Hovedinnhold

Ord for ord, dag 24, del 2: Breivik mente det var «uanstendig» å kommentere

- LO IKKE: Selv om flere fra Utøya har sagt at Breivik lo eller smilte da han var der, har 33-åringen nektet hardnakket for dette. Da han fikk ordet torsdag, understreket han det igjen. Foto: Heiko Junge, NTB SCANPIX
- LO IKKE: Selv om flere fra Utøya har sagt at Breivik lo eller smilte da han var der, har 33-åringen nektet hardnakket for dette. Da han fikk ordet torsdag, understreket han det igjen. Foto: Heiko Junge, NTB SCANPIX
(VG Nett) Anders Behring Breivik ville vente med å komme med kommentarer til fredag, fordi han mente det ikke passet seg.

Etter lunsj torsdag, forklarte to personer seg om massakren på Utøya. Ingela Heie og Cecilie Herlovsen.

Herlovsen måtte amputere halve armen, og reise hjem fra øya uten bestevenninnen Andrine Bakkene Espeland (16). Hun fortalte at hun forsøkte å varsle de andre rundt seg da hun så Breivik komme mot dem.

- Jeg sa at det var ham, men det hjalp ikke. Han kom mot oss og begynte å skyte. Jeg fikk først et skudd som snittet buksa mi over høyre kne. Så kom det et skudd litt over høyre håndledd. Jeg så ned på armen min og den så ut som en dårlig laget arm i en actionfilm, den så ikke ut som min, fortalte hun.

Etterpå forklarte Ingela Heie (18) seg.

- Uanstendig

Breivik hadde på forhånd varslet at han ville komme med kommentarer på slutten av dagen, men da vitnemålene var avsluttet, hadde han ombestemt seg.

- Et lite øyeblikk. Hvis det er greit, så kan jeg godt ta det i morgen. Jeg føler det ville vært uanstendig å ta det nå uansett, så vi kan gjerne vente, sa Breivik til dommer Wenche Elizabeth Arntzen.

- Det er bedre tid i dag, Breivik. I morgen er det en mer fullpakket dag, så nå tar vi en pause, så de som ikke vil høre på deg kan forlate salen, sa hun.

Etter pausen fortalte 33-åringen at han var påvirket av de sterke forklaringene som har vært i retten i dag.

- Når jeg kommer hjem til Ila er jeg veldig utslitt og i dag føler jeg meg nesten mentalt skadet etter de vitneberetningene, sa han, og fortalte også at han hadde bestemt seg for å la være å anke dersom han ble kjent strafferettslig tilregnelig.

LES OGSÅ: ORD FOR ORD DAG 24, DEL 1 

  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Det er nå seks minutter til retten settes etter lunsjpausen. Tilhørerne er i ferd med å trekke inn igjen i salen. Av aktørene er det kun tre som foreløpig er på plass: rettspsykiaterne Agnar Aspaas, Synne Sørheim og Torgeir Husby.
  • 12:57VG: - Aktor Holden er på plass i rettssalen. Bistandsadvokat Siv Hallgren kommer også inn. De sakkyndige har også funnet plassene sine.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Når retten settes igjen om noen få minutter skal Breivik få starte med å komme med kommentarer til vitnemålene han har hørt siden sist han kommenterte.

    Massemorderen er ført inn igjen i retten. Han snakker nå med forsvarer Geir Lippestad.

    Dommerne er tilbake.
  • 13:01Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - Forhandlingene fortsetter.

    - Er det slik at vi fører inn vitne Cecilie Herlovsen? [Får ja på det spørsmålet.]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Nå har Cecilie Herlovsen (19) inntatt vitneboksen. Det kan se ut som om Breivik ikke likevel skal få komme med sine kommentarer nå, men på slutten av dagen.

    19-åringen måtte amputere halve høyre arm etter Breiviks skudd. I dag er kun kledd i kjole som viser hele den skadede armen. Slik hun sitter er den armen vendt mot tiltalebenken og Breivik. Breivik hentet frem post-it-lapper fra lommen da han satte seg. Han noterte noe da Cecilie Herlovsen presenterte seg.
  • 13:08Vitne Cecilie Herlovsen: - [Herlovsen avlegger vitneed.] [Bistandsadvokat er Linda Børsand.] [Aktor Holden: Da kan du starte med å fortelle om ditt medlemskap i AUF.] Jeg ble medlem tidlig i 2011. [Aktor Holden: Hvilket lokallag?] Sarpsborg [Aktor Holden: Så det var første gang på Utøya?] Ja. [Aktor Holden: Hva opplevde du 22,juli?] Jeg var i teltet [forteller om hvem hun var sammen med i teltet, flere personer]. Vi gikk inn i storesalen, hvor vi fikk beskjed om bombingen i Oslo. Jeg måtte ladde telefonen min. Det var da vi hørte de første skuddene.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Cecilie Herlovsen var i storsalen da skuddene startet. Hun løp ut i gangen og hørte et smell. Da løp hun inn i spisesalen og ut i skogen bak. Før hun begynte å fortelle om 22. juli forsikret aktor Svein Holden at de kan ta pause når som helst om hun ønsker det. 19-åringen har på forhånd sagt til ham at hun er nervøs for å vitne. Hun snakker med en rolig stemme og forklarer seg kronologisk om hva som skjedde.
  • 13:10Vitne Cecilie Herlovsen: - Det var ingen som helt skjønte hva det var. Det var ikke en vanlig lyd å høre på en sommerleir, og det ble forvirring i teltene og inne i Storsalen. Jeg sto helt inne i hjørnet ved det første vinduet i Storsalen, så når han gikk forbi der var det første gang jeg så ham. Jeg husker han stoppet og snudde seg. Jeg er ikke sikker på om han siktet og skjøt, eller om han bare siktet. det ble kasos. Jeg rakk og ta med meg jakken min og løp ut av storsalen. Jeg var borti her og løp videre gjennom her og ble stående her. [Vitnet viser på en plantegning av Kafébygget hvor hun var og hvor hun løp] Så hørte jeg et stort smell som jeg antar var en dør som ble sparket inn. Videre løp jeg inn her og ned og ut på andre siden bak her. Vi gikk ned en bratt skråning etter at jeg først ble stående utenfor en stund.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Breivik lener seg nå over mot forsvarer Odd Ivar Grøn, som sitter på terroristens høyre side. Han ser på noe Grøn har på datamaskinen sin. Det har han gjort flere ganger i dag. Slik som i går har Breivik snufset en del. Han virker forkjølet.
  • 13:11Vitne Cecilie Herlovsen: - Jeg hadde tanker om at det kanskje ikke var en spøk, men at det kanskje ikke var ekte. Akkurat da sto jeg alene, jeg så mange som løp rundt meg, men jeg var alene. Jeg så Ina, som var skutt, hun lå litt lenger borte. Til slutt så løp jeg over her, og mot Pumpehuset, men der ble jeg stående med Ingela og NN. [Holden: - Og Ingela, det er hun som skal vitne etterpå?] Ja. Så her så tittet jeg bort hit [viser på kartet]. Og der så jeg blant annet Andrine. [Holden: - Det er første gangen du nevner Andrine, som omkom. Kjente du henne?] Ja, det var bestevenninna mi.

    - Jeg går videre for å lete etter Andrine. Jeg får beskjed om å legge meg inn mellom buskene ved Pumpehuset. Jeg blir liggende en god stund. Jeg blir bedt for å holde vakt oppe ved Kjærlighetstien [Aktor Holden: Hvem gir beskjed?] Jeg husker ikke hva han heter, men jeg har møtt han før. [Aktor Holden: Så det var en gutt?] Ja. Jeg gjør hva han sier og setter meg oppe for å holde utkikk. Vi får beskjed om å sette oss lengre inne i skråingen, da ser vi en skikkelse inne i skogen. Etterhvert finner vi ut at det er en ungdom, som gir tegn til en gruppe mennekser som kommer mot oss. Blant dem er Andrine. Vi løper sammen forbi Pumpehuset og videre på Kjærlighetstien. Vi løper sydover. Kan det stemme? [Aktor Holden: Ja.]

    - Vi kommer et lite stykke før vi møter en som er skutt i begge beina. [Holden: - Det er nok Hussein Kazemi.] Han er i hvert fall skutt i anklene eller noe og sliter veldig. Så vi hjelper han ned og legger jakker ned på han. Hun jenta tar hodet hans på fanget og Andrine tar beina hans for å få de så høyt som mulig. Vi hører skudd avfyrt på hele øya og hører at de kommer nærmere så vi må flytte oss. V hjelper han opp og tar med så mange jakker som mulig i tilfelle vi trenger de senere. Så løp vi forbi teltplassen.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Etter å ha vært ved Pumpehuset løper de videre nordvestover på Kjærlighetsstien, forbi teltplassen. - Vi hører skudd bli avfyrt over hele øya. På Kjærlighetsstien plasserer gruppen Herlovsen løp sammen med forbi det hun mener er to eller tre døde mennesker. De fortsetter å løpe mot Nakenodden og stopper ikke før de kommer til Sydspissen. Etter en stund ser 19-åringen at Breivik komme mot dem. - Jeg dunker borti den som sitter ved siden av meg og sier: "Det er ham, han kommer".
  • 13:17Vitne Cecilie Herlovsen: - Og det var vel på et punkt hvor jeg ser ned en skråning, og der ligger det to-tre mennesker, som jeg antar er døde, med måten de ligger på. Men etterhvert så fortsetter jeg videre på Kjærlighetsstien, videre bort mot Nakenodden, der vi pleide å bade. Vi stopper opp en stund, vet ikke helt hva vi skal gjøre, om vi skal fortsette å løpe eller om vi skal gjemme oss. Jeg er ganske sliten og vil hvile, men får beskjed av Andrine om å fortsette å løpe. Så kommer vi ut hit og setter oss ned sammen med Ingela og NN. Så sitter vi der kanskje en halvtime. [Holden: - Hva snakker dere om?] Ikke så mye. Jeg sitter og gråter mens Andrine trøster meg. Så ser jeg inn mot øya, og der ser jeg at han kommer mot oss. [Viser hvor han kommer fra på bildet.] Jeg dunker borti, jeg vet ikke hvem jeg sitter ved siden av, men jeg dunker borti og sier «han kommer». Så går han mot oss og begynner å skyte.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Så begynte skytingen. Flere skudd treffer Cecilie Herlovsen, og da hun ser nedover armen tenker hun først at det er en dårlig actionfilm. - Det så ikke ekte ut, sier hun. Breivik sitter rolig på stolen sin mens Herlovsen snakker om dette. Av og til drikker han av plastglasset han har foran seg. - Jeg la meg bare ned og forsøkte å overleve, sier hun. Hun forsøker å holde pusten for at Breivik skal tro at hun er død, men i stedet begynner hun å hyperventilere uten å kunne kontrollere det. Wenche Arntzen ser medfølelse på Herlovsen mens hun snakker.

    Da Cecilie Herlovsen tør å se opp, ser hun bestevenninnen Andrine Bakkene Espeland ligge litt lenger bort med hodet ned. Hun ser ingen skader, men skjønner hun er død. Det er stille i salen under 19-åringens vitnemål. Kort tid etterpå kommer to politimenn og redder dem. Hun blir deretter fraktet over til fastlandet i båt.
  • 13:20Vitne Cecilie Herlovsen: - Det var ingen skader, bortsett fra at jeg har noen kulefragmenter. Så blir jeg skutt litt over høyre håndledd. Jeg ser på armen. Det ser ut som en dårlig laget skadd arm fra en actionflim. Det ser ikke ekte ut, det ser ikke ut som min arm. [Aktor Holden: Var det noe mellomrom mellom skuddene?] Det vet jeg ikke. Mellom skuddene som traff meg, så var det mellomrom. Jeg kan ikke huske å ha hørt skudd. Jeg la meg bare ned og prøvde å overlevde. Så blir jeg truffet av et tredje skudd. Jeg kjenner et trykk som trykker ansiktet mitt ned mot steinene. Jeg hører piping. Jeg tenker at hvis jeg puster rolig så tror han at jeg er død, men jeg begynner å hyperventilere. På grunn av skuddskaden på høyre kinn, så hadde jeg mye blod i munnen, så jeg ligger og håper at han skal slutte å skyte.

    - Jeg håper han skal tro jeg er død og slutte å skyte meg. Etter en stund legger merke til at det er stille og han har gått bort. Så jeg satt meg opp, lente meg under et tre og holdt over såret så det ikke skulle bli en infeksjon. Jeg ser over høyre skulder, hvor jeg ser Andrine som ligger på magen med ansiktet bort fra meg. Jeg ser ingen skader, men jeg skjønner at hun er død. Jeg blir sittende, men vet ikke hvor lenge før det kommer to politimenn. Jeg håper at de er ekte, men jeg føler meg ikke trygg før han ene legger ned geværet sitt og tar frem førstehjelpssaker. Jeg kjenner jeg er sliten. Den ene politimannen går bort til vannkanten for å få tak i den ene sivile båten som ligger der ute. Som henter folk i vannet. Det kommer flere i ettertid. Jeg sitter og er sliten. En jeg ikke vet navnet på ligger ved siden av meg. Jeg tror ikke han er skadet, men skjelver veldig. Han prater til meg for å holde meg våken. De får tak i en båt til hvor jeg og noen andre blir fraktet over.

    - [Holden: - Du fortalte at Breivik kom gående bakfra. Og du kjente han igjen, også fortalte du at han avfyrte disse skuddene mot deg blant annet. Sa han noe?] Jeg er usikker, men jeg tror han spurte om «har jeg vært her?» Men jeg er veldig usikker. [Holden: - I politiavhøret ditt sier du på side 5, så sier du at han skal ha sagt «har dere sett ham, har han vært her i nærheten?»] Ja, det stemmer det. [Holden: - Hvordan var oppførselen hans?] Helt i førsten så virket han veldig bestemt, men da han kom dit, så virket det som om han hadde god tid, og når han snakket til oss, så virket det ikke som om han var interessert i svarene. Han virket ikke bekymret eller...
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Da hun kom til land ble Cecilie Herlovsen lagt på en båre. Aktor Svein Holden spør hva hun tenkte da. - Jeg var forvirret og ville bare hjem til mamma, sier Herlovsen. Holden leser nå opp deler av legeerklæringen til vitnet. Dommerne blar opp i permene sine for å følge med i dokumentet.

    I legeerklæringen Holden leser opp blir skadeomfanget beskrevet detaljer. Det står blant annet at hun hadde såkalte fantomsmerter. Flere av tilhørerne holder seg til hodet når dette leses opp. Breivik ser på Holden mens erklæringen leses opp.
  • 13:28Vitne Cecilie Herlovsen: - [Aktor Holden: Han var ikke interessert i svarene, sier du. Hvordan?] Det var måten han sa det på. De to spørsmålene kom fort etter hverandre. Det var noe med tonefallet som gjorde at det virket ikke som han var så interessert i å få et svar eller ikke. [Aktor Holden: Du har fortalt oss om litt om Andrine og Karin. Du fortalte at Andrine satt og trøstet deg og Karin. Så du mer til Karin?] Nei, det var det eneste jeg så: At hun satt og ble trøstet av Andrine. [Aktor Holden: Snakket du med andre som ble drept på stedet?] Nei. [Fortsetter å forklare hva som skjedde videre] Vi ble hentet opp av to politimenn og brakt om bord i båten. Jeg husker at vi sitter fast fordi det er så grunt. Politmannen må dytte, og vi kjører mot land. Jeg husker bølger. Vi ber om at de må slakke ned fordi vi får vondt. Vi kjører inn mot brygga, hvor det står flere bårer på rad. Vi blir løftet opp og lagt på bårene.

    - Og ble lagt på en båre der. [Holden: - Hva tenkte du om din egen situasjon da?] - Jeg var forvirret og ville bare hjem til mamma. Jeg visste ikke hva som skjedde eller hva som kom til å skje. [Holden: - Hva skjedde?] Jeg ble lagt på en båre og de spurte om navnet mitt og litt sånt, og jeg ble pakket inn i bobleplast og senere da tatt i ambulanse videre til Ringerike sykehus. [Holden: - Da tror jeg vi kan ta en liten pause, for når vi snakket sammen i stad så ble vi enige om at det var en god idé at jeg leser opp litt fra legeerklæringen din. Så kan du kommetere det når jeg er ferdig?] Ja. [Holden går leser opp en legeerklæring i sin helhet, dater 27. september, og han skal lese noe fra en annen legeerklæring. Erklæringene beskriver hva slags skader Herlovsen hadde, og hvordan de ble behandlet.]

    - [Holden: - Da tror jeg retten har fått et godt blikk på hvilke skader du ble påført. Det var en gutt som var her tidligere i dag. Etter å ha lest hans legeerklæring, spurte jeg ham hvordan han opplevde den tiden. Jeg tror jeg skal stille deg det samme spørsmålet.] Det var til tider ganske tungt, det var en påminnelse om det som hadde skjedd. Men jeg var heldig med mye støtte fra familie og venner, og at jeg fikk det beste innen leger og sykepleiere og alt det. Så det var på en måte både bra og dumt.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Cecilie Herlovsen var innlagt på sykehus til 19. august, og har senere vært på opptrening på Ottestad utenfor Hamer. Hun forteller om en tung tid etter 22. juli, men at hun har fått mye støtte fra familie og venner. - Hvordan har det vært å miste en arm, spør Holden. - Det har vært ganske tungt. Det har til tider vært veldig vanskelig, men det har også kommet en del positivt ut av det. Jeg har funnet nye sider av meg selv jeg ikke hadde. Breivik sitter helt uttrykksløs og følger med på dette.
  • 13:35Vitne Cecilie Herlovsen: - [Aktor Holden: Hvor lange var du på sykehus?] Jeg ble utskrevet 19. august. [Aktor Holden: Har du hatt kontakt med annet behandlingsapparat etter det? Etter den Nasjonale minneseremonien dro jeg og mamma til Ottestad. Vi var der fra mandag til fredag på opptrening. De har ikke spesialisert seg på amputasjon. Jeg var dro hjem ei uke, før jeg dro tilbake dit. Det var da jeg fikk min første protese. [Aktor Holden: Hvordan har det vært å miste armen?] Det har vært tungt, det har vært til tider veldig vanskelig, men det har kommet en del positivt ut av dette også. Jeg har funnet nye sider av meg selv. Jeg har fått annerledes syn på ting. [Aktor Holden: Hva tenker du om situasjonen fremover?] Det blir nok vanskelig, det er en del ting jeg ikke får til. Frustrasjon. Men med all den støtten jeg får, så håper jeg at det går bra.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Cecilie Herlovsen er ferdig med sitt vitnemål. Neste vitne ut er Ingela Heie (18). Hun delte telt med Herlovsen og Andrine Bakkene Espeland. Sistnevnte døde.
  • 13:37Vitne Cecilie Herlovsen: - [Holden: Hva slags skole går du på?] Videregående. [Holden: Har du kunnet delta noe særlig?] Ja, jeg har deltatt. Det har gått greit så lenge jeg har fått en viss tilpassing. [Holden: De fysiske skadene da, hvordan synes du at du har det?] Jeg er en del sliten. Og sliter litt med søvn. Bortsett fra det så går det greit. [Holden: - hvordan har det vært å komme hit i dag?] Det har vært nervepirrende egentlig, men det har gått greit. [Holden: - Men nå er du ferdig vet du. Jeg har ingen flere spørsmål.] [Lippestad: - Nei takk, du har forklart deg så utførlig så jeg har ingen spørsmål.] [Bistandsadvokat Linda Børsand: - Er det planlagt videre behandling for deg?]

    - [Bistandsadvokat Linda Børsand: - Jeg har ett spørsmål til deg, Cecilie. Er det planlagt noe mer behandling for deg?] Ja. Etter sommeren, så er det planlagt å bygge opp skulderen, og da skal man feste overarms- og kragebenet. For å bygge opp stødighet. For nå henger den bare i muskler og scener. [Koordinerende bistandsadvokat Siv Hallgren: - Jeg bare lurer på om du så en liten gutt da du gjemte deg?] Ja. Det var en liten gutt som var med Andrine. Han forsvant, også kom han tilbake igjen ved Sydspissen. Han sto ute ved kanten. Og etter at [Breivik] hadde gått, så sto han gutten og så på oss og sa at han visste det var en spøk og at vi skulle slutte. Og da sa jeg at «jeg skulle ønske det var en spøk, men det er ekte». [Hallgren: - Så var det et spørsmål om du hadde sett en jente som het Rafal?] Nei, jeg vet ikke.
  • 13:41Vitne Ingela Heie: - [Bistandsadvokat er Bendik Falch-Koslung. [Ingela Heie avlegger vitneed.] [Aktor Holden: Nå er det din tur. Hvor er det du kommer fra?] Fredrikstad [Da betyr det at du er medlem av et lokallag i området der?] Ja. [Aktor Holden: Har du vært på Utøya tidligere?] Nei. [Aktor Holden: Hva skjedde med deg denne dagen?] Vi kom på onsdag den 20. Jeg kan begynne med 22.juli. Vi satt i teltet og spiste godteri da det kom en gutt og sa at vi måtte møte i storesalen for å få informasjon. Jeg prøvde å få noen til å gå inn på VG Nett for å finne ut hva som hadde skjedd. Det ble sagt at det var gått av en eksplosjon. Vi gikk opp mot storesalen.

    - Vi kom inn i salen og den var helt fullstappet. Vi fikk informasjon om at det hadde gått av en bombe i Oslo og at Jens Stoltenberg levde. Monica og Eskil ga oss informasjon og hadde tårer i øynene og var veldig opprørerte. Vi ringte hjem og sendte melding til alle vi kjente i Oslo, for å forsikre oss om at de hadde det bra. Jeg hadde ikke internett på telefonen så jeg ringte hjem til min mor og kjæresten min for å få informasjon. jeg gikk rundt i salen og passet på at alle hadde det bra. Etter hvert som jeg ringte hjem fikk jeg mer og mer informasjon. Og jeg fikk høre om at det var én død. Jeg så en jente som var veldig lei seg, og hun fortalte at det hadde kommet melding om mer enn en død. Jeg gikk og fortalte det til kjæresten hennes så han skulle vite om det. Da han ble med tilbake fikk vi besjked om å dukke. Jeg skjønte ikke hvorfor og det gikk et par sekunder før vi fikk beskjed om at det var noen som skjøt.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Ingela Heie var i Storesalen da skuddene startet. På vei ut ble hun bedt om å dukke. Hun løp videre ned en skråning i retning Pumpehuset. Flere la på svøm herfra, men Heie og de hun sto sammen med bestemte seg for ikke å gjøre det i frykt for å drukne. I ettertid har 18-åringen regnet seg til at de gjemte seg i dette området i cirka en time. Blant dem hun stod sammen med var AUFs internasjonale gjest fra Georgia, Tamta Lipartelliani (23). - Jeg sa til henne at dette ikke pleier å skje i Norge, sier Heie. Tamta ble senere skutt og drept.
  • 13:47Vitne Ingela Heie: - Jeg ble dyttet ut i gangen, hvor jeg treffer venninna mi, NN. Jeg var veldig opptatt av at hun skulle være med meg. Så løper vi ut av Kafébygningen. Mange hoppet ut av vinduene og mange gråt. Så løper vi da ned den skråningen her [peker på kartet. Den har masse steiner, den er vanskelig å gå på egentlig, men der sklei vi bare ned. Vi kunne se ned på Pumpehuset og vi kunne se mange mennesker. Noen hoppet i vannet og noen ble. Vi vurderte i tre sekunder å svømme, men vi sto sammen med en gutt som var opptatt av at vi ikke skulle gjøre det, for da kunne vi drukne. Så vi turte ikke det. Da satt vi der sammen med [ramser opp de som sto sammen, blant annet Tamta Lipertaliani]. Jeg kan se for meg at vi var der i en times tid, estimert i etterkant, men vi hadde ikke noe tidsperspektiv der da i det hele tatt. [Holden: - Hvordan var stemningen blant dere?] Veldig sånn, vi trøstet hverandre. Bytta på å gråte, rett og slett. Jeg har anstrengelses-astma, så jeg får pusteproblemer om jeg blir anstrengt. Så jeg satt med et astmaanfall som roet seg med adrenalinet.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Etterhvert begynte skuddene å nærme seg, og gruppen Heie var sammen med la på sprang langs Kjærlighetsstien sørover mot Nakenodden og Sydspissen. De passerte en gruppe på det hun mener var ti døde. Flere ganger på denne løpeturen fikk hun flere astmaanfall, og derfor stoppet de på Sydspissen i frykt for at hun skulle få flere anfall. I vannkanten satte de seg ned. Flere gråt, sier 18-åringen. Breivik hvisker av og til forsvarer Odd Ivar Grøn. I salen er det stille.
  • 13:49Vitne Ingela Heie: - [Aktor Holden: Hadde du noe kontakt med Tamta?] Jeg var opptatt av å fortelle henne at det ikke brukte å skje slik i Norge. Hun virket veldig rolig og behersket. Vi satt der lenge før det kommer mennesker fra venstre side. Det roper: «Nå kommer han bak oss». Vi løp i sokkelesten. Jeg løp på kongler og merket at det var vondt. Jeg hyperventilerte to ganger i løpet av den turen. Vi løper opp til Kjærlighetsstien, der løp vi forbi cirka 10, som lå ved et gjerde. Jeg så ikke blod, de lå rolig. Jeg antok at de var død, så jeg begynte å gråte. Noen dyttet på meg og fikk meg til å løpe videre. [Aktor Holden: Du antok ti. Hva gjorde at du kom frem til det tallet?] Det var ikke akkurat da jeg kom frem til det tallet, men da jeg løp videre, så kom jeg frem til ti. Jeg vet ikke helt hvordan jeg kom frem til det antallet.

    - [Holden: - Så fikk du astmaanfall?] Ja, fordi jeg ble så redd. Så løp vi videre på Kjærlighetsstien. NN ventet på meg så jeg ikke skulle være alene. Jeg kom langt bak fordi jeg slet med å puste, og vi stoppet på Sydspissen fordi jeg ikke orket mer. Jeg hadde ikke noe medisiner så det kunne gått verre. [Holden finner frem bilde av Sydspissen] Hvis jeg husker riktig så kom vi herfra, løpende på nedsiden og satt oss her. [Holden: Var det noe personer til stede der da?] Ja, en gruppe ute i vannet og det var noen der. Vi gikk forbi noen som satt her borte og løp og satt oss ned der. Vi håpet egentlig på at vi snart kskulle bli hentet. Når vi setter oss der blir det enda flere som gråter og vi prøver å få roet oss ned alle sammen. NN, Karin, Tamta og han lille gutten. Og Bjørn Ihler. Og Andrine og Cecilie var også der men jeg så ikke de før senere. Vi satt der og NN fikk ringt hjem. NN snakket i telefon og det var min mor hun snakket med, og forsikret om at vi var trygge. Og jeg fikk ringt kjæresten min.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Mens de gjemte seg på Sydspissen ringte Ingela Heie kjæresten sin. Under denne samtalen sa noen i gruppen at politiet kom. Hun skjøv ned dekselet på telefonen og tror hun har lagt på, men det hadde hun ikke gjort. Heie så en mann i sort komme, med et stort gevær. 19-åringen sier hun umiddelbart tenkte at hun måtte beskytte hodet, men tenkte så at da kom han sikkert til å skyte henne i hjertet. Hun forsøker å spille død, men klarte ikke å la være å skrike da hun høre venninnen skrike. - Da skjøt han det han kaller et oppfølgingsskudd, sier hun. Skuddet traff hodet, men 18-åringen er våken da Breivik går videre. Breivik lente seg mot Grøn og hvisket noe inn i øret hans da Heie sa dette med oppfølgingsskudd.
  • 13:53Vitne Ingela Heie: - Da ringte jeg han og fortalte at vi er på Utøya og det er noen som skyter oss. Han var veldig opptatt av at han skulle komme og hente meg, og... Men jeg fortalte at «det går ikke. Mest sannsynlig kommer politiet og henter ham før du kommer hit.» Så er det noen som sier at der kommer politi, og vi hadde sett blålys på andre siden og sånn, så da tenkte jeg at det var greit. Jeg hadde sånn skyvetelefon, så jeg trodde at hvis jeg skøv den sammen, så lka jeg på. Men det gjorde jeg jo ikke da. Jeg snur meg og ser bare svarte klær og et gevær som løfter seg mot oss. Så da tenker jeg først at den skyldige er blant oss, men så begynner han å skyte, og da skjønner jeg at han er den skyldige. Jeg legger meg ned og beskytter hodet mitt med armene, og ser at telefonen fortsatt er på, så da trykker jeg på legg på. Så tenkte jeg egentlig at nå kommer jeg til å bli skutt i hjertet, i og med at jeg passet på hodet mitt, og at det var sånn jeg kom til å dø. Jeg husker ikke hvor mange skudd som kom, men han kommer da rundt treet jeg ligger inntil, og skyter i armen min.

    - Jeg ligger og tenker at jeg kan slippe unna med et skudd i ramen. Det er den Verste smerten jeg noensinne har kjent. Jeg hører at venninna mi skriker. Jeg tenker: «Kanskje han vil at vi skal lide». Så jeg begynner å skrike også, jeg skriker for å få ut frustajon. Da ser han trolig at jeg ikke er død. Da fyrer han av det han kaller oppfølgingsskudd og skyter meg i hodet. [Aktor Holden: Hvor treffer han?] I kinnet. Jeg var sikker på at han traff meg i øret. Jeg synes det var veldig rart da jeg våknet at jeg ikke var død. Du skal ikke overleve et skudd i hodet, har jeg lært. Jeg så for meg en oppblåst person da han skjøt, men han virket mindre da politiet kom. På armen min var det mye blod. Under armen min var det en dam med blod. Jeg snur meg for å høre at venninnen min lever, noe jeg får bekreftet [forteller detaljert om dette.]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Det går stadig i døren inn til rettsalen under vitnemålet. Akkurat nå kom en større gruppe mennesker inn og satte seg. Det er mange tilhørere i dag, både fornærmede og etterlatte av ungdommer som døde på de stedene som det vitnes om i dag. De sakkyndige kaster jevnlig blikket mot tiltalebenken der Breivik sitter på bakerste rad.
  • 13:58Vitne Ingela Heie: - Så jeg legger meg der mens den unge gutten sier «nå må dere slutte og tulle». Han holdt på lenge, men til slutt sa han «nå skjønner jeg at dere ikke tuller, men kan en av dere hjelpe meg?» Så begynte han å gråte. Jeg spurte om noen kunne hjelpe han. Jeg skjønte at jeg ikke kunne gjøre det selv fordi jeg hadde blod i ansiktet og så ikke bra ut. [Holden: Den lille gutten, var han langt unna deg når han ble skutt?] Jeg vet ikke, jeg så ikke opp. Han var ikke langt unna meg når han sa det. Han var veldig lei seg. Jeg la meg ned og sannsynligvis sovnet litt. Jeg har lært at man skal ikke det med en hodeskade, men jeg ble veldig sliten av alt adrenalinet og alt det. Så kom det politi og spurte om det var noen som levde. Jeg tenkte ikke på at det kunne være flere, så jeg sa «ja, her er vi». En av dem tok et tau rundt armen for at det ikke skulle blø så mye. Det var noe av det som gjorde mest vondt. De begynte med førstehjelp og etter hvert ble vi hentet av en båt.

    - Jeg var veldig opptatt av å si hva jeg het hele tiden mens jeg var våken, for jeg ville ikke være sånn ukjent på sykehuset. Jeg skjønte at jeg skulle på sykehuset. Så kommer det en båt, og vi går ombord. Jeg husker jeg så en person som lå i vannet der, tydelig død, med ryggen opp. Jeg har ikke noen formening om hvor det kan ha vært i vannet. Om det var noen som lekte død, eller var død, det vet jeg ikke. Så når vi kommer på andre siden, det er mye bråk der, men jeg er ikke sikker på hva som skjer, jeg ble pakket inn i sånn bobleplast for jeg frøs sånn. Så ble jeg plassert i en ambulanse, hvor jeg slåss mot sprøyter og alt sånt. Jeg skjønte at det var smertestillende og sånn, men jeg var veldig opptatt av at de ikke skulle stikke meg i venstrearmen der jeg var skadet.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: En av kulene traff Ingela Heie i visdomstannen. Skuddet i ansiktet førte til brudd i ansiktet og hodeskallen. Fragmenter gikk helt opp i hjernen. Hun sier at hun i ettertid sliter med mye hodepine, og at hun har det hver dag. Hun forklarer seg med en klar og tydelig stemme. 18-åringen var en av de aller siste som ble skutt før Breivik ble pågrepet. Det kommer stadig flere tilhørere inn hit i rettssalen.
  • 14:02Vitne Ingela Heie: - Inne i helikopteret var det varmt. Det var en hjertemaskin der. Den gikk så fort, så jeg tror ikke det var min. På sykehuset var det leger og sykepleiere som hele tiden skulle fortelle hva de het, jeg husker det ikke nå, så forsvant de. De klippet av meg klærne. Jeg sa det: Dere trenger ikke det, jeg har ikke flere skuddskader. Jeg prøvde å dekke meg til. De klippet av meg BHen på midten, da prøvde jeg å dra den på igjen. Jeg var opptatt av de ikke skulle se meg naken. Neste dag så har familien min kommet. Jeg fikk fortalt at jeg levde og at jeg hadde det bra. [Aktor Holden: Hva slags skade fikk du under øret?] Den traff visdomstannen min og gikk oppover. De fant tannen i kinnet, i bihulene. Den satt inne i hjernen. Jeg har mange små biter av kulen i hjernen og kjaken. [Aktor Holden: Hvordan har det gått med ansiktet ditt?] Arret har blitt mye penere? I begynnelsen var jeg hoven, blå og øynene var sammenklistret?] [Aktor Holden: Hvordan har det gått?]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Etter at legene tok ut kulen av ansiktet mistet hun luktesansen. Hun sier det er grusomt å miste denne sansen. - I alle fall med tanke på at jeg kun er 18 år. Hadde jeg vært 50 år hadde jeg kanskje ikke hatt så mange år igjen, sier hun med et smil om munnen. Dette får tilhørerne i salen til å le høyt.

    Før 22. juli hadde Ingela Heie en drøm om å jobbe som diplomat i FN, og løse kriser. Det sier hun at hun ikke tør nå. Hun ønsker ikke å reise inn i krigssoner. Breivik har småpratet mye med forsvarer Grøn under dette vitnemålet, men har notert lite.
  • 14:06Vitne Ingela Heie: - Ja, jeg har hodepine hver dag. Mest sannsynlig, legen min tror jeg kommer til å ha det resten av livet. [Holden: - Hvordan ser du på det?] Det er som det er. Jeg er veldig lei meg for det. Tar mye smertestillende og det går utover andre ting. [Holden: - Du ble skutt i venstrearmen, hvor?] Her. Og innover. [Viser hvor hun ble skutt] [Holden: - Hvordan går det med deg i dag?] Det er ikke noe muskler som er truffet. Jeg har lest journalen hvor de kunne se musklene og se blodårene. Ikke noe er ødelagt, men jeg kan ikke bevege armene slik jeg kunne før. Hadde jeg gjort det å hadde jeg hatt vondt i flere dager. [Holden: - Eller fysisk, hvordan går det?] Jeg skvatt hver gang det var høye lyder etterpå. Og på sykehuset er det mye høye lyder. [Holden: - Når forlot du sykehuset?] Jeg var på Ullevål frem til 19. august og på Sunnaas til 29. september. Så kom jeg hjem og begynte på skolen. [Holden: - Hvordan har den tiden vært?] Det tok lang tid før jeg begynte å bli meg selv igjen. Jeg begynte på skolen syv uker etter alle andre. og det er mye å ta igjen. Jeg skulle egentlig begynne deltid, men bestemte meg raskt for å ta fulltid og heller stryke noen fag og eventuelt ta de opp igjen.

    - Jeg er veldig opptatt av å føle meg trygg og ha det trygt. Det er veldig viktig for meg. [Holden: - Da tror jeg vi har vært igjennom det jeg hadde.] [Forsvarer Geir Lippestad: - Et lite spørsmål. Det gjelder han lille gutten. Du fortalte at du så han etter at Breivik hadde vært der. Eller hørte han. Så du ham mens gjerningsmannen var der ute?] Nei, jeg prøvde egentlig å lukke øynene og ikke se så mye, for det var ikke bilder jeg ville ha i hodet resten av livet. [Bistandsadvokat Bendik Falch-Koslung: - Ett spørsmål herfra også. Har du mistet noen sanser?] Jeg har mistet luktesansen. De måtte kutte nerven som gikk til luyktesansen. Jeg kunne mistet synet også. [Falch-Koslung: - Hvordan er det å leve uten luktesans?] Det er veldig grusomt, det tar veldig lang tid å vende seg til. Jeg har ennå ikke vendt meg til det. Det kommer hver dag en kommentar om at at «å, det lukter vondt», eller «å, hva lukter det». Det er veldig dumt, spesielt når du er 18, jeg skal ha det resten av livet. Hadde jeg vært 50, så hadde det kanskje ikke gjort så mye. Da hadde det ikke vært så mange år igjen [latter i salen.]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Ingela Heie er ferdig med sitt vitnemål og har forlatt vitneboksen. Svein Holden leser nå opp legeerklæringen til neste vitne, Benjamin Eriksen (16). Eriksen møter ikke i retten i dag.

    Retten tar nå pause til 14.30, slik at alle de som ønsker å forlate salen før Breiviks kommentarer kan gjøre det. Før retten ble hevet grep Breivik mikrofonen og tok ordet. Han sa at han foretrakk heller å ta disse kommentarene i morgen. Han sa at det ville være "uanstendig" å gjøre dette i dag, men utdypet ikke hva han mente med det.
  • 14:14Vitne Ingela Heie: - [Bistandsadvokat Falch-Koslung: Du har en del hodepine? Hvillke begrensninger legger dette for deg? Du nevnte dårligere karakterer, har det fått andre konsekvenser?] Jeg har tidligere hatt fotografisk minne, som har blitt veldig borte etter dette. Før kunne kunne jeg se på tavla og skrive ordrett på prøvene. Nå må jeg øve til prøver, noe jeg aldri har gjort før. Jeg må lære nye studieteknikker. Jeg er veldig sliten etter å ha vært på skolen. Jeg prøvde å jobbe, men jeg måtte slutte i fordi jeg ble for sliten av å jobbe vanlige dager. Mye har blitt verre. [Bistandsadvokat Falch-Koslung: Hva med dine fremtidsplaner, blir det noen forskjell?] Ja. Før ville jeg jobbe i FN og løse kriger. Det er noe jeg ikke tør nå. Jeg er redd for å dra inn til soner hvor det er bombing og skyting. [Bistandsadvokat Larsen: Jeg har et spørsmål fra familien til Rafal [Mohammad Jamil] La du nå merke til henne?] Nei. [Bistandsadvokat Larsen: Vet du hvordan hun så ut?] Jeg har sett bilde av henne i ettertid [Bistandsadvokat Larsen: Så du en liten gutt til, la du merke til det?] Nei. Jeg så kun den ene gutten.
  • 14:14Aktor Svein Holden: - [Opplyser at han skal lese opp en legeerklæring.] Dette knytter seg til Bejamin Eriksen som ble skutt i nærheten av Vestspissen. Ble nevnt i Bardals vitnemål tidlgiere i dag. Personen som sto oppreist. [Etter at Holden har lest opp legeerklæringen opplyser dommer Wenche Elizabeth Arntzen om at retten en pause]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Jeg har nettopp snakket med forsvarer Odd Ivar Grøn, som har sittet og småpratet med Breivik under de siste forklaringene. På spørsmål om hva Breivik mente med at det ville være "uanstendig" å komme med kommentarene nå, svarer han: - Jeg vet ikke helt hva han mente med det, for jeg har ikke noe inntrykk av at det han skal si er uanstendig, sier Grøn. Forsvareren sier imidlertid at Breivik nettopp sa til ham at han syntes forklaringene i dag var tøffe.
  • 14:15Anders Behring Breivik: - [Dommer Arntzen sier at retten tar en pause til halv tre, så får Breivik anledning til å komme med sine kommentarer. Breivik avbryter henne.] Et lite øyeblikk. Hvis det er greit, så kan jeg godt ta det i morgen. Jeg føler det ville vært uanstendig å ta det nå uansett, så vi kan gjerne vente. [Arntzen: - Det er bedre tid i dag, Breivik. I morgen er det en mer fullpakket dag, så nå tar vi en pause, så de som ikke vil høre på deg kan forlate salen.] Ok.
  • 14:16VG: - Retten tar pause 14.30.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Terroristen er ført inn igjen i rettssal 250. Han skal nå kommentere vitnemålene.

    Under vitnemålene har Breivik blitt plassert på bakerste tiltalebenk, så langt unna vitneboksen som mulig av hensyn til vitnene. Nå er han tilbake på første rad, mellom forsvarerne Geir Lippestad og Odd Ivar Grøn.

    Det ser ikke ut til at det er mange som har forlatt salen. Det er mange fornærmede og etterlatte her i dag.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: - Jeg har to korte kommentarer til det som kom frem i går og to kommentarer til dommerne. Det har vært to påstander om at jeg har bannet på Utøya. Det har jeg ikke gjort. Det ble misforstått, det var ikke slik at jeg lette etter Eskil Pedersen, det var slik at jeg forsøkte å få folk til ikke å løpe unna. Det er heller ikke sånn at jeg smilte.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: De sakkyndige ser intenst på Breivik mens han nekter for at han har ledd, smilt eller bannet på Utøya.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Det er min målsetning å ikke vise følelser. Jeg bruker mye energi på det. I dag føler jeg meg nesten mentalt skadet etter å ha hørt disse vitnemålene, sier Breivik.
  • 14:33Anders Behring Breivik: - [Arntzen: Da fortsetter forhandlingene.] [Arntzen: Lippestad, du sa at din klient ville si noe:] [Lippestad: Han har noen korte kommeneter.] [Arntzen: Værså god, Breivik] Jeg har to korte kommentarer til det vi snakket om går, og kommentarer til dommerne. Påstander om at jeg har bannet på Utøya. Det har jeg ikke gjort og sånn sett ble det misforstått slik at jeg lette etter Eskil. Det var slik at jeg forsøkte å få folk til ikke å løpe unna. Det er heller ikke sånn at jeg smilte.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Mens Breivik beskriver seg selv som "mentalt skadet" etter dagens vitneforklaringer, er det helt stille i salen.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Jeg kommer ikke til å anke dersom jeg blir kjent tilregnelig, sier Breivik
  • 14:35Anders Behring Breivik: - Og det stemmer heller ikke at jeg har ledd eller smilt på Utøya. Så har jeg to opplysninger til dommerne. Det ene er at det har blitt kommentert at jeg ikke viser følelser i retten, og det er en målsetting også. Men det er verdt å notere seg at jeg bruker veldig mye energi på det. Selv om jeg opplever ting som gripende, er jeg flink til å skjule det. Når jeg kommer hjem til Ila er jeg veldig utslitt og i dag føler jeg meg nesten mentalt skadet etter de vitneberetningene.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Rettspsykiater Torgeir Husby satt med en åpen munn da Breivik fortalte at det var opp til retten om de ønsket at saken skulle bli anket til høyere instanser eller ikke. Det så ut som om Wenche Arntzen sukket av samme kommentar. Alle de rettssakkyndige så på Breivik og norterte intenst underveis.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Mens Breivik sier at han føler seg mentalt skadet av vitneforklaringene går det et høyt gisp gjennom presserommet i tingretten. Det er første gang siden han gråt av sin egen video at han har vist noen følelser i retten.
  • 14:37Anders Behring Breivik: - Også har jeg er et siste punkt. Før denne rettssaken startet, så hadde jeg tanker om momenter ved en eventuell anke, og hovedmålsetningen min med denne rettssaken var å formidle det jeg ønsket å formidle ideologisk. Nå er det jo sånn at mine kommentarer om det ikke ble kringkastet, men teksten ble fortsatt formidlet, og slik det har vært frem til nå, så føler jeg at det har vært et minimum av belysning på saken. Det er egentlig ingen grunn til å anke i det hele tatt, hvis jeg blir vurdert tilregnelig.

    - Så sånn sett, så spørsmålet om saken skal ankes eller ikke, er opp til dommeren alene. [Dommer Arntzen: Er det noe annet du vil tillegge om vitnemålene fra de som var på Utøya, så tar vi det nå. Nei, det er det som jeg har sagt tidligere. Dette er politiske aktivister og jeg ser på de som kommunister, bortsett fra det, så er det ikke noe å tilllegge. [Er det noe de sakkyndige ønsker å spørre de tiltalte om. Nei?] [Dommer Arntzen: Da er retten hevet.]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Alle de fire sakkyndige blir sittende igjen på plassene sine selv om retten er hevet. De noterer på datamaskinene sine, og snakker seg imellom. Nå spørs det hva de kan tolke ut fra det Breivik kommenterte nå. Begge teamene skal vitne senere i rettssaken.

    Forsvarer Odd Ivar Grøn sier at Breivik under siste pause sa at han var sliten. - Han sa at dette var den verste dagen så langt, sier Grøn til VG. - Hvorfor det? - Han sa det var på grunn av skadene og det disse menneskene har forklart i dag, svarer Grøn. I dag har to av de mest skadede fra Utøya forklart her. Den ene måtte amputere en arm, den andre både arm og bein. Grøn sier at ingen i forsvarerteamet var klar over at Breivik kom til å si at han følte seg "mentalt skadet" etter denne dagen.

    Forhandlingene fortsetter i morgen klokken 09, med siste vitneforklaring fra Utøya for denne perioden. Da er det Adrian Pracon, som ble skutt på Sydspissen, som skal forklare seg. I neste uke skal den aller siste overlevende fra Utøya forklare seg. Følg med på VG Nett og VGTV utover ettermiddagen og kvelden for reaksjoner på Breiviks kommentarer i retten i dag.