Hovedinnhold

Ord-for-ord - dag 39 før lunsj

  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Vi er nå inne i den siste uken av 22. juli-rettssaken. Dom faller enten 20. juli eller 24. august. Slik er programmet den siste uken: Mandag 18. juni: Agnar Aspaas og Terje Tørrisen (sakkyndige) Tirsdag 19. juni: Agnar Aspaas og Terje Tørrisen (sakkyndige) Onsdag 20. juni: Bevisførsel fra bistandsadvokatene: Dagfinn Winje og Are Holen (sakkyndige) Et vitne fra gruppen av etterlatte fra Regjeringskvartalet Et vitne fra gruppen av etterlatte fra Utøya Torsdag 21. juni: Prosedyre fra påtalemyndigheten (starter kl. 13.00) Fredag 22. juni: Prosedyre fra forsvarer (starter kl 09.00) Replikk fra aktor - duplikk fra forsvarer Tiltalte får anledning til å uttale seg. Bemerkninger fra fire fornærmede

    Retten setter kl. 09.00. Vi er tilbake med flere oppdateringene når aktørene er på plass.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Under sitt vitnemål sa Synne Sørheim og Torgeir Husby at det var et krav fra Ilas side at de møtte Breivik sammen. Flere har kritisert de to rettspsykiaterne for manglende uavhengighet. Dette avkreftet fengselsdirektør Knut Bjarkeid overfor VG lørdag. Nå vurderer forsvaret om de skal stevne Bjarkeid som vitne i rettssaken: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/rettssaken/artikkel.php?artid=10058078

    Vi forsøker å svare på spørsmålene dine fortløpende. Send inn det du lurer på i spalten "spørsmål og svar" til høyre her i vinduet.

    Foreløpig er det ingen av aktørene som har kommet til rettssal 250. I dag er det det andre teamet med rettspsykiatere som skal vitne; Agnar Aspaas og Terje Tørrissen. 10. april i år la de frem sin 319 sider lange rapport, som erklærte Anders Behring Breivik strafferettslig tilregnelig. De få som har ankommet rettssalen er stort sett kun pressefolk. Det er vakter inne i salen til enhver tid.

    Rettspsykiater Torgeir Husby, som vitnet sammen med Synne Sørheim på torsdag og fredag, har nå ankommet rettssalen. Han blir først stående i tilhørerområdet og småprate med rettspsykiater Pål Grøndahl, som er TV 2s ekspertkommentator. Grøndahl roset Husby og Sørheim etter deres vitnemål: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/rettssaken/artikkel.php?artid=10050874 Nå har også Sørheim og Agnar Aspaas kommet. Det er en særdeles viktig dag for Aspaas og Terje Tørrissen. Sistnevnte har ikke kommet ennå. Han pendler fra Ottestad utenfor Hamar.

    Nå har også Terje Tørrissen kommet. Han setter nå på plass en datamaskin i vitneboksen. Det kan tyde på at de kanskje skal vise frem en presentasjon mens de snakker. Torgeir Husby og Synne Sørheim valgte ikke å vise noen presentasjon. Det er Agnar Aspaas som setter seg på stolen i vitneboksen, mens Tørrissen tar plass på en stol rett ved siden av. Retten har sørget for et bord foran denne stolen, som Tørrissen nå setter datamaskinen sin på. Han har også den 319 sider lange rapporten foran seg, samt noen dokumenter og en bok jeg ikke ser tittelen på.

    Nå har alle forsvarerne kommet; Geir Lippestad, Vibeke Hein Bæra, Tord Jordet og Odd Ivar Grøn kommet. De kjemper som kjent for at Breivik skal dømmes strafferettslig tilregnelig, så disse dagene er svært viktig for dem. Torsdag og fredag pekte de på det de mener er de svake punktene ved den første rapporten. Det blir derfor viktig når de får stille spørsmål (sannsynligvis i morgen), at de peker på rapport nummer to sine sterke sider.

    Statsadvokat Inga Bejer Engh har gått bort til vitneboksen for å snakke med rettspsykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrissen. Også Bejer Enghs kollega Svein Holden kommer bort og veksler noen ord.

    Massemorderen er nå ført inn i rettssal 250. Han har med seg noen sammenbrettede ark i hånden og blir stående bak tiltalebenken å snakke med forsvarer Geir Lippestad. De tre andre forsvarerne står rundt.

    Dommer Wenche Arntzen har klubbet i bordet, og forhandlingene kan fortsette. Rettspsykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrissen skal nå presentere sine funn i undersøkelsen av Anders Behring Breivik.
  • 09:02VG: - Retten er satt.

    - [De to siste oppnevnte sakkyndige, Terje Tørrissen og Agnar Aspaas, oppgir personopplysninger og avgir forsikring.]
  • 09:08Rettspsykiater Terje Tørrissen: - Det er jeg som skal begynne og vi har presentert de sakkyndige og en disposisjon for fremlegget. Vi skal veksle på hva vi presenterer. Vi har en liten innledning, inkludert mandat, selve observasjonen, psykometri, vurdering, konklusjonen og til slutt om den rettsmedisinke kommisjon og kommentarer knyttet til det. Retten er kjent med at vi ble oppnevnt 13.01.2012. Vi har skrevet en tilleggserklæring og slik vi ser er det to punkt vi særskilt redegjør for i tillegg til det som er skrevet om personlighetsforstyrrelse og vekting av motstridende i SCID1 og 2.

    - Så har det også vært klargjøring fra DRK da, men det er kjent. Vi går gjennom den opprinnelige erklæringen først og har innbakt tilleggserklæringen i fremlegget, og vil kunne utdype for retten forhold knyttet til de enkelte temaer.

    - Når det gjelder habilitet så har jeg og Aspaas aldri samarbeidet før, vi har heller ikke noe forhold til observanden, DRK eller de andre sakkyndige fra før av. Det har blitt gjort en habilitetskontroll, og vi ble funnet å være habile. Generelt, og det er beskrevet i vår erklæring, så er dette en omfattende sak med omfattende informasjon. Vi har innhentet opplysninger fra helsevesenet, Rosenqvist, Barnevernet og Statens senter.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Det er Terje Tørrissen som starter vitnemålet. Han har laget en Power Point-presentasjon på datamaskinen sin, men denne blir ikke vist på storskjermene her i salen. Tørrissen har satt opp presentasjonen i punkt som han leser opp. Han startet i en ganske raskt tempo, men roer dette etter kort tid. Breivik gnir seg en del i øynene nå. Ved hans venstre side sitter forsvarer Vibeke Hein Bæra. Hun har Tørrissen og Aspaas' rapport foran seg.
  • 09:10Rettspsykiater Terje Tørrissen: - Vi har lest det meste av dette, eller vi har lest alt som er i nærheten til observanden. Så er det mye perifere saksopplysninger. Vi har fått god hjelp av politiet til å selektere opplysningene. Vi har også innhentet samtykkeerklæring, det observanden fritar helseinstitusjoner for taushetsplikt. Vi har også vurdert avhør av komparenten, men vi kommer tilbake til det under selve fremlegget så vi kan redegjøre for hvilke vurderinger vi har gjort.

    - Totalt sett vil vi si at saken er særdeles godt opplyst med vitneførsel og med sakens dokumenter slik at vi har et godt grunnlag for å trekke våre konklusjoner på. Det er slik at når vi har så stor saksmengde må vi foreta en seleksjon om hva vi tar med, men vi har prøvd så godt det har vært råd å ta med det vesentlige for å besvare mandatet, men det er alltid sånn at det er ikke lett å tilfredstille alle. Vi har også tatt opp samtale med lyd av observanden av hvordan han var.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: En feil med oppsettet i dag førte dessverre til at vi ikke har mottatt spørsmål fra leserne, men nå skal det være fikset. Send oss gjerne spørsmål.
  • 09:12Rettspsykiater Terje Tørrissen: - ...kommer vi tilbake til, som en viktig del av grunnlaget for vår observasjon. Vi har også noen tilleggskommentarer. Den var gjennomført på tre uker. I begynnelsen var det slik at observanden ikke ønsket å samarbeide med oss, men så snudde observanden etter forskjellige runder i tingrett, lagmannsrett og høyesterett, så begynte vi samtalene 17.2.12.

    - Det kommer vi også tilbake til. Så er det på side 11 handlingstidspunkt versus observasjonstidspunkt. Vi ser at observasjoner rett etter handling kan være mer nyttig enn noen som er lengre unna. I mange saker er det ikke så omfattende dokumenter og info som i denne. Det som er viktig å merke seg er at det har vært lyd- og bildeavhør hele veien. Helt siden det første 22. juli. I tillegg kommer at vi har hatt tilgang til det som har fremkommet i retten fra Politiet og helsetjenesten.

    - Det kommer vi også tilbake til. Så er det på side 11 handlingstidspunkt versus observasjonstidspunkt. Vi ser at observasjoner rett etter handling kan være mer nyttig enn noen som er lengre unna. I mange saker er det ikke så omfattende dokumenter og info som i denne. Det som er viktig å merke seg er at det har vært lyd- og bildeavhør hele veien. Helt siden det første 22. juli. I tillegg kommer at vi har hatt tilgang til det som har fremkommet i retten fra Politiet og helsetjenesten.

    - Vi har ikke gått gjennom samtlige timer med DVD-opptak. Det er 220 timer, men vi begynte på begynnelsen og gikk gjennom de viktige avhørene, de første, så har vi tatt te representativt utvalg etter det. Senere vil vi si noe om hvordan vi vurderte dette. 220 timer med bilde- og lydhavhør er ikke for oss nødvendig. Vi har hatt tilgang til alle dokumentene i vinter har det kommet flere opplysninger som har vært viktig. Som dette med økonomi og hans forretningsvirksomhet. Det vi ikke har hatt tilgang til der samtalene mellom observanden og Husby/Sørheim, så vi må si noe om hva vi mangler. Men vi kommer tilbake til det.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Synne Sørheim og Torgeir Husby er ferdige med sitt vitnemål, og sitter nå på benken foran dommerbordet, med ansiktet vendt mot vitneboksen. Husby og Sørheim sitter og ser på noe på datamaskinene de har foran seg. Det er mye folk i retten i dag - både tilhørere og pressefolk. Likevel er det nok litt færre her i dag enn på torsdag og fredag da Husby og Sørheim vitnet.
  • 09:15Rettspsykiater Terje Tørrissen: - Vi har også hatt uformelle samtaler ved når vi gikk inn i fengselet med leder for avdeling G, som stod for vår aktivitet på Ila og Rosenqvist har sagt noe om vurderinger fra loggen og det som fremkom der. Som tidligere nevnt anser vi paragraf (..) for observasjon som viktig for vår vurdering. Helseopplysninger er i større grad til stede enn den tidligere erklæringen og vi har hatt god tilgang på det og vi har sett gjennom alle disse.

    - Minner retten på at Løken har vitnet i retten og sagt at beskrivelsen av observanden er lik fra arrestasjonen og frem til i dag. Vi har også hatt vitnemål om politikk, filosofi og psykiatri i retten, slik at det utfyller bildet. Etterforskningen hadde kommet svært langt, da vi begynte vårt arbeid. Med bakgrunn i disse punktene, mener vi at vi har grunn til å trekke konklusjon og besvare mandatet og si noen ting om det. Neste punkt er tilpasning.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Disse dagene er det rettspsykiatri som står i sentrum av rettssaken mot Anders Behring Breivik. Med to motstridende konklusjoner i de to rapportene står retten overfor en svært vanskelig avgjørelse når de skal dømme terroristen. VG har publisert begge rapportene her: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/psykiatrisk_vurdering/
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: Rettspsykiater Tørrissen opplyser at de to sakkyndige ikke har inntrykk av at massemorderen har endret seg personlig, men kun tilpasset sine politiske ytringer i samtaler med dem.
  • 09:17Rettspsykiater Terje Tørrissen: - Det er jo uomtvistrlig at observanden hadde mediaforbud, og det varte frem til... Jeg husker ikke nøyaktig, men til november-desember en gang. Etter det hadde han tilgang til sakens dokumenter og media. Han har selv sagt at han da kunne svare strategisk. Det kan tolkes som at han er rasjonell og tilpasser seg, slik de fleste av oss gjør. Det vi tenker er at han ikke har klart å modifisere sine personlighetstrekk, som er mer konstant tilstede. Den vi har sett er nok den han har vært.

    - Jeg har tidligere vært inne på 167 dokumenter og DVD-avhør som også er en del av hvordan vi kan følge utviklingen vedrørende tilpasning. Slik at vi ser denne modifiseringen eller tilpasningen, men vi mener ikke den er avgjørende. Han politisk overbevisning er ikke annerledes nå enn tidligere. Han har ikke endret standpunkt, bortsett fra vedrørende Knights Templar og et par andre punkt, men det skal vi komme tilbake til.
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: Rettspsykiater Tørrissen opplyser til retten at de står fast ved konklusjonen om at massemorderen er tilregnelig og dermed strafferettslig ansvarlig for terrorangrepene 22. juli i fjor. Dersom Breivik dømmes til fengselsdom, vil han etter all sannsynlighet få 21 års forvaring.
  • 09:21Rettspsykiater Terje Tørrissen: - Tilpasning til varetekt med høy grad av struktur - man kunne tenke seg at han hadde en psykoselidelse og da kan man se for seg at ved rigid struktur så kan han dekompensere og bli mye verre. Den andre muligheten som vi bruker i akuttpsykiatrien er skjerming og det kan til en viss grad samle pasientene. Man kan ha begge utfall her, men det forutsetter at han vurderes som pyskotisk noe vi ikke har gjort. Tilpasning til struktur er det man ser og passer til dyssosial personlighetsforstyrrelse og på den måten kan man si noe om den samme vurdering hvor man dekompenserer og at man blir bedre ved å ha strenge ytre rammer.

    - Men vi trekker ikke noen konklusjon ennå, men gjør oppmerksom på at dette kan sees på på flere måter. Mandatet er det samme som ble gitt til våre kolleger. Vi anser det som dokumentert, for den redegjørelsen som Husby og Sørheim gav, kan det umulig være nødvendig å gjenta. Vårt mandat er likelydende med de henværende. Utgangspunktet vårt er at vi skal aktivt vurderer forestillinger og motforestillinger, det vil si, gå gjennom alle muligheter som finnes, både at han kan være uten psykisk lidelse, og med, så skal vi se på hvilke, og hvilke han ikke har. Det blir en differensialdiagnostisk overveielse.

    - Vi har i veldig stor grad prøvd å vurdere alle aspekter av denne saken, også det som har kommet frem i retten. Det er avgjørende at politikk, religion og ideologi ikke skal bli diagnoser, om de har sine røtter i kulturer eller sub-kulturer. Det beytr ikke at det ikke er syke mennesker i disse gruppene. Det ene utelukker ikke det andre. Vi mener at vi etter vurderingene har et godt grunnlag for å komme til en konklusjon.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Tørrissen startet vitnemålet med å si at han og Aspaas kommer til å fordele presentasjonen mellom seg. Det er satt av to hele dager til deres vitnemål. Husby og Sørheim brukte ni timer på sin presentasjon torsdag, og det tok tilsvarende lang tid med utspørringen dagen etterpå.
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: De to siste rettspsykiaterne har gjennom arbeidet sitt fått låne sikkerhetsklarerte datamaskiner av politiet med krypterte e-postkontoer. I tillegg har de kommunisert via mobiltelefoner fra politiet som ingen har vært kjent med at tilhørte dem. Rettspsykiater Tørrissen opplyser at noe av årsaken har vært frykt for avlytting.
  • 09:23Rettspsykiater Terje Tørrissen: - Så har vi inntatt hele tiltalebeslutningen for retten, men vi ser ikke nødvendigheten for å dokumentere dette ytterligere. Da skal jeg si litt kort om sakens dokumenter, De har blitt sendt elektronisk, noe som har vært en stor fordel. Vi har ikke trengt å notere eller skrive av selv. Vi har fått utlevert egen pc, med kryptert e-post, i og med at der har vært noe spekulering i dette med observasjon, som i DRK. Vi hadde også telefoner som ingen visste at vi hadde slik at vi kunne kommunisere med hverandre. Det var politiet som ga oss disse.

    - Det var politiet som ga oss det. Og politiet har vært svært behjelpelig til å henvise til viktige opplysninger og rapporter av observanden. Vi har hatt alle dokumenter tilgjengelig. Jeg har tidligere sagt hva vi har lagt vekt på av sakens dokumenter og det vil senere fremgå i fremlegget hvordan vi har tenkt. Når det gjelder henvendelser fra andre har vi fått ganske mange fra de både med - og uten faglig kompetanse. De sakkyndige har ikke gått inn på diskusjoner men avvist høflig alle henvendelser.

    - Det har vært eksempler med utredningsverktøy som ikke er dokumentert og sykdommer som er svært sjeldne og mange forskjellige ting. Det siste punktet er 5.3, der er det to forhold: Vegtrafikkloven, og på side 32 og 33 er det to små forhold som er tidligere pådømt. Da overtar Aspaas redegjørelsen.
  • 09:26Rettspsykiater Agnar Aspaas: - Ja, og vi er kommet til side 33, rapport fra Ris skole. Den tror jeg er dokumentert før. [Dommer Arntzen: Den er i det minste omtalt.] Den er omtalt, ja. Kanskje jeg skal si litt mer om det, da. Det er en uttalelse som sier det ikke har vært høyt fravær, gode prestasjoner, en episodet med en to-dagers utvisning. Det nevnes også at han kan forsvare seg intenst når han har gjort noe galt.

    - Jeg tror ikke, skriver læreren, at han har noe dårlig forhold til sine medelever. Så er jeg på punkt 5.5. Som gjelder en barnevernssak. Det er delvis dokumentert fra før, om to episoder med tagging. Jeg siterer kort fra fjerde linje: «Det foreligger opplysninger fra Majorstua politistasjon om at han vanker i et kjent taggemiljø. Moren er innkalt til samtale om dette. (...) Gutten har et mer bagatelliserende syn på meldingen.»

    - Det fremgår at barnevernet samarbeidet med observanden og moren, og etter en stund avbrøt observanden samarbeidet da han og moren mente at skolen hadde gjort andre elever kjent med at observanden hadde kontakt med barnevernet. Skolen mente det var observanden som selv hadde avslørt denne kontakten med barnevernet, under etikk-undervisning og temaet tagging ble tatt opp. På neste side refererer vi det som er fra barnevernet og fra Statens Senter for barne og ungdomspsykiatri, det tror jeg er godt dokumentert senest før helgen hvor det ble lest opp slik at vi kan gå videre på det? [Aspaas får det bekreftet]

    - På side 36, epikriser fra klinikk Bunes tror jeg også er dokumentert. Så er vi på punkt 5.9 - politiopplysninger om tagging. Det er to episoder, en fra 16.02.94 på Skøyen bussentral og fra 08.10.95 for tagging på en sporvogn i Storokrysset.

    - Og jeg leser fra politirapporte: Observanden var i besittelse av en nødhammer med metallspiss, da han ble pågrepet. Så er det brudd på veitrafikkloven, promillekjøring med moped, og det er vel omtalt. Så er neste punkt navnene han har brukt og firmaer som han har hatt. Punkt syv er kliniske undersøkelser gjort av Jørg Møland.
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: Rettspsykiater Agnar Aspaas leser opp fra en politirapport fra Majorstua politistasjon hvor det kommer frem at massemorderen vanket i et kjent taggemiljø i ungdomsårene og at moren fryktet at sønnen havnet i en kriminell løpebane. Ifølge rapporten, bagatelliserte Breivik taggingen. I tillegg forklarte Aspaas at massemorderen på Ris ungdomsskole hadde lite fravær, presterte godt - men at han kunne forsvare seg intenst dersom han ble konfrontert.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Retten har ilagt media referatforbud på opplysninger fra barnevernssaken. Da må kringkastingen fra retten kuttes. Sendingen starter igjen når Aspaas og Tørrissen beveger seg over på andre temaer. Nå er sendingen i gang igjen.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Agnar Aspaas leser punktvis opp rapporten fra Ris ungdomsskole, om taggingen og da Breivik ble tatt for promillekjøring med moped i tenårene. Da bryter dommer Wenche Arntzen inn og spør om de har sett noe mønster i bruk av etternavn - Behring eller Breivik. Aspaas sier at de ikke har funnet noe mønster. Aktor Inga Bejer Engh tar ordet og sier at det kan virke som om Breivik brukte "Anders Behring" frem mot terrorhandlingene 22. juli. På tiltalebenken sitter Breivik og ser på Bejer Engh når hun sier dette. Det var ikke mulig å se noen reaksjon i ansiktet hans, men han tok nærmest umiddelbart pennen og noterte noe på arket han har på pulten foran seg.
  • 09:31Rettspsykiater Agnar Aspaas: - [Dommer Arntzen: - Når det gjelder bruk av navn. Er det noe mønster? Jeg ser i e-poster, så skriver han bare under med Anders Behring.] Vi har ikke sett noe spesielt mønster som vi har sett grunn til å feste oss ved. [Aktor Engh: - Ser ut som han opp til de påklagede gjerninger har brukt Anders Behring, ikke Breivik.] Så til avhør av siktede. Dette har vært sentrale dokumenter for oss. VI har tilgang på avhør fra 22.7 til 23. januar. VI har også, som nevnt, sett etter på lyd- og bildeopptak, vi har referert ganske fyldig, særlig fra de første avhør i stor grad ved direkte utdrag av dokumenter. Dette er gjennomgått veldig nøye av politiet, og jeg hadde ikke tenkt å sitere fra det, men bare si at vi har sitert mye og deretter skrevet mye mer referat. Referatene er kortere etter hvert som det blir gjentakelser i temaene.

    - Jeg hopper til side 101, hvor vi gjør en vurdering av lyd og bilder. Det er sånn at vi har ikke tatt oss tid til å se og høre alt. Vi har sett og hørt alt fra 22. juli og store deler av avhøret av 9/8 og 10/8 som beskriver hans bevegelse på gjerningstiden og sett hele DVD-en av avhøret på Utøya. Da har vi sett deler og spolt fram for gjøre et inntrykk om observanden endrer væremåte underveis. Jeg tenkte jeg skulle dokumentere fra annet avsnitt.

    - Det førte avhøret er gjennomført på Utøya umiddelbart etter pågripelse. Avhøret foregår i et hus på øya utover kvelden og natten. I bakgrunnen hører man lyd fra helikopteret som frakter sårede og døde bort fra øya. (...) På et tidspunkt hvor nasjonen er lamslått, gjennomfører siktede nærmest en gemyttelig samtale (...), svarer på spørsmål, men unngår konsekvent å uttale seg om spørsmål som kan trekke inn andre personer.

    - I en del sekvenser forteller han om sitt politiske verdensbilde og hvordan han selv spiller en rolle i det. Det er detaljrike forklaring, og det oppstår en forhandlingssituasjon der politiet vil vite mest mulig om eventuelle andre terrorister. Siktede fremsetter krav om PC. Han bekrefter å ha gjennomført bombeaksjonen i Oslo og skytingen på Utøya.

    - Hans uttalelser om frykt som eget liv, fremstår som forståelige, fordi det i pågripelsessituasjonen ikke kunne utelukkes at politiet ville løsne skudd. Han er vennlig og høflig, den opprømthet som kom til uttrykk i de første avhørene, ser ut til å klinge av. Han fremstår aldri som trist eller angrende. Han er samarbeidsvillig, og svarer på spørsmål, men nekter konsekvent å svare på spørsmål om andre personer.

    - Dette dreier om mentorer og de persone rsom skal ha vært delaktige på Knights Templars-stiftelsesmøte. Hans forklaringer kan til dels fremstå som unødig detaljerte og han lar seg rive med og føre digresjon, men lar seg lett lede tilbake til temaet. I en del avhørssekvenser forteller han om sitt politiske verdensbilde og hans rolle i dette. Han fremstår med betydelig grandiositet i omtale av seg og sin politiske tilhørighet og fastholder at handlingene var nødvendige.

    - Forhandlinger om goder er et tilbakevendende tema, og siktede framstår som selvbevisst og krevende. Rekonstruksjon på Utøya, 13. august, gir også et eiendommelig inntrykk.

    - l håndjern og sele vandrer siktede rundt i det idylliske området og forteller vennlig og uten tegn på sinnsbevegelse, om hvor og hvordan han skjøt og drepte de han kom over. Hans opptreden er tilsynelatende upåfallende, men står i markert kontrast til de grufulle hendelser som skjedde på stedet få uker tidligere. Det inntrykk som lyd- og bildedokumentasjon av avhørene gir... Det korresponderer med de statusbeskrivelser som er gjort av fengselshelsetjenesten og DPS-Bærum på samme tid .
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Aktor Svein Holden sitter og blar i dokumenter mens Aspaas forteller om Breiviks oppførsel under rekonstruksjonen på Utøya noen uker etter massakren. Det var Holden som spurte ut Husby og Sørheim på fredag. Han og Bejer Engh pleier å bytte utspørringene mellom seg.
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: Rettspsykiater Tørrissen leser opp fra sakkyndigrapporten hvor de beskriver det første avhøret av massemorderen på Utøya basert på lydopptaket som ble gjort. Årsaken til at de sakkyndige har lyttet til opptaket er for å se om Breivik har endret seg i forhold til andre politiavhør som ble tatt av ham gjennom høsten i fjor. Ifølge Tørrissens beskrivelser, fremsto Breivik gemyttelig i den første samtalen med politiet. Han var vennlig, høflig og svarte på spørsmål. Massemorderen nektet imidlertid å kommentere temaer som krevde at han navnga andre personer. Politiet har gjennom etterforskning slått fast at massemorderen var alene om terrorangrepene. Tørrissen forklarer også at Breivik fortalte detaljrikt om seg selv, sitt verdensbilde og rolle i den første samtalen. I tillegg fremsatte han en rekke krav - deriblant tilgang på datamaskin.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Den rettsmedisinske kommisjon har kritisert Aspaas og Tørrisen for å ha vurdert Breiviks barne- og ungdomsår for lite. Her kan du lese artikkelen "Gåten Breivik", som vi skrev i fjor høst: www.vg.no/vgpluss/article/1bXIleXn Her er en grafisk fremstilling av Breiviks liv - fra fødsel til 22. juli 2011: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/tidslinjeabb/
  • 09:39Rettspsykiater Agnar Aspaas: - [Dommer Arntzen: - Kan du bare si akkurat hva dere mener med den setningen?] Nei, vi viser jo til tidspunktene hvor fengselshelsetjenesten har undersøkt ham og gitt statusbeskrivelse. I samme periode har vi sett observanden på DVD-opptak og vi kjenner igjen det de beskriver av status. Det er ikke noe som sprenger i øynene på oss av ulikhet. [Tørrissen: - Jeg vil bemerke på side 50, i den første utskriften av det første avhøret, vil jeg dokumentere fra de som avhørte ham. «Siktede forklarte seg uten problemer under hele samtalen. Han fremsto som helt klar og reflektert. Siktede forklarte seg hele tiden sammenhengende og detaljert».

    - [Tørrisen: - Så det er bare for å understreke at de har gjort en vurdering av hvordan han fremstod under pågripelsen og første avhøret slik at det er dokumentert for retten. For øvrig generelt fra avhørene, er det like detaljrikt som han har vært i retten, og det er ikke mye av hans politiske meningsinnhold som fremkommer i avhør og han blir spurt om alt fra planleggingsfase og så videre] Så er vi tilbake på side 102 hvor vi har omtalt manifestet i punkt 9. Manifestet har vært en kilde for oss til å vite mer om observandens syn og for å få vite noe om hva som uttrykkes i nasjonalistiske miljøer. Jeg tenker på de artiklene som er inntatt og skrevet av andre enn observanden selv.
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: Mens de to første rettspsykiaterne slår fast at Breivik var paranoid da han uttalte at han fryktet for sitt eget liv etter at han ble pågrepet på Utøya, mener de to siste rettspsykiaterne at det er forståelig i forhold til situasjonen og at han kunne ha blitt skutt av politiet under pågripelsen.
  • 09:41Rettspsykiater Agnar Aspaas: - Vi har ikke lest hele dokumentet. På tidspunktet vi fikk saksdokumentene, forelå det en oppsummering gjort av politiet som gir et resymmé. Vi har lest deler av originalmanifestet. Vi har symmert noe her, det er også redegjort for i retten av Uppheim. Jeg hadde ikke tenkt å fremføre det sammendraget her. [Dommer Arntzen: - Aspass, leste dere bok 3?] Ikke hele, men vi er kjent med den storslåtte fremstilling av Knights Templar og alt dette med uniformer, ritualer og disse storslått og grandiose tingene som er omtalt i bok tre. Det kjenner vi godt til.

    - Så hvis vi her kan vise til Uppheims vitneprov så kan vi bla til 111, om økonomi... [Rettspsykiater Terje Tørrissen: Det er... Økonomiske forhold har blitt belyst av et vitne allerede, jeg husker ikke navnet akkurat nå. Det som for oss har vært viktig er i forhold til funksjon og eventuell psykisk sykdom. Vi har en annen vurdering enn summene. 1, 2 eller 3 milioner betyr ikke mye for oss. Da han gikk med Aftenposten tidlig, så kjøpte og solgte han aksjer med betydelig aktivitet. Det krever jo litt, at man har flere hundre transaksjoner.
  • 09:43Rettspsykiater Terje Tørrissen: - Det er også blitt belyst den aktiviteten som foregikk, så vidt jeg husker het fram til 2010, men med år som det var mindre aktivitet enn andre år. Det var en konto han hadde opprettet som viste et totalt tap på 340.000. Som er blitt dokumentert i retten. I samtaler rundt dette fremkommer det en del disputans mellom det han sier han tjente, som sier mer om hvordan han ønsker å fremstå.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Terje Tørrissen går nå gjennom økonomien til Breivik. Han sier at dette er viktig for å vise funksjonen til terroristen. Som kjent har Husby og Sørheim vurdert hans funkjonsevne til å være så svekket at han nærmest var sengeliggende før terroren. VG har tidligere skrevet at Breiviks mor har innrømmet i politiavhør at hun hjalp sønnen med å hvitvaske 400.000 kroner. Pengene stammet fra massemorderens salg av falske vitnemål på internett. Politiet har funnet beviser for at det ble satt inn 3,6 millioner kroner på Breiviks bankkontoer i utlandet fra 2003 til 2006. Les hele saken her: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/artikkel.php?artid=10072811
  • 09:45Rettspsykiater Terje Tørrissen: - Han har salgserfaring i diverse firma og eget firma. Det er omtalt på side 111 til 115. Retten er kjent med observandens økonomi har vært noe hvit, men i stadig mindre grad har han tjent. På side 111 er det referert ligningstallene hans og det er kjent for retten fra vitneførsel at det blir mindre og mindre hvit inntekt. Men i 2002 til 2006 er det dokumentert i stadig økende grad en svart økonomi som baserer seg på en forretningsfilosofi - som tidligere hevdet at noen og enhver på Oslo vest kunne ha snusk i forretningene, og det har vært et gjennomgående trekk ved ham og han har beveget seg på den andre siden av loven når det gjelder forretningsførsel.

    - Og basert på inntjening, svart, han har opprettet kontoer overalt. Å sette seg inn i et slik system og kontere det på ren svart økonomi i andre land, krever kognetiv tilstedeværelse og at han setter seg inn i ting. Når det gjelder hans fremstilling til oss når det gjelder økonomi, har det vært en tendens til å blåse opp inntekter. Det sier oss ikke noe om mer enn det selvopphøyde grandiositeten hans. I perioden 1998-2006, er ingen utvikling av sykdom. Han flytter for seg selv. Det kan like så godt tolkes til at han ikke ønsket å bo i kollektivet lenger, og han brukte mye tid på salg av falske diplomer.

    - Han har en stor arbeidskapasitet og kan holde på lenge. Når han først interesserer seg for noe, så gjør han det fullt og helt. Det gjenspeiles også i avhørene, altså, hvordan holder man ut så lenge. Det er også slik at han kan gjøre to ting. Som å skrive manifest og spille spill. Så drev han med sin forretningsvirksomhet til han kom til det punktet der han satte seg ned for å spille, men det kommer vi tilbake til.

    - Bobeslutningen eller bostyrer var heller ikke ferdig før i 2008 etter den konkursen som han hadde. Da hadde han kontakt med bobestyrer, men den kontakten, det var ikke noe som var påfallende i den, Jeg har tatt et eksempel der han skriver til likningsmyndighetene med konsistent innhold. Det er ikke noe som gjør at man tenker at dette er en person med psykose. Jeg vet ikke om jeg skal dokumentere det brevet som er inntatt på side 111 og 112. Jeg kan ta de siste setningene. «Med full viten om at Likningskontoret ville se den reelle inntekten var jeg sikker på at dette beløpet stemte. Avviket er dermed min feil og jeg beklager det hele. Jeg burde ha dobbeltsjekket med tidligere arbeidsgiver for å verifisere beløpet. Jeg vil aldri gjøre en liknende feil igjen. Jeg beklager dette på det sterkeste.»
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Når Terje Tørrssen sier at Breivik sendte inn en beklagelse til ligningsmyndighetene for at han hadde oppgitt feil beløp i selvangivelsen. - Men han beklaget ikke at han drev svart, så den beklagelsen satt nok ikke så langt inne, la Tørrissen til. Da smiler terroristen bredt - et smil som også når øynene hans. Han smiler lenge.
  • 09:51Rettspsykiater Terje Tørrissen: - Det viser jo litt om han og like etter går han i gang med utstrakt svart økonomi som forretningsidé slik at hans beklagelse satt nok ikke veldig langt inne. De fleste firmaer er dokumentert i retten. Når det gjelder kredittkortbruk så er meningen med å vise dette at han sent søkte om kreditt fra forskjellige selskap og det er mange brev han har sendt med opplysninger om seg selv for å få denne tilgangen. Det er i 2010 og 2011 det viser funksjonsnivå som er bedre enn det man skulle tro. 24/09/2009 så skriver han «Søker med dette om kr. 25 000 i kredittkortlimit fra Diners Club Norge. Vedlegger herved lønnslipper for de fire siste måneder og bankutskrifter som bekrefter dette. Vedlegger også depotoversikt (formue på ca kr. 400 000). Jeg kan forøvrig meddele at jeg overhodet ikke har noe gjeld og har aldri misligholdt utestående fordringer. Vennligst ta kontakt hvis ytterligere informasjon ønskes.»

    - Slik at totalt 15-20 kredittkortselskaper (...) og egenproduserte lønnsslipper i denne perioden sier noenting om funksjon. Etter 2006 så har han klart seg økonomisk, selv om han har bodd hjemme. Han har levd en god del på sin mor, men har også betalt henne 3500 kr i måneden. Han har en tendens til å blåse opp dise beløpene, men det skal vi komme tilbake til. Han har basert seg på normbrytende adferd gjennom mange år, det kan være et utslag av dyssosialt trekk. Dette kommer vi tilbake til.

    - Og vi ser ikke det som... vi har fått dokumentert i retten at 3,7 millioner var inn og ut av konto på noen år. Det samsvarer i ganske stor grad med det han har sagt tidligere. Det er jo ikke en grandios vrangforestilling, selv om han møter dem med grandiositet. Han viser en god skriftlig fremstillingsevne.
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: Rettspsykiater Tørrissen forteller at massemorderen har en god skriftelig formuleringsevne. Breivik har gjennom en rekke politiavhør og samtaler med de sakkyndige gjort seg notater. Dette har han fulgt videre opp under hovedforhandlingen i retten hvor han også har tatt flittige notater med spesialpennen han har fått utlevert.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Forsvarer Vibeke Hein Bæra, som sitter på Breiviks venstre side, har Tørrissen og Aspaas' rapport oppslått foran seg. Breivik ser skrått ned på den flere ganger, og lener seg også fremover mot den for å lese.
  • 09:52Rettspsykiater Terje Tørrissen: - Det er punkt 10.9 som man har korrespondanse med et firma - i 2010 - hvor han bestiller noen ting, og så er det ikke som forventet, og han vil ha denne omgjort. Han truer med advokat blant annet for å få den leveransen opphevet. Han er litt mer truende i sin brevskriving på det tidspunktet. Men det er samtidig som han søker kredittkortselskap om hjelp og er vennlig og høflig.

    - Når det gjelder reiser har han hatt en god del reisevirksomhet fra 98 til 2010 med hovedvekt frem til 2005, og i 2009 og 2010. Så kan man godt si at det ikke viser hvordan han var, men det er jo ingen rapporter om at han har fraviket noe derfra med reisene blant annet reisen med kamerater. Det er ikke for utelukke psykose, men det er for å se på funksjonsnivået så vi har ikke konkludert noen ting som helst, men vi beskriver funksjonsnivået utifra dokumentene som foreligger.
  • 09:54Rettspsykiater Agnar Aspaas: - Ja. Da er vi på side 115, kapittel 11 - avhør av familie. Det foreligger mest av avhøret av mor. Vi har tilgang på referat fra seks avhør, det første fra 22.7 på kvelden, og det siste og sjette er gjort 04.11. Og det tror jeg at jeg dokumenterer litt fra.

    - Hun beskriver sønnen som klok, voksen og fornuftig. Han hadde bestemte meninger om ting. Han var en hyggelig, varm gutt, glad i mammaen sin. Han hadde mange gode kamerater og var en problemløser for andre. Alt han gjorde, gjorde han 1 00 % . Hun stiller seg uforstående til at han kunne ha gjort «noe slikt». Det hadde hatt det koselig kvelden før, og det var ikke noe å sette fingeren på.

    - Så direkte sitat fra avhørene.... «Hun hadde aldri hatt mistanke til han om noe som helst. l alle fall ikke en slik hendelse som dette her. Han var ikke typen. Hvorfor skulle han ramme et regjeringskvartal? Det var ikke til å tenke seg en gang. Hvorfor skulle han drepe mennesker på Utøya? Han var jo en bonde på Elverum . Nå har han hatt det så fint, og vært så begeistret. Han hadde jobbet som bare det, var sliten og fornøyd. Hun sa det ikke kunne være mulig. Hun forsto det ikke.» Hun beskriver ellers sønnen som «sindig, rolig, behersket». Han hadde mye godt humør og humor. Hun hadde aldri sett tendenser til aggresjon eller sinne.

    - Avhøret kommer inn på observandens yrkesliv, og moren nevner at hun hadde spurt sønnen «om han ikke skulle få seg et ordentlig liv, og ikke bare ha sånne småjobber.» Hun hadde også foreslått å følge ham til NAV for yrkesveiledning. Hun hadde minnet ham på hvor flink han hadde vært og hans gode karakterer. Hun hadde vært lei seg for hans utydelige yrkeskarriere, og nå hadde kameratene gått forbi ham. Hun mente at «det var noe som hemmet han». Hun hadde også sagt til ham fra tid til annen at han burde finne seg en dame, men han hadde ikke ønsket å binde seg og få barn. Den siste tiden hadde hun oppfattet ham som «en stressbunt», og hun tenkte det skyldtes at han hadde jobbet så mye på gården.

    - Så er vi på andre avhør, som fant sted 8. september 2011. På dette tidspunkt har hun lest mye om saken i mediene. Hun bekrefter å ha visst at sønnen skrev på en «historiebok», men hun visste intet om den siste delen av «manifestet», som omhandler terrorhandlinger, Han hadde brukt to år på arbeidet, og han skal ha sagt at boken ville bli enestående i sitt slag og «Ville bli like viktig som bibelen». Da boken var ferdig, dro han på reise og anga at det var for å promotere manuskriptet.

    - Hun forteller at det kom mye post til sønnen , sendt til hennes adresse, særlig i mars og april i 2011 . Det var mest brev, men også pakker. På morens spørsmål svarte han at det var utstyr til gården og til et prosjekt. Han hadde virket ergerlig over spørsmålene, og hun hadde sluttet å spørre. l kjeller og loft hadde han lagret forskjellige ting, bl.a. dunker og sekker/poser inneholdende pulver. l ettertid har hun tenkt at hun var naiv som ikke reagerte på dette.
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: Moren til massemorderen har blitt avhørt seks ganger av politiet. Rettspsykiater Aspaas leser opp fra referater fra avhørene hvor moren beskriver sønnen som klok, voksen, fornuftig, løsningsorientert og med bestemte meninger om ting. I tillegg har moren beskrevet sønnen som en varm gutt og at han ga hundre prosent i alt han foretok seg. I et første avhøret om kvelden 22. juli stilte hun seg uforstående til at Breivik sto bak terrorangrepene - blant annet på bakgrunn av at de hadde hatt det så koselig kvelden i forveien.
  • 09:57Rettspsykiater Agnar Aspaas: - Så hopper vi litt frem... Den siste vinteren skal sønnen ha vært litt annerledes, tatt seg litt mer til rette hjemme, trente mye og fikk store, spente muskler. Han har vært til stede, men samtidig har han vært en annen person. Hun tenkte at det hadde sammenheng med «alle stoffene han fikk i seg».
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Rettspsykiater Agnar Aspaas leser nå opp deler av avhørene av Breiviks mor. Hun sier blant annet ikke klarer å forstå at sønnen kunne gjøre noe slikt som han gjorde 22. juli i fjor. Breivik veksler med å se på Aspaas og ned i bordet når dette leses opp. Det er ikke mulig å se noen reaksjoner i terroristens ansikt - som vanlig. Aspaas leser opp avhørsdelene med en rolig stemme.
  • 09:58Rettspsykiater Agnar Aspaas: - Hun redegjør for oppvekst, det har vi tatt inn litt andre steder. Hun bekrefter at han ble tatt for tagging. Ved en anledning ble han observert av en nabo da han klatret ned en takrenne for å snike seg ut om natten . Hun tror taggingen opphørte etter at han ble tatt av politiet. Noen år senere viste han henne «piecer» han hadde tagget i Oslo. Hun omtaler ellers at sønnen klaget over at det var mye insekter og «dyr» i huset han leide på Rena, og hun spekulerer på om han kan ha hatt delirium og sett syner.

    - Så er vi på femte avhør, som er 22. september i 2011. Hun forteller at sønnen kort tid før 22. juli hadde klaget over at han var blitt så stygg, og han overveide å få skallfasetter på tennene. Selv syntes hun at han så helt normal ut. Litt senere angir hun at hun hadde lagt merke til at ansiktet var blitt litt bredere, og hun forstår at det har med steroidbruk å gjøre.
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: I avhør med politiet har moren forklart at sønnen på et tidspunkt hadde vist frem taggingen til henne. Massemorderen gikk under artistnavnet «MORG» da han vanket i taggemiljøet i ungdomsårene.
  • 09:59Rettspsykiater Agnar Aspaas: - l avhøret gjennomgås et brev som datteren skrev til moren, muligens i løpet av det siste året. Kopi av brevet er vedlagt avhøret. Bakgrunnen er at hadde snakket med broren i telefonen om kompendiet han holdt på å skrive. Søsteren hadde reagert på brorens synspunkter, f.eks. at det skal komme til borgerkrig om 80 år og at han ønsket å slåss mot islamsk innvandring og overtagelsen av Europa. Han hadde også sagt at andre aktivister som hadde prøvd på dette, hadde blitt drept.

    - I brevet står det: «Anders skal ingen steder, mamma. Han vil ingenting med livet, bortsett fra det han har gjort de siste faa arene, pluss det han driver med naa. Da du ga han telefonen etterat du og jeg hadde snakket sammen, spurte han om han kunne ringe meg senere, fordi han var midt i en "diskusjon". Jeg spurte hva slags diskusjon, og han ville ikke svare . Da han ringte meg tilbake sa han at drev med a spille. Sa tydeligvis driver han med det fortsatt! Dette er ikke normalt vet du, mamma! Han er jo 30 år. Det er ingen oppegaende mennesker som driver paa denne maten.»

    - Søsteren synes han kaster bort livet med dette prosjektet og hadde sagt dette til broren, som hadde reagert med å legge på røret. Moren hadde ikke oppfattet brevet dithen at det skulle dreie seg om noe farlig, og hun oppfattet sønnen fortsatt som en snill og grei gutt.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Tidligere har rettspsykiaterne jevnlig sett på Breivik, særlig i passasjer som kan oppleves følelsesmessig - slik som morens reaksjoner. Husby og Sørheim ser imidlertid kun ned på datamaskinen sin, og noen ganger mot vitneboksen. Siden de nå er ferdig med sitt vitnemål har de også redegjort for sine observasjoner av terroristen i retten - og dermed trenger de ikke lenger å følge hans reaksjonsmønster så nøye. Heller ikke Tørrissen, som følger med i rapporten når Aspaas snakker, ser mot Breivik. Både han og Aspaas har nok med sitt nå.
  • 10:01Rettspsykiater Agnar Aspaas: - Så hopper jeg over resten. Siste avhør har ikke spesiell rettspsykiatrisk interesse. Det fremgår at far var avhørt, men det avhøret var ikke ferdig. Så er vi på side 119, om avhør av søster. Der referer jeg litt, jeg hopper ned til fjerde avsnitt.

    - Vedrørende boken han skrev på, begynte han med denne for 3-4 år siden . Han fortalte alltid til henne at han hadde ulike prosjekter på gang. De korresponderte ofte på nettet. Hun er nysgjerrig av natur og har alltid vært opptatt av at han har det bra og skal gjøre noe ut av livet sitt, så hun spurte mye rundt hva prosjektene bestod i. Hun så aldri at det ble noe av prosjektene etter 2006 og hun maste på ham om dette, spesielt etter som hun aldri ble fortalt noe om h va disse prosjektene var.

    - Boka slik hun forstod ham, handlet om at Europa ble overtatt av muslimer og historie om Europa , men ikke noe mer detaljert. Det var dette det gikk i hver gang de snakket sammen. Han snakket om prosjekt 1 , 2, 3, 4 og 5. Hun mener at de snakket om dette kanskje 3-4 ganger i året om prosjektene hans. Det var i denne perioden han startet å spille dataspill. Før dette var han en normal mann.

    - Det var som om at han falt i et "sort hull" etter at han flyttet hjem igjen. Han forandret seg til en annen person. Han sa til både henne og moren at han ønsket å ta seg et år fri etter å ha jobbet veldig hardt i mange år. Han ønsket å bruke tiden til å spille spill. Etter at han hadde spilt en stund, husker at han sa at han aldri hadde vært lykkeligere.

    - Dette syntes hun var merkelig å si for en voksen person som var intelligent og hadde gode evner. Hun kunne ikke forstå hvordan en person med hans evner kunne sette seg i en stol og spille 24-7 og si at han var lykkelig. Hun mente han kastet bort livet sitt etter at dette fortsatte i lang tid med ingen ende i sikte.

    - Så hopper jeg noen linjer... Hun var aldri redd for å utrykke at han kastet bort livet sitt med det han holdt på med. Vennene utviklet seg på et punkt annerledes enn Anders ved at de fullførte skole, fikk seg jobb og kjæreste . Hennes oppfatning var at Anders skammet seg litt over at han ikke hadde klart det så bra som dem. Han var kanskje for stolt nå til å gå tilbake til skolen. Hun hadde et inntrykk av at Anders ønsket seg en karriere. l den tiden han jobbet oppfattet hun ham som lykkelig, og det virket som han gjorde det veldig bra. Han ønsket aldri å jobbe for andre, han ville være sin egen leder.

    - Så hopper jeg til bunnen av siden... Vitnet forteller at han er smart, detaljorientert, bestemmer han seg for noe er han målbevisst, sta, artikulerende, lett å snakke med, lett å ha med å gjøre, han var alltid en person det var lett å ha det gøy sammen med.

    - Anders mindre gode sider var at han alltid mente at han selv hadde rett. Dersom han tok feil, tilpasset han meningen han hadde for at det skulle fremstå som at han hadde hatt rett. Han kunne høre på andres meninger, og ofte tok han feil, men han mente at hans meninger var de riktige likevel. Dette gjaldt spesielt temaer som politikk, historie, aksjemarkedet og ligne de temaer som han hadde studert mye.

    - (...) Det skiller seg ikke fra det som er kjent fra andre steder. Siste avsnitt, som fortsatt er direkte sitat fra avhør.

    - «Vitnet blir spurt om hva hun visste om sakkyndigrapporten som nå har kommet i media. Hun svarer at hun ble veldig overrasket og hun er ikke enig i konklusjonen. Hvis de bare ser på hva han sa rett etter at han ble tatt og hva han har sagt til dem, kan det virke paranoid. Derimot, det at han har levd et helt normalt liv under denne planleggingen ser hun ikke på som paranoid. A skille dette så godt mente hun tyder på at han ikke kunne være paranoid schizofren, men vitnet innrømmer også at hun ikke er noen ekspert på dette området, Så langt søster... Så er det avhør av tre søsken på farssiden. De møttes noen ganger...
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: Moren til massemorderen har i politiavhørt forklart at hun ikke er enig med de første rettspsykiaterne som konkluderten med at sønnen er paranoid schizofren, ifølge rettspsyiater Aspaas.
  • 10:07Rettspsykiater Agnar Aspaas: - Siste gang vitnet så Anders var 2. juledag 2010, og det var en hyggelig kveld. Anders var slik han alltid har vært; velartikulert, kunnskapsrik og det virket som han reflekterte mye. Han kunne mye om historie og religion.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Når Aspaas forteller at politiet har avhørt Breiviks tre halvsøsken på farssiden, hvisker Breivik noe kort inn i øret til forsvarer Vibeke Hein Bæra. Aspaas fortsetter med å lese opp deler av disse avhørene.
  • 10:08Rettspsykiater Agnar Aspaas: - Så en halvbror... Vitnet opplyser at siktede har vært svært opptatt av islam og har nærmest hatt en slags fobi mot dette. Han skal ha en del konspirasjonsteorier, og han har sagt han gjennom flere år har skrevet på en bok om "islamiseringen og konspirasjonsteoriene der". Vitnet kjenner til at siktede satt hjemme ett eller halvannet år, og hadde ikke kontakt med andre mennesker, men plutselig dukket han opp igjen . Vitnet oppfattet siktede som "forfengelig", viser til at han en gang opererte nesen, uten at det var noe galt med den, men kun at den "ikke var fin nok". Det er også en annen om det samme...

    - "Mentalt sett har siktede virket rimelig balansert. Vitnet har ikke sett at siktede har hatt mentale problemer av den typen, bortsett fra spilleproblemene og isoleringen 4-5 år World of Warcraft."

    - Det er i forbindelse med frimureri, og vitnet uttaler til politiet:

    - Så er det et avhør med en annen slektning, og det er om dette med frimurere. «Vitnet fortalte om frimureriet og hva det gikk ut på. Både da og senere forsto vitnet at han (siktede) ikke fulgte så mye med. Han blandet sammen frimureriet, tempelriddere og korsfarerne til en salig "grøt" og forsto ikke hva det dreide seg om.»

    - Siktede har vært på et "halvt" møte i tillegg til de 3 opptakene og det ene medlemsmøtet. Dette var i mars i år, og også da møttes de på Halvorsens Konditori. Han var da veldig opptatt av tempelridderne hvorpå vitnet ga uttrykk for at dette var noe helt annet enn frimurerordene n . Det virket som dette prellet av. Når det gjelder siktedes syn på tempelriddere, ga han uttrykk for at tempelridderne skulle lede an i kampen mot det multikulturelle. Han utdypet ikke dette nærmere, og vitnet var heller ikke interessert.»

    - Så er det litt fra en kvinne som har vært gift med tiltaltes far... Hun har møtt siktede noen ganger for å ta en kopp kaffe . De har snakket om løst og fast, og vitnet mener at siktede var opptatt av å imponere. Han likte å fortelle om sin kontakt med frimurerlosjen, samt hvordan han skulle klatre oppover i det politiske maktapparatet gjennom sine verv i FrP. Slik vitnet oppfatter det, har siktede alltid vært opptatt av å vise at han duger.

    - Det er også inntatt et avhør fra tidligere stefar, mors samboer en periode. Han har kommet med generelle opplysninger om familier. Disse er kjent, jeg hadde ikke tenkt å referere noe mer av det. Da er vi på punkt 12. Skal vi ta en pause til nå eller skal vi fortsette? [Dommer Artnzen: - Vi fortsetter til ti på halv elleve.]
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby er til stede i retten i dag. Både han og kollega Christian Hatlo har sporadisk fulgt hovedforhandlingen de siste ni ukene. Kraby deltok blant annet i avhørene med massemorderens halvsøster i USA.
  • 10:13Rettspsykiater Terje Tørrissen: - Jeg blir kanskje ikke ferdig på ti minutter, men vi får ta det vi rekker. «Vitnets samboer hadde sagt at han kanskje var litt rar eller spesiell. Han hadde snakket om katastrofer med vitnet, og har fortalt at sist hun var på gården, hadde han sagt han var bekymret i forhold til islam. Han hadde ellers fortalt at han hadde gjennomført 3000 timer selvstudier innenfor agronomi.»

    - Og dette var da litt forut for at han flyttet på gården når leieforholdet ble inngått og litt i etterkant. Og så er det dokument som er avhør av nærmeste venn som har vært her i retten. Han har beskrevet ham «som en av mine aller nærmeste». På side 126:
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Agnar Aspaas er ferdig med sin bolk om hva familien til Breivik har forklart i avhør. Han spør om de skal ta pause, med et spørrende blikk mot dommer Wenche Arntzen. - Vi fortsetter til ti på halv elleve, sier hun. Dermed tar Terje Tørrissen over, og fortsetter med hva venner av Breivik har forklart i politiavhør.
  • 10:15Rettspsykiater Terje Tørrissen: - Så er det det observandens beste venn. Vitne forklarte at siktede var "normal" ungdom i oppveksten og at han var den mest sosiale personen vitne kjente. På denne tiden var vitne selv mer innesluttet. Vitne forklarte at Simkortet til siktede var helt overfylt av kontakter. Siktede hoppet av videregående i 3. klasse og hadde fått det for seg at han skulle starte en egen bedrift. Han hadde et stort "hig" etter å markere seg og ikke være en del av allmennheten. Han tenkte at den beste måte å markere seg på var økonomisk . . . Siktede hadde et rykte på seg at "ingen skulle komme og kødde med han".

    - På spørsmål om han var voldelig eller noen gang var i sloss kamper svarte vitne at dette var en periode før vitne ble venn med han. Han hadde opparbeidet seg et rykte som var "han er gæren, hold dere unna han". Så kommer neste... l ettertid, de siste tre årene, startet siktede å spille World of Warcraft. Han isolerte seg i løpet av ett år og vitne traff han kanskje bare to ganger i løpet av dette året. De snakket sporadisk og siktede var helt oppslukt av å sitte og spille.

    - Han forteller videre om problemer... Dette var den "evige staheten" til siktede. At uansett hva man sa så på virket ikke dette siktedes overbevisning. Vitne forklarte a t siktede ikke syntes a t det var et fornuftig tidsbruk å være i militæret. Han hadde en pliktfølelse på at han burde gjøre det, men han utsatte det igjen og igjen. Han var verge for moren sin, men vitne mente at hun klarte seg selv.

    - Så har han fortalt vennen sin om document.no og lignende, og snakker om mulitikulturalisme.

    - så forteller han om et sitat han husker: "Een manns handling er verdt mer enn tusen som synser". De siste tre årene hadde siktede sagt dette flere ganger og at han den siste tiden "kjørte seg fast i et spor''. Han snakket om islam, innvandring, han kalte det en demokratisk krigføring h vor muslimene fikk flere barn enn europeere og at de i praksis ville bli flere. Vitnet nevnte tallet 2083.»

    - «Vitne ble bedt om å beskrive personligheten til siktede. Han omtalte han som veldig, veldig sta . Hvis det var flere kompiser som var uenige med siktede, sto han på sitt. Vitne beskrev siktede som at han i utgangspunktet var snill og omtenksom mot sine nærmeste.

    - Vitne la til at siktede tråkket aldri folk på tærne, at han hadde hatt et høyt toleranse nivå for mennesker. Vitne ble spurt om han hadde opplevd noen endringer på personligheten eller væremåten til siktede den siste tiden. Han fortalte at siktede hadde forandret seg i tiden etter at han begynte å spille, at han hadde distansert seg. Siktede ønsket ikke et normalt liv eller A4 liv.

    - Siktede synes at det var et rotte race alt sammen. At man dro ut på byen og skulle tjene mest mulig penger. Vitne trodde at siktede ble påvirket av dette livet i oppveksten og at han fant ut at dette ikke var så viktig. Siktede gjorde aldri ting halvhjertet. Han gikk ekstremt inn for ting. Han var veldig ressurssterk og dyktig på internett.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Rett bak Breivik sitter to polititjenestefolk - en mann og en kvinne. Ved glassveggen, i hjørnet mot tilhørerbenkene, sitter en arrestforvarer. En arrestforvarer sitter også bak bistandsadvokatene. Hver gang noen kommer inn eller forlater salen - tilhørere eller pressefolk - kaster vaktene blikket mot bevegelsen.
  • 10:19Rettspsykiater Terje Tørrissen: - På spørsmål om når faren til siktede hadde distansert seg svarte vitnet at dette var da siktede var liten.
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: Rettspsykiater Terje Tørrissen leser opp fra avhør med en av massemorderens kamerater som har forklart at Breivik fortalte om det islamkritiske nettstedet document.no, islam og innvandring. I tillegg forteller Tørrissen at massemorderen på et tidspunkt har uttalt at «en manns handling er verdt mer enn 1000 som synser».
  • 10:20Rettspsykiater Terje Tørrissen: - Så et punkt når det gjelder far, og da vet jeg ikke om det skal forsinkes, men det får retten ta stiling til. [siterer fra rapporten:] «Far hadde fire barn og ikke kontakt med noen av disse. (...)

    - Siktede var ikke en person som bar nag. Han så lyst på livet til han falt for nye tanker.

    - Vitne hadde tolket det at siktede hadde isolert seg. Dette var ikke et bevis på at han var lykkelig. Siktede hadde hele tiden påstått at han var trivdes for slik det var. Slik vitne tolket han ut ifra hans kjennskap til siktede, trodde han at siktede isolerte seg for å beskytte sine nærmeste. For ikke å dra disse inn i det. Vitne forklarte at siktede ikke hadde hatt noen humørsvingninger utover de gangene da han bolet. Dette hadde vært et par ganger, da hadde han tatt en kur.

    - Så er det en annen venn: Vitnet mener at siktede skrøt på seg en del. Blant annet da han reiste til Liberia, sa han at dette var for å tjene penger, ikke for å møte krigsherrer. Før siktede isolerte seg og flyttet hjem til moren sin for 3-4 år siden, var ambisjonene hans å tjene penger og starte forretninger. Vitnet beskriver forholdet mellom siktede og søsteren som anstrengt, selv om siktede sikkert ville si at de hadde et godt forhold.

    - Da er klokken ti på halv, skal ta en pause eller fortsette? [Arntzen: - Da kan vi ta en pause, til ti over halv elleve.]
  • 10:22VG: - Retten har pause til kl 10.40
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: Retten tar 20 minutters pause til klokken 10.40. Breivik snakker med forsvarer Geir Lippestad før han påføres håndjern og føres ut av salen.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: De fleste av aktørene har forlatt salen i pausen, kun aktor Svein Holden og bistandsadvokat Frode Elgesem står igjen og snakker. Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen gikk nettopp fra plassen sin, og spurte om Elgesem og Holden ville ha kaffe. Mange bruker denne pausen til å få seg en matbit. Kantinekøen var svært lang i minuttene etter at retten var hevet før pausen. Aktor Inga Bejer Engh tok seg en banan før hun gikk ut av salen.

    Agnar Aspaas og Terje Tørrissen har satt seg til rette i vitneboksen igjen - seks minutter før retten settes etter pausen. Tørrissen skal fortsette å lese opp utdrag fra avhør av Breiviks venner.

    VGTV sender direkte - også i pausene. Nå har nettopp reporter Siri Avlesen gått på fra rettssal 250.

    Idet rettspsykiater Synne Sørheim kommer inn igjen i salen, stopper hun opp ved vitneboksen for å veksle noen fraser med Agnar Aspaas og Terje Tørrissen. Deretter går hun bort til et stumjern i hjørnet bak aktoratet og bistandsadvokatene, der aktørene henger opp yttertøyet sitt. Sørheim tar frem et sjal som hun knytter rundt halsen. Flere bemerker at det er kaldt her inne i rettssalen nå.

    Alle aktørene er på plass igjen, bortsett fra dommerne.Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen kom nettopp tilbake med to kopper kaffe, en til seg og en til kollega Frode Elgesem. Også Vibeke Hein Bæra har vært ute og hentet seg en kopp kaffe ute i kantina. Nå ble også Breivik ført inn igjen i retten - iført håndjern som vanlig.
  • 10:43VG: - Retten er satt.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Terje Tørrissen fortsetter nå presentasjonen av hans og Agnar Aspaas' rapport.
  • 10:46Rettspsykiater Terje Tørrissen: - Så er det avhør av en venn... Siktede var veldig opptatt av å tjene penger. Han startet opp flere bedrifter, men vitnet kjenner ikke detaljer. Så kommer opplysninger som retten er kjent med, om kutting av kontakt og flytting. Vitnet forklarte videre at siktede alltid har vært veldig driftig , og at når han først setter i gang, så får han ting til. Vitnet hadde tenkt at målet var å tjene penger.

    - Siktede skal ha fortalt til vitnet, at han som liten gutt brukte å putte sennep i anus på katter, og plage dem på denne måten. Dette tenkte vitnet var sadistisk og ble provosert. Siktede skal alltid ha vært en "avviker" med rare meninger. Han er en original skrue, som har vært driftig og hadde evne til å tjene penger. Han var også i en periode opptatt av styrketrening. Han hoppet ofte over første time på gymnaset fordi han heller ville trene. «Slik var siktede, han kunne komme med provoserende uttalelser, ofte avvikende i forhold til kvinnesyn, politiske standpunkter. Eksempler på dette er at han trodde det ville være flertall av innvandrere i Norge i løpet av noen år, og at dagens politiske partier ikke gjorde nok med dette.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Forsvarer Vibeke Hein Bæra skriver noe på en post-it-lapp og sender den bakover til kollega Tord Jordet, som sitter på raden bak sammen med Odd Ivar Grøn. Jordet og Grøn ser på lappen sammen og snakker kort.
  • 10:48Rettspsykiater Terje Tørrissen: - Så er det et nytt avhør av en annen venn side 130. Det er en venn som har gått på skolen sammen med han på Smedstad og Ris, og parallellt første året på videregående. De var gode venner. Siktede har alltid hatt en særegen personlighet i følge vitnet, men han har ikke oppfattet at siktede oppførte på noen spesiell måte mens de var barn. De var mye sammen, og han var "som alle andre." Så er det litt som er kjent for retten, om tilbakeflyttingen til mor. Vitnet snakket sist med siktede onsdag 20071 1 , og det ble avtalt at han sammen med (navn). skulle besøke siktede på gården hans førstkommende tirsdag, altså 26.07.2011. Ingen av vennene hadde vært på gården til siktede tidligere. De hadde snakket helt normalt sammen, bl.a. om gårdsdriften . Før dette hadde de hatt kontakt i begynnelsen av mai. Alt virket normalt, og det var god stemning. Siktede hadde blitt mer sosial det siste året, og vennene har hatt oftere kontakt med ham enn i de foregående 3-4 årene.
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: Rettspsykiater Tørrissen fortsetter å lese opp fra vitneforklaringen til en kamerat av massemorderen. Ifølge forklaringen, skal Breivik som liten gutt ha puttet sennep i anus på katter og plaget dem på denne måten. Når Tørrissen leser opp dette, smiler massemorderen.
  • 10:48Rettspsykiater Terje Tørrissen: - Litt om hvordan han er... l tillegg har siktede alltid fremstått som en kalkulerende og målbevisst person som alltid har oppnådd det han ønsker med suksess, så når siktede sa at han skulle bli bonde og at han var sikker på at det skulle gå bra regnet vitnet med at siktede skulle klare dette også uten at han hadde noen erfaring fra tidligere. Vitnet var overbevist om at siktede hadde satt seg så godt inn i dette at han også ville få suksess på dette området.»

    - Avhør av en kvinnelig bekjent og der er det siste avsnitt i det avhøret som er resymmert. Han har gitt merkelig forklaringer på valgene han har tatt. Det går på fakta om hva han har gjort eller prosjekter ekler lignende. Ikke på synspunkter. F. eks i forbindelse med at han skulle ut i Europa og publisere boka. Hun spurte han om hvor han skulle bo og lignende. Det virket som han ikke hadde planlagt noe. Han har aldri noe godt svar på ting. Hun har også spurt han hvorfor han spilte World of Warcraft. Han sa da noe som at han hadde bestemt seg for h vor lenge han skulle spille det spillet og så skulle han gi seg. Man får liksom ikke noe ordentlig svar på noe.

    - Så fra et avhør med kjæresten til en venn av ham. Vitnet har møtt siktede ca. 6-7 ganger. Hun kjenner ham som en veldig intelligent og velartikulert person. Selv om hun syntes at han var litt merkelig så likte hun ham veldig godt og syns han var hyggelig. Hun oppfattet ham som veldig sindig og kontrollert person. Han var stille og med det mener hun at han var tankefull. Hun oppfattet ham som veldig behagelig og han snakket alltid med behagelig stemme. Han virket alltid interessert i de han snakket med og stilte dem spørsmål.

    - Da går vi til en venn som har bakgrunn fra å ha gått på videregående skole sammen, fra 1998. De delte leilighet på Majorstua med et par andre kamerater. Sist han snakket med siktede var en gang i vinter. Han var hyggelig og normal. Det var som å snakke med en gammel venn man ikke har snakket med på lenge. Siktede prøvde å ta initiativ til at vennegjengen skulle møtes, ha en «reunion» slik at... Nei, slik de hadde hatt en gang før. Da de snakket sammen i vinter fortalte siktede at han hadde tatt en "steroidkurer", og at det var helt ufarlig. Om siktede sier vitnet ellers at han kunne oppføre seg som en Lotto-millionær, og han var veldig opptatt av hva alle syntes om han. Han snakket om næringslivstopper og overklassen . Han var opptatt av å være respektert, vellykket og rik.

    - Avhør av mannlig venn, som også har gått med siktede på videregående skole. Siktede var ikke særlig interessert i jenter. Han sminket seg og brukte veldig lang tid på hår og klesstil. Han hadde sterke meninger, var litt innesluttet og sa ikke så mye, men ble oppfattet som en sympatisk, snill fyr. Vitnet fikk vite via andre at han hadde blitt spillegal og at han bare satt på rommet sitt og spilte World of Warcraft. De senere år ble han mer patriotisk orientert og interessert i historie, snakket mye om islamsk påvirkning av vesten. Tidligere var han mer opptatt av business.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Det ser ut som om alle dommerne har rapporten til Aspaas og Tørrissen foran seg. Man ser at de følger setningene med øynene samtidig som Tørrissen leser opp. Synkront blar de om arket når Tørrissen har lest opp alt som står på siden.
  • 10:53Rettspsykiater Terje Tørrissen: - Det er også sitert fra en kvinne som hadde han som avlastningsbarn fra 1981, det er et avsnitt som kanskje er på siden. Vi synes kanskje ikke det er riktig å sitere fra akkurat det. Det impliserer andre personer enn observanden.

    - Vi går heller til kjæresten til en annen venn. Han var veldig rolig på festen. Det var han som kom med drinker, og han var veldig hyggelig og oppmerksom. Senere traff hun siktede var under en middag. Da var han blitt veldig stor. Han trente og var opptatt av at han skulle legge på seg, la ikke skjul på at han bolet. l april 201 1 hjalp siktede vitnet og kjæresten med å flytte . Det var intet vitne reagerte på da, annet enn at han var svært opptatt av sitt utseende. Han var ellers støttende overfor kjæresten hennes og virket som en veldig god venn.

    - Det er et avhør med en kollega fra diplomproduksjonen. Vitnet mener siktede hadde bra inntekt fra produksjonen. Han har i sitt manifest skrevet om når han tjente sin første million, og vitnet tror at den stammet fra dette foretaket. Siktede var svært møysommelig i forhold til arbeidet som skulle utføres, og var opptatt av at ting skulle se autentisk ut. Han dro også ved en anledning, sannsynligvis høsten 2003 til London for å kjøpe papir for dokumentene som skulle produseres. Etter hvert skjønte vitnet at all betaling foregikk svart, og følte seg ikke komfortabel med dette
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Leder av Den rettsmedisinske kommisjon, Tarjei Rygnestad, og leder for den rettspsykiatriske gruppe i kommisjonen, Karl Heinrik Melle følger vitnemålet til Agnar Aspaas og Terje Tørrissen fra tilhørerplass. Rygnestad og Melle vitnet i forrige uke, der det blant annet ble kjent at kommisjonen har anmeldt NRK for ulovlig avlytning.
  • 10:58Rettspsykiater Terje Tørrissen: - Så kommer et dokument, vitne NN, frimurer. Det beskriver egentlig litt om frimurerordenen, så det er kanskje ikke nødvendig å referere fra det. Så et avhør av en person tilknyttet, det var altså slik at man ikke skulle nevne navn på andre heller, og det viser en korrespondanse med det vitnet her som av siktede blir sett på som en som skriver godt. Han har en mailkontakt med han i februar 2010, hvor han tilbyr han Facebook-kontakter for å spre budskapet. Det er tatt inn her, for å vise at det er en adekvat fremstilling av budskapet, hvor det (...) Han foreslår å bygge opp en stor Facebook-konto, så man kan bruke dette her, noe vedkomne takker nei til. Han skriver fortsatt på document.no, «men såpass mange av mine kommentarer har blitt sensurert, at det spørs hvor lenge jeg gidder.»

    - Så er det et vitne som diskuterte på en togtur med Breivik... Siktede snakket mye om "faren fra islam". Vitnet hadde oppfattet diskusjonen som ganske "heavy". Han kommet med motforestillinger til siktedes syn, påpekte at mange mennesker er drept i korstog og i religionens navn. Han hadde også fortalt at han selv hadde deltatt i den første demonstrasjonen mot Vietnamkrigen i Los Angeles i 1964. «Debatten hadde et filosofisk preg ispedd religion.Vitnet oppfattet det slik at gutten var klok og veldig belest, dog belest på litteratur som vitnet selv ikke hadde interesse for. Vitnet fikk også en følelse av at han hørte på det vitnet hadde å si om "Jesus og kjærlighet og omsorg og sånt". Han ble likesom litt "vikende" i praten. Da toget nådde Elverum ville gå av toget. Gutten holdt ham imidlertid tilbake ved å ta tak i ham. Vitnet kom seg ikke av toget.

    - En nabo på Rena forteller at han møtte siktede... Vitnet hadde kontakt med siktede i juni og juli 201 1 for å kjøpe gress på siktedes eiendom . Vitnet skjønte fort at siktede ikke hadde greie på jordbruk, og han oppfattet ham som en romantiker eller drømmer.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Terje Tørrissen leser nå direkte opp fra rapporten han og Agnar Aspaas har skrevet. Den kan du lese her: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/psykiatrisk_vurdering/ Der ligger det også rapporten til Torgeir Husby og Synne Sørheim, samt rapporten til Randi Rosenqvist ved Ila.
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: Rettspsykiater Tørrissen leser opp fra et politiavhør med en nabo til Breivik på Rena. Ifølge avhøret, fortalte massemorderen om sitt såkalte manifest og at det var skrevet på engelsk. Breivik veksler mellom å notere og kikke opp på de to rettspsykiaterne mens de forklarer seg for retten.
  • 11:04Rettspsykiater Terje Tørrissen: - Det er det vi har refert i erklæringen fra vitneavhøret av en del bekjente. Og da går vi videre til innhentede helseopplysninger og komporenter. Det første vi har tatt med, er gjengitt av Sørheim og Husby. Den er gjennomlest, men vi vil allikevel be retten merke seg følgende. Det er de tre siste avsnittene på siden 138, og det første avsnittet på side 139. Vi hadde tenkt at vi skulle lese opp, for vi har lagt en del av det materiale som våre kolleger har hatt til grunn. Det er ikke slik at vi har tatt inn noen av det. [Arntzen: - Når leste dere erklæringen?]

    - Erklæringen fikk vi av politiet som saksopplysninger. [Aspaas: - Den leste vi på slutten av våre samtaler med observanden. Cirka 10. mars eller rundt der, da diskuterte vi erklæringen med observanden. Det var viktig for oss å ikke lese erklæringen til vi hadde gjort selvstendige vurderinger.] [Engh: - Når ble observasjonen avsluttet?] [Aspaas: - 21.3 ble den avsluttet.]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Dommer Wenche Arntzen bryter inn i vitnemålet og spør om når Aspaas og Tørrissen lese rapporten til Husby og Sørheim. Aspaas sier at de fikk denne fra politiet, og at de diskutere den i den siste samtalen med Breivik, som han mener var 14. mars. Aspaas anslo at de leste rapporten cirka 10. mars. 10. april presenterte de rapporten og det ble da kjent at de erklærte Breivik strafferettslig tilregnelig.
  • 11:05Rettspsykiater Agnar Aspaas: - Ja mente du observasjonen på Dikemark eller våre samtaler? [Aktor Engh: - Nå tenkte jeg Dikemark foretatt på Ila] Det var 20 eller 21. mars [Tørrisen: - 21. mars så vidt jeg husker. Samtalene var 14/3 og da hadde vi begynte å se på den første erklæringen] [Tørrisen: - Da anser vi det som dokumentert fra erklæringen. Så er det det neste på side 143 og det er da fengselstjensten ved Ila]
  • 11:07Rettspsykiater Terje Tørrissen: - Og her vil det bli henvist til redegjørelsen fra overlege Rosenqvist, det er inntatt et ressyme av helseppplysningene. Vi skal ikke lese mye opp fra disse, for det er dokumentert gjennom delvis den vitneførsel som er foretatt, men vi merker oss at han er vurdert av kompitent personell, den siste dagen vi har hatt (...) Det er generelt ingen endringer i hvordan han er opptatt i hele perioden. Nevnt i en kortere periode er nedsatt livsgnist og kampmoral i august. Han er ikke depressiv, men tilpasser seg de særregler han har vært underlagt. [Arntzen: - Tørrisen, hvor leste du fra nå?] Dette var en generell beskrivelse av hele dokumentet.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Vibeke Hein Bæra sender nok en post-it-lapp bak til Tord Jordet og Odd Ivar Grøn. På lappen står det tre punkt. Odd Ivar Grøn begynner umiddelbart å jobbe på datamaskinen sin.
  • 11:08Rettspsykiater Terje Tørrissen: - Rosenqvist har ikke dokumentert fra helseopplysningene, så hun har gitt en annen redegjørelse. Så kanskje vi skal referere et par punkter.

    - Observanden fremstår høflig og imøtekommende i samtalen. Gir ikke uttrykk for å ville skade seg. Den første vurderinge gikk mye på suicidalitet. 27.7 ble han tilsett av fengselslege (fra gitt sykehus), vi kan sitere litt fra vurderinge: «Han gir blikkontakt. Han snakker velformulert Oslodialekt og setningene henger sammen. Det er ikke tegn til usammenhengende språk. Ved tiltale er det ikke tegn til latens, altså forsinkelse.

    - Han gir god formell kontakt. Det oppleves ingen emosjonell kontakt. Stemningsleiet er stabilt gjennom hele samtalen. Stemningsleiet virker noe oppstemt, nærmest munter. Han forklarer at han har utført en operasjon. Han bruker militære begreper om det han har gjort og forteller at han er en del av ett nettverk med de samme holdninger som han selv har. På spørsmål om han hører stemmer som andre ikke kan høre svarer han benektende. Det er som beskrevet over heller ikke tegn til det i form av at samtalen stopper opp for at han skal kunne lytte til hva stemmene skulle si. På spørsmål om han kjenner tristhet eller depresjon avkrefter han det. Han sier at han derimot føler seg vel.

    - Han forklares at avdelingsleder har fått høre at han vil ta sitt liv. Han lurer på hvor vi har det fra. Han er prinsipielt imot selvmord og kommer ikke til å gjøre det. Min vurdering av innsattes psykiske tilstand er at han ikke fremstår som deprimert. Det fremkommer ingen tegn til hallusinasjoner som ved psykose, spesielt er han ikke styrt av indre stemmer. Ved min undersøkelse i dag finner jeg ikke tegn til depresjon eller psykose. Faren for selvmord vurderes derfor som lav».

    - Så er det en rekke punkter som ikke er sitert. Det går veldig mye på suicidalitet og han vurderes til å ikke være suicidal ved alle samtalene.

    - Fremstår orientert for tid , sted og person , men blir ikke spurt eksplisitt om dette. Velkledd i poloskjorte, god hygiene. God formell kontakt, håndhilser, er høflig og velformulert. Ingen emosjonell kontakt. Nøytralt til lett økt stemningsleie, smiler og blir litt mer engasjert når han snakker om sine planer. Angir ingen depressive tanker eller suicidale tanker. Han har planer for nåtiden og fremtiden ettersom han ønsker å forberede seg på rettsprosessen og domsavsigelse. På spørsmål om hva han tenker vil skje videre etter domsavsigelse svarer han: "Vet ikke, får ta det som kommer". Vurdering: Jeg finner ikke tegn til depresjon eller psykose. Jeg vurderer faren for selvmord som lav.
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: I en rapport fra fengselslegen på Ila - som møtte Breivik kort tid etter at han ankom anstalten - har beskrevet massemorderen i den første samtalen. Rettspsykiater Tørrissen leser opp fra rapporten som tegner et bilde av Breivik uten emosjoner. Massemorderen snakket sammenhengende med et muntert stemningsleie. Han brukte militære begrepet og forklarte om operasjonen og at han var en del av et nettverk med samme holdninger som ham selv. I tillegg har legen skrevet at han anser faren for selvmord som lav.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Anders Behring Breivik sitter tilbakelent i stolen mens hans hører Terje Tørrissen lese opp delene fra rapporten hvor de har lagt inn utdrag fra rapportene til helsetjenesten på Ila. Breivik veksler blikket mellom Aspaas, dommerbordet og ned mot pulten. Terroristen ser også jevnlig rett ut i luften.
  • 11:13Rettspsykiater Terje Tørrissen: - Så kommer den perioden hvor han angir dette med livsgnist i prosent. En kortere periode på et par ukers tid, snakker han om dette, blant annet 04.08.11 [Dommer Lyng: Hvis vi går litt tilbake, det er notatet fra legen på Ila, fengselslege Haukeland. Så vidt jeg forstår er det det samme dokumentet som det siteres fra i rapporten fra Husby og Sørheim på side 70. Så blir jeg sittende og finner bare delvis overlapp. Sitatetet deres, henger det sammen? Sitatene er ikke like, men...] Om det er redigert? [Lyng: - Ja, og i tilfelle hvem som har redigert det.]

    - [Dommer Lyng: - Jeg har ikke selve dokumentet.] Slik jeg husker, det tok vi inn hans vurdering in exstenso, men jeg lurer på... [Aspaas: - Vi kan jo ha forkortet det for å spare plass. Det husker jeg ikke.] Selve vurderingen mener jeg å huske at jeg satte inn in extenso. [Dommer Lyng: - Grunnen til at jeg spør, oppfatter jeg det som at det er et sammenhengende sitat til han avslutter det på neste side. Dere har ikke utelatt noe, men det er helt ulikt i det tilsvarende sitatet fra Husby/Sørheim. Men hvem som har utelatt noe, det kan jeg ikke se.]
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: Rettspsykiater Tørrissen blir avbrutt av dommer Arne Lyng som lurer på om de to sakkyndige har redigert rapporten fra fengselslegen. Dommeren viser til den første psykiatrirapporten hvor legerapporten også er direkte sitert - men ulikt fra hva Tørrissen nettopp leste opp. De sakkyndige legger ikke skjul på at de kan ha sammenfattet innholdet.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Mens Lyng stiller spørsmål ved et utdrag fra helsetjenesten i rapporten til Aspaas og Tørrissen, som ifølge Lyng er annerledes enn i rapporten til Husby og Sørheim, svinger Geir Lippestad på stolen og snur seg mot sine kollegaer Tord Jordet og Odd Ivar Grøn. Han gir en kort beskjed før han snur seg fremover igjen. Deretter snur Vibeke Hein Bæra seg. Hun gir også en beskjed til Grøn og Jordet.
  • 11:17Rettspsykiater Terje Tørrissen: - Jeg skriver hans vurdering siteres og normalt sett så tar jeg da «in extenso» fordi den første vurdering var viktig for å få med hele hans psykiatrisk status presens. [Aktor Engh: - Hvilken del av erklæringen er det som ikke finnes i den neste?] [Dommer Lyng: - Det står noe om, hvis vi går til Hysby og Sørheim... [Lyng refererer og mumler for seg selv] [Dommer Arntzen: - På spørsmål om hvordan han har det på cellen finnes ikke det. Er det mulig dere har droppet noe og har glemt å sette prikk prikk prikk?] Det er helt korrekt at jeg ikke har tatt avsnitt fra hele samtalen men lagt vekt på psykiatrisk status presen, det andre mener jeg var kjent ihvertfall for undertegnede. Jeg har med utskrift fra journalen her.

    - [Lyng: - Jeg tror du har svart på det. Jeg ville bare få fastslått om dette er et sitat som er direkte fra dokumentet. Slik du forklarer det nå, er det enkelte avsnitt. Men det er ikke lett, utifra tegnsettingen, å se hva som er utelatt.] Det skjønner jeg. [Lyng: - Da har jeg fått avklart at det er det ikke.] Det er korrekt. Hvis det oppstår lignende uklarheter, har jeg den samlede journal her, så da kan vi oppklare det.

    - Utover 16.8.11, på side 145, nytt tilsyn med lege. «Ingen endringer, men noe misnøye med restriksjoner han har. Ingen endring i helsetilstanden.» Ellers er det ikke rapporter over depressivitet eller psykose i fengselshelsetjenestens notater. Det er mer konsistent og lit påfallende i det de skriver. Jeg tror ikke det er nødvendig å lese flere sitater, det er gjennomgående og de oppfatter observanden som lik. Så er det Spesialisthelsetjenesten ved DPS Bærum. En vurdering av Flikke. Flikke har vært i retten og vitnet, og her er det inntatt noen vurderinger, og jeg lurer på om den eneste vurderingen er fra 9.9.

    - Den 9.9.11 ble siktede undersøkt av overlege Arnhild Flikke etter henvisning fra fengselslege. Her er det noen vurderinger, det eneste jeg skal ta er: Vurdering/oppsummering/tiltak: 32 år gammel mann som har begått bombing av regjeringskvartalet og massakre på Utøya. Jeg er innkalt for å vurdere suicidalitet og innleggelsesbehov. Han har ingen suicidale tanker, fremstår ikke deprimert eller angstpreget på noen måte, virker ikke tildekkende, han har ingen tidligere suicidalforsøk, og derfor vurderes suicidfaren som lav.

    - Det fremkommer heller ikke tegn til psykose slik at det ikke er noen grunn til å legge ham inn i psykiatrien. Selv sier han at det kanskje vil være annerledes etter dommen mhp suicidalitet, men han tror sannsynligheten for det er liten siden han har vært forberedt lenge på hva som kan skje fremover, dvs han har trent seg på å være alene bl.a. Han har en perspektiv på flere tiår ift. når hans operasjon vil bli anerkjent av flere i samfunnet, hvilket nok vil beskytte ham ift. suicidalitet. De politiske forestillingene hans er ekstreme, men jeg vurderer dem ikke realitetsbristende i psykotisk forstand på bakgrunn av min kunnskap om hva som er vanlig tankegods i det høyreekstreme miljøet, islam som den ytre fiende og de fleste politikere og journalister som den indre fiende som må bekjempes for å redde nasjonen. Han fremstår i stand til å se at andre vil oppfatte holdningene hans som ekstreme.

    - Det virker som han tenker at hans rolle i utviklingen er viktig, men ikke at han er en helt nødvendig person i utviklingen, jmf. uttalelsen om at han ser på seg selv som en fotsoldat. Han synes det er greit at jeg kommer og snakker med ham en gang i uken fordi han kjeder seg en god del og synes det er hyggelig å snakke med mennesker. Etter avtale med helseavdelingen treffer jeg han ukentlig en tid fremover... Ellers er det generell informasjon.

    - Ellers beskrives det hva de har gjort, og det har Flikke redegjort for i retten. Vi går videre og til side 153, og da skal jeg lese litt, fra psykologspesialist Eirik Johannessen, selv om han har redegjort for dette i retten så er dette mer en redegjørelse.

    - Så går jeg videre og til side 153... Da skal jeg lese littegrann fra psykologspesialist Eirik Johannesen. Pasienten er våken, klar og orientert for tid , sted og situasjon. God formell kontakt. Høflig og velstelt. Begrenset og avmålt emosjonell kontakt. Pasienten fremviser et nøytralt stemningsleie, smiler tidvis og forklarer at dette for ham kan være en forsvarsmekanisme. Pasienten smiler også tidvis når han forstår at jeg ser etter mulige psykotiske symptomer, f.eks. utspørring av pasientens ideer om tanke lesning eller opplevelse av stemme høring.

    - Det fremkommer i samtalen ingen tegn til positive psykotiske symptomer i fonn av tankeforstyrrelser eller hallusinasjoner, og pasientens vrangforestillinger er vanskelig å vurdere om er psykotisk betingete eller som følge av ekstreme ideologiske holdninger og/eller forankret i alvorlige personlighetspatologiske trekk. Når det gjelder pasientens tanker om at han har påvirket verdens aksjemarkeder gjennom sin operasjon, kan dette anses som en mulig grandios vrangforestilling. Det er imidlertid vanskelig for U .t. å fastslå at de er psykotisk betingede da de også kan være forenlige med utviklingsforstyrrelse og/eller personlighetspatologiske trekk.

    - At pasienten, i hvert fall tilsynelatende, også viser evne til nyansere enkelte av hans forestillinger taler også mot at pasienten p.t. har en aktiv psykose lidelse. Pasienten fremstår rigid og fastlåst i sine ekstreme politiske holdninger og forståelser, men viser mer fleksibilitet og villighet til å moderere sitt syn når ikke-politiske temaer diskuteres. Skulle pasienten lide av en paranoid schizofreni, vil det i så fall være en atypisk variant som U .t. ikke har kjennskap til eller faglige forutsetninger for å identifisere eller utrede innenfor eksisterende rammer.

    - Pasienten benekter i samtalen suicidale tanker eller planer da han er motivert til, og fokusert på, å gjennomføre rettsaken. Han ser at mye av det han ønsker å presentere vil bli oppfattet svært krenkende, bl.a. å bruke uniform under rettssaken , men hevder å ikke ha noe ønske om å krenke ofre eller pårørende unødig, men heller få presentert sitt politiske budskap.
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: Begge de to sakkyndige forklarer seg med en rolig, klar og tydelig stemme. De virker godt forberedt og deler oppgaven seg i mellom ved å ta for seg ulike temaer.
  • 11:26Rettspsykiater Terje Tørrissen: - [Arntzen: - Kan du forklare «personlighetspatologiske trekk». Hva siktes det til med en slik beskrivelse?] Om kan ha en personlighetsforstyrrelse. Patologisk betyr sykdom, avvik, eller forstyrrelse. Ellers har Johannessen redegjort for sine undersøkelser på en god måte. Det skulle være unødvendig å referere mer fra det. Det ble foretatt en test som heter MMPI II, den er det også redegjort for. Den anses som lite valid, fordi observanden svarte strategisk på spørsmål.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Forsvarer Vibeke Hein Bæra noterer en del under Aspaas og Tørrissens vitnemål. Hun veksler med å notere i en blokk, og følge opplesningen av rapporten i den skriftlige utgaven hun har foran seg. Breivik sitter fremdeles tilbakelent, og ser nå rett mot Tørrissen når rettspsykiateren leser opp fra rapporten.
  • 11:26Rettspsykiater Terje Tørrissen: - Og da skal jeg bare dokumentere på 160, konklusjonen på MMPI:

    - Pasienten er i en situasjon hvor behovet for å presentere en god fasade er viktig. Hvor bevisst pasienten er i den rollen han har inntatt og presenterer til omverdenen, og hvorvidt han innehar en meget lav selvinnsikt er fortsatt vanskelig å vurdere, og ser ut til å variere avhengig av hvor truende materialet kan være for pasientens opphøyde selvbilde. MMPI-protokollen gir ingen holdepunkter for at pasienten har en aktiv psykose problematikk. Gitt den lave validiteten anses MMPI-protokollen ikke pålitelig. Og tolkning av de kliniske skalaene anses derfor uhensiktsmessig.»

    - Så er det punkt 14.5, vurderingen fra Randi Rosenqvist. Vi har skrevet et resymme av hennes tre dokumenter, det er ikke noe mer å tilføye utover det Randi Rosenqvist selv sa.
  • 11:31Rettspsykiater Agnar Aspaas: - [Tørrisen: - Da er vi kommet til tvungen observasjon, da tar Aspaas over] Da vi ble oppnevnt i januar tok jeg kontakt med retten for å drøfte dette med tvungen observasjon. Det viste seg at det allerde var tatt opp fra annet hold, jeg tror det var bistandsadvokatene. Vi støttet det fordi vi mente vi måtte bruke alle tilgjengelige måter for å gå gjennom saken bredest mulig Det er forskjell på samtaler og døgnobservasjon. Samtaler vil bli fokusert og strukturert og kan noen ganger virke provoserende mens en observasjon i et sykehuslignende miljø vil inneholde dagligdagse samhandlingssituasjoner og ustrukturert tilfeldig samvær som vil være annerledes enn en samtale. Og vi ville også få mulighet til å hvordan observanden reagerte i etterkant av samtaler om utmattelse, uro eller spesielle reaksjoner. Det gjleder også politiavhør som pågikk under den tiden.

    - Vi hadde våre siste samtaler i denne observasjonsenheten på Ila. Da var det 3-4 personale til stede da vi hadde våre siste samtaler til observanden. De fikk med seg det vi spurte om, herunder den siste samtalen hvor han ble presset...det har blitt sagt at vi grillet observanden på viktige vurderingstemaer, herunder Knights Templar. Dette er gjennomgått grundig av Dikemark-teamet, så jeg tror ikke det fra vår side er behov for å gjennomgå det ytterligere. Er det greit at vi blar videre? Under møtene tilkjennegav vi ikke våre oppfattninger, men vi drøftet funnene våre. Det var først i avslutningsmøtet at det var noen åpenhet mellom oss om hva vi så.
  • 11:32Rettspsykiater Terje Tørrissen: - Så da hopper jeg til side 181, hvor vi... [Engh: - Utskriftene fra helsetjenesten fra Ila, når fikk dere de?] [Aspaas: - Vi fikk samtykkeerklæring 17.2, og gjorde det veldig fort etter det. Spurte administrasjonen om opplysningene kunne komme til neste møte. Det samme med Randi Rosenqvist, som vi fikk noe senere. DPS Bærum enda senere, for der var det skriftlig.]
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: Rettspsykiater Agnar Aspass tar ordet og forklarer retten at de tok kontakt med retten i januar for å forhøre seg om muligheten fir tvangsobservasjon av massemorderen på Ila. De sakkyndige fikk da opplyst at bistandsadvokatene allerede hadde lagt frem ønsket. Breivik ble observert i et spesialtilpasset rom på vel 60 kvadratmeter i tre uker. Totalt gikk 17 sykepleiere i turnus. Aspaas utdyper at en slik observasjon i et sykehuslignende miljø inneholder dagligdagse, ustrukturerte samhandlinger som man ikke opplever i samtaler hvor temaene ofte er fastsatt på forhånd.
  • 11:36Rettspsykiater Agnar Aspaas: - Da er vi på side 181 nederst på kapittel 16 hvor vi drøfter historie, ideologi og politikk. De sakkyndige understreker at de ikke har noen spesiell fagkunnskap når det gjelder historie, politiske ideologier og terrorisme. Man har likevel med basis i allmenn kunnskap, måttet forholde seg til disse emner for å besvare mandatet. Observanden har overfor politiet og de sakkyndige, forfektet en politisk ideologi som oppfattes som svært avvikende og uakseptabel av det norske samfunn. Ideologien er ytterligere utdypet i hans «kompendium» eller manifest.

    - Alle politiske partier har tatt klar avstand fra hans tanker og holdninger, og ikke minst de handlinger han utførte 22.7. Det er samtidig vel kjent fra nyhetsbildet og fra nettsteder de sakkyndige har besøkt, at det finnes politiske subkulturer som slutter seg til de ekstreme politiske ideer som observanden har forfektet. «Gates of Vienna», «blaat.net» og «document.no» er eksempler på dette, som vi har vært inne og lest i forbindelse med observasjonen. Også saksdokumentene inneholder avhør med personer som langt på vei deler observandens politiske syn. l varetekt mottar han også en jevn strøm av sympatierklæringer fra meningsfeller. Eksempler på dette er referert under samtaler med de sakkyndige. På samme måte finnes det politiske og religiøse subkulturer med holdninger som avviker sterkt fra observandens holdninger, men som i likhet med observanden, bekjenner seg til revolusjonære og voldelige midler for å nå gjennom med sitt syn. Norsk ml-bevegelse på -70 og -80 tallet er eksempel på en liten politisk gruppe som støttet «væpna revolusjon».

    - Det er imidlertid, slik vi ser det, ikke tradisjon for å bruke psykiatriske diagnoser på personer med tilknytning til ekstreme politiske miljøer, med mindre de også har andre symptomer på en diagnostiserbar psykisk lidelse. 22. juli-saken har utløst at fagfolk innen historie og politikk har skrevet artikler som belyser observandens holdninger slik de kommer til uttrykk i hans manifest. Blant annet kan nevnes professor Øystein Sørensen ved UiO, som vi har lest. De sakkyndige vil med interesse følge vitneforklaringer fra relevante fagpersoner som kan belyse observandens ideologier og politiske syn under hovedforhandlingen. På samme måtehar vi forutsatt at vi får fagpersoners beskrivelse og analyse av nasjonalistiske ideologier og miljøer generelt, herunder om subkulturelle kommunikasjonsformer, bruk av effekter, uniformer, hilsener etc.

    - Det er imidlertid, slik vi ser det, ikke tradisjon for å bruke psykiatriske diagnoser på personer med tilknytning til ekstreme politiske miljøer, med mindre de også har andre symptomer på en diagnostiserbar psykisk lidelse. 22. juli-saken har utløst at fagfolk innen historie og politikk har skrevet artikler som belyser observandens holdninger slik de kommer til uttrykk i hans manifest. Blant annet kan nevnes professor Øystein Sørensen ved UiO, som vi har lest. De sakkyndige vil med interesse følge vitneforklaringer fra relevante fagpersoner som kan belyse observandens ideologier og politiske syn under hovedforhandlingen. På samme måtehar vi forutsatt at vi får fagpersoners beskrivelse og analyse av nasjonalistiske ideologier og miljøer generelt, herunder om subkulturelle kommunikasjonsformer, bruk av effekter, uniformer, hilsener etc.

    - Da er vi på våre undersøkelser av observeranden. (...)
  • 11:37Rettspsykiater Terje Tørrissen: - [Dommer Arntzen: - Tørrissen kommer kanskje innpå det, men de brevene som er innkommet, om det foreligger voldsforherlighelse der?] Jeg har lest dem inn på bånd, så det er kontrollerbare opplysninger.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: I motsetning til Husby og Sørheim, har Aspaas og Tørrissen gått inn i Breiviks politiske ideologi. Aspaas sier at de har vært inne på nettsteder som Gates og Vienna og Document.no. I tillegg har de hentet inn kunnskap utenfra, fra blant annet historikere. Aspaas nevner historieprofessor Øystein Sørensen ved Universitetet i Oslo, som mener at Breivik er totalitær - ikke psykotisk. På et seminar på Litteraturhuset tidligere i år utdypet Sørensen sine refleksjoner og meninger. Les saken her: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/artikkel.php?artid=10043180
  • 11:39Rettspsykiater Agnar Aspaas: - Da vi ble oppnevnt 13. januar var situasjonen den at han ikke ønsket å snakke med oss og det pågikk en rettslig prosess rundt oppnevnelsen. Vi brukte tid til å sette oss inn i saksdokumenter, avhørsrapporter, mandat og vitner som familie og nettverk og opplysninger fra hans tidlige år. Sånn at når vi kom så langt til samtaler hadde vi det som forkunnskaper. Så snudde situasjonen at det kom til en grei avtale om samtaler som ble gjennomført på Ila. Der var det sånn at vi fikk veldig grei tilgang til samtaler som foregikk i et samtalerom i samme fløy som observanden har celle.

    - Der ble han ført inn i håndjern som han hadde på seg hele tiden: Han satt med ryggen mot et vindu. Vi satt på den andre sitten av bordet, og det var alltid to betjenter i rommet. Han ble informert om vårt oppdrag som han kjente godt til fra før, fra de forrige sakkyndige. Han gav i første samtale med Tørrisen samtykke om innhenting av helseopplysninger. Det ble stilt et krav fra observanden av lydopptak. Det er noe vi aldri hadde gjort før, og heller ikke noe vi kjenner til at kolleger har brukt.
  • 11:41Rettspsykiater Terje Tørrissen: - Vi hadde begynt å diskutere det selv, til dels fordi vi så for at det ville bli mange samtaler og fordi det kunne bli nødvendig med dokumentasjon i etterkant. Vi skaffet oss digitalt opptaksutstyr, og det ble gjort opptak av samtalene som ble lagt på minnepenn og hentet av forsvarere. Da vi begynte våre samtaler, var samtalene av konferanseart. Vi ventet med å diskutere vårt kliniske inntrykk til vi hadde dannet oss hvert vårt bilde av ham. Vi begynte å drøfte våre observasjoner. Hva sier han, dette var merkelig, det må vi finne ut av.
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: Rettspsykiater Aspaas forteller at de har hatt samtaler i et rom i samme fløy på Avdeling G på Ila hvor massemorderen sitter i varetekt. Breivik var iført håndjern under samtalene og satt med ryggen mot et vindu. I motsetning til de to første sakkyndige, har de to andre hatt flest samtaler alene med massemorderen, og det var alltid to fengselsbetjenter til stede i rommet. I tillegg ble samtalene tatt opp på bånd etter krav fra Breivik. Det har aldri rettspsykiater Aspaas gjort tidligere. Opptakene ble også kopiert og oversendt forsvarerne.
  • 11:43Rettspsykiater Agnar Aspaas: - Tørrisen hadde fem samtaler alene og jeg fire alene. På slutten av perioden hadde vi to fellessamtaler. Tilsammen var det 37 timer som han har snakket med oss. På side 183 så er det inntatt en ananese som vil si bakgrunnshistorie eller bakgrunnsopplysninger. Det ble innhentet fra observanden i løpet av våre samtaler og tegnet ned, det er inntatt her, men også tatt inn og kjørt inn med øvrige opplysninger i saken. Jeg tror det meste av det som står i ananese-kapitlet er dokumentert fra før, men jeg hadde tenkt jeg skulle dokumentre fra side 185 som observanden selv har fortalt og som ikke fremkommer tydelig andre steder. Siste avsnitt.

    - l 5./6. klasse dannet observanden sammen med flere kamerater, en gjeng som kalte seg «Skøyen killers». De lagde «shako-våpen», jeg må innrømme at jeg ikke vet hva det er... De gikk med pannebånd, hørte på hiphop musikk og glorifiserte gangster-rapperes idealer og mentalitet, dvs. antiautoritære og negative holdninger. Gjengen var «kjipe mot andre», opptrådte dominerende og truende, men ikke direkte voldelig. Han tror dette miljøet la grunnlaget for seneregjengdannelse på ungdomsskolen.

    - På ungdomsskolen hadde han fortsatt tilhold i hip-hop miljø, og det var status å kjenne farlige, kriminelle pakistanere, som medlemmer av A- og B-gjengen. Han innså imidlertid etter hvert at det miljøet han vanket i innebar risiko for å ende opp med kriminalitet og rusmisbruk. Det ble derfor til at han etter hvert «omfavnet borgerlige verdier». Han ble ekskludert fra gjengen i 8. klasse, noe han i ettertid har vært glad for. Etter at han hadde forlatt hip-hop miljøet, opplevde han at en tidligere kamerat, skal vi si kamerat 1, skrev nedsettende om ham i skolens årbok, og dette ble et tema blant en del andre. Observanden følte behov for å gjenopprette sin ære.

    - Han kontaktet sin tidligere kamerat, kamerat 2, som som opptrådte som en slags beskytter for kamerat 1. Han ba 2 om hans tillatelse til å «grisejule» kamerat 1. 2 sa først at han ville sørge for at dette ville bli gjengjeldt, men ombestemte seg og sa han ikke ville legge seg opp i saken. Observanden oppsøkte deretter kamerat 1 og banket ham opp, mens en kamerat avledet vennene hans. Angrepet skal ikke ha ført til synlige skader, og kamerat 1 observanden og 2 gjenopptok sitt kameratskap. Dette skal være det eneste tilfelle av vold observanden har utført før 22. juli 2011 .
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Forsvarer Geir Lippestad har rullet stolen litt lenger bakover enn Breivik og Bæra, som sitter på samme rekke. Lippestad følger opplesingen i papirversjonen aktørene fikk utdelt 10. april i år. I hånden har forsvareren en gul utstykningstusj som han markerer enkelte setninger med.
  • 11:47Rettspsykiater Agnar Aspaas: - Så er vi på våre konkrete samtaler. Tørrisen begynte 17. februar. Han redegjør for dette etterpå. Min første samtale fant sted 18. februar. I samtalene var det slik at jeg for min del begynte forholdsvis åpent og lot observanten snakke. Han snakket mye og detaljert om flere emner. Etterhvert så tok jeg mer initiativ for å få belyst ulike temaer og i de siste samtalene var jeg og vi mer konfronterende på viktige vurderingspunkter, særlig det som dreier seg om psykose.
  • 11:48Rettspsykiater Terje Tørrissen: - I den første samtale var observanden opptatt av å få sagt meden gang at vi ikke trengte å frykte ham, Han hadde aldri vært voldelig, utover et vindu på tre timer. Han diskuterte dette med at det burde vært sakkyndige med kompetanse på politiske voldsmenn og en psykolog. [Engh: - At en av dere burde vært psykolog?] Ja, at en av de sakkyndige burde vært psykolog. At det burde vært oppnevnt en psykolog i stedet for en av oss. Han fortale om de mentale teknikkene hadde lært seg for å takle frykt og kontrollere følelser. Som han har sagt en del om før.
  • 11:49Rettspsykiater Agnar Aspaas: - Han forteller deretter om mentale teknikker som brukes av så vel militante islam ister og nasjonalister, for å fortrenge følelser, særlig frykt, slik at man skal bli i stand til å gjennomføre voldelige aksjoner. Når man bruker disse teknikker, får det konsekvenser for hele spekteret av følelser, og man blir «avemosjonalisert». Det som vi har hørt før...

    - På neste side, på side 200 midt på siden, så spør vi ham om hvordan han har det nå. Han forteller at han merket det ble bedre da han fikk tilgang på medier og filmer. Han får mange brev og også hatbrev og støtteerklæringer som ønsket han skulle omvende seg. Etterhvert mottar han bare støtteerklæringer fra andre land. Og han svarer på henvendelsene så langt han kan.

    - Han forteller om fengslingsmøte i retten , at han spilte et skuespill og at hans uttalelser om at han burde få krigskorset med tre sverd og burde løslates, ikke var ment alvorlig. Hans radikale ytringer er myntet på noen få, mens de fleste ikke skjønner det. Han sammenligner seg med folk som Mullah Krekar, som snakker til en liten gruppe når de er i retten, «de shower». Observandens målgruppe for sine ytringer er nasjonalister som han ønsker å påvirke til å bli «militante nasjonalister». «Jeg er en opportunist og bruker media». Så forteller han om bakgrunnen sin, som vi har hørt en del om...
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Jeg skrev før pausen at Sørheim og Husby ikke lenger så mot Breivik, men ned i datamaskinene sine. Etter pausen har Sørheim jevnlig kastet blikket mot Breivik. Husby lener hodet mot hånden, og det ser ut som om han ser på noe på datamaskinen sin. Breivik sitter fremdeles med et uttrykksløst blikk. Han blinker en del mens Aspaas leser opp utdrag fra samtalene han og Tørrissen hadde med terroristen.
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: I samtaler med de to andre sakkyndige har massemorderen trukket tilbake uttalelsene fra fengslingsmøtet 6. februar hvor han mente at han fortjente krigskorset med tre sverd og burde løslates, ifølge rettspsykiater Aspaas.
  • 11:51Rettspsykiater Agnar Aspaas: - Han angir å ha hatt mye omgang med venner i barnehage og på skolen. Han nevner spesielt vennskapet med den pakistanske-som «hadde innvirkning på mitt verdenssyn. Norske menn er feminiserte, passive og konfliktsky, mens minoritetsungdom er lært opp til å være stolte av sin kultur og sin religion. De har i motsetning til nordmenn sans for «alfahanner» , noe også observanden har vært tiltrukket av, dvs. han er ikke redd for å si hva han står for, selv om det er kontroversielt. På skolen blir man lært opp til å ikke være stolt av forfedrene, som framstilles som storbønder som voldtok tjenestejentene, korsfarere som undertrykket muslimer etc.-foraktet norske verdier og kultur. Dette trigget observandens interesse for å lære om norske verdier og historie, og førte til at han «omfavnet kulturkonservative verdier».

    - Så forteller han om dette hip-hop miljøet og muslimske venner. Under omtale av sin bakgrunn uttaler observanden at det er to forhold som er spesielt viktige for å forstå han utvikling, nemlig hans dragning mot de verdier som alfa hannene står for, samt negative opplevelser med muslimske ungdomsgjenger. Som reaksjon på negative møter med muslimske miljøer, meldte han seg inn i FPU i 9. klasse.

    - Mot slutten av samtalen tok vi opp dette med hans kroppslige helse. Vi spurte om han ville gå med på scanning av hjernen og så videre. Han svarer at han ser på det som en fornærmelse og en insinuasjon om at hans ideologiske prinsipper skyldes en hjerneskade. Han har aldri hørt om at militante islamister blir gjenstand for denne type undersøkelser. Han sammenligner forespørselen om billeddiagnostikk med det å skulle avkreve samme undersøkelse av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter for å se etter skader, siden de har tillatt innvandring av muslimer til landet. Han legger til at det var ment som en spøk.

    - Så er det min neste samtale 22.2.12. Observanden tar straks ordet, ønsker å legge til en del fra forrige samtale om miljøet han vanket i i 5./6. klasse. Han tar opp en del om sin bakgrunn, som jeg ikke tenke å ta så mye om her... Jeg tar opp en del emner og ber ham snakke om youtube-videoen og uniformen. Han fortsetter om titlene. Man spør om tittelen «justiciar knight». Han sier at dette er en tittel han selv har laget, også dette et forslag fra hans side, og at den er sammensatt av ordene «lovens mann» og «ridder», altså «en ridder som har loven på sin side». Han legger til at det er lang tradisjon i revolusjonære organisasjoner for titler, og han nevner et eksempel fra Røde Arme Brigade.

    - Man spør ham om bakgrunnen for at han brukte tittelen «justiciar knight» da han presenterte seg 22. juli, herunder om det var lurt av ham å bruke en tittel som bare han selv kjente til. Han svarer at det var en feilkalkulasjon. Ideen var å markedsføre det han har beskrevet i kompendiet, i den hensikt å rekruttere og selge et budskap til mulige sympatisører. Men han innser i dag at han ikke burde ha nevnt det.

    - Han understreker imidlertid at de individene som han har beskrevet i KT virkelig eksisterer, uavhengig av om politiet har klart å identifisere dem eller ei. Han burde brukt andre ord om KT innledningsvis, sagt at det dreide seg om noen få individer som ønsket å knytte seg til KT's identitet. Dette å knytte seg til KT innebar samtidig et behov for å etablere en avstand til nasjonalsosialister, da han er uenig med dem på en del områder. Han gjentar at det var en taktisk feil å betone KT så sterkt som han gjorde, mens han på den annen side tenker at «all oppmerksomhet er god oppmerksomhet» .

    - Vi snakker mer om det temaet... Så neste side. Man spør ham om det å sette seg ut over demokratiets spilleregler, slik han har gjort, om hva som ligger til grunn for at han tenker han har rett til det? Han svarer at han er et resultat av utviklingen etter 2. verdenskrig. Egentlig ville han ha gjennomført et statskupp med et par hundre mennesker, men det er ikke mulig, fordi PST ville ha oppdaget det.

    - Han ser på det norske styret som illegitimt. 100 % av journalistene støtter kulturmarxismen, derfor er Norge ikke et demokrati . Han legger til at han ikke er alene om å mene dette i Norge og Vest-Europa. Han nevner aksjoner som er utført av nasjonalister i Norge og hvordan disse pga. konspirasjoner mellom politikere og presse, er dysset ned i mediene. Man spør ham hva han mener med konspirasjon, og han svarer at konspirasjon betyr samarbeid.

    - Det finnes en motstandsbevegelse i Norge, mener han. Den er uorganisert, består av enkeltpersoner, men kommer til å organisere seg på sikt, det er 1 00 % sikkert. Det vil drives fram av den demokratiske trusselen. Så nevner han eksempler fra andre land... Jeg hopper til neste side...

    - Han snakker om fengslingsmøtet for kort tid siden, hvordan han der spilte en rolle på vegne av en politisk bevegelse. Man spør ham om hvem han selv anser seg for å være. Han svarer at han er en person av stor integritet og som ønsker å redde landet og folket sitt. Så tar han selv opp dette med empati og nevner som eksempel en norsk soldat som dreper en Taliban-soldat i Afghanistan, «er det empati eller ikke?».

    - På samme måte kan man stille spørsmål ved amerikanernes bombing av Japan i 1945, om tap av liv som følge av bombingen kan ha spart et mye større antall liv som ville gått tapt under en langvarig forlengelse av krigen. Dette er et eksempel han kommer tilbake til ofte. Men han legger til at «Ut fra norske verdier er jeg uempatisk». Selv mener han imidlertid at han har empati, men at han undertrykker det. Han kan sette seg inn i andres situasjon, men er han, og han ser på seg selv som «Utrolig sympatisk», noe han mener at andre kan bekrefte.

    - Det er skrevet kladd på Ila, mens jeg ventet på å bli låst ut og ved første anledning etterpå. Min status presens:

    - Observanden framstår velstelt og ordnet, er våken og orientert i alle kvaliteter. Stemningsleiet er nøytralt og uten tegn på emosjonalitet. Han er vennlig og framstår med betydelig selvsikkerhet. Han tar hele tiden initiativ i samtalen og snakker mye og svært detaljert, men uten å vise tegn på økt talepress. Han kan forfølge en digresjon, men gjenopptar tråden raskt. Språket inneholder en del fremmedord som gir framstillingene et teknisk preg, særlig når han omtaler de aktuelle volds- og terrorhandlinger.

    - Han har lett for å vende samtalen inn i en politisk retorikk, som etter hvert viser seg å være nokså stereotyp. Han er velformulert og gir umiddelbart inntrykk av å ha et evnenivå over middels. Han er rolig og konsentrert, lar seg ikke hisse opp, viser ikke trettbarhet. Han bruker ofte prosentangivelser for å illustrere sine poeng. Selv om han på mange måter framstår adekvat, kjennetegnes samtalen av begrenset emosjonell kontakt.
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: Under samtaler med de andre sakkyndige har massemorderen selv ønsket å snakke om empati. Ifølge Aspaas, tok Breivik opp et eksempel: En norsk soldat som dreper en Taliban-soldat i Afghanistan, «er det empati eller ikke?».
  • 12:02Rettspsykiater Agnar Aspaas: - Da tenker jeg særlig på det å kunne dele en felles opplevelse med de fornærmede i saken... Det framkommer ikke tegn på formelle tenkningsforstyrrelser i form av latens, vaghet, tankestopp, uvanlige assosiasjoner eller neologismer. Han benekter alle former for sansebedrag, og det framkommer ikke tegn på realitetsbristene forestillinger i form av forfølgelsesideer, tankepåvirkning, uvanlige kroppsopplevelser, psykotiske storhetsideer eller annet. Når han presses på uklarheter i sin framstilling, viser han ikke tegn til å bli stresset eller å bli desintegrert, men svarer rasjonelt, gir utfyllende og oppklarende opplysninger og prøver å skape sammenhenger.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Mens Aspaas leser opp hvordan de vurderte Breivik, smiler terroristen igjen. Så snur han seg mot Lippestad og hvisker noe.
  • 12:02VG: - Arntzen avbryter Aspaas, og mener det passer godt med en lunsjpause. Retten tar derfor lunsj til klokken 13.00.
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: Retten tar én times lunsjpause. Breivik påføres håndjern og føres ut av sal 250 og ned i kjelleren på tinghuset. Følg reaksjoner direkte på VGTV: direkte.vg.no/studio/rettssak-dag-39