vrangforestilling hadde vært steilere og ikke gitt slipp i samme grad som Breivik har gjort. Retten får veie dette opp mot den informasjonen vi har fått om at Breivik ønsker å fremstå som tilregnelig.

    - Og for egen regning vil vi i påtalemyndigheten tilføye at vi har opplevet Breiviks respons på våre spørsmål om kjernen i det Husby og Sørheim kaller hans vrangforestilling har han vært avvisende, for å si det forsiktig. Han har stått steilt og ikke veket en tomme som Engh konstaterte tildigere. [Dommer Arntzen: - Hva sikter du til helt konkret da Holden?]
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: - Hver gang vi har stilt spørsmål om Knights Templar og Liberia er vi blitt møtt med utsagn uten innhold. Dette opplever kanskje vi som et argument for at det er en vrangforestilling. Han fastholder denne informasjonen til tross for overbevisende mye bevis i motsatt retning, sier Holden.
  • 14:37Aktor Svein Holden: - Hver gang vi har stilt spørsmål om Knights Templar, har vi blitt møtt med varierende grad av utsagt uten innhold. Dette opplever vi som kanskje et argument for at det er en vrangforestilling. Han fastholder denne informasjonen til tross for overveldende bevis i motsatt retning. Et annet moment som har inntuffet etter at Husby/Sørheim avga sin forklaring er observasjonen. Aspaas Tørrisen sa at den ville avdekke psykotiske symptomer dersom Breivik var psykotisk. Til dette må det anføres at det er grunn til å stille spørsmål ved om det er borret tilstrekkelig i vrangforestillingen under observasjonen. Vi hørte fra Sigurdjonsdottir at Knights Templar ikke var et særlig aktuelt tema av personellet under observasjonen. (...)
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Holden har flere ganger nå påpekt at det er «vanskelig å si at det kliniske skjønnet til Husby og Sørheim er feil».
  • 14:38Aktor Svein Holden: - For det tredje så vil jeg peke på at Husby/Sørheim i retten, etter å ha blitt gjort kjent med den etterfølgende utvikling opprettholdt sitt standpunkt om vrangforestilling. Dere husker sikkert de syv punktene fra Freeman som de nevnte her i retten. Også her synes jeg det er vanskelig å si at det kliniske skjønnet fra Husby/Sørheim er feil.

    - Men det er videre et kriterie at vrangforestillingen må være kulturelt upassende og fullstendig umulig. Husby og Sørheim har sagt at ingen kan tenkes å få det mandatet som Breivik hevder han besitter. Til det har vi hørt flere innvendinger. Torgersen etterlyste mer science fiction, men slik jeg forstod Melle fra kommisjonen hadde han ikke betenkeligheter med å plassere den grandiose vrangforestillingen under hatten paranoid schizofreni.

    - Han mente altså at, kommisjonen mente, at den vrangforstilling som Husby/Sørheim mener å ha konstatert kvalitserer villkåret paranoid schizofreni. Malt åpnet for at de sympotomer som beskrives i erklæringen vil kunne falle inn under denne rubrikken. [Arntzen: - Altså, det er jo to av disse kriteriene. Det var et B og et D-kriterium. (...) Jeg forstod ikke kommisjonen dit hen at de uten videre akspeterer en bisarr vrangforestilling, men at han hadde godtatt hva andre tenker som en bisarr (...)?]

    - Da har står vi overfor en situasjon der påtalemyndigheten og retten har oppfattet behovene forskjellig. Aller først er det dette med bisarre, men slik vi oppfattet Melle, holde muligheten åpen for at det kunne være vrangforestilling, som da kunne klassifiseres som grandios vrangforestilling. Dersom alt annet forsvant, ville det kanskje være mer naturlig å plassere det inn under F 22, paranoid psykose.

    - Det er ihvertfall slik at hvis vi har oppfattet spørsmålet feil så antar jeg at retten vil korrigere oss på det. For det tredje for nå har jeg vært inne på disse vilkårene. Så skulle jeg si noe om Knights Templar. Det har jo hatt et betydelig fokus under hele saken. Derfor tenkte jeg å gjøre det totalt motsatte nå og strippe det ned til noen få setninger. Husby og Sørheim de har tatt stilling til faktum omkring dette, men sier at diagnosen står på egne bein uavhengig av påtalemyndigheten.

    - Aspaas/Tørrisen har ikke tatt stilling til om KT eksisterer i den nedtonede versjon Breivik nå forklarer seg om. Vår oppfatning, og her tror jeg vi også kan inkludere alle de sakkyndige, også Aspaas/Tørrisen synes enige om at dersom Breiviks nedtonede versjon ikke finnes, men at han tror på det selv, foreligger det en realitetsbrist. Her ligger det en vanskelig invitasjon til retten: Hvordan kan man avgjøre om Breivik faktisk tror på dette som alle andre ser er en umulighet?
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Arntzen ber om en oppklaring om hva gruppeleder i kommisjonen Karl Heinrik Melle egentlig sa, og sier hun oppfatter det som at kommisjonen mente det var poenget om at Breivik kunne vite hva andre tenker, ikke vrangforestillingene, de mente var til stede. Lippestad snur seg mot Grøn og Jordet på benken bak, og gir dem en beskjed. De to sitter med hver sin laptop, og kan søke opp informasjon hvis det er behov for det.
  • 14:44Aktor Svein Holden: - For vår del synes vi på bakgrunn av Breiviks intense forsvar at det er vanskelig å si med sikkerhet at dette er en bevisst løgn fra hans side. Det avslutter nivå to. Nivå tre... [Dommer Arne Lyng: - Kan jeg bare stikke inn et spørsmål i forhold til løgn. Engh var inne på terrorforsettet. Det at han så standhaftig holder fast på den strippede fremstillingen av KT, er det fordi han vil skape frykt i befolkningen? Han har sagt at det er en celle der ute som slår til snart?]

    - Det er naturligvis en avveining eller motstridende hensyn som retten må veie op mot vårt standpunkt. Jeg kan tilføye at vi ikke tror det er slik det henger sammen. Grunnen til dette er Breiviks ønske om å fremstå som tilregnelig. Til tross for dette og at han får ugjendrivelig informasjon om at det han forklarte ikke har funnet sted så fastholder han dette. Vi har dette som en mulighet at han tror på dette selv.

    - Men vi ser definitivt dommer Lyngs argument. Den rettpsykiatriske vurdering. Dersom retten... [Arntzen: - Et spørsmål til. Du var først inne på hvilke kriterium dere ikke uten videre sluttet dere til. (...) bruken av neologismebegrepet og dette med bisarr. Kan man tenke seg at i det kliniske skjønn har man gått fra delene til helheten og fra helheten til delene, slik at det hele forsterker hverandre i tolkningen?] Ja. Et godt eksempel på dette er I-kriteriet. Jeg spurte hvorfor i all verden går dere inn på det. Da var svaret i den gaten dommeren nå beveger seg i.

    - Men for å gjøre det litt enkelt, så er ikke disse kriteriene oppfylt, så kan dette enkeltkriteriet som de skisserer som kjernevrangforestillingen og legger betydelig kraft og fokus på. Hvis det i seg selv ikke rammes av diagnosen, synes vi det blir uvanlig kreativt å omgå den svakheten ved på gripe fatt i andre og det de sakkyndige vektlegger som mindre veiende argumenter.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Fagdommer Arne Lyng tar ordet og påpeker en mulig brist i påtalemyndighetens argumentasjon. Han viser til at Inga Bejer Engh tidligere i dag tok for seg terrorforsettet. Straffelovens § 147a har blant annet en formulering om "skape frykt i befolkningen". Slik jeg forstod Lyng så mente han at det ikke nødvendigivis passer sammen med påtalemyndighetens holdning om at Breivik innbiler seg at Knights Templar finnes. Tvert imot så krever terrorforsettet at Breivik vet han lyver og at han diktet om KT for å skape frykt.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Breivik lener seg mot Bæra og sier noe til henne. Hun rister på hodet, og han lener seg tilbake igjen.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Der kom det: Holden sier påtalemyndigheten er i tvil rundt tilregnelighetsspørsmålet, og sier at gjeldende rett da tilsier at Breivik ikke skal idømmes straff. - Vår påstand vil være at Breivik overføres til tvunget psykisk helsevern, sier Holden rolig.
  • 14:48Aktor Svein Holden: - Den rettspsykiatriske vurdering skulle jeg gjøre kort. Fordi hvis retten legger til grunn at det foreligger en F20-diagnose paranoid schizofreni så er det nærmest automatikk til psykose er i straffeloven er oppfylt. Dersom retten synes det er mer naturlig å føre Breivk under F22 paranoid psykose så dersom alt faller som kommisjonen sa, er vi innenfor paranoid psykose. Malt sa på direkte spørsmål at han ikke kunne uteluke muligheten for en slik psykose og den ville være av realitetsbristende gad at den ville falle innenfor denne diagnosen.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Når Breivik får høre aktoratets påstand, smiler han bredt. Han hvisker noe til Lippestad, og lener seg tilbake igjen mens han fortsetter å smile.
  • 14:49Aktor Svein Holden: - [Arntzen: - Men Husby/Sørheim tok jo avstand fra denne diagnosen?] Riktig. Det er kanskje noe å tenke på hvis alt faller. Konklusjonen etter dette, er at det er bevis som klart trekker i retning av at Breivik ikke var psykotisk den 22. juli. For vårt vedkomnde reiser imidlertid erklæringen til Husby/Sørheim en reell tvil om han faktisk kan ha vært psykotisk. Og da følger det at dagens lovverk at Breivik ikke skal idømmes straff.

    - VI er altså ikke overbevist eller sikre på at Breivik er utilregnelig, men vi er i tvil. Så vår påstand vil være at han overføres til tvungen psykisk helsevern. Jeg skal ta det resterende raskt. Vilkårene til tvungen psykisk helsevern er oppfylt, og jeg skal avslutte med noen subsidiære betraktninger. Det kan tenkes at retten vurderer denne saken annerledes. Vi kan tenke oss at retten vurdere jussen annerledes. Man mener det er rom for å sette beviskravet lavere.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Aktor Svein Holden advarer retten mot å falle for fristen om å skape ny rett. - Vi kan da komme i den situasjon at en tingrettsdom oppheves av Høyesterett på grunn av saksbehandlingsfeil, advarer han dommerne.
  • 14:51Aktor Svein Holden: - En et annet mulig scenario er at faktum vurderes annerledes, rett og slett at Tingretten ikke vurderer Husby og Sørheims rapport med kommisjonens tilhørende uttalelse som tilstrekkelig til å reise tvil. Endelig kan man tenke seg at dere dommere er enige med påtalemyndigheten hva angår faktum og jus, men at dere ønsker å ta et initiativ til å skape ny rett. For dette scenario tror jeg det er nyttig for sikkerhetens skyld for verste falls scenarioet. Nemlig opphevelse av Tingrettens dom i høyesterett om lovanvedelse. Den foreliggende sak er et egnet prøvested for å skape ny rett.

    - Dersom tingretten velger en av disse alternativene og faller ned på at Breivik er tilregnelig, mener påtalemyndigheten at villkårene for forvaring er oppfylt. Jeg tar også dette særdeles kort. Lovteksten ligger i det juirdiske utdraget. Når det gjelder lengstetiden er det ingen tvil om at Breivik skal ha lovens strengeste straff - 21 år i forvaring.

    - Vi nedlegger derfor en subsidiær påstand om det. Når det gjelder den subsidiære påstand om forvaring må det her inkluderes fradrag for utholdt varetekt. Vi har per dags dato regnet at det utgjør 336 dager, og at han skal ha et tillegg for 45 dager for fullstendig isolasjon. Det totale fradraget lyder på 381 dager.

    - Påstand: Anders Behring Breivik, født 13. februar 1979, dømmes til tvungent psykisk helsevern i medhold av straffelovens §39.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Det er få tydelige reaksjoner på tilhørerbenkene. Mange av de berørte har nok ventet seg dette. Noen puster ut, andre holder hverandre i hånden.
  • 14:54Aktor Svein Holden: - Subsidiert, Anders Behring Breivik, født 13.02.79, dømmes for overtredelse av [lister opp en rekke paragrafer] - til forvaring med en tidsramme på 21 år og en minstetid på 10 år, og i tidsrammen gjøres fradrag for varetekt på 381 dager.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Da Breivik reiste seg fra tiltalebenken, gjorde han sin høyreekstreme hilsen mot aktoratet. Breivik gjorde denne hilsenen hver gang han ankom retten de første dagene, men etter oppfordring fra sin advokat sluttet han med dette fordi de opprørte de etterlatte.
  • 14:55Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - Mange takk for det. Greit. Engh, skulle du foreta en endring i tiltalebeslutningen? [Engh: - Hvis jeg kan få tiltalen, kan jeg gjøre det til i morgen.] Da takker jeg for prosedyren. Vi har fått en begjæring fra NRK om at vi ikke skal kringkaste Breiviks avslutningsreplikk.(...) Vi tar den avgjørelsen i morgen.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Arntzen opplyser avslutningsvis at retten har fått en søknad fra media som ønsker å kringkaste kommentarene til Breivik i morgen. Arntzen opplyser at denne begjæringen foreløpig ikke er ferdigbehandlet. Retten har tidligere sagt nei.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Retten e rnå hevet. Etter å ha gjort sin egenkomponerte høyreekstreme hilsen mot aktoratet, ble Breivik påført håndjern og ført ut. Det er fremdeles mye presse igjen i sal 250.
  • 15:01Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - Da møtes vi klokken 09:00 i morgen. Retten er hevet.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Påtalemyndigheten la også ned en subsidiær påstand. Det gjør de i tilfelle den prinsipale påstand om overføring til tvunget psykisk helsevern ikke blir tatt til følge. Dette var den subsidiær påstanden: Anders Behring Breivik, født 13.02.79, dømmes for overtredelse av [lister opp en rekke paragrafer] - til forvaring med en tidsramme på 21 år og en minstetid på 10 år, og i tidsrammen gjøres fradrag for varetekt på 381 dager. I forkant mente enkelte, blant annet forsvarsadvokat John Christian Elden, at påtalemyndigheten kunne binde dommerne dersom de ikke påsto straff overhodet. Overføring til tvunget psykisk helsevern er ikke straff pr. definisjon, og Elden mente at "anklagerprinsippet" tilsa at dommerne ikke kunne idømme straff dersom det ikke var påstått straff fra påtalemyndigheten. Den problemstillingen er uansett løst nå med den subsidiære påstanden.

    Svein Holden har kasta den sorte kappa og står nå utenfor sal 250. Han snakker kort med politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby og Christian Hatlo som var påtaleansvarlige for politiets etterforskning.

    Det avgjørende punktet i prosedyren til påtalemyndigheten ble om Knights Templar er en løgn eller om det er noe Breivik innbiler seg fordi han er syk. Påtalemyndigheten mener man ikke kan se bort fra at dette er noe han innbiler seg. Retten kan ha en annen oppfatning av dette. Dersom dommerne legger til grunn at Breivik lyver, så faller også vrangforestillingene i rapporten til Husby og Sørheim. Selv mener de to sakkyndige at den fortsatt er robust, men påtalemyndigheten la ikke skjul på at det stod og falt på dette punktet. VG publiserte tidligere i dag denne saken. Den traff godt på innholdet i aktoratets prosedyre: Slaget står om Knights Templar Les hele saken her
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Det blir straks pressekonferanse i sal 250. Du kan følge den på VGTV og her i VG Direkte.

    Forsvarerne deltar ikke på pressekonferansen i dag. Aktor Inga Bejer Engh understreker at det er uvanlig at aktoratet holder pressekonferanse uten at motparten har prosedert, og at de ikke vil prosedere videre for åpne kameraer.
  • Kommentar fra VGs Tim Peters: - Dere sier dere ikke er sikre på at han er psykotisk, men tvilen er så stor at dere må lande på utilregnelig. Er dere tilfreds med det? Spør NRK. - Fordelen med å jobbe i påtalemyndigheten er at vi har ett direktiv, vi skal gå for det vi mener er riktig. Detter er ikke riktig forum for å snakke om lovendringer, svare aktor Holden. - Hvor viktig var Knights Templar for konklusjonene deres? - Det er det vanskelig å snakke om før forsvaret har prosedert. Men Sørheim og Husby er ganske klare på dette. - Jeg vil gjerne legge til... At i en så alvorlig sak skulle vi jo selvsagt ønske å være helt sikre. Men slik er det av og til i straffesaker. Det er vanskelig, legger Engh til.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: En journalist vil vite hvor mye tvil de to aktorene har kjent på underveis. - Det har vært en lang prosess. Vi sto i en situasjon da vi startet at vi hadde to erklæringer med motstridende konklusjoner, uten noen mulighet til å stille kritiske spørsmål og høre hva de tenker. Vi hadde ikke den muligheten før i vi kom til retten, og vi kunne ikke gjøre opp endelig mening før vi hadde stilt alle spørsmål til begge sett med sakkyndige. Derfor har også de siste døgnene vært slitsomme og arbeidskrevende, sier Inga Bejer Engh.
  • Kommentar fra VGs Tim Peters: - Om dette blir stående. Ingen blir jo dømt, da. Har dere tenkt på det? Spør en svensk journalist. - Jeg tror ikke vi skal overvurdere betydningen av at han ikke får straff, i ordets rette forstand. Vi har fårr klarhet i hvordan han opptrådte og hva han gjorde. Det er viktig, svarer Holden. TV2: - Prosessen videre, hvis retten er enig. Blir det da en ny observasjon? Av hvem? - Jeg vet det har vært mange spekulasjoner. Skulle retten konkludere, så blir han overført til en egnet institusjon. Så må behandlende lege bestemme hva som skal gjøres med ham. En annen ting som er viktig: det har vært mange spekulasjoner om at han er ute og går i morgen. Noen har kommet raskt ut, ja, men vi har også drapsmenn som sitter inne nå og antakelig aldri kommer ut igjen. Det er ikke så interessant hvordan dette er gjort før, fordi det er ingen som har drept 77 mennesker før. Det er spekulasjonene som må nyanseres. Vi har en mann som har sittet her ti uker helt upåvirket, det er et klart element når man skal vurdere faren i fremtiden.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Torgeir Krokfjord i Dagbladet stiller spørsmål: Er dere blitt mer eller mindre sikre på at han var utilregnelig i løpet av rettsforhandlingene? Engh påpeker at de var nødt til å ta forbehold om forvaringspåstand i tiltalen. - Hvis erklæring nummer to skulle slå beina under den første måtte vi ha den muligheten. Vi har hatt behov for å borre og borre underveis.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Dere har vært åpne om at utilregnelighetskonklusjonen har mange svakheter, det virker som at det er korte marginer til å treffe en annen konklusjon? spør Dagbladets Egeland. - Vil ikke komme med detaljer om en annen konklusjon. Det som har vært førende for oss har vært at vi har sett på bevisene, forsøkt å foreta en nyansert vurdering, men vi klarer ikke kvitte oss med den alvorlig graden av tvil knyttet til at han kan være psykotisk og da trenger vi ikke å gå videre, sier Svein Holden.
  • Kommentar fra VGs Tim Peters: - Dere advarte retten litt her. Hvilke farer ser dere med en eventuell ny rettspraksis? - Det er snakk om at man kan senke beviskravet for tilregnelighet betraktelig, om man velger annerledes. Da risikerer man en høyere rettsinstans om kan oppheve tingrettens dom. Det er ikke så sannsynlig, men det kan skje, svarer Holden. - Dere må forholde dere til gjeldende rett. Men meningsmålinger viser at folk mener han skal straffes? Spør danske Politiken. - Det er vanskelig. Men det er altså ikke slik at hva folk mener kan være av relevans for akkurat det vi gjør her. Det jeg sa var at når denne dommen er rettskraftig, så må vi sette oss ned og snakke om vi er i utakt med folket. Er vi det, så må vi ta kontakt med den lovgivende myndighet. Men det må skje etter at dom foreligger, sier Engh.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: BBC spør om statsadvokatene skulle ønske at loven var annerledes slik at de i dag kunne lagt ned påstand om straff. - Da er vi inne på noe som er totalt irrelevant for denne saken: Våre personlige meninger om hvordan regelverket er i dag. Vi må forholde oss til de reglene vi har i dag, så kan vi være med på en debatt senere om dette regelverket, sa Engh med tydelig og kraftig stemme.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: - Hvordan har saken svart til forventningene? spør VGTVs Siri Avlesen. - Jeg synes det har vært givende på mange plan, vi har fått innblikk i en veldig alvorlig straffesak, vi har fått kontakt med mange som har vært rammet og satt pris på kontakt med. Så det har vel på sett og vis blitt som forventet, sier Holden. - Hvor mye har kritikk ligget i bakodet deres når dere har kommet til konklusjonen? - Vår rettesnor er at vi skal fatte en nøktern, riktig avgjørelse og det har vi etter beste evne forsøkt å gjøre. Kritikk er vel noe av det vi har tenkt minst på, sier Holden.
  • Kommentar fra VGs Tim Peters: - Er det uaktuelt å anke om han får forvaring som tilregnelig? Spør fransk radio. - Det er riksadvokatens avgjørelse. Den forskutterer vi ikke, svarer Holden. - Folk har vært overrasket over fokus på psyken. Er det fare for at Norge kan bli sett på som myke mot kriminelle ute i verden? Spør en britisk journalist. - Det er faktum at vi har en human rettspraksis. Det er ikke overraskende at land med strenger praksis tenker slik. Men det har Stortinger bestemt, det, svare Engh. - Hva betyr det? - At vi er humane. Men det valget er det altså ikke vi som påtalemakt som har tatt, svare Engh igjen.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Adresseavisen påpeker at Holden brukte mye tid på å redegjøre for det fortvilende i saken og spør om han dermed gjør det lettere for retten å vekte denne tvilen. - Det tok noe tid å gjennomgå rettskildene, men det er også nødvendig. Det er ikke noe forsøk på å påvirke retten på noe vis. Det er aktors lodd her i livet og vise retten de aktuelle rettskildene, svarer Holden.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Magnus Takvam fra NRK spør om han har skjønt det riktig når han oppfattet at det er en sannsynlighetsovervekt for at Breivik var tilregnelig, men at tvilen om at han har en diagnose er så sterk at de ikke kan utelukk den? Nesten riktig. Det var i hvert fall det vi mente å si at vi ikke har tatt stilling til sannsynslighetsovervekt, vi har forsøkt å formidle alvorlig tvil om at han er utilregnerlig, så tvil og fokus på den har vært avgjørende for oss, sier Holden. Hvorfor ikke? - Etter vår rettsforståelse er det slik at dersom det er alvorlig tvil så løser det spørsmålet og vi har forhold oss til det, sier Holden.
  • Kommentar fra VGs Tim Peters: - Dere har i likhet med Husby og Sørheim vært opptatt av denne knekken i 2006. Med kjennskapen dere har til hans barndom og undgom. Hvordan kan dere si han levde et normalt liv til 2005? Spør Aftenposten. - Vi har sett hva som blir skissert fra hans barndom. Der skjer det ting som ikke er vanlig, men de sakkyndige klarer ikke dra linjer fra det og inn i hans voksne liv. Når jeg sier normalt liv, så betyr det at han har, slik vi ser det, hatt nettopp det. Helt til han flyttet hjem til mor. Det er også noe med at historiene hans om 2002 ikke virker å ha rot i virkeligheten.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Svenske Aftonbladet sier at de har forstått at det finnes en mulighet i den norske loven for at man kan overføres fra tvunget psykisk helsevern til forvaring. - Det er riktig det. Ikke til direkte forvaring, men man kan dømmes til forvaring i Kriminalomsorgen. Det er gjort av Høyesterett ved en anledning, så det er en mulighet, men detaljer om det tror jeg vi tar ved en annen anledning, sier Holden.
  • Kommentar fra VGs Tim Peters: - Hvordan opplever du det at han sitter og ler av deg? Spør VGTV. - Det er ikke første gang. Det har jeg ikke mange tanker om. Det er sånn det, og så er det en del av jobben, sier Holden. - Den absurde tiraden han kom med i går, gjorde det det lettere å komme frem til dette? - Nei. På det tidspunktet var vi nokså klare over hvor veien gikk, svarer Holden. Når konkluderte dere.? - Det har vært en prosess over lang tid. Siste reelle meningsutveksling var for to dager siden, tror jeeg? - Jeg har gått i surr i dagene nå, sier Engh.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: - Du måtte trekke frem en dom fra 1979 og en tingrettsdom i prosedyren? sier Peter Talos fra NTB. - Når det gjelder 1979 er det ikke uvanlig å gripe fatt i dommer fra den peridoen, det er gjeldende rett og jeg hadde også med en avgjørelse fra 2003 hvor det uttrykkes at 1979-dommen fremdeles gjelder, så i juridisk forstand er dette fremdeles ferskvare, sier Holden. - Hvilken sannsynlighet er det for at at saken uansett ikke blir anket? Som utgangspunkt må jeg si at det er vanskelig for påtalemyndigheten å la seg styre av hypoteser om hva en tiltalt vil reagere på i en dom i den ene eller andre retningen. Vi konsentrerer oss om det vi har innflytelse over
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: VGs Hanne Skartveit spør om hvor på sannsynlighetsskalen de var. - Nå kom du litt sent inn i salen og det var litt uheldig. Vi har ikke vurdert den sannynlighetsskalaen. Vi har konstantert at det er tvil nok, svarer Engh. Hun understreker at det ikke er noen ideel situasjon og skulle gjerne ønske at saken ikke endte i tvil.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Det er nå de koordinerende bistandsadvokatene Siv Hallgren, Mette Yvonne Larsen og Frode Elgesem som tar over på pressekonferansen.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Da er det bistandsadvokateen som skal få spørsmål.
  • Kommentar fra VGs Tim Peters: Nå er jo dere og politiet og alle har lagt til grunn at Knights Templar kke finnes. At han er en taper fra Oslo Vest og ikke del av et europeisk nettverk. Har det vært greit for dere å vite det? Spør Dagbladet - Åpnet spørsmål... Jeg faller litt ut her. Hva var det, egentlig? Spør Engh. - Hvordan er det å spørre om dette, når han sier det er slik? Spør Dagbladet igjen. - Det er jo slik at vi synes historien om KT er absurd, sier Engh. - Det er tilfredsstillende å være i situasjonen der politiet har gjort en så god jobb at vi vet dette, og kan forholde oss til deg, legger Holden til.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: - Larsen, du så ut som du fikk et betydelig antall henvendelser på slutten. Kan du si noe om hva de gikk på? spør NTBs Peter Talos. - Nå har jeg taushetsplikt i forholdet til egne klienter. Men det var henvendelser mest fra egne klienter og fra noen advokater, det var mest spørsmål som gikk på hvor bærer dette og hva blir påstanden og utfall, og så fikk jeg for så vidt henvendelser fra egne klienter som hadde meninger om den påstanden, sier Mette Yvonne Larsen.
  • Kommentar fra VGs Tim Peters: Breivik smiler og ler mye. Hvilke reaksjoner får dere? Spør VGTV. - Det er til en viss ergrelse, men det er jo slik det har vært hele veien. Han har jo også en tendens til å hånde spørsmålsstillerne. Han er jo en eiendommelig fyr, svarer Hallgren. - Hva med hilsenen, som han egentlig sluttet med av hensyn til pårørende, men som han dro til aktoratet i dag? - Der er jo åpenbart at han var misfornøyd med prosedyren. Jeg tolker det som et uttrykk for det, sier Elgesem.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Mette Yvonne Larsen understreker at det som er viktig for hennes klienter er at vurderingen av Breivik stemmer overens med deres opplevelse av ham. - De tenker, er han virkelig syk? sier hun. Hun sier også at hun ikke er bekymret for at Breivik faktisk skal slippes ut selv om han ender på tvunget psykisk helsevern.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Det stilles spørsmål om det vil få noen konsekvenser for nordmenns tillit til rettssystemet at påstanden fra aktoratet er i strid med hva flertallet av hva nordmenn mener (ref. meningsmåling på NRK). - Nordmenns tillit til rettssystemet tror jeg er veldig bra. I tillegg har vi et ekstremt kompetent dommerpanel. Jeg er sikker på at de vil gjøre en god jobb. I tillegg har aktoratet redegjort grundig for sitt syn, sier bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen, og gjentar nok en gang at det er dommerne som skal avgjøre saken. - Heldigvis,legger hun til.
  • Kommentar fra VGs Tim Peters: Du sier de ikke har riktig forståelse av loven? Er det riktig? Spør NTB. - Det er toppjusrister hos aktor og hos riksadvokaten. Så det handler mer om strafferettslig forståelse.. Det å tolke hva som ligger i ICD10, det er en måte å tolke bevis på, tenker jeg. Jeg mener man må gjøre den vurderingen før dette med tvil. Men her er jeg på tynn is, og jeg ville ikke nødvendigvis møtt Busch i retten på dette, sier Mette Yvonne Larsen og smiler. Mener du at det finnes en intensjon hos lovgiver? - Tanken er vel at noen med lavt funksjonsnivå, som ikke vet hva de gjør, skulle ha vern. Men Frode Elgesem er en god jurist, han kan si mer - Takk, i lige måde. Det er et interessant spørsmål. Det bør tas en vurdering av dagens system, sier Elgesem.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen har under hele saken vært klar på at hun ønsker en ordinær fengselsdom. Under pressekonferansen kom det frem at hun har større tiltro til dommerne enn aktoratet. Hun påpekte også at dommerne avbrøt statsadvokatene ved flere anledninger, og Larsen roste dommerne for veldig presise spørsmål. Det var ikke overraskende at påtalemyndigheten forholdt seg til "konservativ juss" og la ned påstand om overføring til tvunget psykisk helsevern, men spørsmålet nå er hva dommerne tenker. Enkelte mener man kan tolke dommerne slik at de heller mot tilregnelighet - basert på spørsmålene de har stilt underveis gjennom den 42 dager lange rettssaken. Dommer faller enten 20. juli eller 24. august. Årsaken til at det er satt to datoer er at man er usikker på hvor lang tid det vil ta å skrive dommen. Men først skal forsvaret holde sin prosedyre i morgen. Da settes retten klokken 09. Det er siste dag av den omfattende hovedforhandlingen. På ettermiddag tas 22. juli-saken opp til doms.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Da er pressekonferansen over og vi avslutter liven for i dag. Vi er tilbake i morgen i god tid før retten settes klokken 09. Da skal Breiviks forsvarere prosedere. De vil prosedere på at Breivik er tilregnelig.