Hovedinnhold

Ord-for-ord - dag 37

De første rettsoppnevnte sakkyndige, Torgeir Husby og Synne Sørheim inntok vitneboksen for å redegjøre for rapporten som gjør Breivik utilregnelig. Det ble ikke tid til spørsmål denne dagen.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Dersom Torgeir Husby og Synne Sørheim klarer å underbygge sine premisser på en troverdig måte i vitneboksen, vil det blir svært vanskelig for retten å dømme Anders Behring Breivik til ordinær fengselsstraff. Derfor er dette en viktig dag i 22. juli-rettssaken. Hele dagen er satt av til vitnemålet til Husby og Sørheim, og trolig må vi også bruke av morgendagen. Dette er første gang de to rettspsykiaterne snakker om sine vurderinger siden det ble kjent at de mener Breivik var psykotisk under terrorangrepet. Vi kommer tilbake når aktørene er på plass. Dommer Wenche Arntzen setter som vanlig rett kl. 09.00

    Torgeir Husby var på plass i rettssalen allerede klokken åtte i dag. Han blar i papirer, ser på datamaskinen og forbereder seg på det viktigste vitnemålet i sin karriere som rettspsykiater. Han virker å være i godt humør og spøker med de få journalistene som er på plass.

    Statsadvokat Svein Holden har kommet og blir stående å snakke med Synne Sørheim og Torgeir Husby. De to andre sakkyndige Agnar Aspaas og Terje Tørrissen er også på plass.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Anders Behring Breivik har kommet inn i rettssalen. Han står og snakker med sin forsvarer Tord Jordet, og har fortsatt hendene lenket fast til magebeltet.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Ingen av de to rettspsykiatri erkæringene er offentlige, men VG har valgt å publisere rapportene slik at publikum selv kan få innblikk i hva som foregår. På siden kan du lese rapporten som Torgeir Husby og Synne Sørheim skal forklare seg om i retten i dag. www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/psykiatrisk_vurdering/
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Mens Breivik forblir stående, snakker forsvarerne Lippestad og Bæra med aktorene Svein Holden og Inga Bejer Engh. Deretter går forsvarerne tilbake for å snakke med sin klient.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Husby og Sørheim står side om side bak vitneboksen. Nå venter alle på dommerne. Stillheten er i ferd med å senke seg i sal 250.

    Dommerne er fortsatt ikke på plass. Aktor Svein Holden forsvant nettopp ut på bakrommet. Der er også forsvarer Geir Lippestad.

    Vi vet ikke hva forsinkelsen skyldes. Aktor Inga Bejer Engh gikk også etter kollega Holden nå.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Anders Behring Breivik så seg rundt både til venstre og bak seg etter han kom inn i rettslokalet. Han lener seg over og sier noe til politibetjenten som står om lag 30 centimeter til høyre for seg, før han retter blikket fremover.

    Breivik ble akkurat ført ut av rettssalen. Det ser ut som starten på dagen blir forsinket, men vi vet foreløpig ikke hvorfor.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Uklart hva som foregår. Nå ble Anders Behring Breivik ført ut av rettssalen. Det skjedde rolig og forsinket. Alle fire forsvarerne ble med ham ut.

    Forsinkelsen skyldes en diskusjon om hvorvidt dørene skal lukkes under opplesningen av opplysninger fra samtalene som Breiviks mor har hatt med de sakkyndige og politiet.
  • 09:19VG: - Retten er satt og forhandlingene fortsetter.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Dommer Wenche Arntzen har nå kommet inn, og retten er satt. Arntzen opplyser at hun har noen praktiske opplysninger.
  • 09:21Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - [Arntzen tar praktiske opplysninger til å begynne med og ber Husby/Sørheim sette seg.] Før vi begynner med forklaringene vil vi ta opp et spørsmål om lukking av dører eller referatforbud for pressen. Det har ikke fremkommet begjæringer fra noen av sakens parter om dette. Det har imidlertid kommet en begjæring fra morens advokat om å lukke dører.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Det er Anders Behring Breiviks mor som har begjært lukkede dører når politiavhør og hennes samtaler med de sakkyndig skal føres som bevis for retten - ikke av partene i saken.
  • 09:21Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - Retten skal nå avsi sin beslutning hva gjelder denne begjæringen. Og jeg leser brevet fra advokat Torgersen.

    - [redegjør for tidligere juridiske uttalelser om åpne eller lukkede dører under gjennomgang av barnevernsdokumenter, og rettens drøfting.] «Begjæringen om lukkede dører tas ikke til følge og pressen pålegges ikke referatforbud.»
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Retten avviser begjæringen. Viser til at pressen vil ta personvernhensyn og at de sakkyndige ikke vil komme inn på private forhold som er uvedkommende for saken.
  • 09:24Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - [Arntzen minner om beslutningen om at det tidligere er blitt vist til at særlig sensitive opplysninger om de nærmeste ikke vil bli kringkastet.] Det er blitt gitt NRK beskjed om at omtalen av mor ikke skal kringkastes. Det samme gjelder opplesning og redegjørelse fra dokumentasjon fra barnevernet og statens senter for ungdomspsykiatri.

    - Vi har også gitt beskjed om at navnet på tiltaltes venner ikke kringkastes. Vi har avtalt med NRK at også kollega Lyng skal våke over at det respekteres og implementeres i form av e-post til regirommet. Vi har lagt inn en tre minutters forsinkelse til kringkasting og NRK vil selv også overvåke at dette ikke kringkastes. Da går vi videre til dagens program. Da har vi fått de første sakkyndige på plass. Da skal jeg begynne å få personopplysningene deres og forsikringene deres.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Torgeir Husby og Synne Sørheim er på plass i vitneboksen og avgir forsikring. De får beskjed om å gjøre retten oppmerksom før de kommer inn på forhold som dreier seg om Breiviks mor.
  • 09:26Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - [Torgeir Husby og Synne Sørheim avlegger vitneed.] I forlengelsen. Når dere kommer inn på særlig sensitive forhold i tilknytning til mor, ber jeg dere gjøre oss oppmerksomme på det. Mange takk. Da gir jeg deg ordet, Synne Sørheim.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Synne Sørheim starter med å redegjøre for hvordan de vil presentere rapporten. De kommer også til å redegjøre for vitnemålene i retten og hvordan de tolker fagbegrepene. - Avslutningsvis regner vi med at det er rikelig med spørsmål til vår erklæring, sier Sørheim med et smil.
  • 09:28Rettspsykiater Synne Sørheim: - Vitneprovet gjelder fremlegg av vår sakkyndige erklæring. Erklæringen er utdelt til retten og vi kommer til å lese en hel del fra den. Før vi går i gang med referatene, vil min kollega Husby gi en kort innledning til vårt arbeide. Så vil jeg at over, ta utdrag og lese konklusjonen. Det er vanskelig på si hvor lang tid dette vil ta, men jeg vil tro en del timer. [Arntzen ønsker at de forklarer faguttrykk underveis.] Etter at vi har lagt fram erklæringen vil vi ta en kort oppsummering av det vi har hørt av vitneprovet i retten og det som er lagt til grunn for vårt arbeid.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Etter at Synne Sørheim har gitt retten noen praktiske opplysninger, tar Torgeir Husby over. Han vil komme med en kort innledning, og opplyser at han vil sitte under sin forklaring. Han snakker tydelig og leser fra et ark foran seg.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Torgeir Husby starter med å gå kraftig ut mot de som har drevet "fjerndiagnostikk" av Anders Behring Breivik, og sier det har vært en stor belastning å være involvert i denne saken.
  • 09:30Rettspsykiater Torgeir Husby: - [Sørheim: - Og avslutningsvis så regner vi med at det er rikelig med spørsmål til vår erklæring. Jeg kommer til å sitte. Ærede rett, da vi tok på oss dette oppdraget så hadde ikke vi fantasi nok til forstå hva som kom til å komme. Ikke på noe tidspunkt har vi visst hva som skulle skje rundt neste sving og det har vært en unik sak på mange måter. Men jeg har tenkt å redegjøre for erklæringens premisser fordi det er en del uriktig som er hevdet rundt dette for vår erklæring. Vi ønsker ikke å mystifisere diagnostikk. Vi håper man kan ettergå våre resonnementer i erklæringen.

    - mens han da fortsatt diagnostiserte. Fjerndiagnoistisering, der noen av de åpenbart tror at deres diagnostiserte evne helt overflødiggjør behovet for samtaler med den som undersøkes. I denne saken er det viktigere enn noen gang. Det har vært hevdet mye om psykiatrien, men jeg føler meg sikker på at når blitzlampene slås av, vil det være like stor forundring over den prinsippløse adferd, som vil kaste skygger over psykiatriens arbeid.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Synne Sørheim forteller at hun skrev sin første rettspsykiatriske erklæring i 2000, og har gjort det fortløpende i årene etterpå.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Synne Sørheim reiser seg og står oppreist mens hun gir en kort presentasjon av seg selv. Torgeir Husby forblir sittende når han gjør det samme etter henne.
  • 09:33Rettspsykiater Torgeir Husby: - De sakkyndige legger ikke skjul på at det til tider har vært en betydelig belastning å være en del av denne saken. Det er enestående at denne erklæringen har vært lagt ut i media og analyser ert fra alle bauer og kanter. Det også enestående at det til denne de sakkyndige er blitt bedt om å komme med kommentarer til annenhver setning i erklæringen og også til kollegaers kritikk av den. Vi er takknemlige for at vi kan oppsummere dette som veldig lærerikt. [Synne Sørheim forteller deretter om sin faglige bakgrunn. Hun ble spesialist i psykiatri i 2000 og har hovedsaklig arbeidet innenfor allmennpsykiatri, med rehabilitering av schizofrene pasienter.]

    - [Synne Sørheim: - Fellesnevneren for disse arbeidsstedene har vært vekt på diagnostisk arbeid og kortvarig behandling. Fra 2002 til 2010 var jeg medlem av rettsmedisinske kommisjon og fra 2006 som nestleder for psykiatrisk gruppe i rettsmedisinsk kommisjon og i 2009 og 2010 som leder for psykiatrisk gruppe. Jeg skrev den første psykiatrisk erklæringen til retten i 2000, og gjort det kontinuerlig til i dag. Fra 2006 frem til i dag har det vært min hovedstilling]
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Torgeir Husby sier han har vært overlege i flere år og har 25 års erfaring i rettspsykiatri. - Vi har vel begge over 200 observasjoner og 50 drapssaker hver. Av disse flere trippeldrapssaker og to dobbeltdrapssaker, sier Torgeir Husby.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Sørheim reiser seg igjen etter at dommer Arntzen ber om en kort redegjørelse for påstandene om at hun og Husby har jobbet mye sammen. Hun smiler når hun hører begrepet «parhester».
  • 09:36Rettspsykiater Torgeir Husby: - Selv er jeg 61 år, og spesialist i psykiatri. Jeg ble ferdig lege i 1979, jobbet noen år som distriktslege. Jeg ble ferdig spesialist i 1989 og har snart 30 år i den kliniske psykiatri, hvor jeg i 23 år har vært leder (...). Jeg har diagnostisert flere tusen pasienter og har utdanning i kognetiv terapi. Jeg har også 25 års erfaring i rettspsykiatri. (...) Vi har begge over 50 drapssaker hver, hvorav flere dobbeltdrapssaker. Rent faglig kan man vel si at vi begge hører til den store gruppen av psykiatren som ikke har noe kliniske hang-ups(...) ingen sekterisk tilhørighet, vi diagnostiserer med sterk overbevisning. Vi er i rettspsykiatre med betydelig klinisk diagnostisk erfaring.

    - Så skal jeg si om observasjonen... [Arntzen: - Det har vært et tema at dere har arbeidet sammen.] Det kommer. [Arntzen: - Det kommer, greit. I går ble begrepet «parhester» brukt.] [Synne Sørheim: - Det er helt riktig at Husby og jeg har mange saker sammen. For min egen del har jeg sett over de sakene jeg har hatt de siste årene. Jeg har hatt 26 forskjellige medsakkyndige de siste seks årene. Det er variabelt for hvor mange saker jeg har hat, fra én som i denne saken, til femten med noen av disse 26 forskjellige. Jeg har ikke noen tilgang på en full oversikt, men jeg har hatt 26 [Arntzen: - Har du hatt mer samarbeid med Husby enn de andre?] [Sørheim: - Jeg har hatt noen jeg har samarbeidet mer med. De jeg har samarbeidet mest med, har jeg hatt ti til femten saker sammen med.]
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Dommer Wenche Arntzen ber de sakkyndige redegjøre for hvor mange saker de har hatt sammen, siden de i går ble kalt "parhester". - Jeg har sett over de sakene jeg har hatt. Jeg har hatt 26 forskjellige medsakkyndige de siste seks årene. Det har variert fra én, opp til 15 saker med disse, sier Sørheim. Arntzen ber henne presisere hvor mange saker hun har med Husby. - Det har jeg ikke oversikt over, svarer Sørheim. Torgeir Husby vet heller ikke hvor mange saker han har hatt sammen med Synne Sørheim.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Terrortiltalte Anders Behring Breivik følger med når Husby snakker. Terroristen har flere ganger omtalt de to sakkyndige som «Asbjørsen og Moe». Han er svært misfornøyd med konklusjonen i den første sakkyndigerapporten.
  • 09:38Rettspsykiater Torgeir Husby: - [Sørheim: - Det er flere enn Husby jeg har hatt det antallet med]. Jeg har ikke et sånt tall. Jeg rakk bare de siste årene og har hatt åtte forskjellige samarbeidspartnere. Jeg har drevet på dette på si. Det er min bigeskjeft og ikke min hovedgeskjeft. Vi har fått spørsmål om lydopptak og judisielle døgnobservasjoner, og det har aldri vært foretatt filming av noen rettspsykiatrisk observasjon til dags dato. Har det skjedd er det tilfeldig og enkeltvis. Vi to har ikke vært i nærheten av et slikt tiltak noen gang i den lange praksis vi har. Det er ikke i noen sammenheng vært lagt til rette for et slikt krav.

    - De sakkyndige vil i denne sammenheng vil fortsatt gjennomføres uten lydopptak. Vi kan bare understreke at vi ikke har hatt noen innvendinger mot et slik tiltak, men på bakgrunn av (...). Så til innleggelse, standard fremgangsmåte er observanten alene med én eller begge sakkyndige uten lydopptak, i fengsel eller på en av de sakkyndiges kontor. Noen få av de årlige 500 observasjoner foregår på sykehus, da på personer som innlegges etter psykisk helsevernloven. Noen få enkelte kan innlegges på sikkerhetspsykiatrisk avdeling. Selv har vi forestått slike anbefalinger kanskje totalt 10 ganger i karrieren.

    - Hadde vi i slutten av august 2011 ymtet frampå at vi ville legge inn en totalt samarbeidende observand på psykiatrisk sykehus, hadde det ført til ramaskrik og vært umulig å gjennomføre. Vi var ikke engang inne på å be om en slik forfølging. Vi hadde fått forholdene lagt til rette og hadde en pasient med stor samarbeidsevne. Politiets observasjoner tilsa ikke at observanden kunne legges inn på psykiatrisk sykehus et halvt år senere.

    - En bør derfor akseptere at betingelsene rundt vår observasjon er verken formelt mangelfulle eller reelt dårlige i dette. Etter vår mening hadde vi mange gunstige betingelser som gjorde at vår observasjon var kvalitativt bra. Ikke minst i forhold til hans tilstand til de påklagede handlingene. Medieforbud ble opphevet i desember. Denne skal man ikke undervurdere. Så til dette om at våre samtaler har skjedd i fellesskap. Nok en gang må retten se for seg hvordan det var da vi skulle undersøke ham.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Torgeir Husby leser opp sin forklaring i høy hastighet. Han har tydeligvis skrevet alt han skal si på forhånd. Han redegjør for hvor vanskelige arbeidsforhold de hadde på Ila fengsel. - Vi hadde samtalene i kapellet og ble pålagt å være to tilstede, forklarer Husby til dommerne. - Vi er også overbevist om at det å være to tilstede gir en betydelig gevinst, legger han til.
  • 09:43Rettspsykiater Torgeir Husby: - Det var fortsatt unntakstilstand, både i etterforskningsarbeidet og i kriminalomsorgen på Ila, med krav om høyeste nasjonale sikkerhetsnivå. Vi ble forespeilet at vi skulle koordinere kontakten med Ila og politiet i unntakstilstand for å få i stand våre samtaler på et gunstig tidspnkt (..) I tillegg ville Ila at vi kun skulle avtale én samtale om gangen, hvor denne ble bekreftet først sent kvelden før av sikkerhetsgrunner. I tillegg var det fra Ila ønsket at det skulle foregå i ordinær arbeidstid, mens politiet ønsket at det skulle foregå på kvelden etter avhør. Vi ble forespilet å ha samtaler bak glass. Dette nektet vi å etterkomme (...) Etter noe om og men, fikk vi innvilget å ha samtaler i kapellet på Ila, med oss og observanten i håndjern, en hånd fri. Da ble vi pålagt å ha disse samtalene i fellesskap, av sikkerhetshensyn. Vi hadde et eget møte med de ansvarlige på Ila, hvor dette ble understreket.

    - De sakkyndige er også overbevist om at det å være to til stede gir en betydelig gevinst for det gir oss muligheten til å skifte på å være lyttende eller intervjuende. Vi hadde stor gevinst av å bytte på disse rollene. [Nevner også eksempel på dette i rettssaken, der de to aktorene bytter på å spørre ut Breivik og han i det ene tilfellet nekter å svare, mens når de bytter på, svarer han konsekvent.] Vi var klar over svarene ved fellessamtalene og ønsket å motvirke dette.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Husby snakker for fort, og dommer Arntzen ber ham om å sette ned tempoet fordi tolkene har vanskeligheter med å holde følge. Han kikker tidvis opp fra arket, men hovedsakelig ser han ned på bordet foran seg og leser opp det han har skrevet.
  • 09:46Rettspsykiater Torgeir Husby: - I den resterende observasjonsperioden satt vi opp en uformell samtaleliste, men fikk en mail fra fengselsledelsen der timen kunne bekreftes som hadde sin begrunnelse i sikkerhetsspørsmål. Samarbeidet vårt rundt personalet på Ila var fremragende. [Forteller mer om dette] Vi var etterhvert svært fornøyde med å ha klart å gjennomføre vår observasjon etter all erfaring på en tilfredsstillende måte. Ikke noen observasjon har blitt gjennmomført på noen slik måte noen gang slik vi vet. Så skal jeg si litt om fremgangsmåte og tenkning.

    - Fra starten av observasjonen var vi helt klare på at vi startet utfra et normalitetspunkt. Det er helt riktig at vi var preget av den meget spesielle situasjonen når vi satt på Ila. Vi befant sos en slags boble, hvor vi fant foran oss hadde (...). Observanten hadde ingen aktive kalibreringsmuligheter, for i de meget profesjonelle avhørene med politiet fikk han ingen tilbakemelding om hva som skjedde i verden utenfor. På Ila sørget meget profesjonelt personale for at han ikke fikk vite en stavelse av hva som skjedde utenfor murene. Heller ikke fra oss fikk han ikke noe tilbake. Denne isolasjonen virket på han. Han hadde stor lyst til å samarbeide, men etter å ha startet gikk samtalene gikk flytende.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Torgeir Husby sier det var en ekstrem situasjon og at de som sier noe annet om møtet med Anders Behring Breivik lyver. - Han var som et personlig åsted, «untouched by human hands», sier Husby.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Anders Behring Breivik noterer noe på et ark foran seg mens Husby forklarer seg.
  • 09:49Rettspsykiater Torgeir Husby: - Observanden ga klart uttrykk for at han likte samtalene. Og når man betenker at vår utdannelse nettopp er å snakke med folk på en kvalifisert måte, mener vi at vi hadde stort utbytte. Vi er av den oppfatning at vi hadde godt tilfang i samtalene. Vi har vært temabasert og lite konfronterende. Vi hadde i første del av observasjonen ikke gått dypt inn i materialet som hadde begynt å komme fra de rammede for å opprettholde den lite følelsesmessige situasjonen. Nettopp for å slippe de emosjonelle detaljene i denne saken. Vi mener vi fikk observanden til å samtale om det han og vi ville. Det er blitt spekulert i om tvi kom for tidlig inn i samtale med observanden, men det er nettopp tidlig man skal inn i samtale.

    - Vi startet 10. august. Vi mener i så måte har hatt gunstige observasjonsvilkår. De første ukene i vår obsservasjon skulle vi være så åpne for de mulighetene som gikk an. De første ukene tok vi ikke en oppsummering. Men vi var slått av hvor underlig har fremstod. Det var etter samtale 8 eller 9 vi oppsummerte. Vi hadde innhentet data som var deskriptive hele veien. Så til den rettspsykiatriske erklæringen. De sakkyndige har lang erfaring og har oversikt over faglig standard i Norge.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Husby sier at da han og Sørheim skjønte at de kunne endte opp med psykose, så skjønte de at rapporten måtte være grundig. - Vi forstod at det ikke bare handlet om å ha rett, men å få rett. Derfor måtte vi skrive en omfattende rapport.
  • 09:50Rettspsykiater Torgeir Husby: - Den erklæring vi her har avgitt, er den mest omfattende som var avgitt på det tidspunktet i Norge. Grunnen til at den ble så omfattende var at vi også i erklæringen måtte være omfattende, rent deskriptivt, beskrive underlagsmateriale i et langt større omfang enn vi vanligvis gjør. Dette var begrunnet i at vi måtte ta med hele det deskriptive materialet for å belyse vår tenkning. Etter at vi så langt ut i observasjon, hadde en foreløpig diagnose, innså vi har saken ikke bare handlet om å ha rett, men også få rett. For å kunne bli forstått, var det et minimum å skrive en erklæring som gav DRK god innsikt i innsamling av data, premisser og konklusjon.

    - Vi hadde en ambisjon om å få skrevet denne sammenhengen sli kat den faglige logikk skulle bli klar for retten og sakens aktører. Det at erklæringen ikke har hatt istedkommet bemerkninger i DRK, viser at vi muligens har lykkes i det første forsøket. Så gjelder det å se om vi har lyktes i det andre. Videre har det vært stor diskusjon om at erklæringen ikke inneholder kunnskapsfelt som kan definere seg inni denne saken [Nevner historie, internettspill, etc.]. Til det vil vi si at vi bevisst og gjennomtenkt ikke har beveget oss inn i disse fagfeltene nettopp fordi vi ikke har den kompetansen og for det ikke passer inn i en rettssak.

    - Det ville ikke være mulig å bygge opp og kvalitetssikre en slik erklæringen som de sakkyndige selv skulle innhente slik ekspertise for å integrere det i erklæringene. Vi er psykiatere, ikke historikere eller terroreksperter eller annet. Tvert i mot er det viktig at den rettspsykiatriske erklæringen ikke blir tillagt mer enn det den skal inneholde. Dersom partene eller retten i forberedelsene eller rettsforhandlingene ønsker en tilleggsekspertise fordi man mener den psykiatriske betraktningsmåten blir for snever som forståelsesramme, innhente denne og ta stilling til denne kunnskapen.

    - Og ikke la dette være noe de sakkyndige skal drøvtygge på rettens vegne. Hvis retten kommer til at den rettspsykiatriske beviskraft er mindre enn de alternative teorier (...) Det blir uforståelig uforunderlig på den ene siden å kritisere rettpsykiatrien for å ha for stor makt i retten (...) eller fordi retten noe maktesløst abdiserer, og på den andre siden kritiserer de sakkydige for å ha laget en erklæring som ikke inkluderer alle aktuelle aksesoriske kunnskapsfelter.

    - Det er her også viktig at det på tilføye at det som hovedregelen i vrangforestillinger ikke er det feltet som er gjenstand for bearbeidelse som det legges vekt på. Hovedregelen er at man ser på rollen og den betydning observanden gir seg selv. [Viser til eksempel på at man ikke bringer inn historie-, eksorsisme- eller religionsekspertise dersom observander blir lagt inn med vrangforestillinger av denne typen.] De sakkyndige vil understreke at vi ikke har vært i tvil om de politiske miljøenes eksistens.

    - Vi vil også understreke at det er ikke snakk om å bagatellisere de alvorlige sidene av saken og vi poengterer at de sakkyndige mener at det er ikke i dette politiske landskapet problematikken ligger. Den rettspsykiatriske rapporten påtar ikke noe mål av seg å være en lærebok. Det er klinisk jobbing og bør utføres av personer med god klinisk erfaring. Faget rettspsykiatri kan ha godt av økt akademisk interesse og den må også holde seg etter teppefallet i denne saken. Den rettpsykiatriske rapporten skal vurderes i forhold til to områder.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Det er stor interesse for Husby og Sørheims forklaring og nesten fullt i rettssal 250 i dag. De som er til stede følger nøye med, og det eneste som høres utover Husbys stemme er tastaurene til journalistene i salen som noterer flittig.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Synne Sørheim sa hun hadde hatt 10-15 saker med de sakkyndige hun har samarbeidet mest med de siste seks årene. Hun hevdet hun ikke visste hvor mange saker hun har hatt med Torgeir Husby. VG har tidligere gått gjennom sakene til Husby og Sørheim. Vi fant 17 saker hvor de var oppnevnt som sakkyndige sammen de siste tre årene. De var enige i alle sakene, med diagnosen paranoid schizofreni i 12 av dem.
  • 09:58Rettspsykiater Torgeir Husby: - Den kommer i stand som et resultat av et mandat av retten, og skal ha psykiatrisk og rettpsykiatrisk kvalitetet. Den skal inneholde alle de opplysnignene man trenger for å gi en god diagonse. En omfattende legeerklæring, som skal lede til en så sikker diagnostikk som mulig. Den skal være et rettspsykiatrisk dokument som skal være opplysende, inneholde medisinske funn og en juridisk konklusjon. Den er å anse som rådgivende for retten. Det er partene for øvrig som har ansvaret for å at andre sakfelt belyses. (...)
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: De to sakkyndige er over på fremleggelsen av rapporten. Synne Sørheim tar over, og reiser seg fra stolen før hun begynner.
  • 09:59Rettspsykiater Torgeir Husby: - Mens eksempel på det første, annen ekspertise, er hvis retten trenger ekspertise på patologer, historikere, religionseksperter, etc. Så vil jeg avslutningsvis si noe om tvil underveis. Det har åpenbart vært et tema at de sakkyndige har vært i tvill Da jeg leverte rapporten utenfor tinghuset ble vi spurt om vi hadde vært i tvil om tilregneligheten. [Husby forteller at det han svarte på, var om rapporten var avgitt uten tvil. Til det sa han nei, og prøvde å utdype det nærmere uten nytte.] Det var et for godt poeng til at det kunne slippes.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Torgeir Husby understreker at de var i tvil underveis, selv om han sa det motsatt til media (og offentligheten) da han leverte rapporten til Oslo tingrett. - Selvsagt var vi i tvil, sier han foran dommerne.
  • 09:59Rettspsykiater Torgeir Husby: - La meg derfor få understreke at de sakkyndige de har selvsagt hatt tvil langt ut i observasjonen. Den ble ikke mindre av at vår preliminære diagnose er en av de mest diagnosene å avgi. Men da erklæringen var avgitt var det en konklusjonen vi kunne avgi uten tvil. Hadde vi da vært det - hadde vi beskrevet det i erklæringen. Det var den innledende biten, så starter vi på fremleggelsen av erklæringen.
  • 10:00Rettspsykiater Synne Sørheim: - Jeg tenkte å starte med å si litt om den skriftlige erklæringen var oppbygget og forstå hva man skal legge til grunn for hva. Først vil jeg si noen ord om skjønn. Alt medisinsk klinisk arbeid innebærer skjønn utført i to nivåer. Først gjør man en undersøkelse og så tar man faglig stilling til om denne undersøkelsen frembyr symtomer og funn. Der utføres det føreste faglige skjønnet. Så tar man disse funnene og symptomene med seg, og utfører så sitt andre nivå av faglig skjønn, som er hvorvidt det man har funnet skal vurdere diagnositisk.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Her kan dere se VGTVs innslag fra da Torgeir Husby leverer rapporten til Oslo tingrett. www.vgtv.no/#!id=46731
  • 10:03Rettspsykiater Synne Sørheim: - Disse to nivåene av faglig skjønn finnes i alt medisinsk arbeide. Det utføres i rettspsykiatrisk sammenheng et tredje skjønn. Da man plasserer diagnosen inn i et rettspsykiatrisk apparat. De sakkyndige har ingen befatning med de fjerde skjønnet som legges til grunn, hvor retten tar stilling til og bruker sitt skjønn og vurdere tilregnelighet. Erklæringen er bygget opp i tråd med dette. Jeg tillater meg et kort klinisk eksempel. Hvis det kommer en pasient til doktoren med vondt i hodet, vil man starte på en utredning. Man gjør en undersøkelse og finner et blodtrykk på 270. Da tar man stilling til ved sin kunnskap om dette er et for høyt trykk.

    - Man slår så fast at man finner et forhøyet trykk. Det er imidlertid ikke det samme som at man har funnet ut av hvorvidt det ene trykket er resultatet av hjerteproblemer. For finne ut av det må man gjøre en rekke tilleggsundersøkelser og måle trykket mange ganger om det funnet er reproduserbart. Finner man de dataene og så utfører man sitt andre faglige skjønn og setter en medisinsk diagnose. Det er grunnlaget for hvordan vi arbeider i rettspsykiatrien. Vi startet med å gjennomføre undersøkelser.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Sørheim snakker klart og tydelig, og veksler blikket mellom dommerne mens hun forklarer hvordan de har utarbeidet rapporten.
  • 10:05Rettspsykiater Synne Sørheim: - I dette tilfellet var det en rekke samtaler med observanten og samtaler med andre, hans mor, der det er aktuelt. I erklæringen er disse samtalene gjengitt rent deskriptivt. Vi har altså gitt et referat av samtalen, etter beste evne. Referatetet inneholder ingen vurdering. Det er ikke der retten akan finner det faglige skjønnet vi har utført. På slutten av hvert samtalekapittel har vi et felt som heter «status». Under denne underoverskriften samler vi alt vi mener ble funnet i samtalen. I tillegg fremstiller vi det som ikke ble funnet. Vi gjør dette systematisk, og vurderer inneholdet av hver samtale og eventuelle funn.

    - Vi har hatt mange samtaler. [Dommer Arntzen: - Betyr det du nå sa at status presens er skrevet i forlengelsen av samtalen eller i etterkant?] Det lar seg ikke så lett besvare, for det varierer. Vi startet ikke med å skrive status presens før ute i løpet. For noen av dem er det skrevet samme dag, men på noen av dem er de lagt inn etterpå fordi vi ønsket alle dataene. Det er på dette planet det første faglige skjønnet vårt er å finne.

    - Vi trengte 13 samtaler totalt for å få nok data. Det er jo slik at i all medisin så fortsetter man å undersøke så lenge man mener det relevante undersøkelser som ikke er gjort eller man trenger å reprodusere det man har funnet for å se om det er konsistens i funnene. Vi har gjort mange samtaler av disse to grunnene. Etter de 13 samtalene tok vi med oss til konklusjonskapitlene de funnene vi mente var mest konsistente. De som var blitt gjentatt og utdypet og etter en samlet vurdering vi skulle legge vekt på i vår diagnostiske konklusjon. Når vi kommer til den graden av skjønn på neste nivå, det diagnostiske nivå. Der legges den samlede informasjon i saken til grunn.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: De to andre sakkyndige Terje Tørrisen og Agnar Aspaas følger forklaringen fra sakkyndigebenken. Den står rett i mot vitneboksen. Tørrisen blar litt det som kan se ut som Husby og Sørheims rapport, mens Aspaas sitter og ser på Sørheim.
  • 10:09Rettspsykiater Synne Sørheim: - Der er våre samtaler en del av den innhentede informasjonen, slik det vil være i klinisk arbeid, når en lege har gjort undersøkelsen, men i tillegg gjør et røntgen. Man legger den samlede informasjonen i saken til grunn når vi kommer til kapittelet (...). Vårt faglige skjønn dreier seg om å sette sammen informasjonen i saken, inklusiv de mest robuste av egne funn, til en holdbart diagnose. Vi oversetter diagnosen vi mener å ha holdepunkter for, til straffelovens begreper om utilregnlighet. Nettopp slik at retten skal ha mulighet til å følge våre resonnementer, er den skriftelige erklæringen bygget opp slik at den skal være lett å gjenfinne. Vi hadde tilgang på den til enhver tid tilgjengelige politidokumenter.
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: Husby og Sørheim møtte massemorderen for første gang ved Ila fengsel 10. august i fjor. Samtalen varte i tre timer og Breivik smilte innledningsvis, ifølge sakkyndigrapporten. Han var velstelt, kledd i en stripete Lacoste-genser og hadde et direkte og noe stirrende blikk.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Synne Sørheim fremstår langt mer rolig i vitneboksen, og ikke like refsende overfor media, kolleger og offentligheten som Husby.
  • 10:11Rettspsykiater Synne Sørheim: - Vi kom tidlig inn i saken, så det var stadig oppdatering av disse dokumentene. Vi mottok dokumenter helt frem til medio november. VI har fått oppdaterte saksdokumenter også etterpå. Men alle dokumentene fram til vi avga erklæringen er tinntatt i erklæringen og systematisert på en måte jeg skal komme tilbake til når jeg begynner å lese. Når vi resymmerer politidokumenter er ikke det som i straffesaken. Vi resymmerer med det formål å komme med informasjon som kan gjøre det mulig for oss å komme med vårt skjønn så godt som mulig. Vi har inntatt tilleggsinformasjon for å utføre vårt skjønn så godt som mulig.

    - I denne saken gjaldt den innhenting av få helseopplysninger som ikke var medtatt i politidokumentene. Det er også slik at for å kunne utføre et godt skjønn på nivå nummer to, er det viktig å snakke med komperenter - å få inmformasjon fra andre, familie og venner. Derfor snakket vi med observandens mor og den vil bli referert i sin helhet. I tillegg til dette kan det nevnes at de sakkyndige har gjort en del av det vi kaller psykometri. Standardiserte tester av observanden. I vårt mandat så bes vi om en diagnostikk etter ICD10-manualen. Den blå boken. Vi trenger ikke psykometri for å gjøre en kriteriebaset diagnostikk i ICD10.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Anders Behring Breivik snakker med forsvarer Vibeke Hein Bæra like etter at Sørheim har forklart at de vil lese opp hele samtalen med moren i sin helhet.
  • 10:12Rettspsykiater Synne Sørheim: - Vi anser derfor at vi gjør psykometri som et supplement til undersøkelsene og innhenting av informasjon for øvrig. Da kan retten bla til erklæringen side 6. Vi mottok et mandat fra Oslo tingrett. Det er det man kaller et standardmandat. Som dere kan se på side 6, inneholder mandatet en generell del om de sakkyndiges arbeidsmetoder. Jeg leser ikke dette. Nederst på siden ser dere at mandatet inneholder en vurdering av tilregnlighet. Der bes de sakkyndige spesifikt ta stilling til straffelovens bestemmelser. Det er observantes tilstand på handlingstiden, og på tiden for undersøkelsen som bes vurderes for retten.

    - Under punkt 1.2 har vi gjengitt den siktelsen som forelå da erklæringen ble avgitt. Denne siktelsen er erstattet av tiltalen som ble lest av Bejer Engh ved sakens oppstart. I punkt 1.3 har vi gått igjennom redegjørelsen for sakens omstendigheter, men det vil jeg ikke gå nærmere inn på. I kapittel to har vi sammenfattet dokumenter. Jeg sier igjen at det ikke er straffesaken som gjengis.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Anders Behring Breivik ser ut til å prøve å skjule et gjesp, ved å legge hånden foran munnen.
  • 10:17Rettspsykiater Synne Sørheim: - Generelt så kan jeg også si om de resumeene og utdragene vi har gjort at observanden har samarbeidet om undersøkelsene våre helt utmerket. Vi har fått førstehåndsinnformasjon og det gjør det mindre aktuelt å hente utdrag fra avhør. Vi har likevel gjort en vurdering av avhør vi har hatt tilgang på fra DVD. Vi har hatt en lydfil og vi har tillegg hatt en utskrift. Retten kan bla til side 12. Jeg kommer tilbake til politiavhørene. Vi har et eget punkt: prejudisiell observasjon. Bakgrunnen for at det er tatt med er at det foreligger en slik i politiets dokumenter. I denne saken besluttet man å ikke gjøre noen prejudisiell observasjon, men går rett på en rettspsykiatrisk observasjon. Det betyr at en slik kvalitetsvurdering opp til handlingstiden ikke foreligger.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Terje Tørrissen og Agnar Aspaas har i motsetning til Husby og Sørheim ikke hatt noen saker sammen. I de 17 sakene som Husby/Sørheim hadde sammen ble bare 41 prosent av de tiltalte regnet som «tilregnelig». Tørrissen faller ned på «tilregnelig» i 88 prosent av sakene. Tilsvarende prosent for Aspaas er 82.
  • 10:17Rettspsykiater Synne Sørheim: - Nederst på side 12, punkt 2.3 starter kapittelet som heter de fornærmedes forklaringer. Vi har delt de fornærmede i to grupper, de som er knyttet til regjeringskvartalet og på Utøya. Vi ble tilsendt 340 avhør på det tidspunktet erklæringen ble lagt frem, fra regjeringskvartalet. Hva gjelder de fornærmede til Utøya, så er det dekket av de fornærmedes forklaringer i retten. Retten kan bla om. Som jeg såvidt var inne på, har vi hatt tilgang på observantes politiforklaringer på dvd, utskrift og lydfil. Det aller første avhøret, som ble gjort av observanten på Utøya, har vi valgt å gjengi i sin helhet.

    - Det er fordi vårt mandat ber om en vurdering av observandens tilstand i øyeblikket og det er den nærmeste i tid. Punkt 2.3.1, forklaring av 22.juli... [Dommer Arntzen: - Kan du forklare det med at dere ikke finner at han har endret seg?] Vi har sett gjennom alle avhørene på DVD, og finner ikke at han i avhør har endret seg noe vesentlig. Han har sagt forskjellige ting i avhør, men det er ikke en vurdering vi har gjort. Jeg kommer litt tilbake til det etterpå. Hvor var jeg? 2.3.1., Jeg leser fra avsnitt nummer tre: «Siktede var oppspilt og spurte om han ble ført opp for å bli henrettet for det han hadde gjort.» Siktede sier «Vi ønsker å ta makten i Europa innen 60 år. Jeg er kommandør for KT Norge som ble opprettet i 2002.»

    - Vi er forsvarere og nasjonalister. Retten kan bla til side 17. Siktede sier «vi er martyrer og tar på oss og er monstre. Det er greit for oss. Men vi gjør jobben lettere og andre konservative revolusjonære». Han tror også at familien hans kommer til å bli henrettet. Han hevder han har simulert tortur lenge for å forberede seg. Siste avsnitt: Siktede hevder videre at Knights Templar Europa har gitt ham lov å henrette kategori A,B og C-forrædere. Siktede sier først «jeg mener» og retter opp til «vi mener» og at Knights Templar er den øverste politiske myndighet i Norge. Det gir en rettigheter til ekspropriere og forsvare landet deres.

    - De er den øverste politimyndighet i Norge. Han er klar over at de ikke blir anerkjent av samfunnet, en del av en større organisjon i Europa. Siktede fremmer også en kravliste nummer to. Først presenterte han noen krav som gjaldt tilgang på PC og noen praktiske ting. Den vil gi politiet sensitiv informasjon. Siktede er villig til å overgi to andre medlemmer som planlegger terror. Både navn og lokalisasjon på cellelederne. Kravene for dette var at sjefen for PST, Janne Kristiansen, skulle presentere for justiskomiteen et forslag om å innføre dødsstraff ved hengig og at waterboarding skulle innføres som tortur.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Synne Sørheim leser opp fra det første politavhøret tatt av Anders BehringBreivik på Utøya. Alle aktørene i rettssalen følger med i rapporten.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Sørheim går nå gjennom en del av uttalelsene til Breivik som de har tatt med i rapporten. Vi er på side 20 i den første rettspsykiatrirapporten. Dere kan lese her: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/psykiatrisk_vurdering/#page1=20
  • 10:25Rettspsykiater Synne Sørheim: - «Alternativt må det innføres begrensning på innføring av muslimer og generell islamisering av Norge.» «Organiseringen skal være brygget på encelle-prinsippet. Siktede er ordinært til Knight i organisasjonen Norge - det betyr at han har minst to celler under seg. Han er også dommer.» Nest nederste avsnitt: «Det skal være definerte mål som rammes Kategori A- og B- forrædere, politikere og media. (...) Det finnes 12 kategori A-forrædere i Norge.»

    - Jonas Gahr Støre er på toppen av listen, Stoltenberg lenger ned. Det er andre ideologer i Arbeiderpartiet som er farligere. Kolberg og Johnsen navngis. LOs sjef står høyt på listen. Alle som er i kategori A, B og C er multikulturalister. Kategori B består av 4500 personer. Kategori C består av 85000 personer. På spørsmålet om hvilken kategori de havner i så sier siktede at han har skrevet alt i boken sin. «Vi har mandat til å henrette kategori A og B-forrædere, vi har ikke mandat til å drepe kategori C-forrædere. De fleste på campen i dag er kategori C. Min operasjon var plan B, jeg hadde en annen operasjon som gikk i vasken.

    - Sitkede ville ikke fortelle hva som var plan A. Siktede var opptatt av å få gjennomført kravliste 2. Han mener innføring av dødsstraff og waterboarding vil kunne spare 300 menneskeliv. De to andre cellene vil kunne ta 300 menneskeliv, hvis de ikke blir stanset. Han vil at samfunnet skal bryte med prinsippelene sine, noe som ville være en ideologisk seier. Siktede hevder at han ikke ønsker å ramme sivile mål, men ekstreme marxister. De har et ønske at mindre enn 50 % av de som rammes skal vare sivile mål. Dersom målet blir for vanskelig er det opp til cellekommandøren å gå lengre ned på listen.

    - Han har vurdert i to år hva som er akseptabelt. Han bekrefter at han arbeidet mot henrettelsen av folk. Han mener han deltar i en politisk krig, en borgerkrig. Ha sier det ville ære enkelt å drepe Stoltenberg. Han anslår at det ville trengt en måneds forarbeid, inkludert spaning. Men verdien ville være for liten. For en person med hans intelligens og ressurser ville det også vært sløsing. Vi har inntatt et resymme fra fengselet. «Kravliste 1: Vi anerkjenner ikke regimene i Vest-Eruopa. Vi anser alle regimene som jobber for dekonstruksjonen som fienden. Vi krever at de anerkjenner oss som Knights Templar. Vi er villig til å gi kategori A- og B-forrædere amnesti dersom de oppløser Stortinget.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Retten tar pause til kl. 10.50.
  • 10:31Rettspsykiater Synne Sørheim: - Retten kan bla om, og jeg leser avsnitt nummer to. Siktede ble konfrontert med at han hele tiden refererte til «vi». Han forklarte at det per i dag er 80 celler i Europa og i Norge er det tre slike potente celler. Siktede ser på seg selv som lederen i Norge og omtaler seg som celle nummer en. Aksjonen fredag 22. juli var en plan B. Plan A som etter siktede beskrivelse var mye mer omfattende lot seg ikke gjennomføre på grunn av den ekstreme tiden og anstrengelsen for å lage nok eksplosiver. Plan A var å ta sprengstoff på følgende fire steder:

    - Regjeringskvartalet, Gunnerius, AP og til slutt slottet. Dersom siktede overlevde dette, skulle han oppsøke Blitz, Dagsavisen og SV, hvor han ville drepe flest mulig. Siktede forklarte at organisjonen hans definerer forrædere inn i tre kategorier. Siktede forklarte at samtlige celler har mandat til å drepe enhver klasse A og B forrædere. Vi har til sammen sett oppimot 140 timer med avhør på DVD. [Aktor Holden: - Er dette et hensiktsmessig tidspunkt for pause?] [Dommer Arntzen: Det har du helt rett i Holden. Vi tar en pause til klokken ti på elleve.]
  • 10:32VG: - Retten tar pause til klokken 10.50.

    - Retten er satt.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Da er vi i gang igjen. Arntzen har satt rett og Sørheim fortsetter i vitneboksen fra side 26 i rapporten. Dere kan selv lese her: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/psykiatrisk_vurdering/#page1=26
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Det er rettspsykiater Synne Sørheim som fortsetter. Hun fortsetter å stå mens hun forklarer seg, mens Husby sitter ved siden av. Bordet, som er satt inn for at de to skal kunne forklare seg samtidig, lar seg ikke heve og senke.
  • 10:56Rettspsykiater Synne Sørheim: - Vi hadde kommet til oppsummering av avhør av observanden på DVD. Jeg hadde så vidt nevnt at vi har sett mellom 100 og 140 timer med avhør. Vi kommer til å gi et samlet inntrykk. For hans fremstilling var ganske lik Vårt mandat inneholder som nevnt at vi er bedt om å gjøre en vurdering av observandens tilstand på handlingstiden. Vi har gjengitt en del fra et avhør som er datert 22. juli 2011. Jeg har allerede lest utdrag fra dette avhøret, men det gir allikevel tilleggsinformasjon for oss å høre hvordan det ble fremstilt.

    - Jeg går ikke inn på innholdet, det har jeg referert. De to nederste avsnittene på siden leser jeg. «Observanden faller tidlig til ro under avhøret og fremstår i andre del av avhørene som han har fremstått i alle senere avhør. Observanden refererer til sin tilhørighet til Knights Templar og benytter seg i disse samtalene til «vi» til sine beveggrunner. «Observanden veksler uten opphold mellom ulike temaer. Han diskuterer krav om informasjonsutveksling for å så betone at hans hjerte blør for det han var tvunget til å gjøre i dag. Så diskuterer han den skuddsikre rustning. Han anbefaler politiet å bruke den utifra egen erfaring». Så redegjør han i detalj for organisasjon Knights Templar og beskriver hvilke spesielle egenskaper man må ha for å gjennomføre en aksjon han har gjort.

    - Han betoner gjentatte ganger sin kommandørstatus. Hna frem står i starten presset og presenterer seg gjengtatte ganger som «kommandør i den norske motstandsbeveglesen». Det forekommer ikke tegn på inkoherens i avhøret. Så har vi gjort en oppsummering av... [Dommer Lyng: - Unnskyld Sørheim, kan du klarere de medisinske uttrykkene?] Påpekingen skyldes nok, at vi denne gangen, allikevel har utført dette førset skjønnet, en vurdering av det vi har hørt. Inkoherens betyr kort og godt usammenhengende. En assosiasjonsforstyrrelse kan være gradert, lett eller veldig alvorlig. Det er et fenomen der den som snakker selv minnes på nye temaer ved å bruke ordene i de foregående setninger. Hvis assosiasjonsfortyrrelsen er sterk, kan man på bakgrunnen av disse assosiasjonen forlate temaet i sin helhet. Man bringes av sine temaer til helt andre steder.

    - Da var vi kommet til gjennomgangen av øvrige DVD-avhør. Jeg leser innledningen. Samtlige DVD-avhør er gjennomgått. Observanden er i samtlige avhør arbeidsvillig. Man observer ikke inkoherens. Det observer ikke tegn til nedstemthet. Han viser ikke tegn til anger eller emosjoner når han beskriver sine handlinger. Et avhør som er gjort 29.7.2011: Observanden lurer på om noen fra Stortinget eller regjeringen sitter bak glasset. Han lurer på om han blir anerkjent som ridder. Han hevder å ha studert avhørsteknikker i mange år. Han forklarer seg om Utøya helt uten emosjoner.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Retten skal ikke bare ta stilling til hvorvidt Breivik har «avvikende» meninger og oppførsel. For å bli kjent utilregnelig må han oppfylle premissene for en psykose. «Det er i dag enighet blant psykiatere om at det som først og fremst kjennetegner en psykose, er at forholdet til virkeligheten i vesentlig grad er forstyrret. Evnen til å reagere adekvat på vanlige inntrykk og påvirkninger mangler. Den psykotiske mister ofte kontrollen over tanker, følelser og handlinger», heter det i Ot.prp. nr. 87 (1993-94), side 22.
  • 11:04Rettspsykiater Synne Sørheim: - Retten kan bla om. Jeg leser annet avsnitt. Observanden beskriver emosjonsløst hvordan han henrettet de som lot de var døde. «Jeg hadde forberedt meg på det, og tok et hodeskudd på hver av de. Blir mye sløsing av ammo». Han beskriver mange av drapene han foretok og sier «jeg tenker at hvis noen er sterke nok i Norge er det kanskje meg». Så leser jeg fra avsnitt fire. Det er fra DVD-avhør 13/8-11. Det ble da gjennomført rekonstruksjon av de påklagede handlingene på Utøya. Også her fremstår observanden uberørt av det han har gjort og beskriver groteske detaljer som det skulle vært en befaring på en byggeplass.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Synne Sørheim spør Arntzen om hun skal ta med navn på vitnene eller bare referere til sidenummer. Nå snakker hun om politiavhørene til Breiviks mor. Forsvarer Geir Lippestad er bekymret om hvorvidt kringkastingen blir stoppet ved sensitive punkter, men blir beroliget av Arntzen som sier hennes dommerkollega Arne Lyng har kontroll. Lyng kommuniserer med NRK på e-post.
  • 11:06Rettspsykiater Synne Sørheim: - Jeg trodde det skulle være veldig traumatisk, men det var det ikke, sier han. Det var da vi avga erklæringen var det avhørt 403 vitner i saken, de har vi gått gjennom. Jeg skal ta det punkt for punkt. Vil man at man skal bruke vitnene navn eller dokumentnummer? [Dommer Arntzen: - Du kan bruke dokumentnummer.] Det er greit. Observantens mor, hun snakker innledningsvis om hans bakgrunn. Det er et utdrag av avhør datert 22.9.11. Avhør nummer 6. Fortsatt er vitnet observantes mor. Hun forklarer videre at Anders ved en anledning sa at han var blitt så stygg i ansiktet. Han sa dette én uke forut for hendelsen 22.7.11. Vitnet sa til Anders at han måtte gi seg, at han var helt normal i ansiktet, men han fastholdt at han var blitt så stygg.

    - Det er først et vitne, observandens halvsøster. Hun har kjapt oppsummert meget sjelden hatt kontakt med observanden. Så er det bestevennen. Jeg anser dette som dekket i retten. Så er det annen venn av observanden også avgitt forklaring her i retten. [Nevner nok en venn som hun anser som dekket i retten] Så har vi inntatt under et underpunkt et vitne. Deler av et avhør av en venn av observanden som ikke har gitt forklaring i retten.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Sørheim refererer fra politiavhør med vennene til Breivik. Flere av dem beskriver Breivik som innesluttet. Alle reagerte på at han flyttet hjem til moren og ble sittende inne for å spille data.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Breivik ser på Sørheim mens hun leser opp fra avhørene av vennene og familien hans. Han har et utrykksløst drag over ansiktet, men ser samtidig ikke nevneverdig komfortabel ut. Han har tidligere gitt kraftig uttrykk for at han ikke tar den første sakkyndigerapporten alvorlig.
  • 11:11Rettspsykiater Synne Sørheim: - Jeg leser innledningsvis. Vitnet ble bedt om å forklare om han har opplevd siktede annerledes. Vitnet sier helt klart. Han sier de var en vanlig kompisgjeng og siktede gikk under jorda. Han flyttet hjem til moren og begynte å bli litt rar. Så er det underpunkt 2.6.8. Det er også en venn av observanden. Han har heller ikke gitt sin forklaring i retten. Det oppsummeres kort. Det var en som var med i vennegjengen til observanden gjennom videregående og beskriver ham som innesluttet, men sympatisk. Han sier videre at observanden var lite sosial og hørte at han ble spillegal. Så er det vitnet under underpunkt 2.6.9. Personen har også gitt sin forklaring i retten og jeg ser ikke grunn til å lese fra.

    - Jeg leser innledningsvis. Vitnet ble bedt om å forklare om han har opplevd siktede annerledes. Vitnet sier helt klart. Han sier de var en vanlig kompisgjeng og siktede gikk under jorda. Han flyttet hjem til moren og begynte å bli litt rar. Så er det underpunkt 2.6.8. Det er også en venn av observanden. Han har heller ikke gitt sin forklaring i retten. Det oppsummeres kort. Det var en som var med i vennegjengen til observanden gjennom videregående og beskriver ham som innesluttet, men sympatisk. Han sier videre at observanden var lite sosial og hørte at han ble spillegal. Så er det vitnet under underpunkt 2.6.9. Personen har også gitt sin forklaring i retten og jeg ser ikke grunn til å lese fra.

    - Jeg leser innledningsvis. Vitnet ble bedt om å forklare om han har opplevd siktede annerledes. Vitnet sier helt klart. Han sier de var en vanlig kompisgjeng og siktede gikk under jorda. Han flyttet hjem til moren og begynte å bli litt rar. Så er det underpunkt 2.6.8. Det er også en venn av observanden. Han har heller ikke gitt sin forklaring i retten. Det oppsummeres kort. Det var en som var med i vennegjengen til observanden gjennom videregående og beskriver ham som innesluttet, men sympatisk. Han sier videre at observanden var lite sosial og hørte at han ble spillegal. Så er det vitnet under underpunkt 2.6.9. Personen har også gitt sin forklaring i retten og jeg ser ikke grunn til å lese fra.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Sørheim referer til en venn som opplyste at han ble skuffet da han så hva Breivik skrev om han i manifestet. "Jeg opplevde han som en god, ressurssterk kamerat. Til å stole på", har vennen opplyst til politiet.
  • 11:12Rettspsykiater Synne Sørheim: - Observandens tidligere stemor, som var gift med observandens far, fra observanden var 3-15 år. Hun forklarer rundt giftemålet med observandens far. Vitnet kjente ikke siktede de første årene av hans liv. Det var først da (...) flyttet fra London til Paris de tok han med på ferier etc. I 1994 flyttet de til Norge. Han var ofte på besøk hos dem der og virket som en normal ung gutt. Vitnet ble bedt om å fortelle eventuelle episoder fra siktedes barndom. Hun forklarte at hun ikke husket noen spesielle epsidoer. Han var veldig kontaktsøkende og takknemlig for den oppmerksomheten han fikk. Han var en beskjeden og stille gutt, uten noen spesielle problemer i oppveksten. En tidligere venn av observanden fra barndommen.

    - Vitnet sier han er lei seg over å være nevnt slik han er i kompendiet. Han sier han observerte observanden som en god ressurssterk kamerat som var til å stole på. Vi har gjennomgått en del vitneavhør som har det til felles at de står nær observanden. Vi vil vise til at det beskriver en mor til en av observandens kamerater. Hun beskriver en upåfallende kontakt med observanden og hans familie i hans barndom. Så gjelder det vitner på fastlandet da observanden ankom ferjeleiet 22.7. Vi har hørt disse vitnene i retten, og har ikke vist noe videre til dem.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Dommer Arne Lyng har sendt e-post til NRKs regirom, og bedt om at kringkastingen blir stoppet. Derfor kan Sørheim lese som hun ellers ville ha gjort, fra barnevernsdokumenter og rapporten fra Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Synne Sørheim skal nå redegjøre for den delen av rapporten som omhandler barnevernssaken og Breiviks opphold hos SSBU som fireåring. Dere kan lese denne delen av rapporten her: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/psykiatrisk_vurdering/#page1=47 VG har tatt ut en del opplysninger av hensyn til personvern.
  • 11:16Rettspsykiater Synne Sørheim: - Videre så har vi et punkt her, et avhør av innsatsleder i politiet. Dette anser vi som dekket i retten. Vi kan bla videre. Da er vi kommet til kapittel 2.7. under tittelen «Barnevern, sosialkontor og barne - og ungdomspsykiatri» Til saksdokumentene slik de forelå da vi fikk de så forelå det en betydelig mengde dokumenter fra disse tre instansene. Vi har gjort en oppsummering av disse. [Sørheim spør om noen skal utelates. Dommeren sier at kringkastingen er avsluttet] Da refererer jeg det jeg ellers ville referert. Det første er punkt 2.7.1. Det gjaldt en barnevernssak. I denne finnes det dokumentert at observandens mor i 1981 tok kontakt med lokalt sosialkontor hvor hun søkte om opphold i weekendsystem for observanden.

    - Den søknaden var begrunnet med at hun hadde eneomsorg for barnet. Hun beskrev sønnen som meget krevende og hun følte seg sliten. Etter behandling på sosialkontoret fant man et avlastingshjem. Dette fungerte en kort stund og ble så avsluttet. Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri [SSBU] i perioden 1983-84. Denne behandlingskontakten startet med at mor tok kontakt og deretter ble henvist til SSBU, hvor hun ble innlagt til et opphold som varte fra starten av februar 1983 til 25. februar 1983, litt over tre uker. Vi har lest oss gjennom dokumentasjonen derfra, jeg ser ikke grunn til å lese noe. (...) [leser fra epikrisen fra oppholdet.] Etter at oppholdet var avsluttet gjorde SSBU en henvendelse til lokalt barnevern og uttrykte sin bekymring. [leser fra brevet.] Det ble anbefalt et weekend-fosterhjem til Anders Behring Breivik.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Mens Sørheim omtaler oppholdet på SSBU, ser Breivik av og til ned på pulten og noterer. Deretter hever han blikket og ser på Sørheim igjen. Han har et alvorlig uttrykk i ansiktet.
  • 11:22Rettspsykiater Synne Sørheim: - Parallelt med dette... [Bistandsadvokat Larsen: - På side 48, en ting er at mor ikke skal omtales, men vi mener det er ganske mange sentrale observasjoner av gutten der.] [Dommer Arntzen: - Jeg tror den sakkyndige skal gå gjennom først. Eller synes du det er grei å bli bedt om å supplere underveis, Sørheim?] Jeg foretrekker at vi får ta vår gjennomgang som planlagt. Så kan man stille spørsmål etterpå. [Dommer Arntzen: - Men det er allikevel et spørsmål som Larsen peker på. Er det slik at du i ditt utvalg av det du presenterer velger å presentere det som støtter deres konklusjon, eller om du er objektiv.]
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen reagerer på at Sørheim leser opp noe fra sakkyndigrapportens beskrivelser av Breivik som fireåring, mens andre ting utelates. Sørheim sier hun ikke kan lese opp alt, fordi det vil ta for lang tid. Dommer Arntzen tar ordet og spør om Sørheim bevisst velger ut de tingene som støtter deres konklusjon eller om hun forsøker å være objektiv. Sørheim svarer at det er vanskelig for henne å vurdere om de er objektive.
  • 11:26Rettspsykiater Synne Sørheim: - Hvorvidt jeg er objektiv klarer ikke jeg vurdere, men vi prøver å gi et utvalg av det vi siterer fra. Det er for å belyse vårt mandat at disse sitatene gjengis. [Dommer Arntzen: - Vi kan merke oss at du ikke dokumenterer, så kommer vi til det i spørsmålsstillingen] Vi var kommet til en parallell. Ja 2.7.2. Ja, en korrespondanse med lokalt barnevern. På et eller annet tidspunkt våren 1983 kom observandens far inn i saken. Han meddelte det gjennom advokat. Han fikk kopier fra SSBU og mottok behandlingens opplysninger derfra. Observandens far begjærte foreldreansvar for observanden og at det ble bestridt av mor. Det ble korrespondanse mellom advokatene før byretten i 1983 felte en foreløpig dom som frifant mor, men det skulle oppnevnes to sakkyndige som skulle utrede denne saken. I mellomtiden skulle observanden forbli hos sin mor.

    - Denne dommen førte til at far oppgav sitt krav om foreldreretten. Det var fordi partene i felles prosesskrift har ansett saken som forlikt. Etter behandlingen i retten, tok SBU nuytt initiativ og sendte et nytt brev. Dette avsluttet med følgende avsnitt. [Det uttrykkes bekymring for en ny situasjon, og omsorgssituasjon for Anders er «sviktende»] Barnevernet oppfattet det fornyede initiativet fra SSBU og igangsatte en utredning som resulterte i en rapport som kom 4. april 1984. (...)
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: Mens moren til Anders Behring Breivik (33) beskrev sønnen som «meget krevende» - hadde avlastningsfamilien bare positive ting å si om ham. I en periode på mellom 3-6 måneder før jul 1981 hadde de den lille gutten sporadisk i helgene hjemme på Frogner i Oslo. VG har tidligere vært i kontakt med paret. De ønsker ikke å svare på spørsmål eller kommentere saken på noe tidspunkt.
  • 11:28Rettspsykiater Synne Sørheim: - Innledningen her er en oppsummering av sakens gang: En fant da at situasjonen var noe endret rundt familien. De har slått seg til ro i ny bolig. Det er intet å bemerke i forhold til observanden og mor. [leser fra dokumentet.] Jeg leser fra konklusjonen: Til tross for at en deler bekymringer som kommer til uttrykk i anmeldelsen, finner en at fosterhjem ikke er aktuelt i nåværende situasjon. 25.6.1984 ble saken henlagt. Det ble åpnet en helt ny sak etter at observanden ble tatt på toget med en stor menge spraybokser på vei til Danmark.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Dommer Wenche Arntzen stopper Sørheim og spør om observasjoner som ble gjort av Breivik på denne tiden. Det har tidligere vært nevnt i retten at det foreligger en rapport fra barnehagen. Sørheim sier at de ikke har tatt med informasjon fra denne.
  • 11:31Rettspsykiater Synne Sørheim: - Jeg leser på side 55. [Dommer Arntzen: - Sørheim, betyr det at man ikke har skriftlige dokumenter fra barnehage og skole i denne mellomliggende perioden, fra 1983 til dokumentasjon i 1994?] I barnevernet? [Dommer Arntzen: - Nei, barnehagen eller skole i denne perioden?] Det foreligger i disse saksdokumentene, nå har ikke vi tatt med det. Det foreligger brev fra styrer i barnehagen i denne første perioden hvor man har innhentet opplysninger fra barnehagen. Det er i forhold til - jeg er ikke sikker på det egentlig - det er fra utredning av barnevernet etter ny henvendelse fra SSBU. Der foreligger det et håndskrevet brev. Jeg har ikke funnet grunn til å referere det. [Det blir en lang pause der Sørheim titter på dommerpanelet] Der tror jeg andre parter i saken må arrestere neg. Vi er kommet til side 55.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: De sakkyndige skal nå gjennomgå Breiviks manifest. Torgeir Husby tar over, og forblir sittende ved det lave bordet ved siden av vitneboksen. Han lener seg fremover, og leser fra rapporten.
  • 11:32Rettspsykiater Synne Sørheim: - Jeg leser fjerde avsnitt: «De forholdende som er beskrevet sees som lite alvorlig fra barneverntjenestens side. Det faktum at gutten har vært i Dammark alene uten foreldrenes tillatelse, er mer et familieanliggende. Når det gjelder tagging og skadeverk er de forholdende oppgjort. Samtalene med mor viser at hun ser alvorlig på de beskrevende forholdene (...). Hun ser seg i stand til (...) En reell bekymring er den tilhørigheten gutten har til taggermiljøet, som kan grense mot kriminelle handlinger. Gutten selv sier han ikke vanker i disse miljøene nå. Saken vurderes som ikke alvorlig nok til å gå inn med hjelpetiltak fra barnevernstjenestens side.»
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: I høst skrev vi en større artikkel om livet til Anders Behring Breivik. Den kan du lese her: www.vg.no/vgpluss/article/1bXIleXn Her er en grafisk tidslinje av hans liv: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/tidslinjeabb/
  • 11:33Rettspsykiater Torgeir Husby: - Vi er kommet til punkt 2.8. Observandens kompendium, også omtalt som manifestet. Jeg har ikke sett det som hensiktsmessig å gjøre kortform av det. Premisser for de sakkyndiges gjennomgang: De sakkyndige har vurdert i stor grad hvor hensiktsmessig det er å gå inn i kompendiet. Til å begynne med, ble det vurdert som en viktig kilde til informasjon. Etter at vi kom i samtale med observanden kunne vi redusere kompendiets betydning, Vi har funnet det langt mer nyttig å be observanden kommentere de aktuelle delene av kompendiet direkte, når det har vært av betydning for vurderingen.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Torgeir Husby leser igjen ordrett. Han understreket i forkant at han mente deres mening om manifestet, eller kompendiet som de sakkyndige kaller det, er så viktig at det må legges frem i sin helhet. Anders Behring Breivik kaller også det omfattende dokumentet for kompendiet. Media begynte tidlig å kalle det manifestet. Politiet adopterte medias betegnelse.
  • 11:36Rettspsykiater Torgeir Husby: - Ved gjennomgang av kompendiet har de sakkyndige vurdert om de inneholder opplysninger observanden har fortalt de sakkyndige. De har også spurt observanden om hans betraktninger om hvordan disse antas for den allmenne leser. De sakkyndige har i liten grad gått inn på den historiske delen av kompendiet og ikke drøftet mer med observanden. Observanden har redegjort for den historiske delens betydning i kompendiet og forsikrer sitt omfattende studium av tema. Likeså har de sakkyndige i liten grad tatt utgangspunkt i kompendiet i gjennomgang av hans (...) knyttet til dette. Dette har vært tema av stor betydning for observanden.

    - De sakkyndige har gjennomgått kompendiets innledende kapitler for å forstå observandens tenkning. De sakkyndige har oversiktsmessig gått gjennom de mer (...) kjemiske sider ved kompendiet, for å se om de røper inkoherente sider ved observanden. Påpekning: De sakkyndige understreker at de ikke har tatt stilling til observandens budskap eller politiske ståsted. De sakkyndige har ingen kvalifikasjoner til å vurdere kompendiets litterære kvalitet. Vi har lest mange analyser av kompendiet, bare for å ha sagt det. (...)
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Husby leser raskt fra rapporten, men snubler i et ord og setter farten ned noe. Tidligere i dag ble han bedt om å lese saktere, da tolkene hadde problemer med å holde følge med den 61 år gamle psykiateren.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Husby leser nå ordrett fra deres egen rapport. Den kan også du lese. Husby startet med å lese fra side 55. www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/psykiatrisk_vurdering/#page1=51 Det er side 51 i VGs publiserte rapport. Vi mangler noen sider som politiet har klausulert.
  • 11:38Rettspsykiater Torgeir Husby: - De sakkyndige vil kun gi en kort generell kommentar til kompendiets innhold. De undret seg umiddelbart over hele konseptet med kompendiet. Hensikten er å frelse Europa for multikulturalismen. På denne bakgrunnen har de sakkyndige registrert observandens manglende evne til å se kompendiets åpenbare, banale og til dels infantile fremstillingsmåte i deler av det. Han fremstår heller intelligent enn det motsatte. De sakkyndige finner det derfor hensiktsmessig å be om årsaker. Man må stille seg spørsmål om hva en slik overordnet forståelse kan komme av. Mellom 2000 og 2006 synes han på miste og mangle de kognitive og intellektuelle funksjoner man ville vente at han tok i bruk for å vurdere omverdenens forståelse av produktet.

    - De sakkyndige kommer i vurderingskapitlet til denne vurderingen av kognitiv svikt som grunnlag for observandens vurderinger. Når man betrakter kompendiet fra dette perspektivet så fremstår det i enkelte deler som egosentrisk. Han går i banale tanker fra fødsel til dags dato. Slik dette fremstår for sakkyndige gir kompendiet i sin helhet klare mistanker om grunnleggende og bakenforliggende storhetsforstyrrelser. En slik egosentrisitet kan forklares som en funksjon av den manglende distanse og selvkritikk det ligger i storhetsforestillinger.

    - Dette gjenspeiler seg i måten observandes behandler sin egen betydning og hvordan han utpeker seg som en forløser for den nye tid og det nye Europa. Selv om han noen steder henviser til at det kan være flere enn han som kan han en rolle. Manifestet fremstår som en fødselsskrift for en frelsessammenheng. Knights Templar, de spesielle delene som struktur som umiddelbart har fanget vår interesse er avsnittene om. Han bruker plural «vi» når han snakker om sin operasjon. Han viser temaet betydelig og nidkjær oppmerksomhet. Det er både i kompendiet og samtaler uklart i hvilken grad og om overhodet, noen andre er inne i bildet, eller om organisasjonen er et fantasiprodukt av observanden.

    - De sakkyndige registrerer hvilken lidenskap han har når han teoretisk beskriver og bygger opp en organisasjon ned til minste detalj. Han bruker mye tid og plass til å lage en glorifisering av helter og martyrer også inspirert av islamske martyrer på et middelaldersk bakteppe. Det hele munner ut i dekorasjonene han selv føler seg fortjent til. Enten med fullendt operasjon eller martyrdom.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: I dette lys kan man se observandens uttalelser om hvordan familie og venner har fristet og presset ham til å skulle leve et normalt liv, og hva han da har tenkt. Det hitsettes fra kompendiets side 1616: This is exactly what my family and friends have implored me to do for years now. They have pressured me and I must admit I have been somewhat ridden by guilt in this regard. At the same time I know what has to be done. I could never ignore the current situation without doing anything. In this regard I felt I had two choices. Create a large family (3-5 children) or completely focus on my tasks as a part of the European resistance movement. (¿) Observandens beskrivelser leder tanken hen på tidligere historiske/religiøse personer som har vært fristet til å ta den brede vei og et borgelig liv i motsetning til oppgaven om å frelse langs den smale sti og fremstå med forsakelse og eventuelt martyrium.
  • 11:44Rettspsykiater Torgeir Husby: - Observanden bruker i sitt kompendiet betydelig plass å klargjøre betegnelser og kommandolinjer som skal åpenbare hans unike posisjon i det fremtidige samfunn. Kompendiets gjengivelse av riddere skal danne bakteppe av den rang som han har tildelt seg som «Justiciar knight commander». Observanden beskriver seg selv av fremtidig nasjonal betydning. [Nevner også den pan-europeiske organisasjonen] Observanden har gått til anskaffelse av en slags uniform og latt seg avbilde og dekorert av medaljer han føler seg fortjent til. Bildene av han selv er i kampposisjon.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Vi sender direkte på VGTV og erklæringen til Husby er tidligere publisert på VG Nett. Husby er nå på side 56 i sin opplesning. Dere kan lese selv her: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/psykiatrisk_vurdering/#page1=52
  • 11:44Rettspsykiater Torgeir Husby: - I kontrast til bildene har observanden plassert et bilde av sin hærkomstfamliie pyntet til fest. For de sakkyndige er de deler av intervjuet som av mindre betydning. De sakkyndige har lagt vekt på intervjuet som konsept og den betydning observanden gir seg sdelv. I dette lys kan man se hvordan familie og venner har presset han til å leve et normalt liv og hva han da har tenkt. [siterer fra kompendiet.] Observandens beskrivelser leder tanken hen til tidligere historiske religiøse personer som har avstått den brede vei, for å ha gått på den smale sti for å frelse verden.

    - Dette avsnittet er en ytterligere dokumentasjon på den mer banale og egosentriske virkningen kompendiet får. Hele avsnittet preges av beskrivelser av venner og hans egen utvikling til bare dager før angrepene. Disse dagboklignende notatene er ispedd hvordan han kjemisk har gått frem. Beskrivelsene av hans venner er en følelsesløs blanding av intetsigende og indirekte negative karakteristikker og fester i Oslo og Budapest. De sakkyndige finner en slik vinkling dokumenterende i henhold til en klart egosentrisk forestilling. Detaljer er viktige fordi det er detaljer rundt min egen person og da er alt ned til minste detalj viktig.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Mens Husby leser fra Breiviks manifest, referert i sakkyndigrapporten, snakker forsvarerne Vibeke Hein Bæra og Tord Jordet sammen. Rettens aktører har rapporten foran seg, og kan følge den skriftlig.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Husby tar nå for seg det Breivik skrev i manifestet om hvordan han skulle feire. Breivik skriver at han hadde kjøpt tre flasker med den franske rødvinen Château Kirwan på auksjon - 79-årgangen, ifølge Breivik i manifestet. «My thought was to save the last flask for my last martyrdom celebration and enjoy it with the two high class model whores I intend to rent prior to the mission", leser Husby fra Breiviks manifest.

    Husby og Sørheim skriver følgende om dette utdraget i sin rettspsykiatriske erklæring: «Det merkelig rituelle i å dele siste flaske med innleide prostituerte kan ligne Maria Magdalena-teorier».
  • 11:50Rettspsykiater Torgeir Husby: - Det samme gjelder observandens dagboklignende notater videre som veksler mellom tekniske og personlige detaljer. I teksten virker det å være motivert fra observandens forståelse av egen usedvanlige betydning og tjener hans vei til martyrie og dermed en oppskrift for andre til det samme. [Husby refererer på engelsk fra flere steder i manifestet, for å understreke eksempler på nettopp dette] Så tilleggskommentarer til storhetsforestillinger. [Husby mener kompendiet har religiøse assosiasjoner]

    - Eksempler på dette er Knights Templar 12 grunnlegger i London, minner om Jesu 12 disipler, forberedelser til martyrdom og å dele en flaske vin med andre før operasjonen. Det merkelige kan ligne Maria Magdalena-teorier. Så til fiendebilder, observandens bilde av Europa er ekstremt. Imidlertid synes det meste av det å være en applikasjon av eksisterende politiske strømninger, i dét det er mye klipp og lim. De sakkyndige har også vært inne på diverse nettsteder. Hans sitater og konklusjoner deles av et antall personer i Norge og Europa før øvrig. (...) Intensiteten i hans krigsterminologi fanget vår oppmerksomhet. De sakkyndige kan konstantere i kompendiet og våre samtaler at han både emosjonelt og rellt har en opplevelse av krig, undergang og egen oppgave om å frelse.

    - Observanden beskriver seg å være i en situasjon med kun to alternativer, undergang med martyrdom eller frelse der det endelige målet nåes med utgangspunkt i 2083. Observandens opptegnelser er detaljrike med hans daglige gjøremål. Han beskriver med detaljer hvordan han dreper edderkopper på gården inngående og kjemiske gjøremål. Så har han en cover-historie, som jeg ikke går inn på. [Lippestad: - Greit å lese det også, siden vi har lest alt det andre.] Han har avslutningsvis beskrevet en historie med gullutvikling i Finnmark. Dette beskriver han som en rest av en dekkhistorie han skulle fortelle i tilfelle han ble tatt. Han husket ikke å fjerne notatene før kompendiet ble distribuert.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Husby leser et avsnitt fra Breiviks dagbok-del av manifestet, men utelater dekkhistorien terroristen har laget. Lippestad mener den også bør leses, siden alt det andre ble lest opp.
  • 11:55Rettspsykiater Torgeir Husby: - Vil du at jeg skal sitere det som står der og? [Forsvarer Lippestad: - Dette med coverhistorier har vært et poeng.] [Dommer Arntzen: - Det blir urettferdig overfor advokat Larsen. Er det noe kort skal ikke jeg sette meg på bakbena. Er det langt blir det avbrytelser og ikke gjennomført i sammenheng] [Forsvarer Lippestad: - I og med at man har valgt å lese fra dette avsnittet er det greit å ta med alt. Alt skulle leses.] [Husby må dermed referere fra manifestet der Breivik har skrevet en etter eget utsagn - coverhistorie - om at han dro til nord-Norge] Så kommer dette med landbruksanvisninger. Observanden har en bolk med landbruksråd.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Synne Sørheim spør dommer om hun skal fortsette med et nytt tema eller om det er tid til lunsj. Sørheim sier at neste bolk består av omkring ti sider som hun ikke skal lese i sin helhet. - Jeg tror vi fortsetter med de ti sidene, sier Arntzen.
  • 11:56Rettspsykiater Torgeir Husby: - Hans begrunnelse for dette er at han mener hans metode er den eneste eller beste og at han derfor må være så detaljert at hans etterfølgere må lære av hans erfaringer. Et bilde av en pyntet familie fremstår som det grelleste til saken for øvrig. (...) hans realitetsbristedne storhetstanker og manglende selvkritikk. Dette er det eneste utdraget hvor det er gjort (...) [Sørheim: - Da må jeg først spørre retten om dere vil at vi skal fortsette eller om det er tid for lunsj.] [Dommer Arntzen: - Jeg tror vi tar de ti sidene før lunsj, jeg.]
  • 11:59Rettspsykiater Synne Sørheim: - Da er vi kommet til kapittel 2.9. Dette er de sakkyndige uttalelsene fra Folkehelseinstituttet vedrørende rusbruk. Retten kan hoppe til side 67. Der, punkt 2.10, er en rapport fra Norges laboratorium for dopinganalyse. Dette er inkorporert i en redegjørelse for retten. Punkt 2.11 er et brev fra observandens søster til moren fra 2009 eller 2010. Jeg leser innledningen vår. Det er vedlagt avhørene. Brevet uttrykker en fortvilelse, avstand og problemer med kontakten med bror.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: De som har fulgt rettssaken gjennom 37 dager har fått inntrykk av at Wenche Arntzen er en person som har kontroll på klokka. Med forvissning om at hun leder en svært omfattende rettssak - med over hundre vitner - har hun vært opptatt av at det fastsatte tidsskjemaet holdes. Det har vært en vanlig syn at Arntzen snur seg mot aktor Svein Holden og spør: - Hvordan ligger vi an med tiden?
  • 12:02Rettspsykiater Synne Sørheim: - Dere kan bla til neste side. Før erklæringen ble avgitt innhentet vi noen opplysninger utover det som forelå i politidokumenter med observandens skriftlig samtykke. Dette var helseopplysninger, og jeg vil nokså kort redegjøre for de. [Den ene er fra fastlegen til Breivik på Skøyen] Observanden fortalte oss at han var tilknyttet denne mesteparten av sitt liv. Den tilsendte journalen vi fikk strekker seg tilbake til 1991. Og kort fortalt er det slik at journalen ikke inneholder opplysninger om noen alvorlig lidelse av somatisk eller psykisk karakter. Det som fremgår er at fra 1991 har han fått sporadisk behandling med allergimedisiner. Fra 1998 så fremkommer det at han med mellomrom er behandlet for det som er kalt akutt stress eller situasjonsbetinget ubalanse hvor han på bakgrunn av det har vært søvnløshet og fått resept på sovemidler. Der kan vi nevne at dette tidspunktet er sammenfallende hvor observanden sluttet den videregående skolen.

    - Fra den 13.4.11 så har vi tatt inn et notat i vår erklæring. Det er en lang samtale, der han mener han er smittet av morens bihulebetennelse selv om han har brukt munnbind inne. 15.44.11 ble det foreskrevet antibiotika. Han ønsker ifølge legen sin ikke å komme på konsultasjon, med strek under ikke. De sakkyndige også fått observandens samtykke til å innhente opplysninger på Ila fengsel. På det tidspunktet var ikke kontakten med overlege Flikke etablert. (...) Vi har ikke hentet inn den journalen fra spesialisthelsetjenesten direkte. Fra helsetjenesten på Ila skal jeg lese noen få utsnitt. [Den innsatte fremstår ikke som deprimert eller hallusinert. Finner ikke tegn til psykose og faren for selvmord regnes som lav. Observanden blir observert daglig.] Noen dager senere ble det gjort en formell innkomstvurdering av Dr. Haukeland uten funn med tanke på psykose, depresjon eller selvmordsfare.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Unntaksvis noterer Breivik på et ark foran seg, men i lange strekk følger han med på pyskiater Synne Sørheim som leser opp helsepersonellet i fengselets vurdering av at Breivik ikke var psykotisk.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Synne Sørheim har nå kommet til det punktet i rapporten hvor de har tatt med utdrag fra helsepersonellet som har undersøkt Anders Behring Breivik i Ila fengsel. Disse har vitnet i retten og sagt at de aldri så tegn til psykose. Altså; helt motsatt vurdering av Sørheim og Husby, selv om det er snakk om samme periode. Nå leser Sørheim bare fra notatene til Arnhild Flikke, som har vitnet tidligere i saken. Du kan lese selv her: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/psykiatrisk_vurdering/#page1=66
  • 12:06Rettspsykiater Synne Sørheim: - Fra starten av august fremgår det at observanden begynte å angi sin livslyst i prosent og at han lå mellom ti og 25-30 prosent på bedre dager. Det fremkommer av journalen at apatigrensen kommer på null prosent. Under det er selvmordstankene. Etter august problematiseres ettervirkninger av hans inntak av steroider. Det impliseres ingen spesifikke tiltak. Det beskrives at det ikke er noen endring i tilstanden. Han ble vurdert av psykiater Flikke i september og etter det trappet man ned oppfølgingen uke for uke, som Flikke har redegjort for selv.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Retten tar lunsjpause til klokken 13.00. Brevik blir påsatt håndjern, og føres ut av rettssalen sammen med forsvarer Geir Lippestad.
  • 12:08Rettspsykiater Synne Sørheim: - Også dette forløp uten videre funn frem til siste notat som vi har fått fra helsetjenesten 02.11.11. Jeg leser: Tilsyn på samtalerommet på G. Samtalen foregår gjennom glassvegg. Han virker våken og kvikk, normalt stemmeleie og godt humør. Han forteller han mediterer flere timer hver dag. Han blir kreativ og får nye ideer når han skal produsere noe. Han betegner seg som en intelektuell person. [Breivik har fortalt om to ting han gjør spesifikt for å få tiden til å gå] Han opplyser at han tror myndighetene har dårlig tid i forhold til rettssaken hans, slik at den ikke skal ha uheldig innflytelse på neste stortingsvalg. Han opplever seg ikke som deprimert og har ikke selvmordstanker.

    - Vurderes som psykisk stabil, lav selvmordsfare. Vi har så et punkt 3.3. kalt MR-undersøkelse. De sakkyndige vurderte i midten av septemer at det ville være hensiktsmessig med en MR av observandens hode. Dette ville observanden ikke medvirke til. Da er vi over på et nytt tema. [Dommer Arntzen: - Da tar retten pause til klokken ett.]
  • 12:08VG: - Retten tar lunsjpause til klokken 13.00.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Breivik er tilbake i retten, og snakket en stund med forsvarer Tord Jordet.

    En polititjenestemann har fjernet håndjernene hans, men Breivik forblir stående å prate med Jordet. Også forsvarer Odd Ivar Grøn har kommet inn i rettssalen.

    Aktor Svein Holden veksler noen ord med bistandsadvokat Frode Elgesem før retten settes.
  • 13:05VG: - Retten er satt.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Lunsjpausen er over, og dommer Wenche Arntzen fortsetter forhandlingene. Det er Synne Sørheim som er i gang med å gjennomgå den første psykiatrirapporten, og Husby skal nå lese opp referat fra en samtale de har hatt med Breiviks mor.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Torgeir Husby fortsetter med å redegjøre for samtalene med moren til Breivik. Han redegjør først for forholdene rundt samtalen siden Husby er avdelingsleder på sykehuset hvor Breiviks mor fikk behandling på det tidspunktet.
  • 13:07Rettspsykiater Torgeir Husby: - [Dommer Arntzen: - Da fortsetter du din gjennomgang, Sørheim.] Vi har kommet til erklæringens kapittel fire. Vi forsøkte å få til to samtaler med ovbservandens mor. Kollega Husby vil nå lese hele samtalen med observandens mor slik den framgår av erklæringen. [Husby; - Samtalen fant sted 14.08.2011. Jeg tar med innledningen også siden det sier noe om omstendighetene rundt samtalen.]

    - Politiet informerte de sakkyndige om at observandens mor natt til 23.7.2011 ble innlagt ved Diakonhjemmet sykehus. Der er Husby avdelingssjef og var på ferie på det tidspunktet. Da sakkyndige returnerte fra sin ferie og det ble klargjort for den komperentes seksjonsoverlege at han ikke skulle delta i møter der komperenten ble drøftet- Det ble også klarlagt at sakkyndige Husby ikke skulle ha innsyn i pasientens journal.

    - Den sakkyndige Sørheim tok noen dager før samtalen kontakt med legen og gjennom han spurte om hun var villig til å delta i samtale med de sakkyndige. Legen meldte tilbake at komporenten var positiv. Samtalen fant sted ved Husbys kontor ved Diamkoonhjemmet. Komportenten var informert om hans situasjon som overlege ved Diakonhjemmet, og at han var uten innsyn i komporentens journal. Komporenten hadde ingen innsigelser mot dette og var villig til samtale.

    - Komparenten møtte de sakkyndige alene. Samtalen var av tre timers varighet. Så begynner selve samtalen. Komparenten sa innledningsvis at hun gledet seg til samtalen fordi hun synes psykiatri er interessant. Hun sa det hadde vært en påkjenning å være observandens mor. Hun var lei seg og forbannet over det hun betegner som uoppriktig journalistikk. Han var et planlagt barn, og hun hadde tidligere en datter fra ei tidligere forhold.

    - Det ble brudd mellom far og observanden etter ett og et halvt år. Komperenten kjenner ikke til at det skal være psyskisk sykdom i observandens familie på både mor og farsiden. Familien består i far, mor og halvsøster. Observanden forteller at hun hadde bruksrett til leilighet til observanden fylte 18 år. Da var observanden omkring tre og et halvt år flyttet de til leilighet på Nedre Silkestrå. [Observanden skal ha vært i full jobb og tok opp normalt lån i bank og kommune] Komperenten kan ikke huske at det var knyttet spesiell bekymring i observandens oppførsel i oppveksten.

    - Hun sier: Det ble rettsak fordi Anders far ville at gutten skulle flytte til dem. Da var vi i en periode på SSBU. Observanden trivdes godt. Han begynte på Smestad skole til vanlig tid. Han var en flink elev, hadde venner og gode naboer og det var en veldig god tid. Han var en gutt det var lett å ha gode samtaler med. I 1.-6. klasse, var det aldri nevnt at han hadde faglige eller adferdsmessige vanskeligheter. Det var aldri behov for ekstra undervisning eller tiltak. Han begynte ved Ris ungdomskole. Det skjedde ikke noe spesielt, gikk med avisen og gjorde det i mange år. Hun forstod det som at alt var i orden og hørte ikke noe annet heller.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Husby går gjennom morens beskrivelser av oppveksten til Breivik og har nå kommet til den tiden hvor han gikk på videregående. Her sluttet han på det siste året. - Hun ble urolig og veldig lei seg, forteller Husby.
  • 13:14Rettspsykiater Torgeir Husby: - Komparenten forteller at observanden i løpet av ungdomstiden ble langt og tynn. Dette kunne være et kompleks for ham. Etter å ha blitt vist rundt på et treningsstudio av sin seks år eldre søster begynte han å trene regelmessig. Han trente akkurat passe, ikke sann «rambo» som i vinter. Hun ble spurt om han skiftet vennekrets. Hun sier ikke som hun husker, men at hun husker at han en gang ble tatt for tagging. Han begynte å kjøpe spraybokser og tagge som 14-åring, Vi var flere foreldre som forsøkte å avsløre innkjøp av sprayboksene. Så ringte politiet og sa de hadde tatt ham. Han slapp unna med tre tusen kroner i forelegg og samfunnsstraff.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Dommer Arntzen følger tydelig med i rapporten, og leser selv rapporten som Husby leser fra. Han refererer fra samtalen de sakkyndige har hatt med Breiviks mor.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Vi har lagt ut store deler av den rettspsykiatriske erklæringen til Husby og Sørheim. Dere kan følge opplesningen. Utdraget fra samtalene med moren starter her: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/psykiatrisk_vurdering/#page1=69
  • 13:16Rettspsykiater Torgeir Husby: - Hun legger til at han måtte betale sparepengene sine for å betale boten. Faren fikk vite det og ble sint. Han slo igjen døren for Anders da. Da Anders var fire år flyttet de til Skøyen. Halvsøsteren hadde flyttet hjemmefra og trengte mindre plass. Etter avsluttet ungdomsskole begynte observanden på Oslo Handelsgym. De sakkyndige sier observanden sier han gikk på Hartwig Nissen videregående. Dette tror mor ikke er riktig. Hun sier hun husker lite fra denne perioden fordi hun var alvorlig syk. Observanden flyttet til et kollektiv på frogner. Komparenten sier hun tror det går bra på Oslo Handelsgym før observanden kom hjem og sa han ville slutte på skolen.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Anders Behring Breivik følger rolig med når Husby leser. Av og til flytter han blikket ned på pulten foran seg.
  • 13:17Rettspsykiater Torgeir Husby: - Hun husker at han sa at hadde nok erfaring og ville begynne for seg selv. Komparenten sier hun ble forbannet at han sluttet på skolen før avsluttet videregående. Hun ble urolig og veldig lei seg og synes han hadde blitt så egenrådig. Halvparten at det han sier til politiet er løgn. Han har ikke vært i 20 land. Halvparten av tiden husker mor at han jobbet i Acta. Han ville spare penger og tok nattevakter i tillegg. Han startet firmaet Behring og NN og observanten synes det virket bra. De fikk kontor og skrivepulter i kjelleren, men bestillingene dabbet av og de måtte stenge. Han drev med noe annet. Så fikk han en kjempeide og skulle lage fake diplomer for kunder over internett. Komporenten forteller at hun etter en operasjon i 1995... (...) Han var ufattelig snill og omsorgsfull, sier hun. Dette var bakgrunnen for at han søkte og fikk utsettelse av militærtjeneste.

    - Så vidt hun vet ble utsettelse innvilget flere ganger til han til slutt ble dimittert. Komparenten ble spurt om hun kjente til at han var politisk engasjert i Frp. Hun visste hvor han sto politisk, men det var ingen brennende interesse. Hun forteller at hun hadde en kjæreste som observanden hadde et nært forhold til. I de siste årene har han blitt så merkelig moralsk. Hatt ideer som at man ikke skal ha sex utenfor ekteskapet og sånn. Han var så snill og tenkte alltid på meg, han hjalp meg med alt mulig på den tiden og var enestående. I 2002 flyttet han fra kollektivet til en leilighet.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Evnen til å skape og vedlikeholde sosiale relasjoner er et viktig tema for de sakkyndige - og dommerne som skal gjøre seg opp en mening om Breiviks psykiske tilstand rundt 22. juli. Husby og Sørheim spurte derfor moren om Breivik hadde hatt kjærester og det bekreftet moren i samtalene. - Det var søte jenter, opplyste moren. Hun skal imidlertid ha vært bekymret de siste årene, og skal ha spurt Breivik om det ikke var på tide å etablere seg.
  • 13:21Rettspsykiater Torgeir Husby: - Komparenten sier han forsatt drev med diplomene, men det var en republikaner som hadde avslørt det og han måtte slutte med det. Det gikk bra først, og han leide kontorer i sentrum. Komperenten sier hun vasket observandens leilighet de siste årene i Tidemannsgate. Sakkyndige spørs hvordan dette gikk til. «Gutter på den alderen er ikke særlig til å rydde og vaske så jeg tilbød meg». Observanden ble i den perioden han bodde alene mer og mer inne. Han drev med ting som ikke bar seg. Komparenten fortalte at observanden hadde mellom 15-16 til 21-22 år flere kjærester. De varte kort, men det var søte jenter.

    - Såvidt hun kjenner til har ikke observanten hatt noen kjæreste siden 2001. Da jeg spurte, han sa han at han ikke var klar for å etablere seg. Moren sier at det var hun som foreslo at observanten kunne flytte hjem til henne. Jeg tenkte at det kunne være bra for han å bo hjemme og spare penger. Han var veldig opptatt foran PCen. Det siste firmaet ble slått konkurs. Slik moren kjenner til forholdende, hadde han fortsatt noen penger igjen da firmaet ble avviklet. Han ville ta seg noen friår. Hun fikk helt panikk og synes det var forjævlig. Observanten ba henne slutte og mase og tok aldri kontakt med Nav. Hun sier at observanten nesten bare var inne på rommet sitt, og han ville gjerne ligge i sengs på morgenen, men da dro jeg han opp. Han ville skrive bok. (...) Hun opplevde han som høflig, utover at han isolerte seg på rommet.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Opplysningene som moren har gitt Husby og Sørheim beskriver en person som forandrer seg, og tydelig får problemer etter at han flytter hjem. - Fra 2009 ble han helt rar. Han sa jeg ikke måtte nyse, ble streng, rar og kunne klage på maten, sa moren. Allerede i det første politiavhøret sa moren at det må ha klikket for sønnen.
  • 13:23Rettspsykiater Torgeir Husby: - Observanden ga uttrykk for at han ville skrive en historiebok på engelsk. Hun opplevde sønnens engasjement i skrivingen som unormal. Han var en normal gutt fra 2006 men så forandret han seg. Aller mest forandret han seg i 2010. Han ble av og til sint hvis han ble avbrutt. Han ble mer og mer innesluttet. Han skrev på en bok som skulle handle om Norge, verden og verdensbildet, trodde komparenten. Hun opplevde ham som etterhvert unormalt intenst. Han sa jeg stemte Arbeiderpartiet, men jeg har stemt Frp med drahjelp fra ham.

    - Fra 2010 ble han helt rar. Han sa jeg ikke måtte nyse og ville ikke komme inn i stua til meg. Han ble streng. Komparenten sier hun ikke husker når det begynte men observanden mente selv han ikke var så pen lenger. Han begynte å snakke om plastiske operasjoner og nye tenner. Høsten 2010 sa han at boken var ferdig. Han dro til Tyskland der han skulle forsøke å selge den på en bokmesse. Fra vinteren gikk det altfor langt sier komparenten. Han stod og la ut om all politikken. Han var helt hinsides og trodde på alt tullet han sa. Komparenten er i liten grad i stand til å gi eksempler på hvordan observanden var.

    - Jeg følte meg presset, både samværet og kontakten med han ble endret. Vi hadde hatt det så hyggelig sammen, nå var det bare politikk. Han klarte ikke å ha passe avstand til meg lengre, ville ikke komme ut, eller satte seg like ved siden av meg. En gang kysset han meg på kinnet. Det ble så voldsomt. Jeg begynte å irritere meg over væremåten hans. Hun forteller at observanten det første året ble økende opptatt av å unngå smitte. Han anklaget meg for å snakke med for mange som kunne smitte oss. Han spiste maten på sitt eget rom og leverte tallerkene i døren. Han gikk med hendene foran ansiktet og en periode brukte han munnbind inne. Hun tenkte stadig oftere at sønnen var svært rar og ubehagelig. Jeg unnskyldte han og tenkte at han snart ville bli bedre.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Husby leser videre, blant annet hvordan moren observerte våpenkjøp. Hun fikk ikke imidlertid aldri mistanke til at var i ferd med å planlegge terrorangrep. «I tillegg lurte jeg på mye inne på rommet hans, forteller komparenten. Han kjøpte en hagle som stod inne på rommet hans, og bestilte en rifle. Og på nyåret i 2011 kjøpte han en svær, svart pistol, legger hun til. Komparenten sier hun ikke likte dette, og sa til observanden at han ikke kunne bo hjemme med så mye våpen», leser han fra rapporten.
  • 13:26Rettspsykiater Torgeir Husby: - Høsten 2010 reagerte hun på at han hadde gått il innkjøp av det han betegnet som en skuddsikker koffert. Hun spirte hva han skulle med den. Han fortalte at det var i tilfelle noen brøt seg inn i bilen hans. Han var veldig opptatt av det. Hun lurte på mye av det som sto inne på rommet hans. Han kjøpte en hagle og en rifle som også sto på rommet hans. Hun sa til ham at han ikke kunne bo hjemme med så mye våpen. Hun forteller at han flere ganger iførte seg det han betegnet som overlevelsesutstyr, og han sa det var til jegerprøven.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: «På vårparten 2011 husker mor at observanden en dag kom ut fra rommet sitt iført en rød uniformsjakke med masse emblemer. Komparenten sier at sønnen så svært merkelig ut og at hun tenkte: Nå gir jeg opp, han gjør så mye rart», leser Husby fra rapporten han har skrevet sammen med Sørheim.
  • 13:28Rettspsykiater Torgeir Husby: - Komparenten forteller av observanden i løpet av det siste året ville snakke om en forestående borgerkrig og komparenten orket ikke det. Han snakket høyt og intenst jeg forsøkte å unngå de temaene. Komparenten forteller at rett før julen 2010 kom en masse post til observanden, med blytunge poser. Jeg stusset veldig og fylte kjellerboden. Jeg fant to ryggsekker med stein innenfor døren våren 2011 og fire svære dunker med lokk bak dem. Komparenten forteller hun ble sint og sur da hun spurte hva han skulle. Mor husker observanden gikk i rød uniformert jakke med emblemer. Komparenten tenkte: «nå gir jeg opp, han gjør så mye rart».

    - Komparenten forteller av observanden i løpet av det siste året ville snakke om en forestående borgerkrig og komparenten orket ikke det. Han snakket høyt og intenst jeg forsøkte å unngå de temaene. Komparenten forteller at rett før julen 2010 kom en masse post til observanden, med blytunge poser. Jeg stusset veldig og fylte kjellerboden. Jeg fant to ryggsekker med stein innenfor døren våren 2011 og fire svære dunker med lokk bak dem. Komparenten forteller hun ble sint og sur da hun spurte hva han skulle. Mor husker observanden gikk i rød uniformert jakke med emblemer. Komparenten tenkte: «nå gir jeg opp, han gjør så mye rart».

    - Komparenten forteller av observanden i løpet av det siste året ville snakke om en forestående borgerkrig og komparenten orket ikke det. Han snakket høyt og intenst jeg forsøkte å unngå de temaene. Komparenten forteller at rett før julen 2010 kom en masse post til observanden, med blytunge poser. Jeg stusset veldig og fylte kjellerboden. Jeg fant to ryggsekker med stein innenfor døren våren 2011 og fire svære dunker med lokk bak dem. Komparenten forteller hun ble sint og sur da hun spurte hva han skulle. Mor husker observanden gikk i rød uniformert jakke med emblemer. Komparenten tenkte: «nå gir jeg opp, han gjør så mye rart».

    - Komparenten forteller av observanden i løpet av det siste året ville snakke om en forestående borgerkrig og komparenten orket ikke det. Han snakket høyt og intenst jeg forsøkte å unngå de temaene. Komparenten forteller at rett før julen 2010 kom en masse post til observanden, med blytunge poser. Jeg stusset veldig og fylte kjellerboden. Jeg fant to ryggsekker med stein innenfor døren våren 2011 og fire svære dunker med lokk bak dem. Komparenten forteller hun ble sint og sur da hun spurte hva han skulle. Mor husker observanden gikk i rød uniformert jakke med emblemer. Komparenten tenkte: «nå gir jeg opp, han gjør så mye rart».
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Tørrissen og Aspaas har blitt kritisert av Den rettsmedisinske kommisjon, fordi de ikke snakket med moren til Breivik selv. Samtalene med moren er en styrke for arbeidet til Sørheim og Husby. «De sakkyndige spør om komparenten på noe tidspunkt har tenkt at sønnen har blitt syk, eller har endret seg på måter som hun ikke har forstått. Hele tiden fra 2006, sier hun, men aller verst fra våren 2010. Han har levd i en drømmeverden, med alt det han aldri har klart å oppnå. Han snakket om Kristian den 4, hærførere og alt mulig rart, og jeg greide ikke å følge med. Jeg tenkte jo på om han begynte å bli helt gæærn, sier hun, og det ble etter hvert et stort ubehag, ekkelt, og det føltes utrygt. Som om jeg ikke kjente ham lenger. Så jeg tenkte det måtte være noe galt med hodet», leser Husby.
  • 13:29Rettspsykiater Torgeir Husby: - De sakkyndige spør om hun noen gang trodde sønnen hadde blitt syk eller endret seg slik hun ikke kjente han igjen. - Helt fra 2006, men verst fra 2010. Han har levd i en drømmeverden. Han snakket om Kristain 4. og hærfører og alt mulig rart. Jeg tenkte på at om han begynte å bli helt gæærn. Jeg tenkte det måtte være noe galt med hodet hans. Hun sier at observanten begynte å trene, men at det virket helt overdrevent og helt rambo. Han hadde kosttilskudd i sorte sekker på rommet sitt. I april 2011 sa han at han ville bli bonde. Han skulle leie en gård. Hun stilte seg undrende til at han skulle bli bonde, men var glad for at han flyttet ut av leiligheten.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: «Han gjør så mye rart» hadde moren tenkt, da Breivik en dag stilte opp i en rød uniformsjakke med masse emblemer. Breivik smiler kort og bredt da Husby leser opp dette.
  • 13:31Rettspsykiater Torgeir Husby: - 7. mai leide han bil og tok flyttelasset med til Rena. Hun gledet seg til å besøke ham, men det passet aldri. Hun traff observanden i Oslo 2. juni 2011. Heller ikke da fikk hun bekreftelse på at hun kunne komme på besøk. Han var i kontakt med henne flere ganger før han kom til henne dagen før angrepene. Han løy og bedro meg, sier hun og gråter. Hun benekter at hun har opplevd ham som trist, hun har aldri hørt ham snakke høyt med seg selv. Han skal ha hatt lyden på pc-en veldig høyt til tider, men skrudde ned da hun ba ham om det. Han var svært opptatt av lyder og snakket mye om det. Han snakket også om at han var redd for at leveren skulle svikte, noe komparenten ikke forsto. Han var også opptatt av edderkopper når han bodde på gården. Han sa at det tøt av dem og at det var et edderkopphelvete. Hun beskriver en annen telefonsamtale der han fortalte at det var kommet en spaner inn på tunet som ville ta bilder.

    - Hun synes fortellingene hørtes rart ut. Komparenten sier avslutningsvis og ser tilbake at observanden må ha vært sinnssyk så annerledes som han ble, men sier: «jeg tror ikke sånn kan skje, jeg tror det ikke ennå jeg». Det var mor. [Synne Sørheim: - Da er vi på side 83 under underpunkt 5.2 så var et det forsøk på komperentsamtale med observandens bestevenn. [Sørheim forteller at de ikke fikk kontakt med ham] Retten kan bla til side 84. Nå er det en stor del av erklæringen som følger. Det er referat fra observasjon av observanden. Det er bare utdrag. Innholdsmessig er det ikke så problematisk. Jeg tror vi skal få dekket mye. Det som er uheldig med å gjøre utdrag er at retten går glipp av hvordan observanden vekslet mellom tema og gjentok seg selv. Det lar seg altså ikke reprodusere. Innledningsvis kommer jeg til å lese «status presens» fra den første samtalen]
  • 13:34Rettspsykiater Synne Sørheim: - Som vi var inne på i starten, er status presens det punktet etter hver samtale hvor de sakkyndiges skjønn for første gang slår inn. Når man gjør en slik vurdering, referer vi positive funn, symptomer vi mener var tilstede i samtalen, og andre forhold vi har vurdert, forhold som ikke var tilstede. Jeg har forsøkt å ta utdrag der nye symtomer som har tilkommet etter den første status presens. Til rettens inforamsjon, alt som er skrevet i kursiv er direkte sitatet. Der noe er utelatt er det markert slik (...).
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Anders Behring Breivik smiler da Sørheim forteller hvordan den første samtalen med de sakkyndige forløp. Ifølge Sørheim ga Breivik klart uttrykk for at han hadde god kjenneskap til psykologien, da han hadde studert dette i mange timer.
  • 13:36Rettspsykiater Synne Sørheim: - Vi har beskrevet samtalenes struktur. Det tror jeg er greit dekket. Vi går rett på underpunkt 5.1., første samtale med begge de sakkyndige. Innledningsvis ble observanden forklart de formelle sidene ved en slik undersøkelse. Han ble informert om de sakkyndiges formål og at de ikke var underlagt vanlig taushetsplikt som de fleste leger er. Han ble informert om at det ikke var vår rolle å utrede et faktum i saken. Han ga uttrykk for å forstå og godta, men var ikke så interessert i dette. Han hoppet umiddelbart over til å si at han kjente psykologi veldig godt og har studert det i flere år. Han sa at han hadde drevet med salg og at dette var den beste måten å lære på. Han gikk rett over til å beskrive syv spørsmål han ville stille oss. Han ga uttrykk for at han ikke ville fortsette samtalene hvis vi ikke svarte på spørsmålene.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Synne Sørheim er nå over på neste tema som er deres samtaler med Anders Behring Breivik. Hun forteller blant annet retten at Breivik sa han visste hva andre tenkte etter flere år med salgserfaring. Du kan selv lese om samtalene her: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/psykiatrisk_vurdering/#page1=80
  • 13:39Rettspsykiater Synne Sørheim: - Vi gikk igjen tilbake til listen av spørsmål han ønsket svar på og kom i mål med syvende spørsmål. De den ene sakkyndige spurte observanten hvordan han kunne vite vi han snakket sant, sa han: «Det vet jeg allerede. Tusenvis av timer med salg har gjort meg i stand til å vite hva de jeg snakker med tenker. Jeg vet at ingen av dere er marxistisk orientert, men dere er politisk korrekte. Jeg kan ikke forvente mer.» Da vi spurte, vet du hva andre tenker på, svarte han: «Jeg vet, det er stor forskjell på det.» I andre del, ba vi han underskrive samtykkeerklæringen, noe han gjorde. Retten kan bla til side 93.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Anders Behring Breivik hvisker til forsvarer Vibeke Hein Bæra, og hun begynner å bla i dokumentene hun har foran seg.
  • 13:40Rettspsykiater Synne Sørheim: - Etter litt om og men om svar på spørsmål av personlig karakter ble det enighet om å presentere spørsmålslisten sin, hvilket han gjorde. Inne i denne spørsmålslisten var det stadige avsporinger blant annet til aktører som Hamsun, NS og avsettelse av daværende justisminister. Vi prøvde å få ham tiulbake til disse spørsmålene. Det var vanskelig følge ham i denne innledningen og vi måtte stadig be ham forklare. Jeg skal ikke gjennomgå disse spørsmålene som han ville ha svar på. Men dette endte med at han forklarte oss det som står på side 87 i femte avsnitt. Observanden sier videre «et eksempel er at Amerika atombombet Japan og tenkte det er bedre å drepe 300.000 enn å spare millioner». Det er sosialhumanisme. Vi spurte hele tiden: Hvem er vi? Observanden smiler til det og sier det er vi i KT. På spørsmål fra de sakkyndige sier han selv har skapt ordet sosialhumanisme. «Det er mange vakum i politisk analyse og det ordet skal fylle tomrommet».
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Synne Sørheim opplyser at de mener Breiviks uttalelse om at han vet hva andre tenker på som «psykotisk fundert».
  • 13:42Rettspsykiater Synne Sørheim: - Ettersom samtalen skred frem, startet vi med å be om en fremstilling av hans bakgrunn. Det har vi fått, men jeg har ikke tenkt å lese opp dette. Vi kommer i denne første samtalen rent kronologisk kom vi fem til at observanden begynte i barnehagen. Jeg leser hele status presens for begge de sakkyndige. Observanden er våken med klar bevissthet. Han vet hvor han befinner seg og er klar over tid. Han benytter tallverdier i tallverdier i større graf enn det som er. Han bruker et teknisk avemosjonalisert språk. Han fremstår emosjonelt avflatet. Han ler og smiler relativt ofte, da knyttet til temaer som omhandler ham selv. [Beskriver at Breivik har hatt noe redusert mimikk.]
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Breivik smiler tydelig når Sørheim sier dette. Det ser ut som om terroristen tar seg i det, og forsøker å dempe smilet. Han ler ikke.
  • 13:44Rettspsykiater Synne Sørheim: - Fenomenet vurderes selv om observanden sier han har har lært teknikken etter salg. Han stiller betingelser for de sakkyndiges samtaler med ham. Han stiller seg i midtpunktet av det som skjer og sier andre sakkyndige misunner de sakkyndiges rolle i saken. Dette er utrykk for grandiose ideer. Han fremstår med uklar ideopplevelse og snakker i entall og flertall. Han sier ordene er noe han selv har konstruert som sosialdarwinisme. Fenomenet vurderes å være neologismer. De sakkyndige har innledningsvis vanskelig for å følge observanden.

    - Er det et ord dere ønsker forklaring på? Det er et fenomen der man stadig kommer tilbake til det samme tema og fraser, en repetisjon av de samme grunntema og fraser. Etterhvert som samtalen skifter tema, er dette fortatt tilstede. Det forekommer ikke latenstid eller tankeblokk under samtalen. Observanten fremstår... [Dommer Lyng: - Latenstid?] Det er det fenomenet der at man får et spørsmål, men så kommer det en pause før svaret kommer. Han fremstår uten skyld, skam, håpløshetsfølelse. Han benekter tristhet eller tiltaksløshet. Det er ingen holdepunkt for senket stemningsleie.

    - Observanden har ikke subjektivt opplevd løftet stemninngsleie. Han har ikke tanke- eller talepress. Han er affektstabil. Det foreligger ingen holdepunkter for sviktende (...) [Dommer Arntzen ønsker forklaring på tanke- og talepress] Tanker som presser på i et tempo som er vanskelig for vedkommende å få uttrykt fort nok. Han er ikke eksaminert for sanseforstyrrelser. Vi er over i samtale nummer to. Det er underpunkt 5.2, datoen var den 12.08.2011. Tematisk hadde vi planlagt å få høre observandens beretning om barndom. Han forteller at han begynte på Smestad skole til vanlig tid.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Anders Behring Breivik har forklart de sakkyndige at han var overlegen på de fleste områder. «Jeg var en lederskikkelse fra 3. klasse, både intellektuelt, i ballspill og spill som Nintendo. Var blant de aller beste både akademisk og sosialt. Bedt om å utdype, forklarer han: Var blant de beste til å knytte meg til andre, det var flere lederskikkelser, men jeg var limet i gjengen», leser Sørheim fra deres egen rapport. Husby og Sørheim har vurdert dette som grandiose vrangforestillinger.
  • 13:49Rettspsykiater Synne Sørheim: - Nederst på siden leser jeg alt: Var vanlig til 5. og 6. klasse. Var favoritt blant lærere og gikk raskt igjennom pensum. Fra elleveårsalderen fremkom det at observanden knyttet seg til vennene han har holdt sammen med frem til dags dato. Han fortalte om noen venner som han ikke har hatt kontakt med i det senere. Jeg leser fra avsnitt nummer to. Fra den alderen ble det mer alliansebygging og jeg måtte sikre en posisjon. Jeg var en lederskikkelse. Jeg var blant de aller beste i ballspill og Nintendo. Da vi spurte om han kunne utdype det: Jeg var blant de beste til å knytte meg til andre. Det var flere lederskikkelser, men jeg var limet i gjengen. De sakkyndige spurte ham det som gjorde at han fikk en slik rolle. Det skyldtes hans svært gode kommunikasjonsferdigheter.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Fra Wikipedia: Grandiose vrangforestillinger. En overbevisning om at man er spesiell, eller står i et spesielt forhold til universet, maktpersoner eller Gud. no.wikipedia.org/wiki/Vrangforestilling
  • 13:50Rettspsykiater Synne Sørheim: - Han fortalte selv at han kom inn i et hip hop miljø og at han tagget. Han ble tatt to ganger, i 1994 etter å ha tagget på budssentralen på Skøyen og den andre gangen var et år senere på Storo. Han bestemte seg da for å slutte med tagging. Observanten søkte og kom inn på Hartvig Nissen skole. «Det ble kjempesuksess sosialt på Nissen, men jeeg slet med å ta igjen det akademiske.» (...) Han bestemte seg likevel for å bytte skole. Dette var bakgrunnen for at han i andre klasse begynte på Oslo handelsgym. De sakkyndige spør hvorfor han bruker ord som nettverksbygging og evolusjon når han omtaler sin egen skolegang. Han henviser til psykologistudier. Han mener han startet selvstudier i starten av 20-årene. Observanten forklarte videre at han startet et selskap. Han sier også at forut for dette hadde fått beskjed av skolen at han måtte han skjerpe seg på oppmøtet.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Breivik lener seg nok en gang over til en av forsvarerne sine. Denne gangen er det Lippestad, og det ser ut som Breivik stiller ham et spørsmål. Lippestad svarer med å riste på hodet.
  • 13:51Rettspsykiater Synne Sørheim: - Jeg leser fjerde avsnitt. De sakkyndige spør om hva han i dag tenker om at han ikke fullførte videregående skole. Han sier det var en ambisiøs beslutning.Han hadde bestemt seg for at han ikke skulle ha noen sjef og at han skulle bli rik. Han forklarte at han begynte i Acta dialogmarkedsføring. Han fikk jobben gjennom en jente han traff på Tusenfryd. Han fikk mye bedre resultater enn syv år eldre studenter. Han ble fort valgt til tillitsvalgt og det kan bekreftes. Han ble vurdert som eksepsjonelt god og han skulle få millioner til bedriften. Han fortalte at han jobbet i dette firmaet i fire år, og at han sluttet fordi han ønsket seg nye utfordringer.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Riksadvokat Tor-Aksel Busch sitter to rader bak meg i salen. Han er tungt inne i saken og følger med i sin egen kopi av sakkyndigerklæringen. Det vil være Busch som har det siste ordet når påtalemyndigheten skal avgjøre om de legger ned påstand om tvunget psykisk helsevern eller forvaring i fengsel.
  • 13:53Rettspsykiater Synne Sørheim: - Han begynte som deltidsmedarbeider i DRS. Han fortalte også at da han var elev på Oslo Handelsgym og hadde ekstrajobb i Telia og startet eget selskap på samme tid. Dette siste nevnte firmaet forklarer han ble nedlagt etter cirka ett år fordi det ble konflikt mellom observanden og hans partner. Omkring samme periode forklarte han at han 17 år gammel tapte 100.000 kroner på en uheldig disposisjon i aksjemarkedet. Retten kan bla om til side 100. Jeg leser 3 avsnitt. Observanden forteller at han 19 år gammel begynte i DRS på ny: «Jeg avanserte». Der begynte han å studere. Han studerte ulike fag og studerte flere fag gjennom amazon.com.

    - I to eller tre år lurte jeg på å formalisere utdannelsen, det er bare eksamen i norsk, men jeg lot det henge i luften og bestemte meg etterhvert for å bli ordinert i Knights Templar i stedet. Han fortalte om 16.000 studietimer. Om innkalling til militærtjeneste forteller han at han mottok innkalling mens hans mor var syk og han brukte omsorg for henne som søknadsgrunnlag. I 2003 fikk han til slutt endelig fritak. Om det sier han: «Angrer i retrospekt, det ville gitt gode kunnskaper om krigføring.» Han forklarte oss at han hade hatt flere jentekjærester fra 16-års alderen.

    - Vi spurte ham også om han hadde hatt forhold til gutter og menn. Han sier han benekter å ha hatt noen sånne forhold. De siste ti årene har det ikke vært anledning for forhold fordi han har vært opptatt med ordineringen i Knights Templar. Jeg har ikke vært seksuelt aktiv siden 22-års alderen og ser på kroppen som et tempel, sier observanden. Observanden er våken, ved bevissthet, klar over sted, tid og rom. Han bruker et teknisk, avemosjonalisert språk når han forteller om barne- og ungdomsår.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Anders Behring Breivik finner det tydelig komisk når Sørheim leser opp «status presens», eller nåværende tilstand, som de sakkyndige har gjort opp etter hver samtale de har hatt med Breivik.
  • 13:58Rettspsykiater Synne Sørheim: - Retten kan bla om. Observanden benytter gjennom samtalene ord på uvanlig vis da han snakker om akkreditering som utdannelse og det å slutte på videregående som en ambisiøs beslutning. Observanden skifter flere ganger tema og må bringes tilbake. Fenomenet tolkes som assosiasjonsforstyrrelses og tankeforstyrrelser. Det forekommer ikke latenstid eller tankeblokk. [Dommer Arntzen: - Status presens er den skrevet samtidig som den første status presens?] Det som er felles er at de er skrevet i tid etter at samtalene fant sted. [Dommer Arntzen: - Hvor lang tid?] Vi begynte ikke med det før ut i september. Det er så nærme jeg kommer tror jeg. Det er da erklæringen ble skrevet til siste side. Vi har ikke ført logg over når vi skrev og når vi redigerete. Ingenting av status presens ble skrevet før september og oktober.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: På spørsmål fra dommer Wenche Artnzen opplyser Sørheim at de skrev de såkalte "status presens" i etterkant. Dette er de sakkyndiges vurdering av hvordan observanten fremstår i samtalene. Ifølge Sørheim begynte de ikke å skrive "status presens" før september/oktober. Samtalene ble Breivik ble gjennomført fra 10. august til 21. september. Sørheim og Husby har ikke opptak fra samtalene som Breivik hevder er uriktig gjengitt. Ifølge Husby skyldes det at det ikke er vanlig, og han viste i dag til at også mange norske rettssaker ikke blir sikret med lydopptak.
  • 14:00Rettspsykiater Synne Sørheim: - Tredje samtale med begge de sakkyndige. Omstendighetene omkring samtalen var som ved de to første. De sakkyndige ønsket å høre om observantens engasjement ved politisk arbeid. Han forteller at han meldte seg inn i FrPU da han var 16 år gammel. «Jeg var i et dårlig miljø før det, i hip hop og på konserter på Blitz. Jeg var på den kule poteten. Det var en suppe på en måte.» Observanten sier han opplevde det ha kalte lavinntesiv-jihad. Muslimer ranet og voldtok før de reiste tilbake til islamske enklaver i Oslo. Han var aldri med på det, men hørte om det. Var innom Tåsenmiljøet og der kom det muslimer innom. Det var anarkojihadister. De sakkyndige spør om begrepsbruken hans. Det er fra Al-Qaida og gangstermiljøene der, anarko-marxister, anarkoblitzer. Anarko er forkortelse for anarkisme. Anarkonasjonalister. Observanten sier han har laget ordene selv fordi de manglet.

    - Observanden sier at han gradvis ble mer aktiv i FrpU og fikk verv. Han forteller at han raskt ble kjent og at han er sikker på at alle husker ham fra denne tiden. Han forteller videre om engasjementer han har hatt. Han fikk jobb i dette firmaet DRS fra 1999 og var i tillegg sammen med noen andre med på å bygge opp(...). Han beskriver Media Group hvor han jobbet sammen med en bekjent av ham. Det kom veldig mange detaljer om forskjellige ting. Det gjaldt forskjellige vanskelige ting som hadde rammet dette firmaet.

    - Jeg leser fra 2. avsnitt. Der i denne delen av samtalen (...). Etter det tidsunktet ble firmaet solgt. De sakkyndige hadde etter flere oppfølgingsspørsmål skjønt hvordan avviklingen foregikk, men det var med en viss kompenasjon for hans ansatte som til slutt fulgte med til «Media Max». Jeg leser tredje avsnitt. Observanden fortalte at han ble mer aktiv i Frpu og levde på oppsparte midler, han hadde strengt studieregime og leste hele pensum til siviløkonomistudiet. Han kjente folk som gikk eller skulle begynne på BI og fikk pensumliste av disse. Han mener han har lest pensum til en grad «small bachelor of business and management». Han gikk tilbake til arbeidet i DRS og ble leder for bedriftsavdelingen.

    - Fra våren 2001 brukte han kapital han på ny hadde spart seg opp og startet et nytt selskap. En arbeidsløs akademiker skulle sykle rundt i byen med reklameplakater festet på ryggen. Han laget en prototype i kjelleren hjemme, men det fungerte dårlig, og denne forretingsideen ble lagt bort. Sommeren 2001 ble han styremedlem i Frogner FrP. Han ville satse på en karriere i politikken. Observanten brukte mye energi på alliansebygging. «Selgere som meg har en tendens til å gjøre det eksepsjonelt bra», sier han. «Jeg fikk desverre aldri bevist min kompetanse, men alle merket at jeg var eksepsjonell.» Hvordan merket de andre det? spør de sakkyndige. «Personen kan si fem ord og jeg forstod 2000 ord.»
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Sørheim redegjør nå for den delen av samtalene med Breivik for de snakket om hans verv i Frp. «Jeg fikk støtte av noen, men Gøran Kalmyr var på banen. Jeg var mer populær enn ham, men havnet på 20. plass, tror jeg, eller 23., og bare de to øverste står på listen til kommunevalget. Dette var nominasjon til valget i 2003», leser hun fra rapporten. Politiet har faktasjekket historiene til Breivik om hans politiske verv. Deres konklusjon er at han har overdrevet. Breiviks svar er at han har vært «pompøs».
  • 14:05Rettspsykiater Synne Sørheim: - Høsten 2001 forteller han at han fortsatt jobbet i DRS i en avdeling kalt SMT. Han sier at han denne høsten var nominert til en plass i bystyret. Han sier han skulle til intervju hos nominajsonskomiteen og sier han fikk støtte av noen, men Jøran Kallmyr var på plass. Han havnet på 20. plass og kun de to øverste blir stående synlig på listen. Dette var nominasjonen til valget i 2003, Etter dette ble han usikker på om han ville fortsette sin politiske karriere. Han sier han ville ha passet inn på Stortinget, men at han måtte ha tilpasset utdannelsen sin til dette. Han sier media ville sørget for det.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Breivik flirer når Sørheim snakker om hans «politiske karriere». Terroristen har smilt flere ganger i løpet av Sørheims gjennomgang.
  • 14:09Rettspsykiater Synne Sørheim: - De sakkyndige ønsker å vite om han kan havne høyere i partipolitikken. De fleste har ambisjoner om å komme i regjering eller bli statsminister. «Hadde plan om å komme på Storting eller i regjering. Hhis jeg jobbet hardt ville jeg ha kommet lett inn i bystyret». Jeg ville se hvor raskt man kunne klatre. I løpet av våren 2002 oppga observanden sitt engasjement i Frp. Jeg leser nest nederste avsnitt. Han forteller at han har mistet tillit til demokratiske prosesser. Jeg kjente så mange stortingsrepresentanter at jeg skjønte at Frp ikke ville komme i posisjon til å styre i Norge. Det ville bli umulig å bli statsminister der. Uoffisielt kan man si det skyldtes to forhold: En må være stueren. [Et annet avgjørende forhold er nordmenns vrengte syn på invasjonen i Serbia]
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Synne Sørheim går nå over til den delen av samtalene som omhandler Knights Templar. Dette er svært sentral for hva slags dom Breivik kan idømmes. Politiet mener Knights Templar ikke finnes, men klarer ikke å bevise det. Det er derfor tre alternativer: * Breivik lyver om Knights Templar for å skape frykt, og vet selv at han gjør det. * Breivik er syk og tror at Knights Templar finnes, selv om de ikke gjør det i virkeligheten. Det vil være en alvorlig vrangforestilling. * Knights Templar finnes og Breivik har snakket sant. Disse spørsmålene må påtalemyndigheten ta stilling til før de legger ned påstand. Og dommerne må redegjøre for hva de mener i dommen.
  • 14:09Rettspsykiater Synne Sørheim: - Det var 5000 som slaktet kristne. Media er dominert av marxister og det ble ikke vektlagt. Etter å ha meldt seg ut av partiplitikken, diskuterte han politikk på internett. «Jeg ville ha en overordnet rolle. I mai 2002 var jeg norsk delegat i London på stiftelsesmøtet til Knights Templar Europa. Jeg bestmte meg for å redde Europa 23 år gammel. Det er en vei som ikke så lett kan reverseres.» Om sitt engasjement i Knights Templar sier observanten: Begrepet eller navnet ble ikke brukt da. Spurt om hva han kan fortelle, sier observanten. Jeg ble kjent med det gjennom internett. Det befant seg en serber i Liberia. Jeg skulle gi min proxystemme gjennom han. Jeg var tre uker i Liberia. Observanten forteller at han så dro til London og deltok i et rituale som ligner på frimurerne her hjemme.

    - Så fortalte han at han i tillegg har deltatt på to andre møter gjennom organsiasjonen. Det har vært to andre møter, før og etter Liberia. Jeg ville velge den revolusjonære vei. Jeg ble utvalgt etter diskusjoner i debatt og prøvelser og mer kan jeg ikke si. [Dommer Arntzen: - Kan jeg skyte inn et spørsmål. På dette tidspunkt, hvor langt hadde etterforskningen kommet i forhold til reisene? Det visste vi ingenting om før lenge etter at erklæringen vår var avgitt. Vi kommer til å lese to avsnitt. Andre avsnitt. Anarkomarxister, anarkojihadister er ord observanden har konstruert fordi han mener de mangler i språket fra før. Det vurderes som mulige neologismer. Han gir uttrykk for å ha hatt møter i Liberia og London og blitt bedt om å møte som delegat fra Norge. Han fremstår som tildekkende og hemmelighetsfull. Det vurderes som selvhenføring eller mulig hørselhallusinose.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Husby og Sørheim har vurdert det slik at Breivik er psykisk syk og av den grunn tror at nettverket Knights Templar finnes. De kaller det «grandiose og paranoide vrangforestillinger».
  • 14:14Rettspsykiater Synne Sørheim: - Selvhenføring er et fenomen når noe alminnelig foregår. Man kan se en film og anta at filmen handler om deg eller det som blir sagt er beskjeder til deg. Retten kan bla til side 111. Dette er fjerde samtale med de sakkyndige. Omstendighetene rundt denne samtalen var som før beskrevet på Ila. Han innledet samtalen med å si at han hadde ønske om å forklare radikaliseringsprosessen. Dette var forsåvidt motstridende om det vi hadde avtalt for den skulle ta for seg observandens videre livsløp. Han trengte å forklare seg om dette temaet, det ble imøtekommet. Jeg leser nest nederste avsnitt: Observanden var i denne samtalen svært oppglødd, ordrik og smilende. Han måtte i stor grad struktureres slik at de sakkyndige kunne forstå hvordan disse temaene innbyrdes.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: - Unnskyld, administrator. Du sa i stad at hvis det siteres, så står det i kursiv. Hvis ikke jeg har dårlige briller, så står ikke det du leser nå i kursiv? spør Lippestad. Det er sitatet «Jeg er en leder som er en lederstjerne» forsvareren sikter til. Sørheim svarer at det står i kursiv i hennes eksemplar av rapporten, og Holder bekrefter at det står i kursiv, selv om det kan være vanskelig å forstå. - Ok, jeg får pusse brillene ekstra godt, sier Lippestad lett humoristisk.
  • 14:15Rettspsykiater Synne Sørheim: - Så forklarte han seg om radikaliseringsprosessen, delvis overlappende med det han forklarte i retten. Om sin nåværende rolle sier observanten. Jeg er en leder gjennom kopmpediet, som har en historisk, en ideologisk og en militær del. Observanten forteller at det er bilde av han, moren og søsteren. Det lyser suksess på det sosioøkonomiske området, legger han til. Jeg er en leder som er en lederstjerne. Med våre franske brødre er det en språkbarriere, men jeg har jobbet mest med britiske nasjonalister, derfor er det på engelsk. Målet er å nå de 350.000 militante nasjonalistene som er publikum. Det vil hjelpe de britiske å få makten i Storbritannia. Historien vil vise om jeg blir anerkjent. (...)

    - Ikke et konvensjonelt lederskap. Vi har lagt opp til en spesiell organisatorisk struktur. De sakkyndige forstår ikke og ber om forklaring. Etter det rituelle blir man ridderjustitiarius. Det er et konstruert begrep. Det er ikke alt jeg kan ta æren for, men det har jeg laget. En kommandør er en person som bærer en operasjon på sine skuldre. Man må ha profesjonelle kvaliteter. Om Knights Templar forteller han at det er en militær orden som finansierer, planlegger og gjennomfører observasjoner. Observanden smiler. Fra nå av trengs det bare kompendiet. Leser man fra første ord til slutten blir man radikalisert. Dette er mye mer effektivt fordi kompendiet er bygd opp slik at man automatisk radikaliseres.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Sørheim leser videre fra rapporten: De sakkyndige spør hvordan hans celle ble aktivert. Observanden svarer: Kommandøren i England sa: "Jeg vil at du skal aktivere nå". De sakkyndige spør når og hvordan denne beskjeden ble gitt til ham. Observanden smiler, og sier: Jeg har allerede fortalt for mye.
  • 14:19Rettspsykiater Synne Sørheim: - «Når jeg gikk fra møtet visste jeg at jeg måtte ta liv. Jeg var blitt overbevist om at Norge måtte styrtes med vold - alle endringers mor.» «Hvis vi ikke redder den europeiske sivilisasjon vil de styrtes og jeg måtte bidra til å endre og redde landet. Dette må skje for hva hvis jeg ikke hadde grepet inn. Vi hadde mistet enklave til enklave. Alle i Oslo vest måtte flytte til Bærum først (...)» Midt på siden gikk vi i gang med et tema om hvordan observanden så på utviklingen av den ideologien han hadde presentert i kompendiet etter 22. juli. Hensikten er maktovertakelse, men det må skje i samråd med politiet. Han forklarte videre om en-cellestrukturen i Knights Templar, og jeg leser nederste avsnitt.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Sørheim leser videre: De sakkyndige spør om observanden noen gang har brukt tankeoverføring eller telepati til kommunikasjon med sine meningsfeller. Observanden ler. Det eksisterer ikke, sier han. Vi bruker teknologi. Vi kommuniserer med teknologi som gjør det mulig å maskere IP-adressene. Det finnes slik teknologi i USA. Det kan ikke spores. De sakkyndige spør om observanden noen gang har hørt stemmer. Observanden ler høyt, og benekter dette.
  • 14:19Rettspsykiater Synne Sørheim: - De sakkyndige spør hvordan hans celle ble aktivert. Kommandøren i England sa: Jeg vil du skal aktivere nå. Når og hvordan ble denne beskjeden gitt? spør de sakkyndige. Observanten, smiler og sier: Jeg har allerede fortalt for mye. De sakkyndige spør hvorda han fikk ordre. Jeg kunne jo prøvd å skjule at jeg fikk en ordre. (...) Hvem mener du med «vi», spør de sakkyndige. Det er de 120 millioner sympatisører i Europa, sier han. 15 prosent av Europas befolkning. Noen ganger om hele Knigts Templar, eller jeg viser til de tre i Norge.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Psykiater Agnar Aspaas sitter tilbakelent og hører på sin psykiaterkollega Synne Sørheim. Terje Tørrisen sitter noe mer fremoverlent, og ser ut til å følge med i sitt eget eksemplar av rapporten. De to utgør det andre paret sakkyndige som har vurdert Anders Behring Breivik.
  • 14:20Rettspsykiater Synne Sørheim: - På dette punktet spurte de sakkyndige om han hadde brukt tankeoverføring eller telepati for å kommunisere med andre i organisasjonen. Han lo og sa det ikke eksisterte. Vi bruker teknologi som gjør det mulig å maskere IP-adressene. Det finnes slik teknologi i USA. De sakkyndige spør deretter om observanden har hørt stemmer. Han lo høyt og benektet det. Men kodene i kompendiene er funnet, har jeg hørt. Det er bare konspirasjoner. Man trenger kompendiet og et korresponderende skjema med koder. Kodene er lette å knekke og brukes lite av oss.

    - Observanden sier: «Vel, jeg må si at det kan ha skjedd ved at jeg aktiverte meg selv ett mintt før eller at en fra utlandet aktiverte meg tre måneder før». Observanden smiler lurt: «det kan dere ikke få vite». Jeg leser videre. Og Knights Templar i Norge forteller observanden at den består i tre personer. Vi står klar for maktovertagelse og jeg ser på den fasen jeg er i nå som del tre og operasjonen er ikke over for min del. Våre brødre tar makten om femten år og da kan vi planlegge maktovertagelse og statskupp. Vi spør om hva som har kvalifisert observanden til den rollen i Norge. «Det er de 15.000 studietimene. Målsetningen er å ta over vest-Europa.

    - Observanten blir svært ivrig. Det skal etableres et vokterråd med nasjonal råderett, som skal reversere skadene som har skjedd med vårt land. Et alternativ er at jeg blir ny regent i Norge. Så følger det status presens fra også denne samtalen. Jeg skal lese noen få avsnitt. Observanten gir utførlige opplysninger om det kan han kaller sin egen radikaliseringsprosess. Slosskamp i skolegården, at venner skal ha blitt plaget og voldtatt av muslimer (...) at han han selv vokste opp med mor og søster er forklaringer på at han valgte å gå den revolusjonære vei. (...) Observanten har konstruert ordene ridderjustituarius og (...). Fenomenene vurderes som neologismer.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Holden foreslår at aktørene tar en kort prat på bakrommet i pausen. Før pausen ba, ikke overraskende, dommer Wenche Elizabeth Arntzen psykiater Synne Sørheim å tenke på tiden. Husby og Sørheims forklaring har holdt på siden retten ble satt klokken 09.19 i dag.
  • 14:24Rettspsykiater Synne Sørheim: - Nederst på samme side. Observanden fremsto uten objektive tegn på hørselhallusinose. Han sier imidlertid at han fikk en ordre om å aktivere nå. Han fremstår som smilende, dekkende og hemmelighetsfull når han blir bedt om å utdype dette. Observanden beskriver i samtalen at mange personer vil omkomme, han mener Norge må styrtes med vold. Fenomenet vurderes å våre omfattende vold og drapstanker.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Årsaken til praten på bakrommet er at retten igjen ligger langt bak skjema. I morgen tidlig skal Tørrissen og Aspaas etter planen innta vitneboksen, men klokken er 14:25 og vi har ikke en gang startet på utspørringen av de to første sakkyndige.
  • 14:27VG: - Da tar retten en pause til 14:40.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Geir Lippestad forteller at de på bakrommet har blitt enige om å fortsette med Husby og Sørheim til de er ferdig - også med utspørringen. - Det vil nok gå utover kvelden, sier forsvareren.

    Årsaken er at retten ligger etter skjema og Tørrissen/Aspaas skal starte i morgen tidlig. Aktørene ønsker å forsikre seg om at det blir nok tid til begge de to sakkyndigparene. Utspørringen av disse er svært sentralt siden tvilen i straffesaken omhandler tilregnelighet.
  • 14:46VG: - Forhandlingene fortsetter.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Dommer Wenche Arntzen opplyser aktørene om at planen er å fullføre gjennomgangen til Synne Sørheim og Torgeir Husby. Hele morgendagen skal da gå med til utspørring. Det betyr at rettssaken er én dag på etterskudd i forhold til den fastlagte planen.
  • 14:49Rettspsykiater Synne Sørheim: - [Dommer Arntzen: - Vi har snakket om tidsbruk og vil gjerne bli ferdig med denne gjennomgangen nå. Er det mulig å erstatte opplesningen med referanser til avsnittene?] Hvis det skal være aktuelt, må jeg ha en pause på i alle fall 30 minutter for å gå gjennom dokumentet. Jeg kan love retten, og de utdragene vi har tatt er sier noe om observanden. Noen av disse bør leses flere ganger fordi de beskriver hvor obsessivt opptatt observanden var av for eksempel voldshandlinger.

    - [Dommer Arntzen: - Jeg har stor forståelse for det. Vi har et tidspress og vi har rapportene som vi har lest flere ganger, men vi prøver å se hvor langt det går, men vi må følge klokken.] Det forstår jeg og dommeren kan gi oss en pause på 30 minutter til å finne ut av det. [Husby poengterer at han ønsker at de skal få gjøre det slik de har forberedt. Dommeren sier at de kan gi det et forsøk]
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Arntzen ønsker også at Sørheim og Husby begrenser opplesningen av rapporten, og heller viser til sidetallet. - Retten er godt kjent med rapporten. Vi har allerede lest den flere ganger og kommer til å gjøre det igjen, sier hun. Sørheim og Husby mener imidlertid det er helt nødvendig at de leser opp de delene som de synes er viktige.
  • 14:51Rettspsykiater Synne Sørheim: - Vi kan minne på at dette er nettopp våre tanker og refleksjone av våre undersøkelser, så det er en viss overlapp der. Vi har kommet til side 119, det er et refarat fra vår femte samtale. Det gjorde den, men som tidligere nevnt, var det svært vanskelig å holde tema. Observanten måtte hjelpes til å holde tema, da han stadig gikk inn på Knights Templar og kompendiet. Om våren 2002 sier han, dette var slutten på min umoralske periode, oppgjør med mitt liv, min seksualmoral. Jeg forandret meg på den tiden. I samme periode startet han nytt firma og flyttet til Tidemannsgate, drev med aksjehandel og hadde stor inntjening og stor sosial omgang.

    - Vi er nå et eller annet sted mellom 2003 og 2005. Han sier han gradvis trakk seg ut av gamet. I 2006 fant han ut at de 244.000 kronene det kostet ham å bo i leilighet ikke var verd det, så han flyttet hjem til mor. Martyrtanken ble født da jeg flyttet hjem til mor. Den ble satt på vent fordi jeg ville gi meg selv en martyrdomsgave, å spille World Of Warcraft et helt år. Han forklarte at han spilte ti-tolv timer om dagen. Han sier han var med i flere «gills» og hadde en lederrolle i flere av disse. Han smiler og sier at han var blant de beste og at alt han tar blir best.

    - Han forklarer videre at han sluttet å spille på heltid i februar 2007 og begynte å skrive bok. Han røpet ikke for mor at han arbeidet med tilrettelegging av militær overtagelse av Europa. Observanden sier han i 2007 og 2009 trappet ned det sosiale. Han måtte sørge for «secrecy» og skape et cover ved at han spilte. I februar 2007 til november 2009 sier han at han brukte all sin våkne tid på å skrive. Han sier han hadde et godt forhold til mor. «Vi spiste sammen, men ellers var det lite konakt. Var mest på rommet».
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Psykiater Synne Sørheim leser videre fra rapporten med klar og tydelig stemme. Dommer Arntzen har minnet henne på tiden, men Sørheim mener det er umulig å si nøyaktig hvor lang tid gjennomgangen vil ta.
  • 14:56Rettspsykiater Synne Sørheim: - Observanten forklarer de sakkyndige at han fra 2002 hadde sverget å leve for kampen og rundt flyttingen til mor ble tanken forsterket. Plan B ble plan A i 2007. «Jeg så at jeg måtte bli aktivist og ikke finansier.» Observanten svarer at han med det mener planlegge og gjennomføre henrettelser. Det er ikke det samme som drap. (...) Den militære delen i kompendiet kom til sist. (...) Så begynte observanten å snakke om sitt kompendium. Han snakker engasjert og hurtig. Sannheten om seierherrene etter 2. verdenskrig skulle frem. Da jeg begynte var perspetivet ikke kjent. Ca 30 prosent av kompendiet er klipp og lim. Den skjulte delen av historien skulle frem. Den som leser det skulle automatisk radikaliseres.

    - Han fortsetter: vår inntreden med ny historie og ideologi. De sakkyndige spør hvem han sikter til. «Jeg, vi det er det samme - KT, den revolusjonære ordenen.» Han vil ikke si hvem som er ordinert. Han forteller at han har hatt minimal kontakt. Og forteller at han har hatt kontakt med mange fra 2002, hovedsaklig over internett. De har bidratt minimalt.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Synne Sørheim er tydeligvis ikke helt i form i dag, og hoster en del mens hun leser. - Å, jeg er lei for dette, sier hun på et tidspunkt.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Dommer Wenche Arntzen har også muligheten til å slå av mikrofonene i rettssalen, dersom behovet skulle melde seg. Nå slo hun akkurat av mikrofonen til Synne Sørheim ved en feil.
  • 15:00Rettspsykiater Synne Sørheim: - Så sier han at han fått noe i koder og at det har vært lite og det var uansett opp til meg å tolke dem, ikke finne dem opp. Retten kan bla videre til side 125. De sakkyndige ber observanden forklare hvordan det henger sammen at det var hans martyrdoms gave å spille WoW i ett år. «Det var bare halvklart på den tiden at jeg skulle bli martyr. Borgerkrigen måtte vente.» Så kan jeg få retten til å gå til side 126. Observanden fremstod uten objektive tegn til hørselshallusinasjon. Han benektet å høre stemmer eller hadde erfart tankeoverføringer eller mottatt beskjed gjennom internett. Men bekreftet å ha kommunisert med annen teknologi som ikke kan spores.

    - Han bekrefter å ha tolket koder. Observanten beskriver i samtalene at han fra 2009 har sett på seg selv som en aktivist som planlegger og gjennomfører henrettelser, omfattende voldshandlinger. 1.9.11 - sjette samtale. Innledningsvis spurte de sakkyndige hvordan observanten nå hadde det. Han svarte med å si at kampmoralen er på 30 prosent. Så forklarte oss om en skala på kampmoral i prosent. Vi spurte om han hadde erfart følelelser som nedstemthet, tristhet. Skalaen handler seg bare om kampmoral. Jeg har det bra, svarte han. Bruk av slike adjektiver som dere nevner fungerer ikke, brukes ikke. Tross gjentatte spørsmål fra de sakkyndige, finner observanten ikke begreper som kan beskrive sine følelser. Han klarer heller ikke å identifisere begreper som kan dekke sine følelser før de påklagede handlinger. Observanten sier derimot at lang tids forskning at man an holde moralen oppe ved å bruke røyk, snus, kaffe, godteri og favoritt tv-serier.

    - De beste godteriene er krokodiller og heksehyl. Det er i tillegg bra for den revolusjonære kampånden å se en bra tv-serie på tv. De sakkyndige mener dette er vanlige former for stimuli. Observanden sier det er militært belønningssystem i éncellestrukturen. Nye militære strategier åpner muligheter for nye belønningssystemer.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Mange har reagert på uttalelsene til Breivik om smågodt som «militærstrategi i encellestruktur». Nå har Sørheim kommet til det punktet i rapporten og leser høyt: «Observanden sier derimot at lang tids forskning har vist at man kan holde moralen oppe ved å bruke røyk, snus, musikk, godteri, god mat, og kaffe. De beste godteriene er "krokodiller" og "heksehyl". Det er i tillegg bra for den revolusjonære kampmoralen å se en favorittserie på TV. De sakkyndige sier at dette høres ut som nokså vanlige stimuli for mennesker flest. Observanden sier: Nei, dette er militærstrategi i encellestruktur. Det er en essensiell del av encelle - belønningssystemet i revolusjonær vitenskap. Når man jobber så lenge som sovende celle kan man ikke drive pep - talks. Har brukt systemet de siste fire årene. Nye, militære strategier åpner behov for nye belønningssystemer»
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Breivik humrer lett når Sørheim leser opp at han mener det å se en god TV-serie er bra for kampmoralen.
  • 15:04Rettspsykiater Synne Sørheim: - Så kommer en del hvor de sakkyndige lurer på om observanden hadde benyttet rusmidler. Det har jeg ikke tenkt å referere for det kommer i sammendraget. Så retten kan bla til side 131. År 2009 og observanden forteller at han november det året sluttførte sitt kompendie og gjorde detaljer om publisering av dette. «Jeg lagrer kompendiet og e-mailadresser på et sikkert sted. Alle bevis må fjernes før neste fase og alle spores må fjernes fra fase til fase». Det kan være lurt å behholde noen kopier av kompendiet. Han forteller om hvordan han tok ut batteriet til telefon om avlytting. Retten kan bla til side 133. Vi kom til et punkt om påvirkning og smitte.

    - Observanten ble mer og mer irritert på folk som går rundt og smitter andre. Det er uansvarlig, sier han. Observanten sier han gikk til innkjøp av munnbind. I juli 2010 gikk observanten inn i det han kaller rustningsfasen. Så kommer en rekke detaljer rundt innkjøp og lagring av utstyr som jeg ikke skal referere. I punktet status presens: Observanten er ikke i stand til å beskrive egen følelser. Han fremstår da med aleksitymi - uten evne til å beskrive egne følelser. Observanten tillegger stor betydning på militærstrategier i encellestruktur.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: De sakkyndige vurderer også Breiviks uttalelser om «krokodiller og heksehyl» som grandiose vrangforestillinger: «Observanden tillegger egen bruk av alminnelige stimuli som å se på høre iPod, røyke, drikke kaffe og spise godterier betydning som militærstrategier i encellestruktur i revolusjonær vitenskap. Han mener at å se en favorittserie på TV er bra for den revolusjonære kampmoralen. Observanden fortolker følgelig personlige, private og bagatellmessige forhold som betydningsfulle for storpolitiske forhold. Forestillingene vurderes som grandiose vrangforestillinger», står det i rapporten.

    I beslagsrapportene til politiet fremgår det at de fant mange poser med smågodt på Vålstua gård ved Rena hvor Anders Behring Breivik bodde alene og forberedte terrorangrepet.
  • 15:07Rettspsykiater Synne Sørheim: - Han mener at å se en god tv-serie styrker den revolusjonære kampånden. (...) Forestillingene vurderes som grandiose vrangforestillinger. Fra august 2010, sier observanden at det var fire sammenhengende uker med research. Han forteller at han også reiste til Praha for å skaffe våpen. Kan først nevne at på denne turen bestiller han en del ting, men ikke fikk kjøpt noe. Han forteller at han planla å skaffe nok en rustning og at han måtte skaffe mer ammunisjon. Utstyret måtte være lett. Observanden forteller at han på dette tidspunktet ennå ikke har bestemt seg for hva som var målet hans.

    - Omkring årskiftet 2010 og 2011 sier observanden at han var i en «explosion aquire fase». Han forteller om innkjøp om utstyr til bomben. Retten kan bla til neste side. Her kommer jeg til å lese en side til sammen for det er viktig. Januar i 2011 satt observanden mye hjemme på pc-en. «Jeg hadde ikke planlagt hvilken operasjon som skulle gjennomføres. Jeg hadde tenkt på flere, men det var ikke bestemt.»
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Geir Lippestad sitter og blar i saksdokumentene han har foran seg på forsvarerbenken. Breivik følger med i dokumente Lippestad blar i.
  • 15:09Rettspsykiater Synne Sørheim: - Observanten sier han i januar og februar 2011 vurderte å ta over NRK og sende propaganda. Han tenkte på å detonere en bombe i Halden. Tenkte også på å sprenge slottet. Men Europas kongefamilier skal ikke henrettes før i 2020. Et år tidligere tenkte han på å sprenge en bombe på landsbøtet til SV. Observanten går på dette punktet i sin beretning over til å snakke i vi-form. Det er omtrent 4500 type A-forrædere til sammen. Alle er legietime mål. (...) Observanten sier han i en periode på omtrent et år, vinteren 2010 til vinteren 2011, hadde en plan A. det Det skulle plasseres 300 kg bilbomber på Youngstorvet, regjeringskvartalet og slottet, samt henretting av blitzerer, av folk i Dagsavisen og (...)

    - Han legger til at han har grublet mye på det å sprenge slottet. Det hadde gitt hele verdens oppmerksomhet til vår paneuropeiske organisasjon. Den norske gruppens overlevelse er det viktigste for oss. Han ga en rekke ytterligere detaljer og er svært ordrik. Det fantes en B-plan, sprenge Arbeiderpartiets landsmøte, sprenge Skup-konferansen eller ofre på Utøya.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Politiadvokatene Christian Hatlo og Pål-Fredrik Hjort Kraby, som mange sikkert husker fra etterforskningen av saken, er også tilstede i retten i dag. Disse rettsdagene har mange av de som har arbeidet tett på saken, ventet på. Politiadvokatene ønsker å høre hvordan Husby og Sørheim vurderer saken de selv kjenner i detalj.
  • 15:13Rettspsykiater Synne Sørheim: - Jeg hopper over ytterligere detaljer der. Om tiden fra februar 2011 forklarer observanden at det ble nødvendig for ham å ha en operasjonsbase. Dette førte til at han kjøpte den beskrevne gården og inngikk leiekontrakt der i 2011. Han forklarer i andre avsnitt at han selger bilen og leaser en bil som kunne sprenge slottet eller regjeringskvartalet. Observandens operasjon ble konkrete og så for seg sprengning i regjeringskvartalet. Det var det optimale mål sa han. Det var et mål. Det ble forsøkt og det ble en fiasko. Mindre enn tolv drepte var en fiasko. Jeg regnet med å høre på P4 etterpå om det var en suksess. Hvis jeg hørte P4 og det var dét kunne jeg dra til Grønland for å overgi meg.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Politiet beslagla tre poser med Candy King-smågodt, en pose Smash og en pose potetgull (ost og løk) på Vålstua gård.
  • 15:14Rettspsykiater Synne Sørheim: - For å få internasjonal presse finnes det en nedre grense på hvor mange døde. (...) Alt ble forsinktet og forskjøvet så mulige mål på Arbeidspartiets landsmøte i april og Skupkonferansen rakk jeg ikke. Fortsatte var Aftenposten og (...) på listen. Han ville helst ha A og B, ikke C-forrædere, sier han. Så forklarer han litt rundt dette med Utøya. Han ville helst at alle som skulle bli drept skulle være over 18. Men i en fase to borgerkrig, vil man regne alle over 15 som legitime mål. Operasjonen har i alt flere motiver. Den var nødvendig for hevn, et preventivt angrep og fungerer som en advarsel. Viktigst: At den uttrykker min kjærlighet til mitt folk og land og er et bidrag til å bli kvitt ondskapen i landet.

    - Så fortalte han videre om planleggingen i det han kaller kjemifasen i mai og juni 2011. Han hadde en rekke detaljer rundt hvor han kunne sprenge for å si det litt enkelt. De siste fire ukene før 22. juli beskriver han sine aktiviteter. Han ga en rekke detaljer. Han legger til at det hele var et risikoprosjekt og at han kunne sprengt av seg armene allerede da han drev med aluminiumspulveret. Han tenkte likevel at han måtte ofre seg for folket sitt. Om dagen for sprengningen i regjeringskvartalet og skytingen på Utøya. Han fortalte at han ble forsinket fra morgenen da, og ga deretter en forklaring som sammenfaller med det han har sagt i retten.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Synne Sørheim ber nå retten bla til side 150 i rapporten. Du kan gjøre det samme på VG Nett: Vi har publisert store deler av rapporten her
  • 15:18Rettspsykiater Synne Sørheim: - Retten kan går til side 145. Regjeringskvartalet er det stedet i Norge der det er færrest sivile. Noen er det alltid. Målet var å drepe flest mulig A og B-forrædere. Observanden legger til at man aksepterer noen sivile døde. Vi vil ha få sivile dødsfall i begynnelsen. Det vil bli flere på grunn av flere upresise angrep. De sakkyndige spør om observanden hadde tanker om å legge planen vekk for å spare liv eller av andre grunner. «Jeg tenkte aldri på å snu eller stoppe. Jeg tenkte bare på å gjennomføre». Han benektet å sette seg inn i ofrenes situasjon. «Dehumaniseringsprosessen startet da jeg fullførte kompendiet i 2009.» Så forteller han detaljert om sprengningen. Retten kan bla til side 148.

    - Observanten understreker at operasjoner understreker min kjærlighet til mitt folk og land og er et bidrag til å bli kvitt ondskapen i landet. Han ofret seg for folket sitt. Nedtegnelsen av hans handlinger vil gi kommende revolusjonære (...) . Forestillingene vurderes som grandiose vrangforestillinger. Nå oppsummeres hans ulike tanker om vold og lemlestelse. Vi oppsummerer på siden 149, fjerde avsnitt: Observanten tror han snarlig vil bli drept og tror fengselsledelsen stiltiende samtykker i dette. Det vurderes som omfattende tanker om homisir (drap) på flere tusen personer. Vi gjentar at han i denne samtalen måtte strukureres betydelig for at observanten ikke skulle falle ut.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Brevik bare smiler og humrer når Sørheim beskriver hans tanker om at «han ville bli henrettet på Ila, og at fengselsledelsen stilltiende samtykket» som altomfattende, paranoid vrangforestillingssystem. Det er ingen andre i salen som finner dette morsomt.
  • 15:20Rettspsykiater Synne Sørheim: - Vi er kommet til 8. samtale med begge de sakkyndige. Det ble enighet om at temaet skulle være observandens opplevelser fra han dro fra regjeringskvartalet og resten av 22. juli. Først fortalte han om tidsintervallet fra han kjørte fra regjeringskvartalet til han ble pågrepet. Han beskrev ankomsten i Utvika og de to første drapene. Han fortalte at han bruker blykuler fordi de gjorde størst skade. De sakkyndige spør om hva han mener om ofrene. Han svarer imidlertid med å snakke om seg selv. Det var en traumatisk opplevelse. Å ta liv er en ekstrem opplevelse. Jeg har spilt mye spill, men å ta liv er noe kroppen ønsker å unngå.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: De sakkyndige syntes disse uttalelsene nesten hørtes litt «frelser-aktig ut», forteller Sørheim og leser fra rapporten: «Bedt om å utdype sin rolle, sier observanden: Det som foregår i Norge er etnisk rensing av mitt folk. Det som skjedde var nødvendig, for folk må få opp øynene for det som skjer i Norge og Europa. At en person som meg nesten ofrer livet for saken er edelt. Det er ikke noe edlere enn å ofre seg for sitt folk»
  • 15:22Rettspsykiater Synne Sørheim: - I neste avsnitt forklarer han hvordan han opplevde det når han så ungdommer svømme ut fra øya. Jeg leser: «Når de svømte var jeg nesten på autopilot og ville henrette flest mulig. Jeg ville tenne på hovedhuset der mange hadde barrikadert seg». Side 153. De sakkyndige spør hva observanden tenkte da han vandret rundt og skjøt på Utøya. «Hadde en pragmatisk tilnærming. Ville drepe nok til at kompendiet ville få verdenspresse. Operasjonen var bare en formalitet» «Vi i Knights Templar tenker bare å gjøre en pragmatisk tilnærming. Vi tvinges til barbarirske metoder. Vi foretrekker eksplosiver fremfor å løpe rundt i skogen».
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Arntzen opplyser at dommerne mangler siden som Sørheim leser fra. Etter en kort ordveksling blir det klart at dommerne har den fullstendige versjonen av rapporten i en av permene bak seg.
  • 15:24Rettspsykiater Synne Sørheim: - Bedt om å utdype sin rolle sier observanten, det som foregår i Norge er etisk rensning av mitt folk. At en person som meg nesten ofrer livet sitt for saken er ideelt. Dette kan nesten høres litt frelsesaktig ut. Vi ønsker å tilgi dere, sier observanten. Vi er villig til å tilgi alle, selv landsforrædere av type A og B, hvis de anerkjenner våre anstrengelser og vår kamp. Det var er barbarisk operasjon, men er svært stolt over opersjonen som helhet. Jeg er forberdrt på å være martyr. Det vil manifisteres i fremtiden.

    - Han kommer inn på denne borgerkrigen og de ulike fasene i denne. Om innhold og begreper i kompendiet forteller han først om hvorfor kompendiet fikk den tittelen det fikk. De sakkyndige spør hva han har tenkt dersom kompendiet blir en flopp. Det har jeg naturligvis forutsett. Jeg tror samfunnsanalytisk at 15-35 prosent vil være enige. Han retter det til 50 prosent. Halvparten er enig i at islam dekonstruerer Europa, men problemet er at de ikke leser kompendiet. 300 militante nasjonalister har fått verktøyet de trenger, men det er bare ment som en gave. (...) KT er korsfarere med forskjellig formål. Det er en korsfarerorganisasjon mot jihadister og som skal henrette kategori A- og B-forrædere.

    - Som en direkte forlengelse forteller han da om nye navngitte eksempler på hvem som han anser som de farligste forræderne i Norge. [Dommer Arntzen: - Den siden du leser fra nå den mangler vi faktisk] [Sørheim fortsetter] Da har jeg kommet til status presens til denne samtalen på side 156. Observanden sier at han var i ekte krig. Han mener det foregår etnisk rensning i landet. Det er krig mot alle de vest-europeiske regimene. Han mener navngitte personer er forrædere. Ideene vurderes som altomfattende paranoid vrangforestillingssystem. I denne samtalen var assosiasjonsforstyrrelse uttalt. Niende samtale med begge de sakkynde er 16.09.2011.

    - Det ble avtalt innledningsvis at denne samtalen skal dreie seg om observantenes relasjon til egen familie. Innledningsvis fortalte han kort om sin søster og mor, men gikk svært fort over til å snakke om seg selv. Jeg er opptatt av å gjøre noe edelt for menneskeheten. Vi vil redde folket vårt. Han sa helt kort at fordi moren var kvinne, ville nok ikke hun forstå hans motiver og kom så raskt inn på en endret samfunnsstruktur, med en forsyving av kvinner og menns posisjon, hvor kvinnen skal ta seg av barna. De sakkyndige spør om observanten selv ser på seg selv som en edel person. «Jeg har ofret alt, sier han, og sammenligner sin situasjon med tsar Nikolas 1. Han forsøkte å befri Europa fra islam. Han sammenligner seg så med Richard Løvehjerte.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Rettssalen 250 har et kraftig air condition-anlegg, men dommerne er ikke like glad i det, siden det bråker. Nå slo det seg nettopp på. Trolig pga. varm og dårlig luft i salen. Arntzen så umiddelbart på rettsbetjenten som tok signalet og gikk ut på gangen for å undersøke saken.
  • 15:30Rettspsykiater Synne Sørheim: - Så gikk han over i en utbrodering mellom det armenske genocid og Hitlers vei til makten. Det var vanskelig å følge ham og de sakkyndige prøvde å få ham tilbake til hovedtemaet, men endte opp med å spørre ham om han kunne utbrodere. Det handler om motiver. Jeg har ikke tjent personlig, men ofret alt for noe som er større enn meg. Han tror 120 millioner individer vil se på ham som edel og en helt dersom de kjenner motivene hans. De sakkyndige vil høre om egenskapene som gjør ham til den han er. Han sier han er blant den intellektuelle eliten på høyresiden. [beskriver hvordan Breivik utdyper egenskapene sine] Han avslutter med å si: Jeg kjenner ikke til en mer perfekt ridder.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Synne Sørheim er forkjølet, men fortsetter videre med opplesningen selv om anlegget bråker litt. Tidligere har flere, blant annet aktor Inga Bejer Engh, klaget på at det er alt for kaldt i rettssalen.
  • 15:32Rettspsykiater Synne Sørheim: - Litt videre i samtalen utdyper han dette med å mene at han er den mest perfekte ridder etter 2. verdenskrig. De sakkyndige spør om observanden har egenskaper andre ikke har. Han smiler, «det er ikke noe begrep for det, men jeg kjenner den sannheten som er skjult for andre». Så ber de sakkyndige observanden om å vurdere sin egen status som varetektsfengslet og sin posisjon nå. Observand starter med å fortelle om at militante nasjonalister kommer til å ta over i Storbritannia, så hvis det skjer er sjansen stor for at han vil bli løslatt. De sakkyndige spør om observanden tror han vil bli løslatt. «Jeg er hundre prosent sikker på at det skjer innen 15 år, ihvertfall innen 2083, et 400-årsjubileumet siden slaget av Vienna.

    - Det spiller ingen rolle hvem som skal lede, det viktige er frigjøringen av mitt folk. Hvis Arbeiderpartiet nekter å endre ideologisk retning, vil det komme flere angrep. Vi tilbyr immunitet frem til 1. januar 2020. Etter det vil alle A og B-forrædre likvideres. Deretter vil kategori C-forrædre drepes. Han er veldig nær det perfekte nå. Bruk av begrepet «noble» er avhengig av offeret man har gitt. Jeg har tråkket en sti. På Utøya tenkte jeg på selvterminering, men er sterk nok til å lide videre. De sakkyndige kommenterer at det kan virke som om han ser på seg selv om en betydelig person. Observanten ler. Dette er eksempelets makt. Han nevner på nytt at vi er i fase 1 av en borgerkrig.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Mens Lippestad følger gjennomgangen i sin egen kopi av den første sakkyndigrapporten, tar Anders Behring Breivi seg et glass vann fra plastkaraffelen han har foran seg.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Sørheim leser nå fra side 159 av rettspsykiatrierklæringen: «Om sine tanker om Utøya - drapene nå sier observanden: Målet var å henrette så mange som mulig. Minst 30. Det var fryktelig underveis, men antallet måtte vurderes ut fra den globale sensurgrensen. Utøya var et martyrium, og jeg er svært stolt av det», refererer de sakkyndige i rapporten. Med den «globale sensurgrensen» mener Breivik at han måtte drepe et visst antall mennesker for å få internasjonal medieoppmerksomhet.
  • 15:34Rettspsykiater Synne Sørheim: - De sakkyndige spør hvordan observanden vil vurdere det dersom kompendiet allikevel ikke bidrar til rekruttering til Knights Templar. Han sier at han minner om at KT også er en militær domstol. De som døde var legitime mål som fortjente å dø. Det vil uansett være en suksess. Han blir så spurt om sine tanker rundt Utøya-drapene nå. Han snakker hvor mange som måtte drepes i forhold til den globale sensuren. Han sier om oppringningen til politiet: Han presenterte seg som kommandør i den norske motstandsbevegelsen og at han selvsagt trodde de som tok telefonen ville forstå hvem det var som ringte.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Det bråkete air condition-anlegget er skrudd av. Selv om ikke det sto på lenge, ble det litt bedre luft i rettssalen. Rettsbetjenten som fikk skrudd av anlegget har kommet tilbake i rettssalen.
  • 15:37Rettspsykiater Synne Sørheim: - Observanden er i sin fremstilling ikke i stand til å ta de døde eller overlevende ungdommenes perspektiv. Retten kan bla til side 166. Vi har kommet til tiende samtale med de sakkyndige. Retten kan bla til side 167. Observanden tok selv opp omstendighetene rundt fengslingsmøtet i Oslo Tingrett. «Det skjer mye interessant. Som kommandør i motstandsbevegelsen ønsker jeg å bli fremstilt for en militær domstol» Ham har også fortalt de sakkyndige mye om filmen fra Youtube. Det er den filmen som er vist i retten. På side 168 så spør vi om observandens fysiske helse. Han sier kort fortalt han er i god fysisk form. Om sin pyskiske helse - retten kan bla til side 169 - så sier han innledningsvis at han har svært sterk psyke. Han har ingen psykiske plager, men han rapporterer blant annet om synkende kampmoral i prosent etter fengslingen.

    - På dette tidspunktet i samtalen presenterte de sakkyndige et utvalg psykometriske tester og observanten ble fortalt at vi kom til å gjennomgå disse. Spørsmålene er standardisert. (...) Han har aldri hatt tanker om suicid, men har hatt tanker om egen død ved martyrum. Så har vi gjennomgått om han har erfart hevet stemningsleie. Observanten sier at han har opplevd boost av velbehag. Han har forklart at slike stunder med velbehag kan vare fra et par sekunder til en hel dag. Utover dette har han aldri erfart noen av symptomene han ble utspurt om. Har han noen gang vært vitne til en traumatisk opplevelse? Han sa at han så en rekke mennesker dø 22. juli, og var usikker på om han selv ville overleve.

    - Vedvarende psykotiske symptomer. De sakkyndige spør om han føler seg forfulgt. Han bekrefter og sier han er en forfulgt minoritet. Han veksler med på snakke i vi-form. Han bekrefter på nytt grandiose psykotiske ideer når han anser seg selv som den perfekte ridder Han bekrefter tanken om drap på et stor antall personer. [Forteller at det vil komme til et punkt med grusom hevn innen 2020 dersom det ikke skjer endringer.]
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: De sakkyndige var - naturlig nok - opptatt av om Breivik mottok beskjeder fra andre uten at det skjedde direkte. Det kan være tegn på en psykisk lidelse. Sørheim leser fra rapporten hun skrev sammen med Husby: «De sakkyndige spør om han har mottatt beskjeder direkte myntet på ham, gjennom aviser, radio, TV eller Internett. Observanden svarer: Kan ikke si noe om det, dessverre. Observanden ler og smiler. Han legger til: Kan hende det finnes bevis allerede. Har sagt for mye til politiet. Det ligger "leads" i avhørene. Han legger til: Forfatteren Fjordmann skriver veldig mellom linjene, men det forstår alle. Det er ikke myntet spesielt på meg»
  • 15:42Rettspsykiater Synne Sørheim: - Observanden sier: «det norske folk skal reddes. Det kan tenkes at D-forrædere som Killengreen og bransjeledere må henrettes». Den siste gruppen kalles «nomenklaturer». Det er alle de intellektuelle bortsett fra eliten av korsfarere. Han forklarer også at dette kan omfattes så mange som 200.000 personer i Norge. Han forklarer på nytt dette med hemmelighold av informasjon og blir spurt om han mottar beskjeder myntet på ham via radio, aviser, og internett. Det kan han ikke uttale seg om. De sakkyndige lurer på om han er utsatt for stråling. Observanden forteller at det har vært strålingsangst men han er ikke blitt utsatt for det. Observanden blir spurt om han har opplevd endringer knyttet til eget utseende og egen kropp.

    - Så beskriver han da han var 20 år gjorde han en plastisk operasjon av nesen som han i ettertid har angret på. Han vurderte å gjøre noe med tennene i underkjeven fordi de er litt skjeve. «Jeg tenkte at siden jeg skulle martyre meg ville jeg komme nærmere idealet.» (...) Om sitt forbruk av rusmidler, har jeg ikke tenkt å refere noe. Hans inntak av rusmidler er allerede presentert. Status presens: Observanten bekrefter tanker om avlytting og overvåkning (...), dog uten noen kjent strålingskilde. Fenomenet tolkes som paranoide vrangforestillinger.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Synne Sørheim leser videre: «De sakkyndige spør om observanden har følt seg utsatt for stråling. Han svarer: Ja, det har vært strålingsangst, men jeg har ikke utsatt meg for noen strålingskilder. Observanden benekter å noen gang ha trodd seg forgiftet av mat eller drikke. Han sier: Jeg spiser all mat»
  • 15:44Rettspsykiater Synne Sørheim: - Han kommer i samtaler med flere trusler. Dersom de han karakteriserer som forrædere ikke kapitulerer vil det komme til et tidspunkt med grusom hevn innen 2020. Tankene vurderes som omfattende homicide tanker. [Beveger seg over til neste samtale.] Det er avtalt at samtalen skulle dreie seg om frimurerlosjen. Om sitt engasjement i frimurerlosje skal jeg ikke referere mye. Deres prinsipper sammenfaller med mange av våre prinsipper, sier observanden. De har arkiv som vi trenger og frimurerne er bibliotekarer for oss. Observanden gir deretter ytterligere detaljer om organisasjonen. Han forteller på nytt om møtene han har vært på og at når man ordinerer seg, blir man ridderjustitiarius,
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Ila fengsel frykter imidlertid at maten til Anders Behring Breivik skal forgiftes. Han får derfor egen mat som tilberedes av godkjent personell. Normalt har det vært Fjordland som varmes. Breivik fant ut dette etter noen måneder da han luktet fårikål i fengselskorridorene, mens han selv fikk laks.
  • 15:46Rettspsykiater Synne Sørheim: - De sakkyndige spurte om møtet ga observanden rett til å vurdere mål og struktur i organisasjonen. «Nei, den retten er distribuert, men i Norge er jeg ridderjustituarius». Observanden blir ivrig og forteller at ridderjustituarius er suveren og det er en stor fordel tolkningsmessig. De sakkyndige lurer på hvordan han vet det. «Det går på hevdprinsippet og på operasjonen. Nå har jeg sikker hevd». Så ble det noen detaljer på nytt om dette stiftelsesmøtet i London. Jeg tror ikke vi trenger å lese det første, men tar andre avsnitt.

    - Observanden forteller at det ble muntlig enighet på møtet at mandatet er å være dommerere i krigsforbyterdomstolen. En person som gjennomfører en spektulær aksjon blir kommandør. Jeg er derfor kommandør nå etter 22. juli. De sakkyndige lurer på hvem som nå bekler titlene ridderjustitiarius og stormesterriddere i organisasjonen hans.

    - Han har da forklart oss mer inngående om bruk av betegnelser i organisasjonen. Det er ingen stormestere i Europa. Det er fordi vi er i fase en, lavintensiv borgerkrig. Når vi kommer til fase to, åpen borgerkrig, vil det foregå valg, sier observanden. De sakkyndige lurer på hvoirdan dette vil skje. Det har vært lite kontakt i organisasjonen etter møtet. Men en vellykket operasjon vil gi hevd i andr land, det har jeg nå, sier han. De sakkyndige lurer på om han nå vil bestemme hva som skal skje. Ja, nå vil jeg ha definisjonsmakt, svarer observanden.

    - Han forteller at KT både er en militær orden og en martyrorganisasjon, i tillegg til å være en militant organisasjon. Alle er villige til å sloss for døden. Dokumentene inneholdt det meste, jeg har bare laget fasaden. De sakkyndige spør hva observanden definerer som A-, B- og C- forrædere.

    - «Det er definert av meg», sier observanden. «Navnene er oppsatt av meg». De sakkyndige spør om det er slik om det er slik at observanden bestemmer hvem som skal leve og dø i Norge. «Det er hevdprinsipper», sier han. «Vi har bestemt at vi skal handle, det er gjennom hevd». «Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre gir seg selv, men det kan være vanskelig å identifisere andre».

    - Identifiserer andre... De sakkyndige spør hvordan det oppleves å ha et slikt ansvar Det er et kjempeansvar, sier han. Og tyngende. Så spør vi om hvordan han tror på virkningen har vært. Han gir noen estimater for sympatisører, som vi har hørt i retten tidligere. Vi spør hva som skal til for at han skal få skyldfølelse. Jeg gjorde Norge en tjeneste. Det er ikke mulig, mener han. Vi spør om det er noe som kan gjøre at han får det. Det måtte vært at jeg ble så demonisert at jeg begynte å tro på løgnene. At jeg ble hjernevasket, sier han.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Det tynnes i rekkene i rettssal 250 når klokken nærmer seg 16.00. Da dagen startet var det nesten fullt, men i løpet av dagen har flere av de tilstedeværende forlatt salen. Dommer Wenche Arntzen har bedt Husby og Sørheim om å tenke på tiden, men også at rettssdagen vil vare til gjennomgangen av den første psykiatrirapporten er gjennomgått.
  • 15:51Rettspsykiater Synne Sørheim: - Forskjellen mellom drap og henrettelser er den juridiske siden, det grusomme er ikke nødvendigvis galt. De sakkyndige spør igjen om det har skjedd noe med ham de siste årene som gjør at han ikke opplever skyld Min samvittiget og kjærlighet til mitt folk er overutviklet hos meg, sier han. Det er svaret Observanden ba deretter de sakkyndige om et blankt ark, og ville gjerne tegne en graf som viser hvordan empatinivået forandrer seg. Grafen ga ikke mening, noe han selv bemerket. Observanden sa så, at «etter annen verdenskrig er jeg unik».

    - Så spurte de sakkyndige om han kunne nevne noen egne svakheter. Han sier først noe ulike egenskaper han kan tenke seg at er svakheter. Så forteller han om et bilde han la ut av seg på nettsted der utseendet rangeres på en skala. Han forteller at han her kvalifiserer akkurat ikke til betegnelsen «vakker».

    - Så ble observanden bedt om å fortelle hvordan han ser sin egen fremtid. Han sier innledningsvis at han vil kjempe med pennen fra fengselet. Han blir svært ivrig og han er nå i gang med å etablere et nytt parti: Den konservative liga. Det skal bli et revolusjonært konservativt parti. «Vi må vente på et vindu for statskupp».
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: De fleste psykiatrere mener at Breivik ikke kan ha vært schizofren, slik Husby og Sørheim konkluderer. Det skyldes blant annet at funksjonstapet må ha vært begrenset. Det vises til at terrorangrepet var komplisert og at Breivik konstruerte en avansert bombe (ladningen). Flere er imidlertid åpne for at han kan ha hatt en paranoid psykose, noe som også gjør han utilregnelig. Breivik avviser også dette. Han smilte imidlertid bredt da lederen for Den rettsmedisinske kommisjon, Terje Rygnestad, inntok vitneboksen for to dager siden og fortalte at han mente seg avlyttet. Påstander om avlytting er vanlige hos personer med en paranoid lidelse.
  • 15:54Rettspsykiater Synne Sørheim: - Observanden tror han vil bli sitende i fengsel frem til statskuppet. Det vil skje i 2020 eller senest i 2083. Han fortsetter med å si at det er størst sjanse for opprør i Frankrike, rundt 50/50. Men det er også gode sjanser her i Norge. Han tror han i så tilfelle vil bli sluppet ut og har to prosent sjanse for å få være med i vokterrådet og 0,5 prosent sjanse for å bli ny regent. Det er nærliggende å tro at det i nær fremtid vil bli en henrettelse av Glücksburg familien. Det kommer frem at han mener kongefamilien i Norge når han sier det. Observanden sier han til ta navnet Sigurd Korsfareren den andre om han blir regent. Han legger til at den nye regenten kan bli en fra vokterrådet eller den som har størst DNA-tilknytning til Harald Hårfagre.

    - De sakkyndige spør hvordan observanden vil utføre sin oppgave som regent. Han sier at han vil ta navnet etter Sigurd Jorsalfare, som er hans idol. Det er litt usikkert hvordan rollen blir, men det er mulig jeg vil få oppgaven å deportere 300.000 muslimer, sier han. Han sammeligner dette med hvordan maurerene måtte sendes ut av Spania. Han er redd for at USA vil blande seg in i Europas indre liv. Dersom vi har tilgang til kjernefysiske våpen, vil de regne, sier han. USA vil gjøre alt, og Nato vil gå til krig. Han mener det er en fare for at det vil bli en tredje verdenskrig, Hvor sannynlig er dett, spør de sakkyndige. Han regner prosenter, men sier at «dere vil tro jeg er helt gal dersom jeg sier at det blir en ny verdenskrig dersom jeg sier at jeg blir regent». Han begynner så å anslå sannsynligheten for dette i prosent.

    - Observanden fastslo at det er sannsynlig at det blir en ny regent etter at kongehuset og regjeringen er styrtet, Denne nye regenten vil plukkes ut i rådet eller ved DNA-testing. Så kommer opplysningene som handler om utredningen fra barnevernet.

    - Til det så sier han at han kjenner til at det har vært en sak om omsorgsretten da han var liten, men kjenner ikke til at han vært utredet på SSBU. I dette temaet assosierer han seg i et langt resonnement, vedrørende mulige lovendringer for foreldreretten til barn. Vi skal ikke gå nærmere inn på det. Observanden forklarer videre at han vil danne Norge som på 50-tallet. Skilsmisseraten skal ned og moralske dyder skal reetableres. 95 % vil bo i reservatene. Det vil bli dannet liberale steder der man kan dyrke marihuana og det skal være lovlig prostitusjon.

    - Det kan være mange vil bo i de liberale sonene som unge. Oslo vil bli en liberal sone om det går gjennom. Reservatene vil være utenfor, der bor man når man får barn. Han vil skrive sin neste bok om det. Det blir to eller tre. Han ser for seg at man i fremtiden trenger å øke fødselsraten. Han ser for seg at det er mulig å få inn surrogatmødre fra den tredje verden. Han sier man har donorer, og han kunne tenke seg å være donor selv og få fem barn selv. Selv om han legger til at han kunne tenke seg å en donor med bedre utseende. Det følger en diskusjon om hvordan man skulle få til veie nok egg celler og lignende, men... Vi kan gå til status presens for denne samtalen. Da blar vi om...

    - Observanden presenterer selvlagde ord som ridderjustitiariuis, ridderstormester og stormesterjustitiariuis. Ordene oppfattes å være neologismer. Han mener å være dommer og bøddel, og ansvarlig for hvem som skal leve og dø. Ansvaret oppfattes reelt og tyngende. Observanden opererer med en omfattende drapsliste med kongehus, statsminister og andre. De sakkyndige oppfatter dette som omfattende suicidale tanker. Også i denne samtalen påpeker vi perservasjon.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Sørheim ber retten bla til side 192. Det er 239 sider. Vi er nå her i rapporten
  • 16:02Rettspsykiater Synne Sørheim: - Da er vi på tolvte samtale med sakkyndige. Det var da 2.11. 2011. Denne samtalen kom i stand fordi observanden hadde meddelt via sin advokat at han ikke ville ta MR-undersøkelse. Vi ville gjerne høre hans begrunnelse for dette. De sakkyndige spør ham hvorfor han ikke var villig til å ta MR-undersøkelsen. Det er fornærmelse og insinuerende i forhold til ideologi. Det er akkurat som å si at alle jihadister er hjernevasket. Jeg forstår at det hadde vært interessant, men nei.

    - De sakkyndige spør om han var redd for ting knyttet til MR-undersøkelsen. Nei, svarer han og at det ikke kan utelukkes at den som analyserer bildene sier at man ikke kan konkludere med (...) Han la til at de sakkyndige ikke skulle ta dette avslaget personlig. Kanskje noen har gitt dere beskjed. Jeg tror det er den statlige instansen som har sagt det skal gjøres, sier han. «Jeg tror ikke dere har tatt dette initiativ», sier han. Observanden blir spurt om hvem han tror det er som har instruert de sakkyndige.

    - Dere er utpekt tror jeg. De som valgte dette hadde nok tanker om det. Osama bin Laden ville aldri vurdert det. Alle i hans situasjon ville blitt fornærmet, sa han. Så ble hand bedt om å fortelle litt om kompendiet, der han svært utførlig snakket om medaljer og hvordan de skulle gis, og slike ting... Jeg skal ikke gå mye inn på det, men han kom tilbake til møtet i Knights Templar i London flere ganger. Heller ikke her er opplysningene referert, fordi samtalen er som den er.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Det er Synne Sørheim som har stått for mesteparten av pratingen i dag. Hennes kollega, Torgeir Husby, sitter ved siden av henne og ser ut til å følge med der hvor Sørheim til en hver tid befinner seg i rapporten. Det er lite trolig at det vil bli stilt noen spørsmål til dem i dag, da klokken allerede er over fire og gjennomgangen ikke er ferdig.
  • 16:06Rettspsykiater Synne Sørheim: - De sakkyndige spør observanden om å utdype hvordan han ser på martyriet. Det er idealet, sier han. Vi forsøker å glamorisere døden. Så forklarer han hvorfor han likevel overga seg på Utøya. Det måtte en stor operasjon til, og det var Knights Templar Europa som utførte den, ikke Norge. Han sier på eget initiativ at han vurderte å sette av en «fattigmanns-atombombe» i nærheten av 40.000 kulturmarxister, for eksempel i Marie Amelie-toget, sier han. Det ville blitt en enda større operasjon, sier han, Men han slo dette fra seg. De sakkyndige spør observanden om hvordan han tror rettssaken mot ham vil bli. Han sier at han har gjort klar en tale. De sakkyndige spør om han tror de vil gjøre en uavhengig vurdering av ham. Nei, sier han. Dere er en del av det bestående politiske systemet. Nomenklatura. Det ville vært bedre med en psykiater fra Japan eller Sør-Korea.

    - På side 197 er status presens ved denne samtalen: Observanden tror det er sannsynlig at regimet i Norge bevist vil fremstille han uriktig i den kommende rettssaken. Ideene vurderes som paranoide vrangforestillinger. I denne samtalen demonstrerte han også omfattende homosidale tanker, om å ta livet av 50.000 mennesker i 1. mai-toget. Denne samtalen fant sted med Husby alene. Temaet var todelt, det skulle handle om riddere som begrep og begrepet martyrium.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Sørheim har kommet til punktet psykometri i rapporten. Retten benytter det naturlige bruddet til å ta en pause frem til klokken 16.20
  • 16:09Rettspsykiater Synne Sørheim: - Det er kommet frem en del omkring dette som jeg ikke har tenkt å gå inn på. Fra side 201. Midt inne i temaet om martyrie sier observanden til den sakkyndige. «En ting jeg vil du skal vite. Vi er villige til bruke alle ulovlige strategier. Jeg skal foreslå for politiet at hvis de oppretter NGO-er så vil..» [Observanden forklarer at de da vil avstå fra halshugging og bruk av flammevåpen, utsletting av familier og blant annet at de må lage en høyreversjon av Blitz-huset] Side 203. Da er vi ferdige med samtalene og er kommet til kapitlene om psykometri. [Dommer Arntzen: - Da er vi kommet til en pause. Vi tar pause til 16:20]
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Anders Behring Breivik har ankommet rettssalen. Da tar det normalt kort tid før dommerne kommer inn og retten settes.

    Da er vi tilbake igjen. Synne Sørheim tilbyr seg å hoppe over noen deler for å spare tid.
  • 16:26Rettspsykiater Synne Sørheim: - [Retten er satt.] Vi hadde opprinnelig tenkt å lese hele sammendraget, men det meste er allerede berørt. Jeg har innledningsvis hoppet over noen detaljer om observandens barndom.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Sørheim sier at oppsummering og vurdering må leses opp fra rapporten. - Og etter det? spør dommer Wenche Arntzen. - Da går vi hjem, svarer Sørheim og det oppstår latter i salen.
  • 16:28Rettspsykiater Synne Sørheim: - [Dommer Arntzen: Vi kan godt hoppe over sammendraget og kommet tilbake til det andre under spørsmålene. Etter det?] Da går vi hjem, antar jeg. [Dommer Arntzen: Da går vi hjem, ja. Så vi tar ikke det med status presens og det dere har sett i retten?] Ja, det tenkte vi å ta i morgen. [Dommer Arntzen: Hvor lang tid tar det?] [Sakkyndig Husby: 15-20 minutter. Men det tenkte vi å ta i morgen, egenlig.] [Dommer Arntzen: Vi vil gjerne ta det i dag, fordi vi har lyst til å starte på friske ark med spørsmål i morgen, kan du si.]
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Etter en liten diskusjon om fremdriften, sier Arntzen: - Da kjører vi på. Dommerne ønsker å starte på friske ark i morgen med utspørringen av Husby og Sørheim. Arntzen ga klar beskjed om at de må redegjøre for alt annet i dag, også observasjonen av Breivik i retten. Husby anslå at det ville ta 15-20 minutter, men det gjenstår en del av rapporten. - Det vil ta litt tid, sa Husby, med en anelse bekymret stemme.
  • 16:30Rettspsykiater Synne Sørheim: - [Husby: - Det kompliserer ikke, men det tar lengre tid.] [Dommer Arntzen: - Da kan vi begynne med spørsmålene i morgen. Ja, det var opplesningen av redegjørelsen og psykometrien. Da kjører vi på.] Vi er på side 203. Vi har gjort et utvalg av tester, og vil henlede oppmerksomheten på det jeg sa innledningsvis, at vi vil vurdere dette som et supplement. Vi har konsentrert oss om diagnositiske verktøy og vi ender opp med [henviser til konkrete tester og hvilken versjon av disse som ble benyttet].

    - Vi har i tillegg gjort en GAF, som er nevnt i retten. Jeg går ikke nærmere inn på den. Vi har også gått gjennom de symptomene som nevnes for depresjon og oppstemthet. Etter å ha brukt disse verktøyene, fant vi at han skåret positivt på psykose. Da skal man ikke gå videre. Det finnes et sammendrag, men vi har blitt enige om ikke å lese det opp. Retten kan fordype seg i dette dersom de ønsker. Da kan retten bla til side 220. Jeg leser ikke innledningen. Men det er viktig å merke seg dette med skjønn. De områdene der vi har brukt vårt faglige skjønn bringer vi med oss videre inn i sammendraget. Da tar vi inn de mest robuste funnene, og tar også med oss opplysninger fra mor, politiet og andre dokumenter.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Forsvarer Vibeke Hein Bæra hvisker et eller annet til Anders Behring Breivik, som nikker forsiktig.
  • 16:33Rettspsykiater Synne Sørheim: - Begynner derfor på kapittel 8, 2. Diagnostisk vurdering. Det foreligger opplysninger svarende til at observanden utviklet seg upåfallende. Observanden og hans familie var siden januar 1981 i kontakt med lokalt barnevern.

    - l brev til barnevernet etter samme opphold beskrives observanden som et kontaktavvergende, litt engstelig, passivt barn, med et manisk preget forsvar med rastløs aktivitet og et påtatt, avvergende smil. Det foreligger i brevet til lokalt barnevern ingen diagnose knyttet til observandens psykiske helse, og heller ingen spesifikk beskrivelse av øvrig psykopatologi. De sakkyndige har, gjennom samtaler med observanden, hans mor, og de innhentede opplysninger ikke funnet holdepunkter for at det gjennom observandens oppvekst har vært satt i verk tiltak knyttet til hans adferd, intellektuelle utvikling eller hans psykiske fungering. Det finnes heller ikke opplysninger som tilsier at det har vært knyttet bekymring til hans utvikling frem til puberteten. Da observanden var 15 år, i 1994 - 1995, ble det på ny opprettet barnevernssak vedrørende observanden og hans familie hos lokalt barnevern. Bakgrunn var at observanden løpet av 1994 ved flere anledninger var anmeldt for tagging/skadeverk. Etter samtaler med observanden og mor ble saken ikke funnet å være alvorlig nok til å gå inn med hjelpetiltak. Det fremkommer i saksdokumentene fra barnevernet ingen bekymring knyttet til observandens psykiske fungering.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Sørheim går nå gjennom de sakkyndiges diagnotiske vurdering. Hun leser fortløpende fra rapporten: «I brev til barnevernet etter samme opphold beskrives observanden som et kontaktavvergende, litt engstelig, passivt barn, med et manisk preget forsvar med rastløs aktivitet og et påtatt, avvergende smil. Det foreligger i brevet til lokalt barnevern ingen diagnose knyttet til observandens psykiske helse, og heller ingen spesifikk beskrivelse av øvrig psykopatologi»
  • 16:34Rettspsykiater Synne Sørheim: - Observanden har, gjennom grunnskole og to og et halvt år videregående skole klart seg noe over gjennomsnittet godt. Han avsluttet imidlertid videregående skole før bestått eksamen. Han ble, så langt de sakkyndige kjenner til, i forbindelse med dette ikke henvist til oppfølging eller utredning ved noen instans. De sakkyndige finner følgelig ikke holdepunkter for noen form for sikker skjevutvikling gjennom observandens barndom og oppvekst og derfor heller ikke holdepunkter for at observanden i fyller riteriene for noen form for adferds- eller utviklingsforstyrrelse henhold til diagnosemanualen ICD-10. Observanden har aldri erfart depressive faser med varighet på to uker eller mer. Han fremstår gjennom de sakkyndiges undersøkelser helt uten depressivt tankegods i form av skyld-, skam- eller håpløshetsfølelse. Han benekter opplevd tristhet, gledesløshet, redusert initiativ eller tiltaksløshet.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Politibetjentene som til en hver tid sitter ved siden av Breivik rullerer på å passe på ham. De som satt der når retten ble satt etter pausen, ble akkurat avløst av kolleger.
  • 16:35Rettspsykiater Synne Sørheim: - Observanden har aldri erfart løftet stemningsleie med varighet ut over en uke. Han frembyr gjennom de sakkyndiges undersøkelser ikke med økt psykomotorisk tempo, eller subjektivt opplevd, løftet stemningsleie. Observandens tale er sammenhengende og med normal syntaks. Han har ikke tanke- eller talepress. Han er affektstabil. Det foreligger ingen holdepunkter for sviktende impulskontroll, verken i forhold til verbal eller fysisk utagering. Det foreligger følgelig ingen holdepunkter for verken depressivt eller løftet stemningsleie, verken på undersøkelsestidspunktet eller tidligere. Det fremkommer gjennom komparentopplysninger og vitneavhør heller ikke holdepunkter for slike symptomer, verken tidligere eller i tilknytning til det aktuelle. De sakkyndige finner med dette ikke holdepunkter for at observanden tilfredsstiller ICD-1 O-kriteriene for noen affektiv lidelse.

    - Observanden arbeidet i perioden 1998 til 2002 som selvstandig næringsdrivende, og bodde fra 2001 sammen med venner i et bofellesskap. Det beskrives vanlig tilknytning til venner og familie. Det beskrives også relasjoner til jevnaldrende kvinner, dog ikke av veldig lang varighet. De sakkyndige finner gjennom samtaler med observanden, hans mor og gjennomgang av vitneavhør ingen holdepunkter for sikker psykopatologi hos observanden i denne perioden.

    - Fra 2002 beskrives noe minkende kontakt med jevnaldrende. Observanden boddealene i leid leilighet. Det beskrives ingen relasjoner til kvinner. Observandens ulike engasjementer i ulik forretningsdrift beskrives av ham selv å være suksessfylt, med mange ansatte og stor inntjening. Disse opplysningene kan, i følge observandens egne opplysninger, ikke verifiseres verken gjennom hans ligningsattest eller i foretaksregister.

    - Det er de sakkyndiges vurdering at observanden i perioden 2002 til 2006 hadde en tiltagende isolasjonstendens med gradvis sviktende funksjonsevne. De sakkyndige har ikke sikre holdepunkter som kan si når observandens psykotiske symptomer debuterte, men det kan ikke utelukkes at symptomdebut var allerede i denne perioden.

    - Fra 2006 beskrives gjennom sakens samlede dokumentasjon en sikker endring i observandens funksjon. Vitneavhør av venner beskriver fra dette tidspunktet at observanden trakk seg fra sosial kontakt, ble mer stille, flyttet hjem til sin mor, og sluttet å arbeide. Fenomenene vurderes av de sakkyndige å være tilbaketrekning, isolasjon og manglende evne til å møte arbeidslivets krav.

    - Observandens mor har beskrevet at observanden snudde døgnet, spilte mye dataspill, og fra dette tidspunktet satt mest alene på eget rom. Observanden deltok ikke i vask og stell av leiligheten eller stell av egne klær, og laget ikke mat selv. Hans mor stod for innkjøp av matvarer. Observandens mor beskriver at observanden, etter påtrykk, ikke ville kontakte NAV for bistand, verken av praktisk eller økonomisk karakter. Symptomene vurderes av de sakkyndige å være omfattende funksjonssvikt, både praktisk, sosialt, økonomisk og med hensyn på arbeidsevne.

    - Observandens mor har beskrevet at observanden snudde døgnet, spilte mye dataspill, og fra dette tidspunktet satt mest alene på eget rom. Observanden deltok ikke i vask og stell av leiligheten eller stell av egne klær, og laget ikke mat selv. Hans mor stod for innkjøp av matvarer. Observandens mor beskriver at observanden, etter påtrykk, ikke ville kontakte NAV for bistand, verken av praktisk eller økonomisk karakter. Symptomene vurderes av de sakkyndige å være mfattende funksjonssvikt, både praktisk, sosialt, økonomisk og med hensyn på arbeidsevne.

    - Fra 2010 beskriver observandens mor en kvalitativ endring i observandens væremåte. Hun beskriver at observanden fra dette tidspunktet var opptatt av smitte, eget utseende, og var ubehagelig intens, irritabel og sint. Han ble økende opptatt av å formidle politikk og historie, og mor følte seg presset av ham. Hun beskriver at hun hadde vanskelig for å forstå hva han ville formidle. Hun beskriver observanden som «helt hinsides, og trodde på alt tullet han sa». Fenomenene vurderes av de sakkyndige å være utrykk for psykotiske vrangforestillinger.

    - Observandens mor beskriver at observanden ikke lenger så ut til å vite hvor stor avstand han skulle holde til henne, i det han kunne skifte på å sette seg alt for nær henne i sofaen, til ikke å ville ta i mot maten hun serverte. Adferden vurderes av de sakkyndige å være reguleringsvansker som konsekvens av paranoide vrangforestillinger.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Breivik smiler bredt når Sørheim sier at de sakkyndige oppfatter hans oppførsel overfor moren som tegn på psykotiske vrangforestillinger.
  • 16:40Rettspsykiater Synne Sørheim: - Observanden har, frem til det aktuelle, ikke mottatt behandling fra psykiatrisk spesialisthelsetjeneste. Gjenomgang av journal fra fastlege inneholder ikke opplysninger om symptomer knyttet til alvorlig, psykisk lidelse. l april 2011 finnes et notat der fastlegen beskriver at observanden i telefonkonsultasjon gir uttrykk for å benytte munnbind inne. Fenomenet vurderes å være forankret i en paranoid vrangforestilling.

    - Observanden fremstod gjennom alle de sakkyndiges undersøkelser våken, ved klar bevissthet, og orientert for tid og sted og situasjon. Observanden benyttet tallverdier og prosenter i større grad enn det som er vanlig i tale. Han benytter i samtalen et teknisk, av-emosjonalisert og lite dynamisk språk. Observanden fremstod emosjonelt avflatet, med fullstendig emosjonell distanse til egen situasjon, og til de sakkyndige.

    - Observanden fastholder at det var rettferdig at ofrene ble drept, angrer ikke, og føler ingen skyld. Han mener at ofrene døde som en konsekvens av hans kjærlighet til det norske folk. Bedt om en vurdering av egne handlinger, forblir hans betraktninger empatiløse. Observanden vurderer hvilken betydning drapene har for hans egen persons ry og fremtidig gjennomslagskraft, og videre hvordan drapene vil kunne påvirke og eventuelt fremskynde det politiske prosjekt med fremtidig maktovertagelse i Europa. Observanden er ikke i stand til å ta ofrene eller samfunnets perspektiv i forhold til de påklagede handlinger.

    - Observanden gir heller ikke uttrykk for følelser i forhold til sine nærmeste. Han beskriver alle temaer, fra egen barndom til de påklagede handlingers henrettelser, med et operasjonalisert språk uten noen emosjonell komponent. Observanden fremstår med markant affektavflatning og alvorlig empatisvikt. Observanden har et lett stirrende blikk, og blunker en del. Han fremstår med noe redusert mimikk, og et lett tilstivnet kroppsspråk i det han beveger seg svært lite på stolen under undersøkelsene. De sakkyndige vurderer dette som en lett, psykomotorisk retardasjon.

    - Observanden benytter uvanlige begreper, eksemplifisert ved lavintensiv borgerkrig, militær orden, militærdomsstol, avretter, og operasjon. Begrepsbruken er i sin helhet knyttet til observandens forestilling om at det foregår borgerkrig i landet, og vurderes som uttrykk for bakenforliggende, altomfattende paranoide vrangforestillinger.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Jeg har dekket mange rettssaker de siste seks årene, men ikke sett noen tiltalte i straffesaker som oppfører seg som Breivik. De fleste blir lei av å sitte der dag etter dag for å høre på mer eller mindre viktig bevisførsel. Breivik fremstår på samme måte dag etter dag. Han følger med på den som snakker med et stivt blikk, drikker ofte vann og trekker på smilebåndet med jevne mellomrom.
  • 16:42Rettspsykiater Synne Sørheim: - Observanden benytter uvanlige begreper som hevd, suveren, definisjonsmakt, ansvar, kjærlighet til folket mitt, unik, pioner og ny regent knyttet til beskrivelser av sin egen posisjon. Begrepsbruken vurderes som uttrykk for bakenforliggende, grandiose vrangforestillinger.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Breivik lener seg over og hvisker noe til forsvarer Geir Lippestad. Lippestad nikker bekreftende.
  • 16:43Rettspsykiater Synne Sørheim: - Observanden presenterer selvlagede ord som nasjonaldarwinist, suicidalmarxist og suicidalhumanisme, ridderjustitiarius, ridderjustitiariuskommandør, ridderjustitiariusmester og ridderjustitiariusstormester. Begrepene vurderes å være neologismer. Observanden mener at han gjennom hevd er ideologisk leder av organisasjonen Knights Templar, som har som mandat å være både militær orden, martyrorganisasjon, militærdomsstol, dommer, jury og avretter. Han mener han har avsvar for å bestemme hvem som skal leve og dø i Norge. Ansvaret oppleves reelt, men tyngende. Fenomenene vurderes som en bisarre, grandiose vrangforestillinger.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Synne Sørheim leser opp utdrag fra hennes og Torgeir Husbys sakkyndigrapport. VG har publisert denne og rapport nummer to, skrevet av Agnar Aspaas og Terje Tørrissen. Begge kan du lese her: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/psykiatrisk_vurdering/
  • 16:44Rettspsykiater Synne Sørheim: - Han mener en betydelig andel av befolkningen, flere hundre tusen, støtter de påklagede handlinger. Han mener hans kjærlighet er overutviklet. Han mener han er en pioner i en europeisk borgerkrig. Han sammenligner sin situasjon med historiske krigshelter som Tsar Nicholas og Dronning Isabella. Fenomenene vurderes som grandiose vrangforestillinger.

    - Observanden mener det er sannsynlig, dog med noe varierende anslag av sannsynlighet i prosent, at han at han kan bli ny regent i Norge etter statskupp og maktovertagelse. Om han blir ny regent, vil han ta navnet Sigurd Korsfareren den andre. Han mener han har gitt fem millioner kroner til kampen. Han mener han kan få ansvar for deportasjon av flere hundre tusen muslimer til havner i Nord-Afrika. Fenomenene vurderes som grandiose vrangforestillinger.

    - Observanden mener det foregår etnisk rensing i Norge, og at han lever i frykt for å bli drept. Han mener at det vil kunne utløses en kjernefysisk tredje verdenskrig som følge av begivenhetene han ser seg selv som en del av. Han mener det er en pågående borgerkrig i landet. Observanden arbeider med løsningsforslag som skal forbedre vår norsk-etniske, genetiske pool, utrydde sykdom, og redusere skilsmisseraten. Han ser for seg reservater for «urfolket nordmenn», DNA-testing, og massefabrikker for fødsler. Ideene vurderes som del av et bisart, paranoid vrangforestillingssystem.

    - Observanden mener at G/Ocksburgerne, Det norske og europeisk kongehuset, vil bli revolusjonært fjernet i 2020. Som alternativ til at ny regent rekrutteres fra Vokterrådet, vil det bli foretatt DNA-testing av levningene etter Olav den hellige eller Harald Hardråde. Dernest vil det norske folk DNA-testes for å finne den med størst genetisk likhet, som så kan innsettes som ny regent i landet. Ideene vurderes også som del av et bissart, paranoid vrangforestillingssystem.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Det er nå rundt 18 sider igjen av rapporten, avhengig av hvor mye Sørheim leser på slutten. Etterpå skal de redegjøre for sine observasjon i retten. Det er ventet at de vil si at Breivik har endret oppførsel og fremstått annerledes i retten.
  • 16:47Rettspsykiater Synne Sørheim: - Hørselshallusinose og eventuelle influensfenomener lar seg ikke bekrefte, i det observanden fastholder at hans kommunikasjonsformer med meningsfeller er hemmelig. De sakkyndiges mistenker at hørselshallusinose og/eller influensfenomener har vært eller er tilstede, men har ikke sikre holdepunkter for dette. Observanden skifter på å omtale seg selv som jeg og vi, det vil si i entall og flertall. De sakkyndige vurderer symptomet til å representere uklar identitetsopplevelse og depersonalisasjon. Det innebærer at du ikke føler samme form for identitet som du gjorde videre. Observanden er tidvis vanskelig å følge, fordi han raskt skifter tema og må bringes tilbake ved spørsmål. Han assosierer rikt, og hans assosiasjoner bringer ham stort sett alltid, og uansett innfallsvinkel, tilbake til sitt politiske budskap, sin opplevde misjon og posisjon. Fenomenet vurderes som moderat assosiasjonsforstyrrelse.

    - Når han gis anledning til å fortelle fritt, oppholder observanden seg uavbrutt kretsende rundt de samme temaer. Han forteller om og om igjen de samme detaljer knyttet til eget ridderskap, radikaliseringsprosessen, organisasjonen Knights Templar, kommende statskupp og maktovertagelse i Norge og Europa. Fenomenet vurderes av de sakkyndige som perseverasjon. Det forekommer ikke latenstid eller tankeblokk under samtalen. Observanden frembyr ikke desorganisert adferd.

    - Observanden tillegger egne, private, og personlige erfaringer overordnet betydning for samfunnsmessige forhold og beslutninger. Som eksempel på dette nevnes at observanden mener at hans bruk av snus, nikotin og godteri er krigsstrategier. Videre beskriver han private bevegelser og gjøremål som retningslinjer for fremtidige revolusjonære riddere i sitt kompendium.

    - Observandens kognitive funksjoner er upåfallende hva gjelder begrensede, intellektuelle funksjoner. Han er fokusert i samtale, har usedvanlig god hukommelse både for detaljer og situasjoner, og hans kompendium vitner om stor evne til detaljrikdom og håndtering av store saksmengder. Han har også klart å planlegge og utføre en uhyre kompleks handling.

    - Og...Observandens evne til overordnet, sammensatt kognitiv forståelse av seg selv og sitt forhold til omverden er sviktende. Observanden evner ikke å se seg selv annet enn fra eget perspektiv. Dette gir seg spesielt uttrykk i at han ikke forstår, eller kan sette seg inn i, omverdens reaksjon på de påklagede handlinger. Observanden presenterer sine forventninger til omverdenens reaksjoner i tråd med egne vrangforestillinger. Han beskriver sprengning og drapshandlingene som brutale men geniale. Hans omtaler av handlingene er aparte og til dels bissarre, i det han omtaler seg selv som helt, ridder og med for mye kjærlighet.

    - De beskrevne, psykotiske symptomer ser ut til å ha kommet gradvis. Det er holdepunkter for kontinuerlig forverring fra 2006, kanskje også med prodromi, forsymptomer, langt tidligere. Debuttidspunktet faller sammen med en total funksjonssvikt, både sosialt, praktisk og yrkesmessig. Fra 2009 har observanden beskrevet tanker om avlytting og overvåkning. Fra 2010 beskrives at observanden i tillegg , gjennom våpenanskaffelse og rekognosering har handlet i tråd med sine psykotiske symptomer.

    - l sin forklaring gitt til politi klokken 20.15 den 22.07.11 sier observanden at han er kommandør og sier videre: Vi er korsfarere og nasjonalister. Observanden sier at de påklagende handlinger samme dag er uttrykk for starten på en svært blodig borgerkrig. Han hevder i samme forklaring at Knights Temp/ar Norge har gitt ham myndighet til å henrette A-, B- og C- forrædere, og at organisasjonen er den øverste militære, politi- og politiske myndighet i Norge. Symptomene vurderes som grandiose og paranoide vrangforestillinger.

    - Diagnosemanualen ICD-1 O oppstiller som generelle krav for at diagnosen schizofreniskal kunne settes at minst ett meget tydelig, alternativt to eller flere dersom symptomene er uklare, symptom i symptomgruppene A til D må ha vært tilstede i minst en måned eller mer. De sakkyndige finner kravet oppfylt i det observanden i en periode på en måned eller mer har hatt klare symptomer fra symptomgruppe B: Vrangforestillinger når det gjelder persepsjon og kontroll, eksemplifisert ved følelse av at observanden vet hva andre tenker. Og D: Vedvarende, bisarre vrangforestillinger, eksemplifisert ved ideen om at han er deltager i en borgerkrig der han har ansvar for å avgjøre hvem som skal leve og dø, samt forventer maktovertagelse i Europa.

    - Diagnosemanualen ICD-10 oppstiller at diagnosen også kan settes dersom symptomer fra minst to av symptomgruppe E til H har vært til stede i en vesentlig del av tiden i en måned eller mer. De sakkyndige finner også dette, alternative kravet oppfylt i det observanden i en periode på en måned eller mer har hatt klare symptomer fra symptomgruppe F: Tankeavbrudd eller -innskytelser, eksemplifisert ved periodevis perseverasjon, assosiativ tale og neologismer. Og H: Negative symptomer, eksemplifisert ved markant følelsesavflatning.

    - De sakkyndige tillegger at også symptomer fra ICD-10·s symptomgruppe I har vært tilstede med varighet på over seks måneder I: En betydelig og vedvarende kva/itetsendring av enkelte sider ved personlig adferd, som da er kriterium I, beskrevet ved markant funksjonsfall med sosial, praktisk og økonomisk kollaps.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Erklæringen til Husby og Sørheim var norgeshistoriens lengste da den ble levert før jul. I antall sider (243) var den fem-seks ganger større enn det som er vanlig. Normalt blir rettssaker, hvor det foreligger tiltale om overføring til psykisk helsevern, gjennomført i løpet av noen få dager. Redegjørelsen til de sakkyndige er også normalt unnagjort på én times tid. Men som alltid i denne saken; så er det mer omfattende når det omhandler 22. juli. Det er også lurt. I tillegg til selve straffesaken er det viktig at alle sider ved terrorangrepet blir belyst og at vi ikke tar med oss tvil inn i fremtiden. Jeg tror også det er helt avgjørende at redegjørelsen til de fire sakkyndige overføres på TV, slik at publikum kan få innstikt i alle momenter.
  • 16:54Rettspsykiater Synne Sørheim: - Etter at de generelle kravene til schizofreni er funnet oppfylt, klassifiseres tilstanden i henhold til diagnosemanualen ICD-10 undergrupper avhengig av symptomutformingens profil. Observanden frembyr et bilde av stabile, detaljerte og altomfattende, paranoide og grandiose vrangforestillinger. Symptomene har bissarr karakter. Observandens frembyr ikke fremtredende forstyrrelser i viljesliv, talen er ikke forstyrret, og han har ikke katatone symptomer.

    - [Dommer Arntzen: - Hva betyr «katatone»?] At du er helt stille, tempoet ditt er så stille at du i perioder er helt urørlig.

    - Følgelig finner de sakkyndige at observanden tilfredsstiller kriteriene for ICD-10 diagnosen F 20.0 Paranoid schizofreni. De sakkyndige viser til utredning av observanden med psykometriske tester i kapittel 6. De beskrevne undersøkelser støtter diagnosen. Observanden fremstår i samtalene med omfattende ideer om drap av navngitte personer, eksempelvis kongefamilien, statsministeren og utenriksministeren. Hans liste over nordmenn som må dø om de ikke endrer politisk kurs favner flere hundre tusen, herunder også journalister, partipolitikere, markante samfunnsdebattanter, intellektuelle og de sakkyndige. Ideene vurderes som omfattende, homicidale tanker.

    - Observanden benekter konkrete suicidale tanker eller planer. Han uttaler imidlertid at egen død ved martyrium er ønskelig og et ideal. Han har vurdert selvterminering, som han mener er knyttet til kapitulasjon under stridshandlinger. De sakkyndige finner at både observandens begrep martyrium og hans begrep se/vterminering må forstås som selvmord. Observanden har hatt konkrete tanker og planer om dette, og utelukker ikke at det kan bli aktuelt på et senere tidspunkt, for eksempel etter rettssaken. De sakkyndige vurderer at det er betydelig fare for at observanden kan forsøke å ende sitt liv gjennom en handling rettet mot seg selv og/eller de han truer på livet. Observanden fremstår følgelig både suicidal og som en reell fare for andre.

    - De sakkyndige har vurdert om observandens symptomer kan være forenlig med diagnosemanualen ICD-10ss kriterier for diagnosen F 22.0 Paranoid psykose. lfølge ICD-10s er dette er en tilstand som karakteriseres av enten en enkeltstående, eller flere beslektede vrangforestillinger. Kriteriet er ikke oppfylt, i det observandens bisarre vrangforestillinger dekker hele hans tilværelse og tankeverden.

    - Tydelig følelsesavflatning, endret tale og adferdsendring er i følge ICD-10 heller ikke forenlig med diagnosen. Observanden har markant affektavflatning, endret tale i form av assosiasjonsforstyrrelse og perseverasjon, og hans adferd er motivert av hans psykotiske symptomer. De sakkyndige finner følgelig at ICD-10 kriteriene for diagnosen ikke er oppfylt.

    - De sakkyndige har drøftet muligheten for at observanden tilfredsstiller kriteriene for ulike personlighetsforstyrrelser. For at det skulle være meningsfullt med slik diagnostikk, må observandens grunnlidelse, paranoid schizofreni, først være velbehandlet. Bare i en fase hvor han stabilt og over tid ikke har psykotiske symptomer, vil det la seg evaluere om observandens manglende empati og hans overordnede, kognitive svikt også er personlighetsforankrede egenskaper.

    - De sakkyndige har drøftet muligheten for at observanden tilfredsstiller kriteriene for ulike personlighetsforstyrrelser. For at det skulle være meningsfullt med slik diagnostikk, må observandens grunnlidelse, paranoid schizofreni, først være velbehandlet. Bare i en fase hvor han stabilt og over tid ikke har psykotiske symptomer, vil det la seg evaluere om observandens manglende empati og hans overordnede, kognitive svikt også er personlighetsforankrede egenskaper.

    - De sakkyndige har drøftet muligheten for at observanden tilfredsstiller kriteriene for ulike personlighetsforstyrrelser. For at det skulle være meningsfullt med slik diagnostikk, må observandens grunnlidelse, paranoid schizofreni, først være velbehandlet. Bare i en fase hvor han stabilt og over tid ikke har psykotiske symptomer, vil det la seg evaluere om observandens manglende empati og hans overordnede,kognitive svikt også er personlighetsforankrede egenskaper.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Som nevnt tidligere mener andre psykiatere at Breivik kanskje kan ha en paranoid psykose, som er mindre omfattende enn schizofreni. Sørheim leser nå fra avsnittene i rapporten hvor de drøfter dette: «De sakkyndige har vurdert om observandens symptomer kan være forenlig med diagnosemanualen ICD-10`s kriterier for diagnosen F 22.0 Paranoid psykose. I følge ICD-10 er dette er en tilstand som karakteriseres av enten én enkeltstående, eller flere beslektede vrangforestillinger. Kriteriet er ikke oppfylt, i det observandens bisarre vrangforestillinger dekker hele hans tilværelse og tankeverden. Tydelig følelsesavflatning, endret tale og adferdsendring er i følge ICD-10 heller ikke forenlig med diagnosen. Observanden har markant affektavflatning, endret tale i form av assosiasjonsforstyrrelse og perseverasjon, og hans adferd er motivert av hans psykotiske symptomer. De sakkyndige finner følgelig at ICD-10 kriteriene for diagnosen ikke er oppfylt»
  • 16:58Rettspsykiater Synne Sørheim: - Det har gjennom sakens dokumenter og de sakkyndiges undersøkelser ikke fremkommet holdepunkter for at observanden har hatt, eller har noe overforbruk av alkohol. Han bekrefter å ha inntatt marihuana ved to anledninger, med siste inntak mange måneder før det aktuelle. Inntaket kvalifiserer ikke til noen rusmisbruksdiagnose. Han har for øvrig ikke benyttet illegale rusmidler.

    - Observanden bekrefter at han ved i alt tre perioder har benyttet anabole steroider. Den første perioden var fra februar til mai 2010. Den andre perioden var fra desember til februar 2011. Han benyttet stoffet som markedsføres som Winstrol. Den tredje perioden varte fra 27. april til 15. Juni 2011, hvor observanden benyttet stoffet som markedsføres som Dianabol. Denne perioden gikk direkte over i en periode som varte frem til de påklagede handlinger, og hvor observanden opplyser å ha inntatt Winstrol.

    - Observanden har videre beskrevet at han brukte det oppkvikkende medikamentet ECA-stack, som er efedrin, koffein og acetylsalisylsyre, forut for handlingstiden. Han opplyser at han benyttet tre kapsler i løpet av uken før det aktuelle. Siste inntak beskrives å ha vært klokken 14.30 den 22.07.11. Han beskriver ikke symptomer på avhengighet, eller opplevd, psykisk endring som følge av bruken. Han beskriver heller ikke akutte intoksikasjonssymptomer, verken knyttet til bruken av steroider eller kombinasjonen av efedrin, koffein og acetylsalisylsyre.

    - Observanden har, i de periodene han har benyttet anabole steroider og l eller ECA-stack hatt psykotiske symptomer. De sakkyndige finner ikke holdepunkter for at steroidene eller kombinasjonen av efedrin, koffein og acetylsalisylsyre har utløst symptomene, som beskrives sikkert til stede før den første kuren med steroider ble påbegynt i 2010, og også var tilstede uavhengig av inntak av ECA-stack.

    - De sakkyndige finner følgelig ikke holdepunkter for at bruken av steroider eller kombinasjonen av efedrin, koffein og acetylsalisylsyre berettiger noen diagnose i ICD-10-kapittelet «Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser» som skyldes bruk av psykoaktive stoffer, dette er kapittel F 10 til F 19, verken før, etter eller på handlingstiden 22.07.11

    - De sakkyndige finner at observanden på handlingstidspunktet 22.07.11 hadde inntatt steroider, efedrin, koffein og acetylsalisylsyre. Bruken var ikke forankret i medisinske behov, og vurderes derved medisinsk ubegrunnet. Observanden oppfyller med dette kriteriene for ICD-1 O-diagnosen F 55 misbruk av ikke-avhengighetsskapende stoffer på handlingstiden 22.07.11.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Sørheim har nå kommet til punktet hvor de konkluderer. Hun leser: «Samlet finner de sakkyndige at observanden på handlingstiden fylte ICD-10-kriteriene for diagnosene: F 20.0 Paranoid schizofreni og F 55 misbruk av ikke-avhengighetsskapende stoffer (steroider, koffein, efedrin og acetylsalisylsyre.) På undersøkelsestidspunktet fylte observanden kriteriene for ICD-10-diagnosen: F 20.0 Paranoid schizofreni»
  • 17:02Rettspsykiater Synne Sørheim: - Observanden har etter at han ble varetektsfengslet ikke inntatt rusmidler, steroider eller noen kombinasjon av efedrin, koffein og acetylsalisylsyre. Han oppfyller derfor ikke kriteriene for diagnosen på undersøkelsestiden. Samlet finner de sakkyndige at observanden på handlingstiden fylte ICD-10 kriteriene for diagnosene F 20.0 Paranoid schizofreni og F 55 misbruk av ikke-avhengighetsskapende stoffer, steroider, koffein, efedrin og acetylsalisylsyre, På undersøkelsestidspunktet fylte observanden kriteriene for ICD-10-diagnosen F 20.0. Paranoid schizofreni.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Alle dommerne og meddommerne følger med i sine egne eksemplarer av rapporten mens Sørheim leser opp konklusjonen i den sakkyndige erklæringen.
  • 17:02Rettspsykiater Synne Sørheim: - Så er vi kommet til underpunkt 8.3 som er en detaljert besvarelse av rettens mandat.

    - Vedrørende det rettspsykiatriske begrepet «psykotisk», jfr. straffeloven § 44, første ledd, uttaler de sakkyndige følgende: Først en generell kommentar, den tror jeg vi kan hoppe over. Så til det vi kaller «Spesiell kommentar»: Det vises til den diagnostiske vurdering over, hvor observanden på handlingstiden 22.07.11 finnes å fylle kriteriene for lCD-1O diagnosen F 20.0 Paranoid schizofreni. Observandens alvorlige sinnslidelse var på dette tidspunktet ubehandlet. Han har heller ikke før eller etter de påklagede handlinger mottatt adekvat behandling for sin sykdom.

    - De sakkyndige har gjennomført omfattende undersøkelser av observanden, og samtalene og de psykotiske symptomer som fremkom gjennom disse er utførlig referert i erklæringens kapittel 5, Observandens bakgrunn og forklaring. Observandens symptomer og diagnostiserte lidelse er innenfor den symptom- og diagnosekrets som tilfredsstiller kriteriene til det juridiske begrepet psykose slik dette er ment brukt i Straffeloven §44 om utilregnelighet.

    - Observanden har i hvert fall siden 2006 år hatt klar sykdomsutvikling med både positive symptomer,vrangforestillinger, tankeforstyrrelser, depersonalisasjon, og derealisasjon. Og negative symptomer, total empatiløshet, alvorlig affektavflating med inadekvat affektbilde. l tillegg frembyr han sviktende evne til overordnede ogsammensatte kognitive funksjoner slik de sakkyndige har anført foran.

    - Observandens funksjonstap startet muligens allerede i 15-16 års alder med tagging, anmeldelser og dernest opphør av skolegang før videregående skole var fullført. De sakkyndige har ikke sikre holdepunkter for progresjon av lidelsen med aktive symptomer i perioden 1998 til 2006. Observandens funksjon ser derimot ut til å ha blitt gradvis svekket i perioden, i det han gravis trakk seg tilbake fra sosial kontakt, og etter hvert falt helt ut av yrkeslivet.

    - Etter at observanden flytter hjem til sin mor i 2006 blir hans funksjonstap totalt, med svikt både av praktisk, økonomisk, sosial og yrkesmessig karakter. Fra samme tidspunkt beskrives en progressiv utvikling av symptomer, med et gradvis utbygget system av bisarre paranoide og grandiose vrangforestillinger, hvor observanden har trodd seg å være deltager i en pågående borgerkrig, som etter statskupp og maktovertagelse skal delta i utformingen av et nytt Europa.

    - Observanden begynner å handle i tråd med sine vrangforestillinger fra starten av 2010, med innkjøp og planlegging av væpnede aksjoner. Han har gjennom siste halvannet år før de påklagede handlinger egnet all sin oppmerksomhet og tid til sitt vrangforestillingsunivers, og hans mor bekrefter omfattende symptomer, påfallende adferd og sviktende kommunikasjonsferdigheter helt frem til det aktuelle.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Hvis du ønsker å sette deg inn i hvorfor Torgeir Husby og Synne Sørheim konkluderte med at Breivik var psykotisk, så kan du lese de avsnittene som Sørheim nå leser opp i retten. Der oppsummerer og argumenterer de: Lenke til den delen av rapporten
  • 17:06Rettspsykiater Synne Sørheim: - Observanden erkjenner å ha utørt de påklagede handlinger. Handlingene anses å stå i direkte sammenheng med den vrangforestillingsverden han opplever å være i med borgerkrig, trussel om utryddelse av egen rase, og frykt for vold og drap på det han beskriver som mitt folk. Han mener å ha ansvar for å bestemme hvem som skal leve og dø i landet. Hans ekstremt egosentriske univers med nærmest altomfattende storhetsideer preger alle hans vurderinger og hele hans fremtoning uavhengig av kontekst, og blir deretter drivkraften bak hans handlinger 22 juli.

    - Det foreligger ingen symptomer om brå eller periodevis endring av observandens psykotiske symptomer i løpet av perioden før det aktuelle. Det foreligger følgelig ikke holdepunkter for at observandens symptomutforming ble endret som en følge av inntak av steroider eller det oppkvikkende medikamentet ECA-stack forut for de påklagede handlinger. De sakkyndige finner hele hans symptomutforming uforandret fra beskrivelsene før og under de påklagede handlinger til under hele undersøkelsen.

    - Konklusjonen blir følgelig at observanden antas å ha vært psykotisk på tiden for de påklagede handlinger og at han var psykotisk under observasjonen.

    - Så kommer vi til mandatets punkt hvor vi skal besvare relevansen

    - Vedrørende de rettspsykiatriske begrepene "bevisstløs", jfr. straffeloven § 44 første ledd, og «handlet under en sterk bevissthetsforstyrrelse som ikke var en følge av selvforskyldt rus», jfr. straffeloven § 56 c vil de sakkyndige uttale følgende. Der tror jeg vi kan hoppe over en del, for der er det en generell del, og så... [Dommer Artnzen: Vi kan droppe det som er uaktuelt.] Sterk forstyrrelse er... Jeg hopper over det også.

    - Der tror jeg vi kan hoppe over en del. Ja, jeg tror vi går helt til slutten på den. Det i grunn ikke noe å finne.

    - De sakkyndige vil derfor konkludere med at observanden ikke antas å ha vært bevisstløs eller ha handlet under en sterk bevissthetsforstyrrelse på tiden for de påklagede handlinger. Vi hopper over det som kommer nå, om psykisk utviklingshemning, De sakkyndige finner å konkludere med at observanden antas ikke å være psykisk utviklingshemmet i verken høy eller lettere grad.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Dommer Wenche Arntzen sier klart i fra at Sørheim kan droppe momenter som er absolutt relevante for retten. Hun snakker fort, og er veldig klar over at reten allerede er over en time på overtid.
  • 17:10Rettspsykiater Synne Sørheim: - Vedrørende det rettspsykiatriske begrepet "en alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, men ikke var psykotisk", jfr. straffeloven § 56 c, uttaler de sakkyndige følgende... Dette skal jeg lese... Positiv konklusjon for det rettspsykiatriske begrep psykose , jfr. straffelovens § 44, og positiv konklusjon for det rettspsykiatriske begrepet en alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, men ikke var psykotisk, jfr. straffeloven§ 56 c er gjensidig utelukkende. På grunn av positiv konklusjon i mandatpunkt 1, over, blir mandatpunktet ikke besvart.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: VG publiserte rapporten til Husby og Sørheim allerede for et halvt år siden. Alle deres observasjoner og konklusjoner har vært kjent for offentligheten i lang tid. Likevel har flertallet av de psykiaterne som har lest rapporten konkludert med at Breivik ikke oppfyller kravene for å være paranoid schizofren. Derfor blir morgendagens utspørring veldig interessant. Det som har fremkommet i dag er ikke nye opplysninger, verken for dommerne eller de som har fulgt 22. juli-rettssaken tett. Les begge rapportene her
  • 17:11Rettspsykiater Synne Sørheim: - Dersom retten ikke skulle tiltre de sakkyndiges konklusjon vedrørende straffelovens § 44 i mandatpunkt 1, kan de sakkyndige utferdige en tilleggsuttalelse på dette punkt. Som en konsekvens av positiv konklusjon mandatpunkt: mandatpunkt 1 besvares her... Det besvares her som punkt syv: Dersom de sakkyndige mener at observanden var i en tilstand som beskrevet i straffeloven § 44, eller er de i tvil om dette, bes prognosen for sykdommen/tilstanden utredet. De sakkyndige bes utrede hvilken behandling og hvilke andre tiltak som må til for å få en optimal prognose, hvilken bedring man da kan oppnå, og tidsperspektivet for dette. Det skal særlig utredes hvilken oppfølging observanden får fra helsevesenet ved undersøkelsen.

    - Vi kan hoppe over noen sider her. Det er noen generelle betraktninger, betraktninger omkring forhold som retten kan gjøre seg kjent med selv kanskje? Ja. Vi kan gå helt til...vi har delt det som jeg nå har hoppet over i to. Vi har snakket om psykoser, hvorfor noen får det og de fleste ikke. Deretter har vi gitt en lynrask oversikt over behandlingsformer. Jeg antar at retten vil at jeg skal hoppe over begge deler? [Dommer Arntzen bekrefter det.] Da hopper vi over det i denne omgangen. Vi kommer da til den nederste linje. Jeg antar at retten er interessert i at jeg leser det? Ja.

    - De sakkyndige er videre bedt om en vurdering av risiko for fremtidige voldshandlinger, dersom observanden ikke får slik behandling l oppfølging. De sakkyndige har vurdert hvorvidt strukturerte risikovurderingsinstrumenter, som for eksempel HCR 20, som er navnet på et mye brukt instrument, vil kunne bidra til å utrede observandens risiko for fremtidig vold. Premissgrunnlaget for slik scoring er bredt, og de sakkyndige vurderer at en slik scoring ville underestimere observandens faktiske risiko for fremtidig vold, fordi hans farlighet i sin helhet synes å være knyttet til hans aktive, psykotiske symptomer. Det legges til grunn at observanden har uført de påklagede handlinger, og ved dette drept 77 personer med ønske om å drepe flere hundrede. Bakgrunnen for drapene er hans paranoid psykotiske vrangforestillinger om at han er deltager i en borgerkrig, der han har ansvar for å bestemme hvem som skal leve og dø. Hans misjon er å frelse hele den vestlige verdens kultur og gener. Han mener at han gjennom drapshandlingene oppviser ridderskap og grenseløs kjærlighet, og ved dette gis hevd til fremtidige maktposisjoner i Europa og Norge. Drapene var planlagt.

    - Observanden har vist evne til langsiktig planlegging og gjennomføring av sine drapsforsett. Han har, i samtale med de sakkyndige, fastholdt at en rekke personer vil bli drept også fremtiden. Antallet har variert fra et par tusen til flere hundre tusen, og observanden nevner forskjellige scenarioer som kan resultere i drap. Observanden beskriver at drapene vil måtte skje som hevn for handlinger de omtalte personene allerede har utført. Observandens drapstanker knytter seg til offisielle personer som statsminister og medlemmer av kongefamilien, men også mennesker uten offisiell status som ansatte ved universitetet, ansatte i ulike mediebedrifter, ansatte ved kjernereaktoren i Halden og demonstranter i demonstrasjonstog.

    - Observanden inkluderte også de sakkyndige i sine drapstanker. Tankene dukket opp etter at observanden over noen tid hadde hatt samtaler med de sakkyndige. De sakkyndige finner grunn til å nevne dette fordi observandens drapstanker ved dette åpenbart er dynamiske, og påvirkes av den kontekst observanden til en hver tid befinner seg i. De sakkyndige antar at en lignende utvikling vil kunne skje i fremtiden, og vurderer at det er en betydelig risiko for at mennesker i observandens nærhet, som ansatte i fengsel eller sykehus, også kan bli en del av hans paranoide vrangforestillingsverden og inkluderes i hans drapstanker.

    - Kontinuerlig, antipsykotisk medikasjon i adekvat dosering, oppfølging og monitorering av tilstanden av kvalifisert personale og etter hvert opplæring i gjenkjenning av egne symptomer vil være nødvendig for å oppnå symptomkontroll. Monitorering er også aktuell som måling... Ikke helt bra språk, men... av blodkonsentrasjon av antipsykotisk behandling. Manglende symptomkontroll kan være en konsekvens av at observanden ikke mottar behandling, eller et resultat av manglende effekt av antatt adekvat behandling.

    - De sakkyndige finner, av grunner som er nevnt overfor, at et mulig utfall er at behandlingsresponsen kan være liten til fraværende. Observanden har ingen sykdomsinnsikt. Det er derfor grunn til å anta det også kan by på problemer å oppnå behandlingsallianse og frivillig inntak av antipsykotiske medikasjon. De sakkyndige anser at observandens risiko for fremtidig vold dersom man ikke lykkes i å oppnå symptomkontroll er meget høy. De sakkyndiges vurderinger i henhold til mandatet anses begrunnet i det ovenstående. Det tas forbehold om rettens vurderinger av de foreliggende opplysninger. Alle de ovenstående vurderingene er basert på et klinisk skjønn som innebærer usikkerhetsmomenter. Vi er på siste side, side 243, konklusjon.

    - Konklusjon... De sakkyndige finner etter utført rettspsykiatrisk undersøkelse av Anders Behring Breivik, f. 130279 følgende: Om utilregnelighet § 44. 1. Observanden var psykotisk på tiden for de påklagede handlinger. 2. Observanden var psykotisk under observasjonen. 3. Observanden var ikke bevisstløs på tiden for de påklagede handlinger. 4. Observanden er ikke psykisk utviklingshemmet i høy grad.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Sørheim forsikrer retten om at hun er på siste side av den 243 sider lange rapporten. Hun leser opp de to sakkyndiges konklusjon. Om utilregnelighet. 1. Observanden var psykotisk på tiden for de påklagede handlinger. 2. Observanden var psykotisk under observasjonen. 3. Observanden var ikke bevisstløs på tiden for de påklagede handlinger. 4. Observanden er ikke psykisk utviklingshemmet i høy grad.
  • 17:19Rettspsykiater Synne Sørheim: - Om straffelovens § 56 C: 1. Observanden handlet ikke under sterk bevissthetsforstyrrelse. 2. Observanden er ikke psykisk utviklingshemmet i lettere grad.

    - Erklæringen er datert 29.11.11. Den ble umiddelbart overbrakt retten, partene og Den rettsmedisinske kommisjon. DRK skriver i sitt svarbrev datert 20.12.11: «Det er ingen vesentlige bemerkninger til erklæringen». Så da anser vi den som dokumentert.

    - [Arntzen: - Så har vi et avsluttende punkt Er dere beredt til å gå løs på det nå, eller skal vi ta en pause?] Vi gjør det vel nå, ellers blir det veldig sent. [Torgeir Husby:- Vi har tenkt å ta en temabasert oppsummering. Samtidig er det punkter vi mener er kjernepunkter i vårt resonnement om og vi mener det er hensiktsmessig å gjøre dette resonnementet temabasert.
  • 17:22Rettspsykiater Torgeir Husby: - Det første temaet er voldstanker og oppfatningen av å være i krig. Det har vært mye diskutert. De sakkyndige har som tidligere anført hvilken oppmerksomhet observandens politiske retning og holdninger har fått.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Arntzen lurer på om de sakkyndige trenger pause før de fortsetter. - Nei, da blir det vel veldig sent for alle, sier Synne Sørheim. Torgeir Husby starter dermed på en temabasert gjennomgang av hva som har fremkommet i rettssaken. I opplesningen omtaler han seg selv og Sørheim i tredjeperson (de sakkyndige).
  • 17:23Rettspsykiater Torgeir Husby: - Som vi sa i innledningen har de sakkyndige vært klar på den rolle han har gitt seg selv i sitt politiske univers. Det er relativt viktig. På side 62 i erklæringen er dette universets eksistens begrunnet. Men de sakkyndige har en annen vinkling av observandens drivkraft. Slik vi hører han, er voldstanker det styrende. De sakkndige har den bestemte opplevelsen at observanten har en genuin aktivering og så også handlinger. Volden er det essensielle og fremstår som drivkraft mer enn de politiske tankene.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Psykiater Torgeir Husby tar over, og gir retten en temabasert oppsummering. Han starter å snakke i et raskt tempo og får for andre gang i dag beskjed av dommer Arntzen om å roe ned tempoet. Dette er blant annet fordi tolkene som sitter i et annet rom og oversetter det som sies til engelsk, ikke rekker å få med seg alt.
  • 17:24Rettspsykiater Torgeir Husby: - Han var stimulert av planene. Han fremstår fortsatt som stimulert av fremtidige drap med tusenvis, kanskje hundretusenvis av drepte. Han har hele tiden vært stimulert av tanken på egen død, da som martyr og frelser. Han har spekulert i mange år på hvem som skal drepes.

    - Observanden aktiveres vegitativt ved å snakke om - det er automatisk reaksjonsmønster om at man rødmer og får oppsperrede øyne - hvor mange flere han skulle ha drept. Da han snakket om regjeringskvartalet ble han stimulert og opphisset av hvor mange hundre han kunne drept der. Da han snakket om Utøya var han uten gnist over de grusomme detaljene som ble beskrevet. Men man burde lagt merke til hvilken vegetativ han hadde de gangene han syntes han ville korrigere mulige misforståelser om at han skulle ha spart noen.

    - Observanden aktiveres vegitativt ved å snakke om - det er automatisk reaksjonsmønster om at man rødmer og får oppsperrede øyne - hvor mange flere han skulle ha drept. Da han snakket om regjeringskvartalet ble han stimulert og opphisset av hvor mange hundre han kunne drept der. Da han snakket om Utøya var han uten gnist over de grusomme detaljene som ble beskrevet. Men man burde lagt merke til hvilken vegetativ han hadde de gangene han syntes han ville korrigere mulige misforståelser om at han skulle ha spart noen.

    - Tvert imot understreket han da at han hadde hatt en strategi på drepe alle som var der, skyte og drepe alle. Da var hans intensitet på topp. Han beskrev også med innlevelse i detalj hvordan han skulle halshogge Brundland (...) Disse drapsfantasiene aktiverte han i sterk grad. De sakkyndige merket seg også et voldsomt trykk hvert gang han snakket om drapene og kom inn på de planer som forelå for drap og henrettelser i fremtiden. Retten hari kke sett videoen av rekonstruksjonen fra Utøya. Observanten går rundt som om han skulle være på befaring på en byggeplass. Han fremstår tydeligvis uberørt.

    - Han småprater med avhører Løken om alternative scenarier og er åpenbart stimulert av scenarioet. Hans velvære der ute kan ikke tolkes på annen måte. De sakkyndige mener det er viktig at dette trekkes frem. Er en god og aktiv målestokk på observandens genuine forestilling. Det kan han ikke velge. De sakkyndige har ikke på noe tidspunkt ment at han deltar i en borgerkrig. Vi er sikre på at observanden i økende grad lang tid før 22. 7 har hatt opplevelsen av å være i reell livsfare og at han var truet på livet.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Vi sender fortsatt direkte på VGTV fra retten. Du kan se sendingen i videospilleren oppe til høyre. Tolkningen av Breiviks oppførsel under rettssaken, som Husby nå leser opp, er helt ny informasjon som ikke har vært kjent for retten tidligere. Innholdet i den rettspsykiatriske erklæringen, som tok de første ni timene i dag, var allerede lest av dommerne flere ganger.
  • 17:28Rettspsykiater Torgeir Husby: - Opplevelsen av livsfare er konkret og håndgripelig at han går til det skritt å drepe 77 mennesker hvor det helst skulle vært flere hundre. De sakkyndige mener at han reelt opplever at han og hans folk står for uttryddelse. Dette er for ham ingen abstrakt skepsis, men en direkte trussel mot seg. Det fører til at han må ofre seg, som han sier «det handler ikke om meg, men om mitt folk».

    - Ved pågripelsen han fremstår han også aktivert og slik de sakkyn hører er han er ikke bare stresset, men aktivt stimulert. Dette viser seg ved at han raskt er ute av den hektiske fasen, og går inn i en fase hvor hans grandiositet tar over. Flere detaljer viser observandens forestillingsverden omkring drap og egen død. Observanden tror han skal drepes umiddelbart, kalkulert av Delta. Han krever innføring av dødstraff i Norge og han tror han skal utsettes for tortur. Og han tror han kommer til å dø av dehydrering. Observanden er dessuten av den oppfatning at han har operert i nødverge, og prosederer på dette i rettsaken. Slik de sakkyndige leser der, er ikke dette en taktisk påstand, men gir en god pekepinn på observandens opplevde livsfare.

    - Oppsummert har han i fortid næret sitt sinn med tanke på hvor mange han skulle drepe. Og deretter reelt drept 77 mennesker, han går stimulert inn i forestillingen på hvor mange han kunne ha drept og lysner opp når han forteller om hvilke planer han og hans imaginære organisasjon har for fremtiden. Det var det jeg hadde tenkt å si om krig.

    - Så skal jeg si litt om endring. Det har vært et tema. De sakkyndige har beskrevet og vil fortelle om endringer i funksjon og affekt og et tredje: individualitet, egenart og mening. Det er under et punkt under schizofreni. Tiltaltes endring i funksjon er etter sakkyndiges mening udiskutabel. At det er endring i funksjon med knekkpunkter. Frem til 2006 bor han med venner og jobber og i samme periode og er opptatt av skolen. Han ble tillitsvalgt og i retten sier vennen at han var en god venn.

    - Han tjente egne penger, inklusiv noe svindel, som viser funksjon med ullen moral. I 2006 bor han oss sin mor, spiller spill, vasker ikke klærne sine selv. Man kan prøve å bortforklare dette, men det er et faktum at det er en endring. Det er også et faktum at hans venner opplever han borte fra vennesfæren. 3-4 kopper kaffe per år er ingen velfungerende vennekontakt. En affektendring beskrivers. Observanden beskrivrs selv en klar endring av affekt i 2006. At han selv mener dette er en tilstand han med trening hensetter seg i, er i denne sammenheng uten betydning. Observandens mor beskriver en klar endring fra 2006, men enda mer fra 2010.
  • 17:34Rettspsykiater Synne Sørheim: - Venner beskriver en tam, bleik og matt venn med mulig depresjon. Hvor er endring viktig? Vi legger til grunn at vår beskrivelese og tolkning holder faglig mål og er viktig. Endring blir så viktig fordi det ligger implisitt diagnoser på hvilke diagnoser som burde vurderes. Når det gjelder dette er det symptomlidelser, organiske lidelser og schizofrene lidelser. Hele det spekteret vi oppholder oss i her.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Rapporten til Husby og Sørheim er blitt kritisert blant annet fordi de beskriver et massivt funksjonstap. De har gitt Breivik en GAF-score på 23, noe som er svært lavt. Flere eksperter har sagt at du da må ha hjelp til å kle på deg. I samme periode bygde Breivik en avansert bombe. Husby og Sørheim har foreløpig ikke svart på denne kritikken, men de er klare på at det har vært et funksjonstap. - Det er ingen tvil om at det har vært endring i funksjon med klare knekkpunkter, sier Husby. Han snakker videre om perioden hvor Breivik flyttet hjem til moren. - Man kan forsøke å bortforklare det som det ene eller det andre, men det er en endring. Han er aldri mer i lønnet arbeid, påpeker rettspsykiaterne. Han viser til vennene og Breivik som har fortalt om noen møter på kafé, uten at Husby lot seg imponere. - Tre-fire kopper kaffe i løpet av ett år er ingen normalt sosial omgang med venner, slår han fast.
  • 17:36Rettspsykiater Torgeir Husby: - Da har vi to punkter til. Som vi gjennom diskusjon i retten mener er viktig og berører vår erklæring direkte. Vi starter med å gjøre en oppsummering av vrangforestillingens kjernepunkt. Meningen med denne redegjørelsen er å gi retten en del definisjoner. Det er ikke vanlig å gjøre det i rettspykiatrisk erklæringer. Men slik diskusjonen har vært i retten så tror jeg retten vil ha glede av hvilke definisjoner vi har lagt til grunn. Først vil vi se noe på vrangforestillingens kjernepunkt. Etter å ha hørt observandens forklaring i retten og satt sammen med det han tidligere har sagt til oss, mener vi at hans vrangforestilling kan oppsummeres til:
  • 17:37Rettspsykiater Synne Sørheim: - Han mener han skal berge oss alle fra undergang i en kamp mellom det gode og det onde. I denne kampen mener han at han har et ansvar og kall til å bestemme hvem som skal leve og dø. Ansvaret er forankret i en overordnet posisjon i en ikke-eksisterende organisasjon. Da legger vi til grunn at politets endelige etterforskning avklarer at denne organisasjonen ikke har eksistert eller eksiterer slik tiltalte har fortalt om det. Hva er er vrangforestilling? Retten har blitt trettet med disse manuelene vi bruker i psykiatrien. Vi er bedt om en klinkisk undersøkelse i diagnostikk. Vi har forholdt oss i denne saken til (..) Dette er ikke et vitenskapelig arbeid. Når det er sagt, kjenner vi kriteriene, og på disse punktene har det ingen praktisk betydning.

    - [Dommer Arntzen: - Kan jeg få stille et spørsmål? Når dere sier minst et symptom fra den gruppen og alternativ to fra den andre - er det blå eller grønne?] Teksten er hentet fra den blå boken, men symptomene i den grønne er helt like. Det har ingen betydning. ICD-10 nevner ingen eksplisitt av hva som er en vrangforestilling. Unger de generelle kriteriene nevnes det at for å oppfylle kriteriene, og nå siterer jeg: Kulturelt upassende og helt umulig.
  • 17:40Rettspsykiater Torgeir Husby: - Dette er ICD10s innbakte forutsetning for at kriteriene i schizofreni-kriteriene skal være oppfylt. DSM4 har en definisjon, den eneste grunnen til at vi går til DSM4 er at den ikke finnes i ICD10. Vi har likevel for å utrede begrepet grundigere, valgt å komme med den definisjon. Jeg tillater meg å oversette: Vrangforestillinger er feilaktige oppfattelser som vanligvis involverer en feiltolkning av enten persepsjon eller erfaring. Enten sanseinntrykk eller noe du har erfart.
  • 17:40Rettspsykiater Synne Sørheim: - Det kan vi. Altså: DCM-kriterier. Vrangforestilinger er feilaktige oppfatninger som vanligvis involverer en feiltolking enten persepsjon, altså sanseinntrykk, eller erfaring, altså noe man har oppleevd. Det sier videre, å skille mellom en vrangforestiling og (...) kan være vanskelig, men avhenger av med hvilken overbevisning oppfattelsen fastholdes, til tross for klare bevis på det motsatte. Det er de siste årene gjort mye forskning på vrangforestillinger som fenomen. (...) Freeman fra London har publisert 7 punkter.

    - Vi ber retten holde fast til den oppsummering av vrangforestillinger jeg ga i sted. Vi mener altså at observandens grunnleggende vrangforestilling er: Han mener han skal berge oss alle fra undergang gjennom en kamp mellom det gode og onde. I denne kampen mener han han har et ansvar og et kall til å bestemme hvem som skal leve og dø. Ansvaret er forankret i en overordnet posisjon i en ikke-eksisterende organisasjon.

    - Vi setter i gang med Freemans syv punkter. Det første punktet er graden av logisk grunnlag. Vi finner også etter bevisførselen i retten at observandens forestilling om å ha et ansvar for å bestemme hvem som skal leve og dø kan ikke være fungert i noen logisk slutning. Punkt to er graden av overbevisning. Observanden fastholder sin overbevisning om at han har drept i tråd med forankringen i Knights Templar.

    - Presset på nettverkets eksistens lander han at hans rett til å drepe er forankret i Folkeretten. Han beklager at det ikke ble drept flere og gjør seg stadige tanker om flere drap. Graden av overbevisning må sies å være sterk. Freedsmans punkt 3: Motstand mot forandring. Vi mener at dette punktet også står seg ved den urokkelighet tiltalte fastholder. Drapene var riktig og 100 prosent vellykket. Videre mener denne gruppen at kjerneoppfatningen skal prøves mot graden av opptatthet.

    - Observanden har vært opptatt av å skulle drepe over flere år og har brukt mye av sin tid på planlegging og forberedelser. Han har klassifisert mulige ofre gjennom flere år. Han har vært svært opptatt av sin posisjon og sitt ansvar. Videre mener Freeman at man skal vurdere ideen opp mot noe han kalle plagsomhet. En slik vrangforestilling kan være plagsom eller behagelig. Observanden beskriver sitt ansvar som tyngende.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Det er med jevne mellomrom snakk om blå og grønne bøker i retten. Jeg skal forsøke å forklare: Rettspsykiaterne bruker et diagnosesystem som heter ICD-10. Der finnes de to bøker: En blå og en grønn. Den blå skal brukes til vanlig klinisk virksomhet, mens den grønne er beregnet på forskning. I tillegg påpekte vitnet Arnhild Flikke at hun også har en rød ICD-10 bok.
  • 17:46Rettspsykiater Synne Sørheim: - Vår fortolkning av observanden i retten er at han fremstår med selvopplevd autoritet som ikke skulle gi noe annet resultat enn at han opplever dette behagelig. Han fremstår ikke plaget. Punkt seks er effekt på sosial fungering. Observanden har på bakgrunn av det beskrevne ansvaret trukket seg sosialt tilbake og beskjeftiget seg med detaljer og klassifikasjoner av drapsobjekter og drapsplaner. Det siste punktet er som Freeman mener bør vurderes er graden av personlig referanse.

    - Observandens overbevisning om et kall og ansvar om å bestemme hvem som skal leve og dø, inkluderer i tillegg en lang rekke andre navngitte personer. Etter denne formaliserte vurderingen, kan det ikke være tvil om at det representerer en vrangforestilling. Etter å ha hørt ham i retten og snakket med han i mange timer, mener vi at kjernen i hans vrangforestilling ikke dreier seg om politikk, politiske forhold eller dataspill for den saks skyld. Han mener han skal berge oss alle fra undergang i en kamp mellom det gode og det onde. Her har han et kall og et ansvar til å bestemme hvem som skal leve og dø.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Sørheim oppsummer deres konklusjon etter også ha observert Breivik i retten, hørt ham snakke og hørt forklaringene fra andre vitner: - Vi mener at kjernen i hans vrangforestilling, ikke dreier seg om politikk eller dataspill. Han mener han skal berge oss alle fra undergang. I denne kampen mener han å ha et kall til å bestemme hvem som skal leve å dø. Dette er forankret i en ikke-eksisterende organisasjon, sier Sørheim.
  • 17:48Rettspsykiater Synne Sørheim: - Ansvaret er forankret i en overordnet posisjon i en ikke-eksisterende organisasjon. [Dommer Arntzen: - Dette med bisarr. Jeg fikk det ikke helt med meg...] Nei, det kommer nå. det var derfor jeg leste denne kjerneerklæringen på nytt. Det som skille videre mellom vrangforestillinger og bisarre vrangforestillinger er: Bisarre vrangforestillinger er tydelig umulige og ikke forståelige og kommer ikke fra vanlige livserfaringer.

    - Prøvd mot forestillingen at observanden mener å ha et ansvar for å bestemme hvem som skal leve og dø forankret i organisasjonen Knights Templar mener de sakkyndige at han neppe kan ha tilegnet seg dette ansvaret gjennom vanlig livserfaring. Det er ikke mulig å se at dette ansvaret skal være reellt. Vi mener derfor at forestillingen må betraktes som bisarr.

    - En kort kommentar, på en måte er hele denne diskusjonen overflødig. Kriteriet B inneholder ingen beskrivelse av ordet bizarr. Vi diagnostiserer etter ICD 10. Grunnen til at ordet bizarr har sneket seg inn er et at i et av de psykometriske verktøyene, kommer dette ordet som en del av det verktøyet. Det er der vi har dratt det med oss fra. Det er ikke en del av allminnelig klinisk diagnositikk. [Dommer Arntzen: - Og det er i den betydningen bizarr har blitt brukt i retten?] Ja, det er det.

    - Nå skal jeg ta dere gjennom det siste punkt, for det er tre fenomener som har vært mye diskutert. De tre begrepene er neologismer, perseverasjon, og affektavflatning. I tillegg skal jeg si noen korte ord om kognitiv psykiatri. Jeg tror det er lettere å starte spørsmålsrunden i morgen hvis vi forklarer dette. [Arntzen: - Hvis dette er definisjoner som fremgår av litteratur hadde det vært greit å få det fremlagt.]
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Synne sørheim sier at oppsummeringen bygger på temaene som er belyst av retten, og som de sakkyndige har har forstått at er viktige. Sørheim tar for seg punktet de kaller vrangforestillingenes kjernepunkter. - Etter å ha hørt ham i retten og holdt dette sammen med det han tidligere er sagt til oss, mener vi de kan oppsummeres slik: Han mener at han skal berge oss alle fra en undergang i en kamp mellom det gode og det onde. Han mener han har et kall til å bestemme hvem som skal leve og hvem som skal dø. Dette er forankret i en overordnet posisjon i en ikke eksisterende organisasjon. Husby skyter inn at de legger til grunn at politiets endelige etterforskning viser, så langt det lar seg gjøre, at denne organisasjonen, Knights Templar, ikke eksisterer. - Vi er bedt om å foreta en klinisk vurdering, og vi har brukt boken som er i klinisk bruk, ICD10, sier Sørheim. Dette er den blå boken som er mye omtalt i retten. Ifølge Sørheim er imidlertid kriteriene for vrangforestillinger de samme i den forskningsbaserte boken (den grønne boken). - Vrangforestillinger, for å oppfylle kritierie D, skal være kulturelt upassende og helt umulig, sier Sørheim.
  • 17:53Rettspsykiater Synne Sørheim: - [Dommer Arntzen: - Det hadde vært praktisk å ha det] Det vet jeg ikke om jeg kan ordne til imorgen. [Aktor Engh: - Det kan sikkert vi klare] Ja, så er det diagnostikk av schizofreni. Innledningvis i ICD10 om schizofreni og kriteriene til det. Lidelsene rammer de mest grunnleggende funksjoner som gir en normal person en følelse av individualitet, egenart og mening. Schizofreni utvikler vanligivs som prodromi, en forfase der denne endringen gradvis inntrer og gjør individiets selvforståelse endret.

    - Vanligvis utvikles det på bakgrunn av denne initiale endringen ikke-falsifiserbare hypoteser, som i sin natur er kompansatoriske og gjør den endrede selvopplevelsen berikelig for individet selv. Det er dette som forstås som vrangforestillinger. Forestillingen er konstruert slik at den ikke kan motbevises. Ideen om terrornettverket KT og observantes rolle som dommer, jury og avretter, er typisk eksemepel på en forestiling som ikke kan motbevises. (...) Så til kriteriene for paranoid schizofreni. Det er den blå boken. Det er ikke noen egentlig patognomiske (...) [Avbrytes av dommeren. ] Det kommer en del referater. Det vil ta veldig tid hvis dere... [Larsen: - Siden 85 i det som skal bli delt ut.]

    - Schizofreni er en syndromlidelse. Det er helt ulike symptomer som kan sette sammen på ulikt vis. ICD-10 lister opp ni ulike kriterier med ulike vektlegging og ulike krav til varighet.

    - Man kan ha ett eneste symptom eller alle ni, og det sier seg da at utformingen og pasientens symptomprofil blir veldig forskjellig. Ofte kommer pasienten til behandling og diagnostikk og mange av kriterene er oppfylt. Symptomer har blitt merkbart. Det betyr likevel at ikke sykdommen er tilstede dersom alle ikke er oppfylt. Det er tilstrekkeelig at ett tydelig kriterium fra A til D er tilstede med en varighet på en måned eller mer. Dette er alene nok til å slå fast at individet lider av sykdomme. I rapporten peker vi på at to kriterier - ett mer enn nødvendig - i A til D gruppen, foreligger nemlig B og D. Jeg går ikke gjennom disse på nytt hvis ikke retten ønsker det.

    - ICD-10 sier videre at et alternativt til å dette diagnosen er at minst to symptomer må ha vært tilstede i en periode på én måned eller mer. Dette er et sidestilt... [En teknisk feil førte til at lyden forsvant i ca ett minutt her.]

    - Først neologismer. [Nevner forfatter Nancy Andreassen som har skrevet flere bøker om schizofreni, og bruker hennes definisjon.) Det er selvlagde ord som er konstruert av pasienten som skal gi mening til psykotiske tilstander og ikke er kjent av andre. Vi har ved vår vurdering tatt utgangspunkt i dette og bruk ord som ikke var kjent av oss som observanden har konstruert. Vi finner at de entydelig er plassert i observandens vrangforestillinger som leder i KT. VI har fortsatt ikke full oversikt over at det blant ordene er noen som er i alminnelig bruk. Det er naturligvis slik at man kan tenke seg flere definisjoner av ordet neologismer.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Sørheim snakker også om, foruten den grønne og den blå boken, om DSM-IV, som er den amerikanske diagnosemanualen. - DSM-IV har en definisjon på vrangforestillinger som går på at feilaktige oppfatninger som vanligvis involverer en feiltolkning av enten persepsjon eller erfaring. Altså enten feiltolkning av sanseinntrykk eller noe man har opplevd, sier Sørheim. Hun gjentar a de mener den grunnleggende vrangforestilling viser seg da Breivik fortalte dem er at «han skal berge oss alle fra en undergang i en kamp mellom det gode og det onde. Han mener han har et kall til å bestemme hvem som skal leve og hvem som skal dø. Dette er forankret i en overordnet posisjon i en ikke eksisterende organisasjon».
  • 18:02Rettspsykiater Synne Sørheim: - Vi kommer til siste begrep perserevasjon. [Forsvarer Lippestad: - Jeg må spørre om en kort ting. Det med neologismer. Det du sa at dere står fast ved at det er en neologisme som det står i erklæringen. Jeg sa ikke det, men siden du spør: ja det gjør vi siden vi har lagt denne definisjonen til grunn. [Dommer Arntzen: - Gjelder det også de ordene som funnet på nettet? Som er brukt i subkulturelt miljø?] En semantisk tolkning av det ordet betyr bare nyord. Det vi har lagt til grunn er ikke den definisjon det er at ordet skal være laget av pasientene og ikke være kjent for oss over ytterligere utspørring dekke hull i vrangforestillingen med den det gjelder. [Dommer Arntzen: - Men er det ikke da ord som ikke er laget av pasienten hvis de er i bruk i andre miljø?]

    - Altså, som Melle var innom i går, kan det være ord som tillagt helt ny mening. Bokstavenes sammenstilling er ikke laget av pasienten, men betydningen. Han nevnte blåmiks og mente det var en type rulletobakk. Å bruke det om alt som er ondt og truende krevde en forklaring. Så kommer vi til punktet «Perseverasjon». (...) Slik vi har hørt han i retten er han tilbakevendende opptatt av at ungdommene på Utøya var marxister og at han har ofret alt for sitt folk. Der han inviteres til å snakke om ulike temaer er det svært merkbart. (...) Dette skjedde uansett hvilket tema de sakkyndige tok opp med han.

    - I tillegg assosierer han raskt fra tema til tema og vender tilbake til det han helst vil snakke ham. Grunnen til at jeg nevner dette, er at det går rett inni schizofreni-kriteriene sammen med begrepet neologismer. Siste punkt. Affektavflatning. Den er av oss vurdert til å være svært markant. Han har forklart at siden han begynte med Bushido-meditasjon at han har blitt emosjonelt avflatet. Dette er en referanse til hans indre affektavflatning. Det er karakterisert i få endringer i ansiktsuttrykk og med reduserte responser. Det kan være redusert øyekontakt. Et individ kan smile eller lyse opp, men deres bredde i uttrykk er redusert i stor grad. Dette er grunnen ti lat vi føler at kriteriene F og H også er oppfylt.

    - Vi ber retten merke seg at vi mener kriteriet ikke bare er oppfylt men med et robust funn. Helt til slutt to punkter om kognitiv svikt. Grunnen til at vi nevner dette er at et tilbakevendende tema er hva observanden har klart og ikke klart. Og jeg vil si litt om det. Kognitiv svikt det følger ofte, men ikke alltid med sykdommen paranoid schizofreni. Først hva er kognisjon? Det er en fellesbetegnelse for delfunksjoner som oppmerksomhet, hukommelse, arbeidsmengde, evne til planlegging og utholdenehet.

    - Vi har vært gjennom aktuell litteratur for kognitiv svikt og finner at de fleste forfatterte finner en stor gruppe som har slik svikt, mens den restrerende tredjedelen ikke har det. Vi finner ikke holdepunkter (...) Det betyr ikke at man ikke kunnet funnet det. Helt til slutt. [Dommer Arntzen: - Unnskyld: Betyr det at tiltalte faller innenfor den ene tredjedelen?] Ja. [Dommer Arntzen: - Greit. ] Med en kombinasjon av affektavflating, vedvarende drapstanker, fasttømrede vrangforestillinger, (...) kombinert med manglende påvisbar kogentivt svikt og uten forstyrrende sansebedrag, som hallusinose, den er uvanlig. Og den mener vi gjør observanten farlig og potent.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Synne Sørheim starter med å redegjøre for hvordan schizofreni arter seg, før hun går inn på kriteriene for paranoid schizofreni. Dette er funnene som Sørheim og Husby har gjort hos Breivik. Neologismer Definisjonen Sørheim benytter: Selvlagde ord som er konstruert av pasienten for å gi mening til psykose som ikke er kjent av andre. - Vi har fortsatt ikke full oversikt over om alle disse ordene er i bruk av helt andre, men har valgt å legge vår oppfatning til grunn. - Gjelder det også ordene som kan gjenfinnes på nettet og er brukt av andre tidligere, spør Arntzen. Sørheim mener det gjør det så lenge at han har skapt ordene for å passe inn i hans verden. Perseverasjon - Det handler om hvordan han, uansett tema, kommer tilbake til noen sentrale punkter, sier Sørheim. Hun trekker blant annet frem Knights Templar og de på Utøya var marxister. - Det var svært merkbart da han ble bedt om å snakke om forskjellige tema. Han kom tilbake til samme tema nært sagt hva vi tok opp. Affektavflatning - Den er av oss vurdert til å være svært markant. Han har også i retten forklart at siden han begynte med bushido-meditasjon i 2006, har opplevd at hele hans følelsesregister er blitt mindre. Det er et vanlig fenomen ved schizofreni. Få ansiktuttrykk, tilstivnet kroppsspråk. Ved noen tilfeller kan de smile og lyse opp, men deres register av emosjonelle uttrykk er begrenset.
  • 18:07Rettspsykiater Synne Sørheim: - De sakkyndige minner om at observanden i retten beklaget at ikke flere ble drept og til oss og i retten har gitt uttrykk om hvem som burde drepes. Om jeg forsto Johannessen fra Dikemark rett, har observanden uttrykt overfor ham at han ikke er ferdig. Det er imidlertid jeg, så da...
  • 18:07Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - Mange takk for gjennomgangen. Da er dagen i dag over.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Sørheim ber retten merke seg at de ikke bare mener kriteriene er oppfylt, men at det er robuste funn.
  • 18:14VG: - Retten er hevet for dagen, og settes igjen i morgen klokken 09.00.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Kognisjon er en fellesbetegnelse for delfunksjoner som oppmerksomhet, hukommelse, arbeidsmengde, evne til planlegging og utholdenehet. Sørheims siste tema i temaoppsummeringen er kognetiv svikt. - Kognetiv svikt følger ofte, men ikke alltid, med sykdommen, sier psykiateren. Hun forteller at 60 til 65 prosent har en slik svikt, mens en tredjedel ikke har det. Sørheim sier at de sakkyndigen ikke finner tegn til dette hos Breivik ved klinisk undersøkelse eller ved samtale. - Observandens symptomprofil med en kombinasjon av affektavflating, vedvarende drapstanker, fasttømrede vrangforestillinger med rett til å plukke ut ofre og drepe, kombinert med mangelende påvisbar kognetiv svikt og uten forstyrrende sansebedrag som hallusinose - den er uvanlig. Og den mener vi gjør observanden farlig og potent. De sakkyndige minner om at observanden i retten beklager at ikke flere ble drept, og til oss har han gitt tilbakevendene ideer om at flere skal drepes i femtiden. Også til helsepersonell på Ila har han gitt uttrykk for at han ikke er ferdig, avslutter Sørheim. - Det er imidlertid jeg, sier hun humoristisk.

    Etter at de to første sakkyndige, Synne Sørheim og Torgeir Husby, har forklart seg i ni timer, er retten hevet for i dag. I morgen starter spørsmålsstillingen til de to psykiaterne. Retten settes igjen fredag morgen klokken 09.00.