Hovedinnhold

Ord for ord, dag 28, del 2:- Han er spinn pine gal, sammenlignet med nordmenn flest

FORTALTE OM HØYREEKSTREMISME: Professor Tore Bjørgo var i Oslo tingrett i dag. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix
FORTALTE OM HØYREEKSTREMISME: Professor Tore Bjørgo var i Oslo tingrett i dag. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix
(VG Nett) Breivik er sprø hvis man sammenligner ham med andre nordmenn, men ikke i like stor grad sammenlignet med andre militante høyreekstreme, mener Tore Bjørgo.

Han er forsker ved Politihøgskolen og jobber med terrorisme, forebygging av terrorisme og høyreekstreme. Torsdag, på terrorrettssakens 27. dag, vitnet han mot Anders Behring Breivik.

- Det er ingen her i retten, tror jeg, som betviler at tiltalte har et virkelighetsbilde som er sterkt avvikende. Sammenlignet med nordmenn flest er han spinn pine gal. Men sammenligner han med de mest militante delene av den høyreekstreme kulturen, er han ikke like avvikende, sa Bjørgo i retten.

Mener Breivik er fascist

Etter lunsj vitnet også Øyvind Strømmen, som er ekspert på høyreekstremisme og historiker Terje Emberland. Emberland har lest deler av manifestet, og fulgt Breiviks egen forklaring.

- Denne forfalls og konspirasjonsholdningen, og særlig beskrivelsen av en rensende krig, vil jeg si er en fascistisk verdensanskuelse, sier Emberland.

Da retten var hevet for dagen, ble det også klart at Breiviks forsvarere likevel ikke vil be Mulla Krekar og Hanne Nabithu Hærland om å vitne.

LES OGSÅ: ORD FOR ORD DAG 28, DEL 1 

  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Aktørene og tilhørerne er på vei inn i sal 250. De sakkyndige er som alltid tidlig ute, og aktoratet er også på plass. Det er mange fotografer i salen, og flere tv-stasjoner har fremdeles direktesending.

    Retten er fremdeles ikke satt, dommerne står utenfor salen. Breivik er ikke ført inn i salen ennå, og dommerne kommer ikke inn før alle er på plass.
  • 12:42Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - Da fortsetter forhandlingene. Og vi har nå kommet frem til et privatengasjert sakkyndig vitne. [Vitnets navn er Terje Emberland og han avlegger ed]
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Første vitne etter pause er på plass i vitneboksen. Dette er seniorforsker ved Holocaustsenteret, Terje Emberland, som er blant aktoratets vitner etter forslag fra de koordinerende bistandsadvokatene. Du kan følge forklaringen hans på VGTV.

    Emberland forteller at det etter 22. juli var usikkerhet om hva slags ideologi Breivik sto for, men mener etter at han har hørt Breiviks forklaring og lest kompendiet, konkluderer han med at Breiviks ideologi er fascistisk.
  • 12:47Vitne Terje Emberland, historiker: - [Aktor Holden: - Emberland jeg ønsker at du forteller oss om din faglige bakgrunn og din nåværende stilling] Jeg er seniorforsker hos Holocaust-senteret. Jeg har skrevet en rekke bøker og fagartikler. [Emberland lister opp hvilke disse er og forteller også om hvilke engasjement han har hatt tidligere og har nå i tillegg til jobben sin] Jeg har også kommentert høyreekstrem ideologi i tilknytning til terroranslagene og Breiviks kompendium overfor presse, norsk og internasjonal. Jeg fikk også tidlig tilgang til de rettspyskiatriske evalueringene og har kommentert det også. [Aktor Holden: - Betyr det at du har lest kompendiet til Breivik?] Jeg har lest grundig de ideologiske sidene av Breiviks kompendium.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Seniorforskeren oppfatter ideologien til Breivik som en ideologisk hybrid der han har klipt og limt mye sammen, ved at han henter elementer fra mange ulike retninger. - Det er ikke uvanlig blant dagens fascister. Mange av dem er ofte ikke så opptatt av politisk teori, men helle rvoldsbruk og sterke symboler. Ofte vil de få problemer med å forklare hva de står for, sier Emberland.
  • 12:49Vitne historiker Terje Emberland: - [Aktor Holden: - Da ønsker jeg at du først forteller oss hvordan du ser på Breiviks ideologi.] Jeg tenkte først bare å drøfte hvordan man plasserer dette verdensbildet slik det fremkommer i kompendiet og for retten, og så se på historiske paralleller til hans grunntenking, og vise hvilken politikk dette har medført. Ting som ved første øyekast kan fremstå som svært bizarre og avvikende har eksemplerer som har gitt historisk presedens. Etter 22. juli var det mye usikkerhet hvordan karakterisere Breiviks ideologi. Var han antijihadistisk, en ekstrem kristen eller en militant konservativ nasjonalist? Og etter å ha hørt særlig Breiviks forklaring for retten og hans verdensbilde i konsentrert form, synes jeg ting står klarere. Jeg mener det kan karakteriseres som fascistiske. Han mener Europa styres planmessig og i hemmlighet av en sammensvergelse av kulturmarxister og muslimer. Vi står i en apokalyptisik tid.

    - Dette tenker han vil lede til en nasjonal oppvåkning, anført av en elite av «perfekte riddere» som han beskriver. Denne forfalls- og konspirasjonstanken, og drømmen om en rensende krig og ny verdensorden, er det de fleste forskere nå er enige om at er fascistisk. Men så er det elementer av nordisk rastenkning, kontrajihadisme og amerikanske ultra-konservatisme. Mye fra er nettet og til dels tvilsomme kilder. Det er en mutasjon. Han henter elementer fra en rekke steder og har selektiv valgt av kilder. Det er ikke uvanlig blant dagens fascister. De er mer opptatt av sterke symboler og voldsbruk, enn av ideologien og tenkingen i seg selv.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Det har vært en betydelig lettere stemning i sal 250 i dag og de siste dagene, nå som de tunge ukene med vitneforklaringer fra Utøya er over. Det er ofte kort latter i salen, og folk virker roligere og mer avslappet. Det skyldes nok også at det nå er en stor overvekt av pressefolk blant tilhørerne i salen, som for øvrig er under halvfull.
  • 12:53Vitne Terje Emberland, historiker: - Hvis de blir konfrontert med å redegjøre for det de står for, vil de ha store problemer med å gjøre rede for dette verdensbilde. Disse symbolene som disse dagens fascister omgir seg med, har Breivik hentet fra forskjellige hold også motstridende nasjonalromantiske ideer. Det kan være «skinheads» og amerikanske nasjonalromantiske tenkemåter. Så på det artikulerte nivå er det vanskelig å finne ut om de har en sammenhengende ideologi. De utgjør tilsammen en «pool» av felleskomponenter som er fascistisk. Noen kommentatorer har under denne saken skrevet at det Breivik kommer med ikke har noen sammhengende ideologi. Etter min studie av SS-ideologien og sterkt avvikende verdensbilde i religiøse bevegelser er det et for snevert syn på virkelighetsoppfatning av en ideologi.
  • 12:55Vitne historiker Terje Emberland: - Bruker man det man kan kalle for en aristokratisk definisjon av en slik virkelighetsoppfatning er det å forstå som en logisk sammenhengende og gjennomarbeidet syn på tilværelsen. De færreste av oss har noe slikt. Et verdensbilde er mer en sammenheng av symboler, myter osv. som vi bruker for å gi tilværelsen mening. I den forstand har alle en slik virkelighetsoppfatning. Så uansett hvor bizarr hans virkelighetsbilde kan virke, har han gitt uttrykk for et rimelig sammenhengende verdensbilde. Det kan innplasseres i en fascistisk tradisjon. [Aktor Holden: - Kan du gjenta noe av disse enkeltelementene?]
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Emberland forklarer at man i forskningen er enig om at to elementer i hovedsak utgjør en fascistisk ideologi: Det ene er en forestilling om en konspirasjon, at vi står foran stupet og at dette er en villet handling blant de som har makt. Breivik mener Arbeiderpatriet har sviktet Norge og inngått en pakt om å la muslimer ta over landet og Europa. Den andre forestillingen er tanken om en apokalyptisk borgerkrig som skal åpne vei for en ny samfunnsorden med nasjonal gjenfødelse. Breivik mener dette vil skje innen 2083, og at Knights Templar skal innta lederposisjoner i et totalitært samfunn der innbyggerne sorteres og det norske urfolk oppfostres.

    Breivik tar notater mens Emberland forklarer seg. Han har et alvorlig ansiktsuttrykk, og har ikke vist noen tydelig reaksjon på Emberlands forklaring som på mange måter avkler Breiviks ideologiske overbevisning som et sammensurium av andre ideologier uten noen selvstendig verdi.
  • 13:00Vitne historiker Terje Emberland: - Jeg er sikker på at andre også vil legge vekt på dette i retten. Det er det med troen på konspirasjonen. En hemmelig, planmessig styrt sammensvergelse for å ødelegge hele kulturen, og at vi står på kanten av stupet nå. Det andre er denne apokalyptiske borgerkrigen dette vil føre til, som skal bane vei for en ny samfunnsorden. Så er det elementene som fremstår som mer bisarre. I retten har han motivert sine terroranslag med ønsket om å redde den norske urbefolkningen fra utryddelse. I kompendiet er dette utdypet flere steder der han snakker om en «katastrofal bastardiseringsprosess». Her er det elementer av ren rasetenking, om et urfolk med 12.0000 års ubrutt rekke. Han sier at innen tre-fire generasjoner vil den rene rasen i de fleste land i Europa være utryddet. Denne forestillingen henter han fra nettet, men også fra rasebøker. Der hevdes det at raseblanding er ødelggende, og at den nordiske rase jo er overlegen på alle måter. Dette slutter Breivik seg til, men han mener man fremfor å fremheve fordeler må man snakke om kravet og rettighetene som urb
  • 13:00Vitne Terje Emberland, historiker: - Så diskuterer Breivik mulige måter å få til dette, altså den redningsaksjonen for den nordiske rasen. Han foreslår en pan-nordisk bevegelse og det ble faktisk startet av en tysk mann som ville det. Og denne bevegelsens hovedsynspunkter var troen på en ren nordisk urrase. Det var blant annet troen på at kulturskapende kraft var utrydningstruet og sivilisasjonens undergang. Denne bevegelsen fikk gjennomslag av Gunther og Hitlers tidligere landbruksminister og de formet grunntrekkene i SS' ideologi. Denne nordiske rasetenkningen ble fundament for SS raseideologi. Så diskuterer Breivik om man skulle ha rasereservater og det er ikke en unik forestilling. Denne bevegelsen av raseromantisk karakter diskuterte man da for muligheten for å redde denne rasen. Himmler selv tilhørte en slik bevegelse.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Emberland har tidligere uttrykt kritikk mot den første sakkyndigrapproten fordi han mener Synne Sørheim og Torgeir Husby burde ha tatt med ideologisk rammeverk i betraktningen da de vurderte ham. - Disse er langt mer normale i den konteksten, og ikke nødvendigvis et utslag av kliniske eller psykiske avvik, sier ham. Sørheim og Husby argumenterer i sin erklæring for at politisk ideologi ligger utenfor deres mandat.
  • 13:04Vitne historiker Terje Emberland: - Breivik mener også man må prøve å sikre den nordiske rasemateriale gjennom styrte genetiske tiltak, for eksempel bruk av surrugatmødre. Også for SS fikk den nordiske raseideologien at den var utrydningstruet den konsekvens at man utviklet en insitusjon hvis formål var å sørge for en barnerikdom av nordisk blod. Man la til rette for at nordiske kivinner (...). Man sikret seg avkommet til SS-medlemmer av disse kvinnene. I Norge hadde et rent SS-prosjekt flere insitusjoner nettopp av rasegrunner, fordi man mente Norge og Sverige var de reneste befolkningene av en ren nordisk rase. Oppsummert. En del av de tingene som fremstår i Breiviks tenkning er på mange vis noe vi kjenner igjen av historien, og det er konsekvenser av grunnelementer i hans tenkining. [Aktor Holden: - Er det dette som medfører at du synes erklæringen til Huseby og Sørheim manglet ideologiske perspektiver.] Det fremstod som ekstremt merkelig hvis man kjenner det verdensbildet som den fascisistiske har representert gjennom historien, vil det fremstod som langt mer normale i den konteksten og ikke nødvendigvis som utslag av kliniske avvik. Jeg savner at disse mulighet har blitt tolket og lagt inn i en større vurdering. Blant annet i denne messianske forståelsen av et ridderideal, en som skal redde Europa ocv.

    - [Aktor Svein Holden: Pussig nok grep du nå fatt i mine to siste spørsmål. Det med messianske kall og ridderskapet. Ja, altså... Det å tro at man har en skjebnebestemt oppgave med å redde verden henger sammen med konspirasjonstenking. Når Breivik og hans meningsfeller tror de har sannheten på sin side, og de ikke vinner frem med det synet, så må de finne en forklaring - som da er at det er onde motkrefter. Det gir en følelse av å være kallet og utvalgt. Man har sett den store sannheten, og må kjempe mot de onde kreftene. Det inkludere myndighetene, kultureliten og pressen. I nynazismen tenker de at alt dette i det skjulte er styrt av jødene.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Emberland tar for seg mange av de forestillingene i Breiviks manifest og forklaringer som av Sørheim og Husby er oppfattet som grandiose vrangforestillinger. Han mener at både tanker om avlsfarmer for et eget urfolk, tanken om at man er valgt til å redde Europa og tanken om at man er en del av en mostandskamp som strekker seg tilbake til krigen ikke er spesielle for Breivik, snarere tvert imot. - Det er flere som mener dette, og det vil være problematisk å sykeliggjøre alle sammen, sier Emberland.
  • 13:07Vitne Terje Emberland, historiker: - Og Breiviks fantasier om Ap og kulturmarxisme, er samfunnet ifølge ham okkupert av et illegitimt regime som sammen med muslimene jobber for å umyndiggjøre vårt samfunn. I denne forskrudde virkelighetsoppfatning gjør at det blir greit for ham å betrakte det som legitimt å bruke terror som legitim motstandskamp. Han og hans trosfeller trekker paralleller til motstandskampen under krigen. Forøvrig er ikke dette å å følge at man skal redde Europa noe spesielt heller. Vi kjenner flere historier om vekkelsespredikanter som skal redde verden fra undergang. Det er mange som har slike grandiose forestillinger om sin egen rolle, og det blir vanskelig å sykeliggjøre disse. Vi har mennesker med veldig spesielle oppfatninger hos oss og vi har lettere for å akseptere dette hvis de er religiøse og ikke hvis de er politiske.
  • 13:08Vitne historiker Terje Emberland: - [Aktor Holden: - I forlengelsen av dette, har jeg et lite spørsmål: Du var inne på at det er mange som befinner seg i en slags kallsmessig situasjon. Hvilke tanker gjør du deg om virkemidler Breivik tar i bruk?] Vi har eksempler de siste ti år på sekter som begår massedrap på Guds befaling. Når det gjelder Breiviks virkemidler: Én ting er å mene at det er legitimt å drive militær voldelig motstandskamp på dette. Her når vi grensene for hva jeg som religionshistoriker kan uttale meg om. Her spiller psykologiske elementer inn. En ting er å dele oppfatningen, noe annet er å gå til gjerningen. [Aktor Holden: - Da kan vi gå over til mitt siste punkt, dette med ridderskap.] Jeg har allerede påpekt likheter mellom SS-tenkning og Breiviks ideer slik det fremkommer i kompediet og retten.

    - Et eksempel på dette er også at Breivik legitimerer sin imaginære korsfarer-orden med samme midler som Himmler og SS gjorde det. Himmler brukte de Teutonske korsfarerne som kjempet mot stammene i øst, og de ble fremhevet som forbilder og rene helter for alle SS-menn. Krigen mot det de mente var jøde-bolsjevikene i Sovjetunionen ble sett som en videreføring av korstogene. I borgerkrigen Breivik venter og håper på er fokuset rettet mot Islam, så han retter seg mot Tempelridderne som kjempet mot muslimer. Han mener de skal ta makten i Vesten og innføre en kulturkonservativ agenda. Det er hos begge en tanke om å videreføre korstogene, og være ryggraden i Europa.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Holden spør Emberland om han kan si noe om Breiviks forklaringer og tanker om en ridderorden. Ifølge historikeren er det mange fellestrekk med nazismen, som også hentet inspirasjon fra ridderordener. - Himler hentet inspirasjon fra den tautoniske ridderordenen da han skapte SS, forklarer han. Det er også fellesstrekk mellom etoset i ordene - begge skal kunne gi sitt liv for saken, og legge all sin motivasjon og vilje i kampen. Emberland mener den største likheten ligger i måten nazistene og Breiviks er på krig som et virkemiddel, og villigheten til å sette tilside all moral. Breivik har selv avvist at han har noen sympati eller enighet med nazismen.
  • 13:13Vitne Terje Emberland, historiker: - Det er flere paralleller til det epos som preget SS og Himmlers organisasjon og det Breivik tenker om Knights Templar. De er totalt dedikert for saken og de oppfatter seg som korsfarerne. Det er som SS sa til medlemmene om at de skulle vre gudstroende. Den viktigste og slående likheten er holdningen til krigens karakter og rolle. Det er mot og martyrium. Det er som SS og Himmler fremholdt. [Aktor Holden: - Nå er jeg litt usikker på om Breivik selv er enig denne koblingen til SS. Kan det være andre alternativer?] Hovedpoenget mitt er det samme som SS med jødene som Breivik med muslimene. Det får de samme konsekvensene og de samme type idealer setter til side en hver side for moral for denne sluttkampen. Himmlers moral er at man kan ta livet av sivile, det minner om Breiviks utsagn om at det handler om eksistens og ikke-eksistens og at ridderen skal ofre seg.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Holden påpeker at Breivik neppe er enig med Emberland i vurderingen av inspirasjonen fra nazismen, ettersom Breivik selv påstår at han tar avstand fra nazismen. - Det er egentlig uvedkommende for saken hva Breivik mener og hvor han har hentet inspirasjon fra, sier historikeren. For ham er poenget at Breivik og nazismen faktisk deler oppfatninger, ikke hva Breivik mener om det.
  • 13:16Vitne historiker Terje Emberland: - Det er den samme type struktur og tenkning som SS har hatt. [Aktor Holden: - Nå skjøt jeg som vanlig inn noen flere spørsmål enn jeg varslet, men takk. Kollega Engh har et spørsmål.] [Aktor Engh: - Parallellen til SS, hvis vi sammenligner med sekter som begår massedrap. Vi legger til grunn av Breivik er alene. Hvordan stiller dette seg i forhold til situasjonen til Breivik. Gruppedynamikk.] SS´ grusomheter og massedrap var et resultat av ordensidentitet og et gruppepress. Breivik har hatt en tilhørighet til en gruppe gjennom internett. Det er mer viktig å ta forsterkningen ved å avskjære seg fra andre type motforestillinger. Spørsmålet om lederløs motstand, som er strategien som ble utviklet av nazistiske grupperinger fra 80-tallet av, var en strategiendring, hvor man går bort fra hierarkiske organiserte grupper for å unngå å bli sporet.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Aktor Inga Bejer Engh tar opp spørsmålet om tilregnelighet. Emberland sier det er vanskelig å svare på, men peker på at de tusenvis av soldatene som drepte for Hitler neppe var klinisk syke. - Men hvis det er så vanskelig å vurdere dette, hvem bør man søke råd hos? spør Engh. - I hvert fall ikke en historiker, svarer Emberland, til latter fra salen.
  • 13:18Vitne historiker Terje Emberland: - [Aktor Inga Bejer Engh: Men tenker du en-mannsceller som vokser frem av seg selv, eller at det er avtalt?] Nei, de har ofte samme strategi og mål - men jobber uavhengig av hverandre. [Aktor Inga Bejer Engh: Tenker du grupper som planlegger det slik, eller rene enkeltindivider? Så vidt meg bekjent er dette mennesker som allerede har ideologien. [Aktor Inga Bejer Engh: Vi vil jo finne ut om Breivik har virkelighetsbrister i en grad der han er utilregnelig. Det må vurderes ut fra mennesker som mener det samme. Er det noe ut fra historien som viser hvor grensen for når disse som tenker slik er gale innen for gruppen? Det er et forferdelig komplekst spørsmål. [Aktor Inga Bejer Engh: Ja, det er jo det vi jobber med... Det ble studert en politiavdelig fra SS som gjorde massedrap på østfronten. Alle var vanlig menn uten store avvik. Jeg synes det er vanskelig å tro at en organisasjon som teller millioner og skal ut og kjempe for å stige i gradene i SS... At disse alle skulle være psykisk syke i klinisk forstand, det synes jeg er vanskelig å tro. Men det er klart at det er glidende overganger. Breivik har en større agenda enn det jeg oppfatter som vrangforestillinger.
  • 13:18Vitne Terje Emberland, historiker: - [Aktor Bejer Engh: - Men i en sånn vanskelig vurdering som vi skal gjøre nå, hvem skal man da søke råd hos for å finne ut om han er virkelighetsbristende innenfor denne gruppen igjen?] Det er ikke en historiker. Vi kjenner ideene fra før av og de har de samme konsekvensene og har andre sammenhenger enten det er religiøse eller politiske. Det er skjæringspunkter og yttergrenser for min kompetanse. Det er klart som jeg sa at å leve i dette universet og føle seg berettiget til ekstrem vold er det de faktorene fra dette punktet og realisere det. Selv om virkemidlene er kjent fra før.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Lippestad sier at Breivik gjerne vil kommentere Emberlands forklaring mens Emberland fremdeles er i vitneboksen.

    Bistandsadvokat Frode Elgesem vil vite mer om oppfatningen av ridderlighet og hvordan denne ble oppfattet blant nazistene. Emberland forklarer at det ligger i oppfatningen en oppofrelse ikke bare av seg selv for saken, men også en oppofrelse av all moral til fordel for historien. Dette stemmer overens med Breiviks omtale av seg selv som ridder i manifestet.
  • 13:23Vitne historiker Terje Emberland: - [Bistandsadvokar Elgesem: - Jeg vil gå tilbake til din definisjon av fascisme, det siste leddet oppfattet jeg slik at den apokalyptiske krigen skal føre til en oppvåkning og en ny samfunnselite ledet av Breiviks univers eller en perfekt SS-mann. På bakgurnn av din forskning, kan du si litt mer om kravene til SS-mannen, kan du si litt om hans oppgaver og rolle i Hitlers prosjekt?] Villigheten til å gjøre barbariske, men nødvendige handlinger, slik Breivik også omtaler det, er et eksempel på det som konstituerer en SS-mann. Breivik sier han handler utifra kjærlighet til det norske folk. Det er en parallell at man handler på vegne av rasen og fremtiden og historien. En SS-mann skal være en perfekt og selvoppoffrende ridder. En realisering av visjonen som SS var satt til å realisere. Dermed er han fritatt fra ansvar som enkeltindivid. Dette sikrer SS´ handlingsberedskap, også når handlingene normalt sett ville gått mot den enkeltes moral. Massedrap på jøder var nødvendig for å realisere det nasjonalsosialistiske utopia. Man ofrer seg selv og moralen, som et lite tannhjul i et stort system.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Emberland ber om å få kommentere begrepet "kulturmarxisme" som Breivik gjerne bruke rom Arbeiderpartiet og AUF. Han peker på at begrepet "kulturbolsjevik" var et vanlig skjellsord hos nazistene for å rakke ned på venstresiden. Ordet bolsjevik kommer fra russisk og betyr flertall. Det ble brukt om majoriteten av Lenins kommunistparti, som ble en egen retning innenfor kommunismen.
  • 13:26Vitne historiker Terje Emberland: - Dermed så er denne martyrtanken sentral i nasjonalsosialistisk ideologi. Man har blodfanen og hele kulten rundt dem som ofrer seg. [Koordinerende bistandsadvokat Frode Elgsem: Hvem gir SS-mannnen den rollen?] Han forsvarer rasen mot fremmede raser og forfall. [Koordinerende bistandsadvokat Frode Elgsem: Vi snakker nå langt inn i SS-historien. Vurderer du denne tanken som unik for Breivik i nyere historie?] Når det gjelder dagens fascister, så kan andre gi en bedre innføring. Men SS er inspirerende for disse, også i dag. Jeg har en kommentar om kulturmarxisme, også. Kulurbolsjevisme ble brukt av nazistene om alt de mente brøt ned kulturen. Quisling var jo ekstremt konspiratorisk om Arbeiderpartiet, for eksempel. [Koordinerende bistandsadvokat Frode Elgsem: Breivik tenker på en ytre og indre fiende. En krig på to fronter. Kan du utdtype det historisk?] Det står sentralt i SS sine tanker om statsbeskyttelsen. Waffen SS sloss ved fronten og den ytre fienden, og jøder var også ytre fiende der. Men så var det også forrædere, jøder og frimurere som indre fiende. Konspirasjonen er sentral.
  • 13:30Vitne Terje Emberland, historiker: - [Bistandsadvokat Elgesem: - Du snakket litt om vanlige menns evne til å gjøre handlinger for politiske formål, kan du utdype det nærmere rundt din forskning rundt SS-mannens oppgave og misjon, at man er fritatt for ansvar] Ideologien befordrer dette, at man kan henskrive sitt ansvar til historiens mening som gjør at man setter til side moral og hensyn. Så er det en indoktrineringsprosess, gruppepress og propaganda. Det befordrer at man deltar. Det er et komplekst forhold mellom ideologisk motivasjon og massakrer når det gjelder norske frontkjempere. Det har med personlighetsegenskaper, propaganda og gruppepress. [Bistandsadvokat Elgesem: - Propaganda som du nevnte innledningsvis og at den ideologi bør bestå av myter og symboler. Historieforfalskning, vil det være unikt?] Nei, selvsagt ikke. Nazistisk propaganda er full av forvrenginger av historien. Man har blant annet falsknerier som skal dokumentere jødisk verdenssammensvergelse.
  • 13:30Vitne historiker Terje Emberland: - [Elgesem: - Når det gjelder det siste temaet. Vi var inne på at Breiviik opererte på egenhånd, som en en- manns terrorcelle. Finnes det historiske paralleller til den type tenkning?] Ikke i nær fortid. Man har utviklinger som «leaderless resistanse» som det er gitt et uttrykk for i boken «The Hunter». Han hadde skrevet en annen bok som ble en oppskriftsbok for bombemenn, blant annet i Oklahoma. «The Hunter» går videre til en ensom ulvestrategi. Dette er en strategi vi kjenner fra nynazistisk terror som jeg er sikker på at Tore Bjørgo og andre kan si mer om. [Elgesem: - Takk skal du ha. Har du noen mer du vil tilføye?] Nei.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Psykiater Torgeir Husby spør om Emberland kjenner til noen historiske analogier til det breivik har gjort, der en enkeltperson har fulgt en ideologisk overbevisning utenfor en større kontekst, uten en tilhørighet. - Det eneste jeg er komme på er Timothy McVeigh, sier Emberland. McVeigh, eller Oklahoma-bomberen, ble dømt til døden for sprengningen av et føderalt kontorbygg i Oklahoma i USA i 1995. 168 mennesker ble drept. McVeigh ble henrettet i 2001.
  • 13:33Vitne historiker Terje Emberland: - [Rettssakyndig Torgeir Husby: Jeg har to spørsmål. Finnes det noen historiske analogier til vår situasjon, der enkeltindividet uten tilhørighet til en gruppe begår slik handlinger? Massedrap ute av kontekst, altså.] Det nærmeste jeg kommer på er Timothy McVeigh (som sto bak bombeanslaget i Oklahoma i USA). Han er jo eksempel på dette. Også har vi også for eksempel Lasermannen. [Rettssakyndig Torgeir Husby: Har du noe kunnskap om hvilke faktorer som bringer mennesker fra å tenke og mene til å gjøre slike ting? Krig er jo en slik faktor, men finnes noe mer i vår kontekst?] Det mest umiddelbare er jo alle mulige utslag av lokalsamfunn som plutselig eksploderer og det for eksempel massakreres jøder. Der konspirasjonsteorier sprer seg på en livsfarlig måte, selv om samfunnene er stabile før det.
  • 13:38Vitne Terje Emberland, historiker: - [Aspaas: - Du har jo påvist historiske paralleller til Breiviks tenkning. Finner du noe som ikke har paralleller som er enestående?] Nei, jeg vil heller si det sånn at, unnskyld uttrykket, en prosess med klipp-og-lim metoden skaper en ny sammensmelting og det er klart at hans tempelridder-mytologi er på mange måter noe han har utviklet i stor grad selv. Det er en måte å legitimere å bringe sammen kristne og nasjonalkonservative. Det er et element av nyskapning i det, selv om det er sammensmeltet prosess av mange elementer. [Aspaas: - Dette med uniformer og teatralske rundt det?] Det er noen man kjenner fra høyreekstreme og fascistiske bevegelser. Det er symboler, parader, uniformer og rangordninger. SS var fullt av dette. Det var utmerkelser og hvordan man arbeider seg opp i strukturene. Det var strenge hierarkiske og pompøse former. Dert var mange ting som var med på å danne en stilfull ramme rundt ordensidentiteten.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Meddommer Ernst Henning Eielsen spør Emberland om hans definsjon på fascisme og om han regner Breiviks ideologi som del av den italienske fascismen. Emberland svarer at han bruker begrepet generisk, og at fascismen han referer til både den italienske og andre former for fascisme. Eielsen er selv statsviter, og de to går inn på en nokså faglig diskusjon.
  • 13:40Vitne historiker Terje Emberland: - [Rettspsykiater Sørheim: Det var i kjølvannet av min kollegas spørsmål, kjenner du til hva som har brakt noen...? Jeg kjenner ikke til det. Da er vi i grenselandet av hva jeg som historiker kan si noe om. Men den psykologiske grensen for et enkeltindivid, da er vi over i et annet fagfelt. [Meddommer Ernst Henning Eielsen:- Fascisme kjenner man gjerne fra Italia i mellomkrigstiden. Er det i det politiske landskapet du vil plassere Breiviks ideologi?] Nei, jeg bruker begrepet som en fellesbetegnelse. Det er ikke tvil om at Breiviks ideologi ikke lar seg innpasse i hverken Mussolini fascisme i 1920-årene, eller Hitlers nazistyre. Jeg bruker begrepet som en fellesbetegnelser. [Meddommer Ernst Henning Eielsen: - Breivik har selv kategorisert seg som «militant nasjonalist». Ser du noen sammenheng der?] Det ser jeg ikke. Men at han gjerne vil kalle seg det, er noe han gjør for å distansere seg fra nazisme. At nasjonalsosialisme ikke er et begrep man kan bruke i dag, er en pragmatisk begrunnelse, og ikke ideologisk. Han vil jo samle nasjonalister. Nasjonalsosialister er diskreditert gjennom Hitlers nazipolitikk.

    - [Meddommer Ernst Henning Eielsen: Så det er en slags oppgradert versjon, dette?] Ja, og en ny versjon også. [Dommer Arne Lyng: Jeg har et par spørsmål. Dette med SS, uniformer og så videre. Kan du si noe om gradssystemet der?] De hadde sitt eget system. Det korresponderte delvis til systemet i hæren, men med andre navn. Så hadde de også en egen ordensgren med egne grader og uniformer. [Lyng: Tok de det fra en annen organisasjon?] Det var mye fra norrøn ideologi og rasistiske bevegelser. De hentet slik symbolikk og hadde en helt egen rang-orden. [Lyng: Også har vi sett her en egen hilsen fra Breivik her i salen (knyttneven). Minner den deg om noen andre?] Den minner i høy grad om fascistiske hilsener. Den gir også en følelse av romerske hilsener. Slike er gjennomgående blant fascistene, men Breiviks hilsen er ingen blåkopi av noe jeg har sett før.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Breivik får kommentere Emberlands vitnemål, og tingrettsdommer Wenche Arntzen understreker at de to ikke får lov til å starte en debatt. Breivik argumenterer mot historieforskerens definisjon av fascisme og nekter fremdeles for å være en del av denne retningen. Breivik virker irritert, og har ikke lenger den vennlige stemmen han hadde da han kommenterte avhører Løkens vitnemål før pause.

    Det er nå pause til klokken 14.05. Etter pause skal professor Tore Bjørgo og journalist Øyvind Strømmen vitne.
  • 13:44Anders Behring Breivik: - Jo for det første, når det gjelder fascisme er det et bredt begrep og slik jeg betegnet det, er det støtte til ett-parti-system og derfor finnes det venstre - og høyrefascister. Jeg støtter ikke en-parti system, men trenger en overgangsperiode på tjue år for å innføre begrepet demokrati. Når det gjelder det du nevnte om at jeg hadde sagt nordisk rase, jeg har ikke brukt ordet rase, heller ikke i kompendiet. Og jeg har også reservert meg mot bruk av ordet, det jeg har brukt er etnisk gruppe og ikke ordet rase. Jeg har heller ikke brukt ordet germansk - jeg har brukt ordet nordisk. Jeg har også reservasjoner mot å bruke ordet germansk fordi det har relevans til en annen ideologi som jeg ikke støtter. Jeg har heller ikke argumentert for norsk overlegenhet, men overlevelse som vil bli konsekvensen.

    - For dersom ikke noe gjøres, vil den norske etniske gruppen vil bli dekonstruert innen 150 år. Og etter 200 år vil det ikke finnes individer med blå øyne. Da snakker vi om overlevelse og ikke overlegenhet. Så til konspriasjonsteorier: Den såkalte Arabia-teorien er ikke en teori, for den har blitt dokumentert, blant annet i mitt kompendium. Så langt jeg kjenner, har ikke Emberland klart å tilbakevise den dokumentasjonen.

    - Og, altså... Essensen er at det norske folk aldri har blitt spurt om de tillater at landet transformeres til et multikutlturelt samfunn. At nasjonalister har blitt undertrykket etter annen verdenskrig er jo ikke noe jeg hevder, det er et faktum Jeg er absolutt ingen nasjonalsosialist. Jeg støtter Israels kamp mot jihadismen. Jeg mener alle, uansett etnisk bakgrunn, er brødre, så lenge de assimilierer, og så lenge de kjemper mot det samme. Det strider veldig mot det som ble sagt, da. Takk. [Dommer Wenche Arntzen: Vil du si noe, Emberland?] [Historiker Terje Emberland: Er det behov for at jeg sier noe?] [Arntzen: Nei.]
  • 13:45VG: - Retten har tatt en pause til 14:05.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Professor ved Politihøgksolen Tore Bjørgo er allerede på plass i vitneboksen, og sjekker at det tekniske utstyret er i orden. Han har med seg en power point-presentasjon som heter Høyreekstreme voldsideologier og terroristisk rasjonalitet.

    Breivik føres inn av sine arrestforvarere, og veksler noen ord med forsvarer Vibeke Hein Bæra. Han står fremdeles iført håndjern.
  • 14:06Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - Da fortsetter forhandlingene og vi har fått et nytt sakkyndig vitne i vitneboksen. [Vitnet er Tore Bjørgo og avlegger ed]
  • 14:12Vitne Tore Bjørgo, professor: - [Aktor Bejer Engh: - Du har laget en presentasjon. Før du begynner kan du si hva slags kunnskap du har om denne saken?] Jeg er utdannet sosialantropolog og har doktorgrad på en avhandling på rasistisk og høyreekstem vold i Skandinavia som er midt i blinken for dette her. Jeg har forsket på terrorisme fra 1988 til 2001. [Han forteller at de siste ti årene har han ikke samlet inn så mye data] Jeg har forsket mye på terroristiske teorier og strategier. Hvorfor noen blir voldelige aktører og hvorfor de eventuelt slutter: radikaliserings - og deradikaliseringsprosesser. Jeg har skrevet bøker om høyreekstrem ideologi og kultur. [Aktor Bejer Engh: - Hva med Breivik og kunnskap om ham?] Jeg var i media et par timer etter 22. juli og var det de første dagene. Jeg har senere fulgt debatten rundt 22. juli-angrepene tett, og leste kompendiet på kvelden den 23. juli, og satt på natta og leste. Jeg har også deltatt i debatten rundt den første psykiatri-erklæringen og antar det er derfor jeg er her. Jeg har lest kompendiet og først og fremst det Breivik selv har skrevet. Jeg har også lest den første delen av den andre psykiatrirapporten.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Bjørgo sier at han leste Breiviks manifest allerede natt til 24. juli. Selv om det var grusomt innhold, var det samtidig et velkjent landskap for ham, forteller han.
  • 14:14Vitne professor Tore Bjørgo: - Det jeg tenkte å gjøre var å stille spørsmål i hvilken grad er tiltaltes uttalelser og handlinger forenlig med (...) det vi vet om terroristers strategier og målutvelgelse. Det er noe overlapping med det Emberland sa. Da jeg leste dette kompendiet på natta 23. juli var det et grusomt dokument og jeg forstod at dette ville fremtå veldig rart for de fleste. Men for meg, som har holdt på med dette i 15 år, var dette et veldig velkjent landskap. Det var mitt førsteinntrykk. Men for å spesifisere temaet mitt, kan det omformuleres til en hypotese: Tiltaltes uttalelser er foreneling og kan forstås utifra det vi kjenner til av terroristers strategier og målutvelgelse.

    - Samtidig har vi en alternativ hypotese på psykiatri. Det som er et sentralt tema her er jo om handlingene kan forstås ut fra psykiatriske forklaringer. Retten må jo forholde seg til hvilken hypotese de mener har best forklaringskraft. Min kompetanse er ikke på psykiatri, men jeg skal altså belyse den første hypotesen. Min kritikk mot den første psykiatrirapporten dreier seg jo om at de overhodet ikke ser på andre forklaringer enn utilregnelighet. Det kan virke som de bare ser etter bekreftelser på det, g da kan det skje justisfeil.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Bjørgo viser til at Emberland omtalte Breivik som fascist, mens han selv vil omtale Breiviks ideologi som høyreekstremisme. Ideologiene er delvis overlappende, og som Emberland kommer Bjørgo inn på konspirasjonstankegangen og tanken om et apokalyptisk oppgjør med den eksisterende verdensorden.

    Bjørgo har med et eksempel på retorikk fra nynazistiske miljøer fra begynnelsen av 90-tallet som er svært lik den Breivik benytter i sitt manifest. I likhet med nynazistene argumenterer han for å redde sitt folk fra utryddelse.
  • 14:21Vitne Tore Bjørgo, professor: - Når vi nå har snakket om Breiviks ideologi som fascicsme skal jeg bruke høyreekstremisme. Det finnes andre varianter av høyreekstremisme. Den dekker et vidt spekter og har noen fellstrekk. Hvem er fienden? Det kan være jøder, muslimer, kommunister. Det varierer innenfor ulike varianter. Men det kan være sekulære eller andre religiøse. Det første fellestrekket er at man ser på mennesker som grunnleggende forskjellige. Noen sier disse gruppene er av samme verdi, men forskjellige. Det andre elementet som også Emberland er inne på, er den konspirative verden altså ondsinnede planer og sammensvergelse med ytre og indre fiende. Det kan variere sterkt hvem som er de indre. Det tredje elementet som er den grunnleggende forståelsen av at «vårt folk er truet av katastrofal undergang». At vi står overfor en stor «katastrofe og eliminasjon». Denne ytre trusselen er eksistensiell. «Det er nødvendig å gripe inn for å hindre katastrofen». Det er også forestillingen om borgerkrigen som er et sentralt gjennomgangstema i de fleste tilfeller av høyreekstremisme. Det kommer et «Armageddon» av et blodig oppgjør. Noen mener det er «vår oppgave å sette denne i gang» noen mener det ligger lenger frem i tid.
  • 14:21Vitne professor Tore Bjørgo: - Hopper litt tilbake til det første elementet: Ser man på mennesker som grunnleggende forskjellige. Menneskets egenskaper forstås utifra den kategorien man tilhører. Er man jøde er man først og fremst jøde. Er man muslim, er man, ifølge Breivik, egentlig jihadist og selv de som fremstår som moderate er egentlig jihadister i fåreklær. Denne katastrofeforståelsen finnes i ulike former. [viser en slide med to bilder]. Eneste måten å gjøre det på er gjennom kamp. hHis ikke vil alt vakker vi er glad i bli ødelagt. [Leser fra manifestet til Breivik] En sidekommentar; jeg bruker som sideinndeling det som var i det originale dokumentet, og ikke i politiets arbeidsversjon. Jeg har tre varianter av høyreekstreme diskurser eller narrativer, som kan eksemplifisere ulike ideologier.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Breivik følger nøye med på teksten på Bjørgos fremvisning, der professoren nå legger frem likheten mellom voldsdiskursene til Breivik og andre islamfientlige grupperinger. Noen ganger tar han notater.
  • 14:23Vitne professor Tore Bjørgo: - Den første er den nynazistiske hvit-makt bevegelsen, der man har forståelsen av at man er en hvit motstandsbevegelse mot jødene. Den mistet i utgangspunktet kraften etter andre verdenskrig. Men fra USA kom nytenkingen, der man tenkte at nå har jøder overtatt makten - det er ikke snakk om bare en trussel lenger. Dette ble populært i Europa og spesielt Sverige på 80- og 90-tallet. Den andre et mot innvandring. Det er en del forskjellige bevegelser der. De er mer opptatt av kultur og nasjon enn av rase. Flere av de sentrale i bevegelsene jeg så på hadde deltatt i motstand under andre verdenskrig. Den tredje er jo da Breiviks fremstilling. De nye forsvarerne som kjemper mot den tredje islamske okkupasjonen. Disse tre er ganske identiske i sin struktur og historie, selv om innholdet er forskjellig.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Bjørgo legger frem eksempler på to romaner av William Pierce, "Hunter" og "The Turner Diaries", som er blitt brukt av flere soloterrorister som inspirasjon og nærmest oppskrift på terroraksjoner. Blant dem er Timothy McVeigh som også ble nevnt av Emberland tidligere i dag.

    Bjørgo nevner også Arne Myrdal som eksempel på en militant innvandringsmotstander, som har gått inn for voldelige metoder for å kjempe mot innvadring. Myrdal argumenterte for at muslimer kom til Norge for å overta landet vårt, og at vi er på randen av borgerkrig. Myrdal snakket også ulike grader av forrædere, slik som Breivik gjør i manifestet sitt.
  • 14:30Vitne Tore Bjørgo, professor: - Som er veldig viktige innenfor disse subkulturene som er skrevet av en Andrew McDonald. Han er en kjent amerikansk nynazist. De markerer en endring i forståelse og terroristiske doktriner. Disse to bøkene er ideologiske bøker. De er mye mer lest benn «Mein Kampf». De har inspirert flere terrorister. Bare år etter denne boken kom ut ble det dannet en organisasjon «Det tause brorskap». Det dannet også oppskriften for Oklahoma City-bomberen som brukte en sekvens i boka som oppskrift. Det som skjedde med de som dannet terrororganisasjoner ble raskt infiltrert og rullet opp, og det å samarbeide med organisasjoner ble sett på som en fiasko. «Den ensomme ulv» ble den effektive måten å operere på. «Lasermannen» i Sverige på 90-tallet og nå «pistolmannen» Malmö nylig og selv om jeg ikke vet om Breivik kjenner boka, så er det samme operasjonsmønster som han bruker. Litt mer om «Turner Diaries» [som er romanen som det er referert til]. Dette om «Armageddon», de skal gjøre et kupp og en dag gjør de en massakre. 60.000 raseforrædere blir hengt. De får da tak i atomraketter og sender de mot den jødiske metropolen New York, Washington og Tel Aviv. Det viser den renhetstekningen til å begå massakre for å oppnå dette.
  • 14:30Vitne professor Tore Bjørgo: - Vi har mange eksempler på hvordan dette har slått inn. Tidsskriftet Storm var veldig populært på 1990-tallet blant svenske nazister. [Viser bilder av dette med antisemittiske motiver.] Andre typer høyreekstremister, den fremste ideologen i Norge var Arne Myrdahl, som opererte fra ca 1988-94. Han utga en bok «Sannheten skal fram». Han ble dømt til et år i fengsel for å ha ulovlig sprengstoff i forbindelse med at han skulle sprenge et asylmottak. Han var en miltant innvandringsmotstander som gikk inn for voldlig motstand. I boken sin skrev han [siterer fra boken en muslimsk pionerhær som skal overta Norge]. Jeg intervjuet Myrdal i 1989 [siterer fra intervjuet om en kommende borgerkrig med muslimer] Igjen dukker begrepet om borgerkrig opp, og en konspirasjon mellom fiender som vil ødelegge oss, for å ta verdensherredømme, og vårt land og folk skal bli ødelagt.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Myrdal forsøkte å få igang en innsamling av personopplysninger på landssvikere med tanke på et nytt landssvikeroppgjør. På skjemaet var det tre kategorier med landssvikere, som alle er "medhjelpere" til en muslimsk overtagelse av Norge. Flere i salen ler av inndelingen som bli presentert for retten. Bjørgo understreker at dette er farlig voldsretorikk, og viser til at Breivik brukte den samme inndelingen.
  • 14:34Vitne professor Tore Bjørgo: - Han sa videre i intervjuet at Norges befolkning ikke ville akseptere det. Når politikerne lurte folket ville ungdommen til slutt ty til vold. Folk ville reise seg med vold når politikerne var i utakt med folket. Han hadde også noen store forestillinger om seg selv. Han hadde i tillegg denne ideen om svikere og forrædere. Han dannet «Norge mot innvandring», og startet et prosjekt kalt «landssviker registeret». De søkte datatilsynet om lov og sendte registreringsskjema til flere «svikere». Jeg var blant dem som fikk skjema av dem. Alle lo ikke like godt som meg. Det var ganske truende. Han hadde tre kategorierer. Myndighetspersoner som bisto utlendingene, som ministre og offentlige tjenestemenn, den andre var politiske landssvikere, som anti-rasisiter og Blitzere. Den tredje var andre forrædere, som journalister og folk som skrev leserbrev for utlendinger. Han sa informasjonen ville være til hjelp når det kom til kamp. De måtte være rustet. Dette snakket om borgerkrig går igjen. Dette er retorikk som dreper. Det tredje er altså Breiviks kompendium og tankesett.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: I likhet med Emberland peker Bjørgo på at det finnes mye riddersymbolikk og det Breivik omtaler som "pompøse fremstllingsmåter" også i nazistiske og nynazistiske miljøer.
  • 14:40Vitne Tore Bjørgo, professor: - Her finner vi igjen mye av det samme. Jeg finner slående parallelliteter til dette. Han snakker om klassifiseringssystemet til forrædere. Som er A - og B-forrædere. Det er politiske ledere som skal ha dødsstraff og ekspropriering av eiendom. Dette skal være et fåtall personer. Kategori B som er lærere, journalister, medlemmer av styrer og forfattere der straffen er døden og ekspropriering av eiendom. Den kategori C er mindre innflytelsesrike. Det er forøvrig verdt å merke seg at det er samme tankemåte, og merke seg at egentlig var Utøya-ofrene i kategori C, men beskriver at de er kategori-B likevel. Dette bærer preg av etterrasjonalisering. Han beskriver borgerkrigen i tre faser hvor han i kompendiet beskriver at vi er i fase én med «military shock attacks» av hemmelige celler. Så kommer det en mer konvensjonell borgerkrig hvor man tar makten i den siste og tredje fasen. Han snakker også om tre jihad-kampanjer for å erobre islam. [Nevner den fra spansk og ottomanske krigen fra kompendiet. Den tredje er den som foregår nå, som er masseinvasjon av muslimer i Europa. En demografisk invasjon] Så snakker han om tempelridderen og borgerkrigen og diskuterer dette inngående. Han legitimerer massedrap på minst 200.000 kristne europeere. Han argumenterer for at det er riktig, fordi det er svikere.
  • 14:41Vitne professor Tore Bjørgo: - Denne legitimering av massedrap har jeg ikke funnet tilsvarende eksmpler på i generell litteratur fra kontra-jihadister. Men det er ikke vanskelig å finne det blant nynazister og gamle nazister. Det er ikke mange år siden vi ser noe av det samme utspille seg i det tidligere Jugoslavia, utført av noen av Breiviks helter. Vi er ikke vant til å tenke oss massedrap i vår tid og kultur. Tradisjonelle symboler er dynktet i blod, og er nå ubrukelige. Disse ridder- og korsfarersymboler er vanligere blant høyreekstremister i England og Frankrike enn i Norge hvis vi ikke hadde noen adel som kunne ivareta dette. Breivik sier at hensikten var å samle nasjonalister i Europa.

    - Da innså han som nevnt at nasjonalsosialistisk symboler var ubrukelige på grunn av alt som hang ved, og ville lansere et alternativ med riddersymbolikk. Men det er vel tvilsomt om det var vellykket. Embla var også på denne helt- og martyrdyrkingen. Romanen "The Turner Diaries" slutter med en selvmordsaksjon. Dette er skrevet i 1978, ikke etter 2001. Så litt til slutt om hva som kjennetegner terrorisme. Det er jo å planlegge voldshandlinger for å skape frykt, eller å true for å skape frykten. Det er enighet om kjernen, men ganske stor uenighet om avgrensingen av hva som er terrorisme. Det er snakk om å bruke vold for å oppnå et mål. Jo mer spektakulær vold og jo verre den, jo bedre for mange. Al Qaida har jo rendyrket dette. Men det varierer noe. For eksempel har ventrevridde-terrorister hatt mer spesifikke mål, tradisjonelt sett. Det skal rettes vold som gjør mer skade enn selve handlingen. Derfor er det viktig i etterkant å se hva terroristene vil, og ikke gjøre som de ønsker seg. Slik sett lyktes det norske folk bra etter 22. juli, med at han ikke oppnådde det han ønsket.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Bjørgo peker på at Breivik har lykkes i sin strategi om å få mer oppmerksomhet om kompendiet, og at dette er den enkleste strategien ved en terroraksjon. Han mener derimot at Breiviks tanke om å skape en revolusjon gjennom heksejakt på kulturkonservative som dermed vil ta til våpnene, er en oppskrift på fiasko. Det finnes ingen historiske eksempler på at terrororganisasjoner som har lyktes med denne strategien, sier han.
  • 14:48Vitne Tore Bjørgo, professor: - Så er det en rekke strategier som terrorister bruker. Det er kommunikasjonsstrategi, for å få oppmerksomhet og formidle budskap. Bruker man vold så er det nok. Terrorister gjør det også ofte ved å sende ut manifest eller en forklaring. Det andre er handlingslammelse eller overreaskjoner. Det er ulike varianter av det, men å skape frykt gjør at folk reagerer på forskjellige måter. Røde Armé gjorde en aksjon for å provosere frem undertrykkelse for igjen å provosere frem revolusjon. Det første var jo at Breivik lykkes med kommunikasjonsstrategien. Hovedhensikten var å markedsføre kompendiet hvor han formidlet sitt budskap. «Resten var fyrverkeri» som han sa. Han lyktes langt på vei med dette. Han fikk mye mer oppmerksomhet rundt kompendiet enn hvis han ikke hadde gjort det. Det er den enkleste strategi. Det andre er krisemaksimering. Det forklarte han i retten 17. april der han sa at hensikten var å fremprovosere en heksejakt. Jo flere som mister troen på demokratiet vil bli revolusjonære. Han sier det har blitt som han har håpet på. Han vil ikke ha en umiddelbar «boost». Det er klassisk krisemaksimeringsstrategi som vi ser i Røde Armé-fraksjonen.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Bjørgo går inn på Breiviks forhandlingsstrategi da han var pågrepet av politi, og spør retorisk om ridderkodeksen hans sin betydnig i en situasjon der han sa seg villig til å oppgi informasjon om andre såkalte celler mot å få en pc med wikipedia. Psykiater Terje Tørrissen ser nøye på Breivik når Bjørgo sier dette, men Breivik viser ingen synlig reaksjon.
  • 14:48Vitne professor Tore Bjørgo: - Det ser ut som en sofistikert strategi. Men det har bare én svakhet: Det er en oppskrift på fiakso. Jeg kjenner ingen eksempler på noen terrorister som har lykkes med å skape revolusjon med denne strategien. Terrorister har kommet til makten, men ikke med denne strategien. Så det er en oppskrift på mislykkes. Breivik fremsatte krav på Utøya og det første rettsmøtet i august hvor han sa at dette er et statskupp og han krevde at dødsstraff ble innført og han ville ha tilgang på en PC med blant annet Wikipedia. Han truet med konsekvenser hvis dette ikke ville bli innfridd. Så er det jo litt spesielt da å bytte informasjon hvis han fikk en PC. Han ga raskt opp de politiske kravene, men ville tyste på de to han var cellekommandat for, for å få en PC på cella. Det er jo litt spesielt. Man kan spørre om det er i samsvar med ridderkodeksen.

    - Over til det med målutvelgelsen. Hvordan velger terrorister sine mål? Det fikk vi illustrert i Breiviks forklaring. Det har blitt forsket en del på det. Innenfor det handlingsrommet en terrorist har, så defineres potensielle mål og veies opp mot de begrensende faktorene. En av de viktigste er om det vil bli akseptert som legitimt av potensielle støttespillere. Gjerne ut fra at for mange uskyldige kan frastøte folk. Breivik valgte bort 1. mai toget på Youngstorget og APs hovedkvarter, fordi Turistforeningen har kontorer der. Graden på slik selvbegrensing kan variere. Al Qaida har nok minst av det. Nasjonalister har ofte ganske store begrensninger. En annen er kapasitet. Antall menn, våpen osv. Breivik måtte nøye seg med en bilbombe fremfor fem, fordi han ikke hadde nok. Det er mye som kan forklare hvordan han endte opp med Utøya. Et annet element er jo hvor hardt et mål er å treffe med sikkerhet og så videre, der er Utøya er mykere et.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Breivik voktes som alltid nøye av mange arrestforvarere og politibetjenter. De sitter bak ham på begge sider av tiltalebenken.

    Bjørgo har ut fra Breiviks retorikk, strategi, handlinger og mål konkludert med at han er en høyreekstrem terrorist. Han peker på at man må se på hvilken kontekst man vurderer Breiviks psyke i, om man vurderer ham som en del av storsamfunnet eller i et mindre miljø som er høyreorientert og terroristisk orientert. Samtidig sier Bjørgo mange merkelige sider av Breivik som han ikke forstår, blant annet synet hans på kvinner, forklaringen om Knights Templar og uthengingen av flere familiemedlemmer i sitt eget manifest. Terje Tørrissen følger nøye med på Breivik når Bjørgo sier dette.
  • 14:59Vitne Tore Bjørgo, professor: - Når man da velger et mindre attraktivt eller legitimt mål kommer det en etterrasjonalisering som han gjorde i forhold til AUF-erne. Han sa de hadde tillitsverv. De kvalifiserer likevel til kategori-B. Etter Breiviks forklaring i retten så ressonnerte han i retten rett etter boka som terrorister gjør. Så helt tilslutt: hvorfor mislykkes de fleste planlagte terroraksjonene? Det er to hovedgrunner, de blir oppdaget av politi og sikkerhetstjenster fordi de er uforsiktige og amatørmessige. Man må være overdrevent forsiktig. Det var noe Breivik gjorde. Han unngikk å bli oppdaget og den andre gunnen er at de har mangelfull operativ kompetanse. At for eksempel bomben eksploderer feil, hvor bomben ikke er godt nok konstruerte. Breivik unngikk de to feilene og lyktes i sine aksjonsplaner. Han gjennomførte en terroraksjon som er den mest omfattende og komplekse solo terroraksjon. Oklahoma City-bomberen drepte flere, men de var to. Grunnen til at han lykkes var at han hadde en sterk sikkerhetsbevissthet og tok sikkerhetstiltak, men det gjorde at han ikke ble oppdaget. Han unngikk å trekke til seg flere partnere fordi det var mest fornuftig å handle alene. Jeg har gjort en liten statistikk de siste 2,5 år og det har vært 9 terrorforsøk. Fem solo - og fire gruppebaserte. Samtlige av de fire gruppebaserte ble oppdaget. Samtlige fem av solo terroraksjonene gikk under radaren. To var vellykket: Breiviks 22. juli og «Pistolmannen». Tre ble mislykket fordi de sprengte seg selv i lufta.
  • 14:59Vitne professor Tore Bjørgo: - Han hadde betydelig komptanse til å lage bombe og en sterk gjennomføringsevne. Avslutningvis: For å gå tilbake til utgangspunktet: Min forklaring så langt har vist at Breiviks forklaringer og handlinger i stor grad er forenelig med hypotesen. Han fremstår som en utpreget høyreekstrem terrorist. Samtidig er det en del trekk ved det han har sagt og gjort, som ikke alltid gir forklaring. Hans oppblåste selvbilde, hans selvopptatthet, hans syn på kvinner, måten han henger ut sine familemedlemmer, han virker følelsesflat, noe som er pussig. Skillet mellom fantasi og virkelighet er noe uklart når han omtaler KT-nettverket. Det er ingen her i retten, tror jeg, som betviler at tiltalte har et virkelighetsbilde som er sterkt avvikende. Sammenlignet med nordmenn flest er han spinn pine gal. Men sammenligner han med de mest militante delene av den høyreekstreme kulturen, er han ikke like avvikende. Men mye av det han sier er uttrykk for en kollektiv virkelighetsoppfatning, som deles av mange i den ekstreme kulturen hans.

    - Det er ikke sikkert at hans ekstreme uttrykk og handlinger kan ses som uttrykk for psykopatologi. Retten må ta stilling til hva som forklarer best av hypotesene (utilregnelig eller ikke). [Aktor Inga Bejer Engh: Han er jo tiltalt etter terrorparagrafen, uansett om han er tilregnelig eller ikke. Du var inne på hvordan han er. Virkelighetsbristende eller ikke. Kan du si noe generelt om hvem som blir terrorister?] Jeg har skrevet litt om dette. Det er ulike mennesker som tiltrekkes til ekstreme grupper. Det er også ulike typer som tipper over og blir terrorister. Det er de som er idealister og har en sak de kjemper for eller på vegne av, så har du de som først og fremst søker tilhørighet og kanskje beskyttelse, og den tredje er de som først og fremst er drevet av aggresjon og frustrasjon. De har gjerne en vanskelig oppvekst bak seg. Det er de tre hovedtypene. Breivik er primært den første typen, vil jeg si. [Engh: Du sier det er trekk ved ham som ikke passer inn. Blant annet at han er følelsesflat. Har du noe inntrykk av om de som gjør dette er følelsesavflatet?] Det er nok stor variasjon. Men hovedbildet... Det har blitt forsket mye, og de fleste er påfallende normale. [Engh: Du mener innenfor normalt følelsesregister?] Tja.. Jeg vet for lite om det, for å si det sånn. Jeg har gode kollegaer jeg har snakket med... Men det å gå inn i slik rasjonalitet, så.. Det å uttrykke lite medlidenhet med offeret betyr ikke at du ikke føler det annerledes inne i deg. Jeg har intervjuet avhoppere fra slike organisasjoner, og de forteller om vanskeligheter med å gjøre ting som stred mot følelsene sine. Det er sjeldent man finner psykisk sykdom i terroroganisasjoner, fordi de blir sortert ut. Vi ser nok noe mer av det blant soloterrorister.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Bjørgo kommenterer også at han merker seg at Breivik virker følelsesavflatet, og at dette ikke stemmer overens med den typen terrorist han i hovedtrekk oppfatter ham sånn. Han peker på at andre terrorister som lasermannen i Sverige, har hatt diagnosen Aspergers syndrom.
  • 15:08Vitne Tore Bjørgo, professor: - Skal jeg ta eksempler. fra Sverige på «Lasermannen» i Stockholm på 90-tallet. Han drepte vel to personer og skjøt ti. «Pistolmannen» skjøt også helt på egehånd. De har fått diagnosen Asperger som gir de personlige egenskaper som gjør at de har et snevert fokus over lang tid. Da er man jo da i svensk sammenheng så vidt jeg skjønner strafferettslig tilregnelig. [Aktor Engh: - Så sa du trekk ved ham og ting han har skrevet] Jeg gjorde store øyne om det han skrev om familie og nære venner. Det er noen rare greier der jeg synes er pussig. Klart også hans voldsomme selvbilde som at han var Europas redningsmann var veldig storslagent, men man finner noen tendenser på dette hos nynazister. [Aktor Engh: - Du tenker på rollen han gir seg selv] Ja, den blir veldig svær [Aktor Engh: - Har du sett den i din forskning?] Jeg har sett tendenser til det. [Bruker Myrdal som eksempel] Det var en viss sannhet i det [til Myrdal-eksempelet], han var en leder. Breivik tegner et storslagent bilde av seg selv som aktør. Han lykkes å gjøre en aksjon så det er ikke uten grunnlag. [Aktor Engh: - Så nevnte du selvopptatthet?]
  • 15:09Vitne professor Tore Bjørgo: - Disse idealistene pleier ofte å være mer opptatt (...) enn andre. Det var veldig voldsomme, med et veldig fokus på seg selv. Han skriver om sitt utseende og hvor fantastisk vellykket forretningsmann han er, og hvordan han var attraktiv for kvinner, et bilde som raknet ganske kraftig når rettsaken begynte. (...) Jeg vet at den samme tenkningen nok kan finnes i dette miljøet som skulle gjennomføres. Jeg blir også slått over at det ikke er kommet fram opplysninger som sannsynliggjør at denne organisasjonen finnes, selv i en modert form. Er dette en vrangforestilling eller en framstilling slik han ønsker det skal bli? Er det en bevisst løgn, eller er det noe han tror eksisterer eller er det et glansbilde av noe som eksisterer eller noe han ønsker å skape. Jeg vil ikke avvise at det er noe i det. [Aktor Holden: - Det er ikke en hemmelighet at vi mener Kights Templar ikke eksisterer. Har du eksempler på at terrorister hevder en tilhørighet til en organisasjon som ikke eksisterer?]
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Engh spør om Bjørgo kjenner til andre terrorister som har hevdet å vært del av en stor organisasjon mens de i virkeligheten har operert alene. Bjørgo forteller at en av de mest sentrale nynazistiske aktivistene på nittitallet omtalte seg som en leder av en omfattende motstandsbevegelse, som viste seg å være kun var et par gutter og en hund. - Det blir litt som fire svette karer i en kjeller som vi har hørt om. Det var en pompøs fremstilling, for å si det sånn, sier Bjørgo. Det humres i salen. Alle rettspsykiaterne kaster et blikk på Breivik, som ikke viser noen særlig reaksjon. Breivik har nevnt at det såkalte stiftelsesmøtet i London kan ha bestått av "fire svette karer i en kjeller".
  • 15:13Vitne professor Tore Bjørgo: - For det første er det ofte slik når det skjer en aksjon, at noen tar på seg ansvaret. Det så vi 22. juli også. Jeg har ikke lett etter eksempler på overdrivelser nå, men det er ganske vanlig. Jeg husker en sentral ny-nazist som ledet noe som ble kalt «einsatskommando», som ble fremstilt som store greier, men i realiteten var tre gutter og en bikkje. Realiteten er ofte mye mindre enn det som blir fremstilt. [Dommer Wenche Elisabeth Arntzen: Tenk på tiden, Engh. Det er andre som vil stille spørsmål , også.] [Aktor Inga Bejer Engh: Ja, jeg har bare et par til. Har du hørt noen kalle seg ridder før?] Nei. [Aktor Engh: Kjenner du noe til om dette miljøet anerkjenner virkemidlene Breivik har brukt?] Jeg har ikke fulgt den nettdebatten. Det har derimot neste vitne, tror jeg. [Aktor Engh: Har det blitt forsket på når noen ekstreme tipper?] Ja, veldig mye. Spesielt etter London-bombene og drapet på Theo Van Gogh i Nederland. Der unge mennesker plutselig begår grusomme handlinger. Man har funnet noen svar, og det er et mangfold av grunner og prosesser. For noen er det ytre hendelser, som at Norge eller Danmark er i krig i Afghanistan eller Irak. Det har vi sett. Politiovergrep, som med Røde Arme Fraktion, kan gi utslag. Og så har vi det med rent personlige ting. Han som drepte Theo Van Gogh mistet moren og hadde personlige problemer. Det slo ut for ham. [Aktor Engh: Men ett skritt videre... Når blir ekstremisten gal?]
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Lippestad spør Bjørgo om bruk av dekkhistorier i forberedelse av terrorangrep, og om det er vanlig. Bjørgo bekrefter at det er vanlig, men sier samtidig at han ikke kjenner til andre så omfattende dekkhistorier som de Breivik lagde, som blant annet involverte ulovlig diamanthandel og dyrking av sukkerroer. - Jeg har ikke hørt om at noen har leid en hel gård før, sier han.

    Vibeke Hein Bæra spør om hva Bjørgo tenkte om ordbruken da han leste Breiviks kompendium, med tanke på at de to første sakkyndige vurderte Breiviks begrepsbruk som såkalte neologismer, eller nyord. - Med noen av begrepene tenkte jeg at de var ganske mislykkede, mens andre tenkte jeg kom til å feste seg, sier Bjørgo. Han mener begrepene "suicidalhumanist" og "kulturmarxist" vil bli husket. - Ordet kulturmarxist blir backet opp av at han drepte 77 mennesker, så da klarer vi dessverre ikke å glemme det, sier han. Han viser til at mange begreper lanseres i den politiske debatten, uten at det er spesielt merkelig.
  • 15:18Vitne Tore Bjørgo, professor: - [Aktor Engh: - Breivik har jo selv trukket ut denne Una-bomberen som ble tatt på 90-tallet. Han har fått diagnosen paranoid schizofreni. Har du noen tanker om det?] Nei, jeg kjenner til Una-bomberen, men ikke sett noen til psykiatrisk vurdering. [Forsvarer Lippestad: - Det du ikke har sagt noe mer om er jo med dette å holde seg under radaren. Breivik har jo fortalt om en del coverhistorier. Han sier han reiser med et formål og så er det et annet. I forskningen er dette med å ha coverhistorier vanlig blant de som planlegger en handling?] Jeg kan ikke detaljer om dette her. Hvis man har noen som drar til en treningsleir i Pakistan er det under dekket at man skal besøke en slektning. Det er ikke uvanlig. Det er ganske typisk. Samler man materiale til en bombe vil man ha en normal husholdningsoppgave man skal gjøre. Han gikk langt i lage en coverhistorie på gården. Det ble lite påfallende. Jeg har hørt om andre som har leid bygninger. [Forsvarer Lippestad spør om vitnets oppfatning av Breiviks vilje til å få en PC og forhandle]. Nei ikke sånn direkte, men en del av det at han tilsynelatende ville navngi sine medsammensvorne i dette forhandlingsspillet. Han har sagt senere at det var dumt, men det er en uvanlig strategi. Jeg tolker det mer som en fryktstrategi, lrisemaksinmeringsktategi. Å understreke at de andre var der ute. Jeg tror det var en trussel og ikke en reell handling.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Bjørgo argumenterer for at Arne Myrdal neppe ville akseptert massedrapet på Utøya eller bomben i regjeringskvartalet selv om han også oppfordret til bruk av vold for å hindre masseinnvandring.
  • 15:21Vitne professor Tore Bjørgo: - [Forsvarer Hein Bæra: - Aktor var inne på bruken av ordet ridderjustituarius, men det er også andre begreper. Da du leste kompendiet og begreper som er blitt betegnet som pompøse nyord, hva tenkte du da?] Neon av begrepene var mislykkede, andre har potensiale til å feste seg og oppsummerer en velkjent argumentasjonsrekke innenfor anti-islammiljøene. De hevder det er en misforstått humanisme som ligger bak innvandringspolitikken. Det argumentet var ganske vellykket retorikk. Begrepet «kulturmarxister» blir stående fordi det blir kobles med å drepe 77 mennesker. Derfor klarer vi ikke å glemme det. Hvordan politikere prøver å fremme en sak, se verden på en litt ny måte. Siv Jensen snakket om «snik-islamifisering». Det slo an, til en viss grad. Vi ser en rekke andre nyord og begreper som veldig ofte faller til jorden. Jagland-regjeringen prøvde seg på «Det norske hus». Det ble en kort hus, på mange måter. Sånn sett er det ikke rart at mange av de begrepene som ble lansert aldri vil slå an, men noen vil gjøre det. Vi får jo også nyord presentert hver fredag i «Nytt på Nytt». Så dette er det nå blitt underholdning av. [Forsvarer Hein Bæra: - Ikke uvanlig det, altså. Takk.]

    - [Koordinerende bistandsadvokat Frode Elgesem: Et par korte spørsmål. Du siterte Myrdal, der han sier muslimene skal erobre Europa og at det blir borgerkrig. Er det noe som har en rekkevidde utover ham selv? Er det et trekk med beskytterrollen hos høyreekstreme?] Han sa jo det var motstandsgrupper over hele landet. Noen skulle ha våpen. Han var en leder for dem, mye fordi han selv var dømt for planlegging av en voldsaksjon. Han var nok den i Norge som hadde mest apell i disse kretsene. Hans målestokk var likevel landssvikoppgjøret, med noe sånt som 30 som ble henrettet, og han hadde nok strengere grenser for voldsbruk enn Breivik. Det vil være den typen som er ideologisk drevet som gjør dette. De kan gjerne lykkes godt i livet. Han som sprengte en buss i London var en vellykket ung mann. [Bistandsadvokat Elgesem: Kan du raskt oppsumere kritikken din mot den første sakkyndigrapporten?] De utelukket fra start ideologien han selv la til grunn. Da utelukker man forståelsesrammene, og det er en tvilsom måte å skulle forstå en handling på. De manglet også kompetanse. Det minner meg om to psykiatere som reiser til Borneos jungel for å vurdere tilregneligheten til folk der. De mangler kulturkompetanse.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Bistandsadvokat Frode Elgesem ber Bjørgo om å redegjøre for kritikken han har kommet med mot den første sakkyndigrapporten. Han mener det at det er tvilsomt å vurdere Breiviks psyke uten å ta med i beregningen det ideologiske rammeverket som Breivik har hentet sin inspirasjon fra. - Jeg mener konklusjonen hviler på sviktende eller delvis feilaktige premisser, sier han.
  • 15:27Vitne Tore Bjørgo, professor: - Det tredje elementet var når man bedømte at han trodde han var under overvåkning fra sikkerhetstjenester og at han undersøker huset for avlyttning. Det ble fortolket som paranoide vrangforestillinger det var etter mitt skjønn svært realitetsorientert. [Bistandsadvokat Elgesem: - Er det noe annet de burde analysert nærmere?] Vi har snakket om neologismene som jeg skjønte veldig godt hva betyr, fordi jeg har referanserammene inne, men for enkelte å fortolke dem i en psykiatrisk ramme. Men mye av det de skriver kan ikke høres ut som gode vurderinger. Enkelte av vurderingene hviler på feilaktige premisser. [Bistandsadvokat Elgesem: - Hva med dette med borgerkrig?] Jeg har ikke søkt i hvor mange ganger det er nevnt, men man trekker denne konklusjonen med borgerkrig, så sier man det er paranoide vrangforestillinger, men det er grunnleggende tankegang i høyreekstrem terror.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Tingrettsdommer Arne Lyng spør Bjørgo om han kjenner til begrepene som Sørheim og Husby har oppfattet som nyord eller neologismer, som for eksempel nasjonaldarwinist. Bjørgo sier han ikke kjenner til alle begrepene fra før, men at det er vanlig å koble sammen flere ord på denne måten i den politiske diskursen. - Det å koble sammen hatede kategorier ser vi mye av. Måten å gjøre det på er vanlig, men akkurat disse koplingene Breivik har laget har jeg ikke undersøkt så nøye, sier Bjørgo.

    Breivik ville komme med en kommentar til forklaringen til det siste vitnet, men fikk ikke lov av Arntzen av tidshensyn. Hun har hele dagen understreket at retten må heves senest halv fem i dag. Da retten gikk til en femminnutters pause før det siste vitnet, ville ikke Breivik gi seg på at han skulle få kommentere. - Men dommer. Når det er så viktige vitner, så er det viktig at jeg får anledning til å... begynte han. - Breivik, vi har ikke tid til det i dag, svarte Arntzen kort mens hun forlot dommerbenken.
  • 15:31Vitne professor Tore Bjørgo: - [Dommer Lyng: - De nye ordene vi har vært inne på, mener du at det er tiltalte som har lagt ordene eller har du hørt de tidligere. Jeg tenker på ordene som nevnes i sakkyndig-rapporten, som nasjonaldarwinist. Tror du tiltalte har funnet på dette selv?] Jeg har ikke googlet disse uttrykkene, men de uttrykkene jeg synes var «best» undersøkte jeg. som suicidalhumanist. Kulturbolsjeviker er jo en variant av kulturmarxist. Å koble sammen hatede kategorier ser vi mye av. Selve måten å gjøre det på er vanlig, men akkurat koblingen Breivik laget har jeg ikke undersøkt veldig nøye. [Dommer Arntzen: - Hovedhypotesten din: Bygger den på forutstningen på at ideologien kommer før ønsket om vold?] Ikke nødvendigvis. Personer som går inn i en ekstrem gruppe gjør det ikke nødvendig med et ønske om å utøve vold. De blir voldlige som en konsekvens av at de har gått inn i miljøet. Noen få er primært ideologisk drevet, andre tilpasser sin virkelighetsforsåelse etter det. Dette er også beskrevet som «cognitiv dissonans». Men for noen kommer ideologiene først. Svært ofte er det ikke slik.

    - [Dommer Arntzen: Kan man tenke seg at noen med behov for å bli sett og som ønsker å vise seg, kan bruke ideologi som overbygning?] Ja, det er fullt mulig at noen med bestemte psykologiske tilbøyeligheter vil søk seg til et miljø som passer. [Advokat Lippestad: Jeg har en forespørsel om en kort kommentar fra tiltalte?] [Dommer Arntzen: Det har vi ikke tid til. Da må han eventuelt ta det i morgen. Vi har bare en time. Det er mulig vi må utsette ham.] [Bistandsadvokat Larsen: Neste vitne har reist fra Vestlandet. Jeg vet ikke om han kan komme i morgen.] [Tiltalte Breivik: Men dommer. Når det er så viktige vitner, så er det viktig at jeg får anledning til å...] [Dommer Arntzen: Vi har ikke tid, Breivik!] Retten tar pause til 12.35.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Retten tar nå en kort pause før journalist Øyvind Strømmen skal vitne. Han har i flere år undesøkt det høyreekstreme miljøet på nettet, og anses som en ekspert på området. Strømmen har nylig utgitt boken "Det mørke nettet".

    Arntzen smiler og nikker kort til Øyvind Strømmen i vitneboksen før hun setter rett.
  • 15:40Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - Da fortsetter forhandlingene og vi har nå fått inn dagens siste sakkyndige vitne det er Øyvind Strømmen. [Vitnet avlegger ed] Når dere stiller spørsmål kan ikke dere bruke all tid på spørsmålsstilling. [Dommeren irettesetter aktoratet med en ganske så streng stemme] [Aktor Holden: - Det er mottatt] [Vitnet avlegger ed]
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Strømmen forteller at han har brukt mange år på å følge debatten på høyreekstreme og høyreradikale nettforum. Han har lest bøkene som anbefales her og samtidig fulgt forskningen på dette området. Han har jobbet som journalist, ikke som forsker.

    Strømmen er enig i at Breiviks ideologi kan oppfattes som fascisme, men henviser også til bevegelsen kontrajihadisme, som også er fascistisk. I kontrajihadismen er tankegodset med en ytre fiende (islam som vil ta over) og en indre fiende (den politiske eliten som tilrettelegger), fremtredende.
  • 15:47Vitne Øyvind Strømmen, journalist: - [Aktor Holden: - Ja Strømmen, kan du forklare oss litt nærmere om hvordan du rent praktisk har jobbet med dette feltet?] Ja, dette var jo noe som begynte å interessere meg av flere forskjellige årsaker for fem-seks år siden. Det jeg har gjort er å følge med på radikale og høyreekstreme nettsteder mens jeg er blitt satt inn i litteraturen som der er blitt anbefalt som også forskningslitteratur og historie. Samtidig hva som har skjedd i høyreekstrem ideologi i Norge og andre europeiske land. [Aktor Holden: - Hvordan følger man med på det?] Det handler om følge med på nett og følge med på det generelle nyhetsbildet. Det blir gitt ut litteratur og det er forskning - og journalistisk litteratur jeg har lest. Det er blitt gjort som med en journalists tilnærming, jeg har ikke drevet forskning. Jeg har vært ute etter å finne historiene og se hvordan det har utviklet seg som fenomen i samtiden.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Strømmen har studert Breiviks manifest nøye, og peker på flere selvmotsigelser i tekstene Breivik har referert til. Blant annet nekter Breivik for å ha hentet inspirasjon fra nasjonalsosialismen, samtidig som han gjengir flere tekster fra artisten Saga, som selv befinner seg innenfor den nasjonalsosialistiske tradisjonen. Strømmen peker også på at Breivik har plagiert den såkalte Una-bomberen, Ted Kaczynski, sitt manifest ved å bytte ut noen ord. Breivik noterer flittig mens Strømmen snakker, men viser ikke tegn til å reagere på forklaringen hans.
  • 15:50Vitne Øyvind Strømmen, ekspert på høyreekstreme: - [Aktor Holden: - Hvordan vil du karakterisere Breiviks synspunkter eller ideologi?] Kort oppsummert deler jeg Emberlands definisjon på ideologien som fascistisk. Jeg tar utgangpunkt i den samme definisjon som Griffen bruker, som har vokst frem til et nytt konsensus. Det er utgangspunktet. Fascisme som sådan kan romme mye forskjellig. Det er ikke slik at det er én konkret ideologi der alle er enige i absolutt alt. I tiltaltes såkalte manifest er det klart at mye av hans verdensbilde der vi står under en form for okkupasjon, en skjult konspirasjon med muslimer som den ytre fienden og den indre fienden er norske innvandringsvennlige politikere. Kontra-jihadisme, som en spesifikk ideologisk bevegelse, har visse trekk som er særegne. Samtidig er det også elementer i tenkningen hans. Han trekker veksler på nasjonalsosialisme. Han refererer det gjerne som militante nasjonalister. Han har vist til terrorister som har vært aktive i Tyskland. Her er det egentlig en referanse til nazister han kommer med. I det såkalte manifestet referer han til en svensk artist, men som befinner seg innenfor den nasjonalsosialistiske tradisjonen. (...)
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Mange av tilhørerne har forlatt salen i pausen. Blant tilhørerne som sitter igjen er det fremdeles veldig rolig, med unntak av lyden av journalister som noterer flittig på laptopene sine.
  • 15:52Vitne Øyvind Strømmen, ekspert på høyreekstreme: - Dette nekter Breivik for i det såkalte manifestet, samtidig som han referer til og omtaler sanger av rene nasjonalsosialister. Man vil også finne at hans tankegods er hentet annetsteds fra. Veldig mye er hentet fra kontrajihadister, og mye fra den norske bloggeren «Fjordman». Man finner også eksempler på veldig mange typer andre ideologier. Han har plagiert tekster av høyreekstreme (refererer til forfatter), der han bare har byttet ut noen få ord. Han har for eksempel byttet ut Amerika med Europa, og puttet inn kulturmarxisme et par steder. Det er forøvrig heller ikke et originalt begrep, men brukes flere steder og av mange grupperinger. [Aktor Svein Holden: Er det noe som skiller ham fra dette tradisjonelle høyreekstreme?] Nå er jo det landskapet han befinner seg i... Han har jo satt sammen en klipp og lim ideologi, men han er mest hjemme som kontrajihadist, også har han dratt inn tankegods fra nynazister, med for eksempel rasetenking. Tiltalte bruker mer ordet stamme og etniske grupper, som han også understreket her i retten... Det er helt vanlig at høyreekstreme ikke snakker direkte om rase lenger... Men Breivik snakker selv om raseblanding og har en oversikt over rasekategorier, bare at han kaller det stammer. Det er ikke uvanlig å gjøre det slik.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Strømmen sier at de som støtter Breiviks voldsbruk er svært få, spesielt når det gjelder massedrapet på Utøya. Han mener Breivik har langt færre sympatisører enn det han gir uttrykk for, ut fra det han selv har undersøkt på nett.

    Lippestad lurer på om det ikke er vanskelig for de fleste å uttrykke skriftlig støtte til Breiviks handlinger, og om det kanskje kan være noe som støtter ham uten å si noe om det. Strømmen påpeker at de fleste som uttrykker støtte er anonyme, og at det dermed er vanskelig å anslå, men at det er mulig å lese ut fra profilene deres hvem som uttrykker en støtte og hvem som sier ting de ikke mener.
  • 15:59Vitne Øyvind Strømmen, ekspert på høyreekstreme: - De rase-teoriene som er nevnt og legger foran seg der, er ikke forestillinger som man kan knytte til én type ideologi. Det skal sies at innen for dette kontra-jihadistiske miljøet ser man at man tenker rasetenkning for eksempel ved «Fjordman». [Aktor Holden: - Kan du si noe om «Fjordmannens» posisjon innenfor kontra-jihadister?] Han er en betydelig ideolog internasjonalt. Hans essays er stort sett sitert og gjengitt på flere nettsteder. De har vært oversatt til flere europeiske språk. [Aktor Holden: - Er det noen forskjeller på «Fjordmannen» og Breivik?] Ja, det som er forskjellen er «Fjordman» aldri har tatt direkte til orde for bruk av vold eller terrorisme som virkemiddel. Han har forsvart etnisk rensing som ikke kan gjøres uten vold. «Det kan løse Europas angivelige problemer». Han har tatt til orde for at «man må væpne seg og ta de nødvendige regler». Men ikke direkte til voldsbruk. Det fremgår av det såkalte manifestet og som har vært tema i retten at Breivik ikke bare har tydd til vold, men ser på det som noe andre bør ty til, og som han oppfordrer til. [Aktor Holden: - Er det flere som støtter Breiviks syn på vold?] Det finnes jo eksempler på det når man ser på dette i etterkant, da vil man jo finne personer der ute som uttrykker støtte og sympati for holdningen tiltalte legger frem og handlingene han har utført. Det er ikke slik at det er snakk om mange mennesker men få. Det er noen flere som uttrykker sympati til bomben mot Regjeringskvartalet, men ikke Utøya. Det er langt færre som uttrykker sympati enn hva tiltalte enn tror selv i retten. Det er ikke i ubetydelig grad og de er knyttet til mer tradisjonell ekstremisme som nynazisme.

    - [Aktor Holden: - Det er færre som uttrykker større til Utøya enn det han selv har antydet i retten? Kan det utdypes?] På den typen nettsteder som affekterer ideologiske budskap som ligner på tiltaltes. Og når en ser på ting som delt på sosiale medier, de som deler en god del av tankegodset, har likevel problemer med de voldelige aksjonene og ser på det som et uttrykk for galskap. [Aktor Holden: - Da skal jeg ta dommerens signal på alvor og si takk der.] [Dommer Arntzen: - Har forsvareren noen spørsmål?]
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Lippestad vil igjen inn på dette med nyord og spør Strømmen om hvorvidt begrepene i kompendiet er nye for ham, eller som han ikke forstår. - Det er høyst spesielle begreper som fremstår som nykonstruksjoner, men de to ordene som de er satt sammen av er ikke uvanlige begreper, sier Strømmen. Samtidig sier han at begrepene ikke nødvendigvis gir så mye mening, og omtaler dem som "mislykkede nyord".
  • 16:02Vitne Øyvind Strømmen, ekspert på høyreekstreme: - [Advokat Lippestad: Du sier det at det er noen som gir uttrykk for støtte til handlingene også. Er det skriftlig på nettet?] Ja, det forekommer. [Advokat Lippestad: Hvis du skulle anslå. Det må jo være en stor bøyg å skriftlig gi kjenne at man støtter dette. Med din kjennskap, er det flere som støtter det inni seg, tror du? Men som av forståelige grunner ikke flagger det?] Det er mulig. Men veldig mye av den skriftlige støtten kommer jo også fra anonyme kommentarer. Så man vet ikke hva de virkelig uttrykker. Om det er psykiatri, fyll eller umodenhet. Men en del av de som skriver med profiler, anonyme profiler, skriver ofte om flere ting og er ikke bare nettroll. Han skal jo også ha mottatt flerre brev som støtter ham. Vi har også sett intervju fra USA med en ung mann. Men det er et lite mindretall som støtter dette, og selv et mindretall av dem som støtter holdningene, støtter faktisk handlingene. [Advokat Lippestad: Du nevnte ordet kulturmarxister. Er det noen begreper i manifestet som du tenker er helt unike?] Hva legger man i unik? Men det er klart det finnes uttrykk, som også er i de sakkyndiges rapporter, som man ikke vil finne mange treff på. Det kan virke som nykonstruksjon. Men det er ofte bare to ord satt sammen, som ikke er så uvanlig. [Advokat Lippestad: Er det noen av disse begrepene som overhodet ikke gir mening for deg?] Nei... Det vil jeg ikke påstå. Men det er noen som kommer nært, og ikke har noen klar mening. Suicidalhumanist er for eksempel greit nok å forstå, men en del andre er ikke det. Det er en del mislykkede nyord.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Forsvarer Vibeke Hein Bæra vil vite hva Strømmen tenker om at det er vanskelig for personer med Breiviks politiske overbevisning å komme til i media. - For å komme til i mediebildet, så må man kunne uttrykke seg med anstendighet. Det er mange med politisk outrerte meninger som ikke har problemer med å komme til, sier Strømmen. Han understreker at det er en svært vanlig i disse nettmiljøene å anse det å ikke komme til med en kronikk eller et leserinnlegg som et angrep på ytringsfriheten. - I så fall ville jeg også vært et offer på mangel på ytringsfrihet, for det er mye jeg har skrevet som ikke har kommet på trykk, sier Strømmen, til humring fra salen. Breivik har flere ganger i sin forklaring lagt skylden for 22.juli-angrepene på media fordi han mener han ikke fikk komme til i den politiske debatten.
  • 16:09Vitne Øyvind Strømmen, journalist: - [Forsvarer Bæra: - Med bakgrunn som journalist som har fulgt disse miljøene i 7-8 år. Kan du si noe om din vurdering om å ytre seg i andre medier enn i nettsamfunnet, typisk de som har redaktør og opp mot det tiltalte har forklart: at å komme til orde i mediebildet har vært vanskelig] Det å komme til orde i mediebildet forutsetter at man klarer å uttrykke og skrive under alminnelig anstendighet. Men mange har ikke klart å gjøre det eller kanskje utrrykke seg ordentlig. I denne typen ideologier er dette en viktig del av forestillingen. Man ser på det som ikke kommer på trykk som et angrep på ytringsfriheten. Det er mye jeg har skrevet som ikke har kommet på trykk, det er også vanskelig innenfor høyreekstrem ideologi. [Forsvarer Bæra: - Det er en hoveddel i debatten på nettsamfunnet?] Ja, man kan lese i nettdebatter hos de store mediene at de bruker jo ytringsfriheten i organer til de største av disse. Når man ser på en del høyreradikale og ekstreme miljø ser man at de tenker at sensur er en vanlig og noe de forestiller seg.
  • 16:11Vitne Øyvind Strømmen, ekspert på høyreekstreme: - [Bistandsadvokat Elgesem: - Hvilken grad har du deltatt i debatten om 22. juli-saken og hva du har studert i den anledning?] 23. juli skrev jeg en kort tekst på mine egne nettsider, der jeg forsøkte å sette Breivik inn i en ideologisk sammenheng. Dette førte til en relativt sterk pågang fra media, så jeg har vært mye i mediebildet siden da, og uttalt meg mye om det. Jeg har holdt foredrag for en god del aktører, både private og statlige, og har bidratt til en bok som har kommet ut med akademiske tilsvar til påstander fra det høyreekstreme miljøet, og har skrevet en bok selv, og holder på med å skrive en bok til. [Bistandsadvokat Elgesem: - Også har du skrevet et bidrag til 22. juli-kommisjonen?] Det dreier seg om utviklingstrekk i norsk høyreekstremisme, fra 1930-tallet og frem til i dag. Hvilke kontinuiteter og brudd en kan se. Det viser en del av de samme sitatene fra Arne Myrdal, der det er betraktlige paralleller i tenkningen. [Bistandsadvokat Elgesem: - Du bruker også fascistdefinisjonen som ble nevnt tidligere. Kan du si litt mer om det?] Der tar jeg utgangpsunkt i definisjonen til Roger Griffin: En nasjonal gjennomstand, som er nødvendig fordi man står overfor en krise, forestillinger om indre og ytre fiender. Man kan også se på andre fascisme-definisjoner. Maskulinitetsprinsippet finner man i flere av tekstene tiltalte har inkludert i sitt såkalte manifest. Griffin vil peke på en ny elite (...). Det finnes noe av det i det tiltalte selv har forfattet i sitt fomanifest. Han er mer spesifikk om sine fremtidsvyer.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: - I hvor stor grad er det vanlig å bruke nettet som kommunikasjonsform i disse miljøene? spør Frode Elgesem. - Når de selv anser seg som diskriminerte så er det vanlig å bruke nettet eller andre kanaler for å komme ut med budskapet sitt, det gjelder både for høyreekstreme og radikale muslimer, sier Strømmen.
  • 16:12Vitne Øyvind Strømmen, ekspert på høyreekstreme: - Nå skal det sies at hans fremtidsvyer har sterke paralleller til totalitære regimer, som det i Iran. [Bistandsadvokat Elgesem: Med vokterråd, og..] Ja. [Bistandsadvokat Elgesem Hvordan vurderer du trusselen i dag?] Det finnes et voldspotensial i høyreekstrem tenkning. Det er vanskelig å vurdere en trussel, og jeg misunner ikke dem som har det som jobb, men jeg forholder meg i stor grad til det som blir gjort av PST og deres danske kollegaer. Trusselen kommer ikke nødvendigvis fra organiserte miljø, men fra enkeltpersoner som setter sammen sin egen versjon. [Bistandsadvokat Elgesem: Det høres ut som Breivik?] Ja. [Bistandsadvokat Elgesem: Så dette er en utvikling man ser?] Angrepet på Utøya, ikke angrepet mot Regjeringskvartalet, er i en skala som er uvanlig. Det kan man ikke regne med å se mye av. Men serie-drapssaker og angrep mot muslimske bygg, er eksempler på vold som er mer sannsynlig. Vi har sett Lasermann 2 i Sverige, drap i Firenze i Italia, og andre tilfeller. [Bistandsadvokat Elgesem: Hvor viktig er nettet og diskusjoner i miljøet?] Nettet er en mulighet til å spre budskapet sitt for alle ekstremister.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Strømmen kommer med flere eksempler på tiltak og hendelser som blir forstått som en del av en større konspirasjon, for eksempel at det har eksistert et initiativ som ble kalt for "Eur-Arab dialog" og at det undervises i arabisk ved europeiske universiteter. - På den måte er det en kjerne av realitet i det, men det blir trukket inn i en stor konspirasjonsteori om at islam skal ta over Europa, forklarer han.
  • 16:21Vitne Øyvind Strømmen, ekspert på høyreekstreme: - [Bistandsadvokat Elgesem: - Det er oppfording til terror er det riktig?] Det forekommer, men er ikke vanlig. Så må man skille mellom voldsromantikk og voldsforherligelse, forestilling om korsfarere og tidligere krigshelter som har vært fremhevet som romantiske idoler og det er det relativt mye av. Og tempelridderordenen, denne bloggeren Paul Ray som var med å starte «English defence league» i sin tid, han har jo og omtalt at det skal komme tilbake til tempelridderordenen og han ønsker å dø som martyr. Det er ikke uhørt og enestående det heller. Så er det jo slik at og mer slående i så måte, med disse borgerkrigsforestillingene som er rimelig utbredt hvis man ser på høyreekstreme og radikale miljø som befinner seg innenfor demokratiet. Og jeg synes det er interessant å se hva som fremgår av de første sakkyndigrapporten som jeg har lest, og de tingene som er skrevet på nett. I den første rapporten står det at: [Strømmen refererer her fra deres rapport] «Observanden trodde han var i krig og at det foregår etnisk renskning i London». Dette blir da omtalt som at han lider under et paranoid vrangforestillingssystem. I et kommentarfelt der både tiltalte og bloggeren «Fjordman» deltar. [Under står et kort utdrag av hva Strømmen siterer det som stod i det kommentarfeltet] «Min spådom er at EU befinner seg oppløsning innen tjue år og det er borgerkrig innen det... Dette er verdenshistoriens største svik». Det er veldig tilsvarende forestillinger som er i rapporten. [Bistandsadvokat Elgesem: - Finnes det hos andre skribenter?] Ja, det finnes i det kontra-jihadistiske miljøet.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Det er nå bistandsadvokat Frode Elgesem som spør ut Strømmen. Det var de koordinerende bistandsadvokatene som ba aktoratet ta Strømmen med på sin liste med fagkyndige vitner, og Arntzen ga klar beskjed om at de skulle få rikelig med tid til å stille ham spørsmål.
  • 16:23Vitne Øyvind Strømmen, ekspert på høyreekstreme: - [Dommer Arntzen: - Har du datoen for det du leste opp?] Ikke akkurat nå. Men dette var før 22. juli. Det var i et kommentarfelt der Fjordman skrev svar på en kommentar fra Breivik. [Bistandadvokat Elgesem: - Var det også dialog mellom dem?] Det skal visstnok ha vært e-postutveksling mellom dem, men det kan jeg ikke forklare meg om. Det må politiet eventuelt si noe om. [Bistandadvokat Elgesem: - Kan du si noe om Eurabia-forestillingen?] Man tror at Europa blir okkupert primært gjennom et samarbeid mellom arabiske land og partier på venstre-siden i europeisk politikk. Disse forestillingene har i betydelig grad vært knyttet opp til dokumenter i EU-sammenheng, blant annet EUs nærhetspolitikk. Det er politikk som går ut på blant annet å fremme opplæringen av arabisk språk på universitetene. Også litteraturkonferansen i Venezia. Har det vært samarbeid mellom europeiske og arabiske land blir det fortstått som en del av denne konspirasjonen. (...) Det blir i denne eurabia-teorien til et mektig samarbeid med en storstilt arabisering av Europa, selv om forumet er preget av konflikt.

    - I ett prosjektet deltar blant annet Israel, mens Norge ikke gjør det. Men det blir brukt som et eksempel på islamifisering. Det er typisk. Man finner en kjerne av fakta, og så smører man på med hat, løgn og propaganda. Om noen diskuterer det, så gå man knallhardt på - fremfor å se på løgnene. Konspirasjonen skal altså dreie seg om å endre Europa, og gjøre urfolket undertrykt. Og så er det teorier om at politikerne samarbeider og bidrar til dette. Detter er teorier som ikke er knyttet til nazistenes massedrap, så den er ikke så diskreditert. [Bistandsadvokat Elgesem: Hvor mange støtter dette?] Det kommer an på hvilket nivå av konspirasjon teoriene ligger på. Eurabia blir brukt bredt. Det samme med retorikken. [Bistandsadvokat Elgesem: Fjordman (bloggeren) har skrevet en artikkel om at alle bør bevæpne seg både mentalt og med skytevåpen. Denne uklare grensen mellom budskap og fordekt oppfatning til terror, er det vanlig?] Detter oppfatter ikke jeg som en oppfordring til vold. Men dystopiske verdensbilder med forræderiske myndigheter og voldsromantikk er ikke uvanlig.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Strømmen har flere ganger poengtert at bloggeren Fjordman, eller Peder Nøstvold Jensen, ikke har oppfordret til massedrap selv om han har vært en inspirasjon for Breivik. Han påpeker likevel at han oppfattet artikkelen "A new declaration of independence", som Breivik har benyttet i manifestet, som farlig. I artikkelen skriver Fjordman at det må tas "nødvendige skritt" (appropriate measures) dersom regjeringer og organer som EU ikke stanser den angivelige islamiseringen av Europa. - I ettertid kan man spørre seg om hva de nødvendige skrittene er. Mange kritiserer Peder Jensen for det, men jeg gjør ikke det. Hvis jeg skal kritisere Peder Jensen for noe, er det at han forfekter en fascistisk ideologi og etnisk rensning, sier Strømmen.
  • 16:29Vitne Øyvind Strømmen, ekspert på høyreekstreme: - Men det er klart det betyr ikke at for eksempel «Fjordman» og ledende skribenter har oppfordret til det. De har oppfordret til etnisk rensing og ikke massedrap. [Bistandsadvokat Elgesem: - Han («Fjordman») har skrevet en tekst som Breivik har tatt inn i kompendiet. Han konkluderer at vold er den eneste handlingen. Er du overrasket over at den artikkelen kommer der i kompendiet?] Nei, jeg er ikke overrasket, den ble publisert i 2007, men den oppfordrer ikke til vold. Når jeg leste denne artikkelen så tenkte jeg at det er en farlig artikkel. Han stilte en rekke konkrete krav om hva skal gjøres. At EU skal oppløses, krav om at multikulturalismen skal avvises og at all støtte til Palestina skal opphøre og muslimsk innvandring skal opphøre. Skulle ikke det bli oppfylt «skal vi ta de passende steg». Det er lett å være etterpåklok og det er lett å kritisere Peder Jensen og si at det er en voldsoppfordring, men jeg skal ikke det. Det er klart at det er ikke tilfeldig at denne teksten og navnet på denne teksten dukker opp i sammenhenger der en ser at det er «appropriate measures».

    - [Bistandsadvokat Larsen: - Det går på bruken av løgn i propgandistisk sammenheng. Kan du si noe om dette i Breiviks ideologi?] Denne løgn og hatpropagandaen vil ikke opppfattes som det av alle som bruker den. Men påstander blir spredt selv om de ikke holder vann. Man kan bare se til historien for eksempler. [Bistandsadvokat Larsen: -Og hva er poenget?] Å oppildne til hat og gjerne motstandskamp eller til å ta i bruk virkemidler som...ja. [Bistandsadvokat Larsen: - Kan du kort kommentere en-celle-tankegang. Kjenner du noe til det som fenomen?] En-celle-tankegangen har etterhvert vokst frem i høyreekstreme miljøer. Amerikanerne har uttrykt bekymring for det fra islamistisk hold. man kan se på Curtis fra 1990-tallet. Han startet sin karriere som terrorist i 1993 og ønsket å skape en voldelig aksjon mot det han mente var jødisk kontroll av USA. Han uttrykte at det er et mål å bruke encelleterrorisme fordi det er vanskelig å avsløre. Det finner man også igjen i manifestet til tiltalte. På sin egne nettsider publiserte han et slags poengsystem til ensomme ulver, og brukte selv uttrykket «lone wolfs», der det skulle gis score til forskjellige drapsmenn. Han hadde også forestillinger om medaljer som skulle utdeles til effektive terrorister.

    - Slik at det er ikke noe helt unikt i høyreekstremt tankesett. Det med encelle-strategi er ikke uvanlig innen terrorisme. [Rettssakyndig Husby: Noe av grunnen til at vi sitter her er at samme tekst betyr forskjellige ting for to personer. Du sa Utøya var uvanlig. Hva mener du?] Det er flere ting, i terrorhistorisk sammenheng. Det ene er skalaen på angrepet. Har man som utgangspunkt at han var alene, så er det et veldig stort angrept i historisk sammenheng. Det andre er type mål. Ubevæpnede ungdommer er ikke et vanlig mål for terrorister. Det har vært bomber på diskotek og lignende, og angrepet i Beslan, samt skolemassakre. Det er veldig spesielt, og det må betraktes som det. Jeg tror ikke faren ligger i den typen angrep i fremtiden. [Rettssakyndig Husby: Fordi?] Det krever en innsats som aller fleste vil ha store problemer med å gjennomføre. [Dommer Arntzen: Har noen av de andre sakkyndige spørsmål? Nei? Da sier vi takk til deg, Strømmen.]
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Husby lurer på muligheten for at Fjordmans tekster kan påvirke ulike personer på forskjellig måte, og hva Strømmen mener med at Utøya er et angrep som er spesielt og neppe vil skje igjen. - Det ene er jo skalaen på angrepet, hvis vi antar at han var alene som vi jo gjør, så er det et veldig stort angrep for en enkeltperson. Det andre er typen mål, ubevæpnede ungdommer, det er ikke et vanlig mål for terrorister. Det er eksempel på bomber på diskotek, og det nærmeste man kommer er kanskje angrepet i Beslan eller skolemassakrer. Det er spesielt og jeg tror ikke faren ligger i den typen angrep. - Hvorfor ikke? spør Husby. - Fordi det krever en innsats som jeg tror de færreste vil klare å gjennomføre, sier Strømmen.

    Breivik fikk ikke mulighet til å komme med sine kommentarer i dag, og vil trolig få gjøre det i morgen. Han er påført håndjern og føres ut av sine arrestforvarere.
  • 16:37Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - Jeg vil bare ha planen for morgendagen. Lippestad har du en oppdatering å komme med. [Forsvarer Bæra: - Det noen endringer i vitnene for morgendagen. Frank Aarebrot og Brynjar Lia før lunsj og etter lunsj kommer Lars Gule]. Det betyr at Østby og Hærland bortfaller. [Forsvarer Bæra: - Vi må også sette av tid til Breivik som vi ikke rakk i dag] Da er retten hevet.