Hovedinnhold

Ord for ord, dag 24 del 1: - Jeg lever et bedre liv enn ham

- BEDRE LIV ENN BREIVIK: Mohamad Hadi Hamed ble skutt tre ganger på Utøya, og er fremdeles på rehabilitering på Sunnaas. Foto: Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB SCANPIX
- BEDRE LIV ENN BREIVIK: Mohamad Hadi Hamed ble skutt tre ganger på Utøya, og er fremdeles på rehabilitering på Sunnaas. Foto: Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB SCANPIX
(VG Nett) Mohamad Hadi Hamed (21) bor fremdeles på sykehus etter massakren, men mener at han likevel har det bedre enn Anders Behring Breivik.

21-åringen var en av de få som overlevde massakren ved Pumpehuset på øya, men ble alvorlig skadet. Han måtte amputere både et bein og en arm etter at han ble skudd tre ganger 22. juli i fjor. Torsdag var han ett av seks vitner som fortalte om skrekktimene på øya i Oslo tingrett.

- Jeg tenker på gjerningsmannen og meg selv, og hvor vi er. Jeg bor på et sykehus nå, men selv med alle problemene jeg har - så lever jeg et bedre liv enn ham, sa Mohamad.

Skutt i beina-svømte videre

Før ham vitnet 21 år gamle Mathias Eckhoff. Han fikk to skudd i beina, men valgte likevel å hoppe i vannet og svømme for livet.

- Jeg merket at bena ikke fungerte, men svømte bare videre, forteller 21-åringen om 22. juli i fjor.

Den siste som vitnet før lunsj, var 17 år gamle Eivind Bardal. Han snakket med moren sin i telefonen da han ble truffet av fragmenter fra Breiviks kuler på vestsiden av Utøya.

- Jeg reiser meg opp fra fosterstillingen og roper «jeg har blitt skutt, si til mamma at jeg elsker henne». De andre hysjer, og jeg legger meg tilbake i fosterstilling bak steinene, forteller Bardal.

LES OGSÅ:ORD FOR ORD, DAG 24, DEL 2

  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Tingrettsdommer Wenche Arntzen setter som vanlig rett presis klokken 09.00. Vi kommer tilbake med flere oppdateringene når aktørene er på plass i retten.
  • 08:51VG: - Her kan du følge det som blir sagt i retten i dag. Referatet er ikke ordrett.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Breiviks forsvarer Geir Lippestad ankom nettopp rettssalen. Han hilste på de to politivaktene som sitter nærmest tiltalebenken. Nå er alle de sakkyndige på plass. Lippestad heller vann i glasset og drikker før han setter seg til rette.

    Syv minutter før retten settes er det langt færre tilhørere her i dag enn i går. Da var salen på sitt fulleste på lenge. I går ble det vitnet om både hva som skjedde i skrenten ved Kjærlighetsstien, på Sydspissen og ved Pumpehuset. Aktørene er nå i ferd med å komme hit til rettssal 250. Tre av de fire rettspsykaterne er på plass, bare Terje Tørrissen mangler. Av de koordinerende bistandsadvokatene har Mette Yvonne Larsen og Siv Hallgren kommet. Aktor Svein Holden har vært innom, men har gått ut igjen.

    Terroristen har nå ankommet rettssal 250. Som vanlig pleier han å stoppe ved inngangen fra bakrommet for å snakke med forsvarer Geir Lippestad. Han stopper litt opp ved tiltalebenken for å si noen ord til forsvarer Odd Ivar Grøn, og ser utover tilhørerne mens han står. Under hele rettssaken har han blitt ført inn og ut med håndjern, noe han også ble i dag. Disse blir ikke tatt av før retten settes.
  • 09:01Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - Retten er satt.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Første vitne ut er Mathias Eckhoff (21) som ble skutt ved Pumpehuset.
  • 09:02Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - Da har vi fem vitneforklaringer i dag og opplesning av en forklaring. Er det korrekt? [Aktor Svein Holden: Det er korrekt] [Første vitne er Mathias Eckhoff (21). Bistandsadvokat Kari Nessa Nordtun.] [Eckhoff avlegger vitneed]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Mathias Eckhoff ble medlem av AUF høsten 2009, og har vært på Utøya to ganger.
  • 09:06Vitne Mathias Eckhoff: - [Aktor Holden: Fra hvilket lokallag kommer du?] Dalane AUF. [Aktor Holden: Har du verv?] Jeg er styremedlem [Aktor Holden: Hvor lenge har du vært medlem?] September 2009. [Aktor Holden: Har du vær på Utøya mange ganger?] To ganger. I 2010 og i fjor. [Aktor Holden: Da kan du starte med å fortelle hva du opplevde 22.juli. Jeg tenkte først vi skulle få opp en kartegning over Kafébygget. Etterpå skal vi se et bilde av Pumpehuset.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Mens Eckhoff begynner å snakke om minuttene før skuddene falt, noterer Breivik mye på en gul post-it-lapp. Han har bevisoppgaven der navnene til alle vitnene står ved siden av seg. Han ser jevnlig skrått ned på denne mens han noterer.
  • 09:09Vitne Mathias Eckhoff: - Vi var jo på politisk verksted og fikk på slutten beskjed om å møte i Storsalen. Når det var ferdig gikk vi inn der og vi fikk informasjon fra Eskil Pederesen og resten av de høyeste personene som var der, om at det hadde skjedd noe i oslo og det hadde sett ut som det var en bombe. Men de var ikke sikre på hva det var, fordi det hadde ikke kommet så mye informasjon. De sa at vi skulle ta var på hverandre og at det ble et ekstra møte for de fra Oslo og Akershus. Jeg gikk inn dit siden jeg er derfra. Så fikk vi stort sett de samme beskjedene, og fikk beskjed om å ringe hjem. Så gikk jeg ut og Traff Andreas Bjelland Eriksen som var leder i Rogaland da. Han ga meg en klem og spurte om jeg hadde ringt hjem, men det hadde jeg ikke. Så kom nestlederen Ole-Martin og vi gikk for å komme inn i Kafébygget, og endte opp med å stå utenfor kjøkkeninngangen.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Mathias Eckhoff (21) befant seg ved en av utgangene til Kafébygget da skytingen startet. Han snakket med tanten sin, og sa at det var skyting og at han måtte legge på. Så skrudde han av telefonen. Breivik lener seg mot forsvarer Odd Ivar Grøn og sier noe kort. Grøn henter opp noe på PCen sin og viser det til Breivik. Terroristen leser.

    Ved Pumpehuset samlet det seg mange ungdommer. Flere forsøkte å ringe politiet, men hadde problemer med å komme gjennom. Håvard Vederhus, som senere døde, var en av dem som kom gjennom og fikk til svar at politiet var på vei. Rettspsykiater Synne Sørheim kaster blikk mot Breivik under Eckhoffs vitnemål.
  • 09:21Vitne Mathias Eckhoff: - Og i mellomtiden, mens vi sto her, så snakket vi med en jente. Vi snakket om alt og ingenting egentlig, og hun synes vi snakket litt høyt og etter hvert forsvant hun. Underveis kom det opp på nyhetene at de anbefalte å sette telefonen på lydløs eller slå den av, og anbefalte ikke å sende så mye meldinger til de som var på øya eller ringe så mye hjem. Så vi sa det til de rundt og de som ikke hadde telefonen på lydløs slo den på lydsløs. [Holden: - Og hvis du skal tippe hvor mange som var rundt pumpehuset?] Jeg tipper at det var mellom 15 og 30 personer. Så jeg satt meg ned på huk etter hvert på hjørnet her, med beina ut her. Det tok jo tid og vi bare var der. Vi snakket med hverandre og prøvde å roe hverandre ned. [Holden: - Kan du beskrive stemningen der?] De fleste var ganske rolig følte jeg. Det var to jenter som satt sammen med Håvard blant annet. Så kom han hit og sa at han var politimann. Han sa at de ikke hadde tatt gjerningsmannen, men at han hadde en båt ved kaia som skulle frakte oss i sikkerhet. Jeg og mange andre ropte «bevis det». [Holden: - Hadde dere hørt om at det var en politimann som skjøt på øya?] Ikke som jeg vet. Vi skrek i hvert fall «bevis det» tilbake, så gikk det maks et minutt så begynte han å skyte.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Eckhoff sier at han så en sort skikkelse som begynte å skyte, før han kjente "et dunk" i låret. Da han så på låret skjønte han at han var truffet. Så kom skuddet i lysken. Hans første tanke var at han måtte gjemme seg bedre, og løp mot vannet. Samtidig bevegde Breivik seg rundt og på baksiden av Pumpehuset mot vannet. Det er aktor Svein Holden som spør Eckhoff ut.
  • 09:21Vitne Mathias Eckhoff: - [Aktor Holden: Da kan du fortelle om hva du opplevde ved Pumpehuset] Vi gikk ned her [viser på kartet]. Vi gikk bak pumpehuset. Det står en del andre overalt. Folk satt på en berghylle [viser på kartet hvor folk var]. Det sto en person foran meg som hadde telefonen sin oppe. Han var inne på en internettside, jeg vet ikke navnet hans. Det var en han. [Aktor Holden: Det var en gutt?] [Vitnet bekrefter] Det kom flere, Håvard Vederhus var blant dem som var bak Pumpehuset. Det var flere som prøvde å ringe politiet. Det var en jeg kjente som fikk tak i politiet først, og som sa at det var skyting på øya og ting som skjedde. Ti minutter senere fikk Håvar tak i politet. Da en annen snakket som også snakket med politiet, som fikk beskjed om at de var der om 10-15 minutter. 10-15 minutter senere så vi blålysene på veien, vi så ikke veien, men så blålys fra der veien er.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Mathias Eckhoff snakker med en rolig stemme. Han sier at det var mellom 15 og 30 mennesker som gjemte seg i området ved Pumpehuset. Etter en stund kom Breivik. Eckhoff sier at han sa at han var politimann og at de ikke hadde tatt gjerningsmannen ennå, men at han hadde båt og kunne frakte dem i sikkerhet. På tiltalebenken sitter Breivik med hendene i fanget. Uttrykksløs som vanlig.
  • 09:21Vitne Mathias Eckhoff: - [Viser på plantegningen av Kafébygget.] Så da ringte jeg rundt. Til farmor og til mamma, også ringte jeg tante til slutt. Mens jeg snakket med hun så hørte Ole-Martin noe og sa at vi burde gå inn. Han sa... Jeg tror ikke han var helt sikker på hva det var. Så gikk vi inn og fikk de som var der til å legge seg ned på gulvet. [Holden: - Hva var grunnen til at dere la dere ned?] Hvis det skulle være noe som skjedde eller et eller annet, så er vi lettere å se når vi står enn hvis vi ligger. Så mens vi lå der så var jeg ikke i tvil om at det var skyting jeg hørte, for jeg har drevet med skyting før. Så da sa jeg at det var skyting og at jeg måtte legge på. Så hørte vi skudd som var utenfor her en plass, og da løp folk ut den døra her [viser på plantegningen]. Jeg løp ut døra og ut ved et telt utenfor Kafébygget, opp en skrent. [Holden tar frem kartet, vitnet viser hvor han løp.] Så løp jeg etter en person og endte opp her nede ved Pumpehuset. [Holden tar frem et bilde av Pumpehuset på skjermen.]

    - Så satt vi her, så så jeg en svart skikkelse som sto oppe på toppen her [viser på bildet]. Så så jeg ned og da så jeg et hull i låret, og bare tenkte at «jeg er truffet», og kort tid etterpå ble jeg også truffet i lysken, den merket jeg litt mer. Da tenkte jeg at jeg måtte flytte meg, så jeg flyttet meg rundt hjørnet, for da var det ikke mulig å skyte meg uten å gå rundt. Så vet jeg ikke om jeg så at han kom rundt, men jeg løp ut mot vannet og kastet meg i vannet. Så svømte jeg først litt bryst, så gikk jeg over til crawl. Jeg svømte ca 500 meter ut også møtte jeg en båt. [Holden: - Registrerer du hva som skjer ved Pumpehuset mens du svømmer?] Jeg merker ikke noe spesielt, men jeg vet jo at han står der og skyter. Jeg ser jo også plask i vannet som sikkert kan bety at han skyter i vannet. [Holden: - Hvordan satt du da du ble skutt?] Jeg satt på huk. [Holden: - Så vet vi at du hadde kontakt med folk som ble drept. Du har nevnt Håvard Vederhus. Hadde du kontakt med noen andre?]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Ute i vannet traff Mathias Eckhoff en annen gutt. Eckhoff fortalte ham at han var skutt, og gutten sa at det skulle gå bra. De svømte videre sammen. På grunn av skadene kunne han ikke bruke beina, og måtte kun svømme med armene. Det førte til at at han hadde problemer med å komme seg fremover, og svelget mye vann. Litt lenger ut på fjorden traff de to andre jenter. Der ute diskuterte de fire om hvorvidt gjerningsmannen kunne trefffe dem fra land. De fant ut at det tryggeste var å komme seg bort så fort som mulig. Deretter kom det flere personer til, og sammen svømte de mot Geitøya, som ligger rett nord for Utøya. Eckhoff sitter helt rolig i vitneboksen, og ser på kartet han har på datamaskinen foran seg. Han bruker musen for å peke på ruten de svømte. Kartet vises også pøå de tre lerretene som henger her i sal 250.
  • 09:26Vitne Mathias Eckhoff: - Ikke som jeg la merke til. Jeg kan ikke huske andre enn Håvard [Vederhus] i det området. Jeg har blitt fortalt at Emil Okkenhaug var der, men jeg husker det ikke. Forelderene hans har senere ønsket å snakke med meg, så jeg har fortalt dem hva jeg husker av det som skjedde her. [Aktor Holden: Du husker ikke noe om de som senere døde?] Nei. [Aktor Holden: Da kan du fortelle om da du traffe en person ved vannet.] [Vitnet forteller hvem dette var]. Han sa det kom til å gå fint og at han skulle svømme videre med meg. Vi svømte videre cirka 500 meter. [Aktor Holden: Hvordan var det?] Jeg merket at jeg ikke kunne bruke beina. Det var vondt og ikke så lett. Jeg svelget en del vann. Da vi hadde svømt 500 meter til, så kom det flere, blant annet to jenter [vitnet forteller hvem dette var]. De spurte først meg om de trodde han kunne treffe oss fra land.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Midt ute på fjorden kom en båt ungdommene til unnsetning. Eckhoff ble prioritert siden han var skutt. Båten kjørte mot campingplassen, og var den første som var alvorlig skadet som ble fraktet i land.
  • 09:30Vitne Mathias Eckhoff: - [Holden: - Kanskje vi kan ta opp et bilde av øya, så du kan vise hvor dere var da du traff disse jenene?] Det var vel ute her en plass [viser på et flyfoto av Utøya]. - Jeg sa at jeg var ikke sikker. Jeg var usikker på hvor langt han kunne skyte. Så spurte de kompisen som også var fra Rogaland, og han sa at han trodde ikke han kunne treffe oss der vi var, men vi valgte å fortsette å svømme. Så vi svømte 500 meter til, til her en plass. Vi svømte over mot øya over på andre siden. Så stoppet vi igjen og det kom flere personer bort. Da fikk jeg tatt av meg jakken og genseren. Jeg hadde hoppet uti med alle klærne på. Så gikk det en god stund til så kom det en båt etter hvert. Erik og et par til var foran oss. Jeg og en av jentene var i hvert fall litt lenger bak. Et par av de andre spurte om de hadde tenkt å skyte oss, men de sa nei. De spurte om de kunne komme opp, men det var fullt. De sa at de hadde med seg en som var skutt, så da måtte jeg prøve å vinke. Da var det opp med hånda og vinke og så ned igjen for å svømme. Så kjørte de bort dit hvor jenta og jeg var, og tok ned stigen på båten og spurte om jeg kunne gå opp i båten. Jeg prøvde og fikk beinet på det nederste trinnet. Jeg hadde ikke sjangs til å komme lenger opp, så da dro de meg opp i båten og jeg lå med venstrefoten oppi båten, der hvor sjåføren satt.

    - Så kjørte vi mot campingplassen, jeg har senere fått vite at jeg var den første som var skadet som de fraktet til land. Så de kjørte til campingplassen, og de som var friske gikk opp mot land. Så måtte de få meg opp på land. [Holden: - Hva skjedde etter at du var kommet på land?] Jeg lå på brygga der, så funderte de på hvordan de skulle få meg inn, så da begynte de å se om de kunne bruke trillebår. Men de var usikre på om de fikk meg over i trillebåra. Så så de en liten rød motorbåt som sto der, så fikk de start på den og tok meg opp i den. Så begynte vi å kjøre mot stranda på campingplassen. Så fikk de beskjed om at det var ambulanser og sånn på landsiden, der hvor «MS Torbjørn» går. Så ble jeg tatt på båre og de sjekka, og de sa at jeg var stabil. I mellomtiden, de hadde vel begynt å ta plastikk rundt meg, tror jeg, så så jeg at det kom opp en jente som var skutt i magen, som jeg hadde sett før, som heter Cathrine Trønnes Lie. Da sa jeg til de som holdt på med meg at de ikke fikk lov til å holde på med meg lenger. De måtte få henne vekk først.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Senere ble Eckhoff fraktet til Thorbjørnkaia, der ambulansene hadde tatt oppstilling. Der ble han pakket inn i plast, og så en annen jente som var skutt i magen. Han har senere fått vite at dette var Cathrine Trønnes Lie. Eckhoff sier at han nektet helsepersonellet å gjøre mer med ham før de hadde hjulpet henne, siden han anså hennes skader til å være mer alvorlige enn sine egne. Deretter ble han fraktet til sykehus, og i løpet av de ni første dagene ble han operert elleve ganger. Breivik sitter fortsatt rolig å følger med. Han noterte en del i starten av vitnemålet, men har ikke gjort det på en stund nå.

    Det er helt stille i salen mens Mathias Eckhoff vitner. Det er mange fornærmede og etterlatte her, men færre enn i går. Breivik og forsvarer Odd Ivar Grøn snakker en del sammen nå. De lener seg mot hverandre og hvisker.

    Forsvarer Geir Lippestad spør Eckhoff om tonefallet Breivik snakket i ved Pumpehuset. Han svarer at tonefallet var ganske rolig - en mørk og kraftig stemme. - Han virket rolig og behersket, sier vitnet. Fremdeles sitter Breivik med en uttrykksløs mine.
  • 09:36Vitne Mathias Eckhoff: - Jeg sa de måtte ta henne vekk, før de tok meg vekk. Det satt igjen én person hos meg, så de fikk henne raskt avgårde Jeg kom inn i ambulanse, og ble kjørt til Ringerike sykehus. [Aktor Holden: Hva skjedde der?] Jeg fik ringte hjem, så jeg ringte mamma. De kjørte og kom dagen etterpå. Jeg sov. Sånn klokken tre ble jeg vekket og fikk beskjed om at jeg skulle operere. Neste dag ble jeg flyttet over til Stavanger, på kvelden. [Aktor Holden: Har du hatt flere operasjoner?] Jeg hadde 11 operasjoner på ni dager. [Aktor Holden: 11 operasjoner på ni dager.....Det var for de to skuddskadene?] Ja, og jeg hadde også et streifsår på ankelen, de to skuddsårene og skrubbsårene som var så store. [Aktor Holden: Hvordan er det i dag? Det er fremgang, det går bedre. Det er vondt å gå opp trapper, men det går greit.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Mathis Eckhoff er ferdig med sitt vitnemål. Neste vitne er Mohamad Hadi Hamed (21).
  • 09:37Vitne Mathias Eckhoff: - [Holden: - Vil beinet bli så godt som nytt igjen?] Ifølge legene skal det bli det. Siden ikke det har truffet noe særlig muskler. [Holden: - Ellers, hvoran har det gått med deg i tiden etter?] Det har gått overraskende greit. Jeg kan skvette litt og kanskje antydning til å begynne løpe hvis jeg hører høye lyder og ikke vet hvor det kommer fra. Kanskje ikke hvis det detter ned et skilt og jeg ser hvor det kommer fra. Også kan jeg være skeptisk til politimenn, hvertfall hvis de kommer alene. [Holden: - Er du i jobb?] Jeg skulle vært servitørlærling, men det måtte bli utsatt. Så har jeg begynt litt forsiktig og gikk til NAV og spurte om jeg kunne få praksisplass via dem. Så jeg i hvert fall skulle ha noe å holde på med. Det fikk jeg. Så skal jeg også gå på folkehøyskole til høsten, blant annet for å trene opp beinet. Så etter det skal jeg begynne læretiden min servitør. [Holden: - Kjempefint, da ønsker jeg deg lykke til]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Mens vi venter på at neste vitne skal komme inn, tar Geir Lippestad ordet og sier at Breivik ønsker å komme med kommentarer. Dommer Wenche Arntzen sier at de skal komme tilbake til et tidspunkt - enten i dag eller i morgen.

    Mohamad Hadi Hamed ønsker at Breivik skal forlate salen under vitnemålet. Det ønskes innvilges, og Breivik føres ut til et tilstøtende rom der han kan se vitnet via videolink. Forsvarer Odd Ivar Grøn blir med ham ut.
  • 09:39Vitne Mathias Eckhoff: - [Forsvarer Geir Lippestad: - Tilbake til når du satt ved Pumpehuset. Så fortalte du at Breivik kom gående og fortalte at han var politi. Kan du huske noe om tonefallet i de setningene han sa?] Det var ganske rolig, ganske mørk, kraftig stemme, men han virket rolig og behersket. [Lippestad: - Så du han, eller hørte du han bare?] Jeg hørte han bare. Så han sto mest sannsynlig på oversiden der man kan gå ned, da. [Lippestad: - Du nevnte at det gikk et minutt ca fra begynte å snakke til han skjøt. De setningene du7 har beskrevet, tar jo veldig kort tid å si. Vet du hva som kan ha skjedd mellom setningene til han begynte å skyte? Nei. [Lippestad: - Så du han på noe tidspunkt?] Nei, ikke noe annet enn at jeg så han stå lenger opp før han skjøt. [Lippestad: - Hva så du?] Jeg så bare noen svarte klær. [Ingen flere spørsmål.]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Mohamad Hadi Hamed ønsker tolk under vitnemålet, siden det er ord og uttrykk han sliter litt med. Rettsbetjenten gikk nå ut for å finne ut hvor tolken er.
  • 09:42VG: - Neste vitne er Mohamad Hadi Hamed (21), bistandsadvokat Nadia Hall. [Forsvarer Lippestad: Breivik ønsker noen kommentarer. [Dommer Arntzen: Vi kan se på det etter lunsj, etter vitneforklaringene i dag eller i morgen. [Bistandsadvokat Hall ber om at Breivik forlater salen under forklaringen. Ingen av partene har noen innsigelser mot dette. Breivik blir ført ut av rettssal 250.] Vitnet avlegger vitneed. [Aktor Holden: Unnskyld dommer: Her skulle det vel være en tolk?] [Bistandsadvokaten opplyser at det går bra uten tolk, men vitnet foretrekker at en tolk er tilstede i retten] [Det blir en liten pause i påvente av at tolken skal komme inn i salen.]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Rettsbetjenten kom tilbake med beskjed om at det ikke var noen arabisk tolk til stede. Retten tar dermed en pause frem til 09.55 for å undersøke nærmere når de kan få inn en tolk. Hameds vitnemål må dermed kanskje utsettes hvis retten ikke klarer å skaffe til veie en tolk.
  • 09:46VG: - Dommer wenche Elizabeth Arntzen sier at dersom vitne Mohamed Hadi Hamed vil forklare seg med tolk til stede, så kan retten ta en pause frem til tolken har kommet. Aktor Svein Holden støtter forslaget om å ta en kort pause nå, og det blir pause i retten frem til klokken 09.55.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Mohamad Hadi Hamed ble ført inn i vitneboksen i rullestol. Han måtte amputere en arm og et bein etter massakren. 21-åringen var ved Pumpehuset da han ble skutt i buken, skulderen og låret.

    Dommerne har fremdeles ikke kommet inn igjen. Aktor Svein Holden står og snakker med vitnet, som fremdeles sitter i vitneboksen. Det er foreløpig uklart om retten har funnet en arabisk tolk.

    Dommerne har kommet inn igjen og retten er satt etter den korte pausen.

    Retten har funnet en tolk, og vitnemålet kan starte.
  • 10:03Vitne Mohamed Hadi Hamed: - [Arntzen: - Jeg håper ikke dette ble en dårlig start på din forklaring.] [Vitnet avgir forsikring til retten. Han forsikrer å forklare den hele og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe] [Holden: - Aller først tenkte jeg du kunne fortelle oss når du ble medlem i AUF?] Jeg husker ikke nøyaktig, men det var rundt 2010. [Holden: - Og da skjønte jeg på deg når vi snakket samme tidligere at du ble medlem i Ski AUF?] Ja. [Holden: - Men så flyttet du etter at du ble medlem første gang, ikke sant?] Ja. [Holden: - Hvilket lokallag er du medlem i nå?] Hamar AUF. [Holden: - Hadde du vært på utøya før 22. juli i fjor?] Nei, det var første gang. [Holden: - Fortell oss om hva du opplevde første gangen du var der.]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Mohamad Hadi Hamed meldte seg inn i AUF i 2010, først i Ski, men så flyttet han til Hamar og ble medlem av lokallaget der. I fjor sommer var han på sommerleiren på Utøya for første gang. Hamed svarer vekselvis på arabisk og norsk, men hovedsaklig på arabisk. Tolken sitter ved siden av ham i vitneboksen. Det er aktor Svein Holden som spør 21-åringen ut. Hans kollega Inga Bejer Engh er ikke til stede i retten i dag. Av forsvaret er kun Geir Lippestad i salen nå. Odd Ivar Grøn sitter på bakrommet sammen med Breivik.
  • 10:06Vitne Mohamed Hadi Hamed: - Til å begynne med var det et møte i Storeasalen etter eksplosjonen som hadde funnet sted i Oslo. Etter dette møtet var det slik at det var en del som begynte å gråte, folk var redde for det som skjedde. Jeg sto ved Kafébygget, og pratet med en av vennene mine som var leder i Hamar AUF. Han heter Khalid. Etter det så begynte vi å høre lyden av skyting. Jeg tittet fra vinduet og da så jeg at folk løp. Da løp de mot Teltplassen. Vi hørte kontinuerlig skyting. Deretter så så jeg en person som løp mot Kafébygget, og ble truffet av skudd. Jeg så at han falt på bakken. Deretter så jeg en person som var kledd i sort, og han hadde våpen i hendene og gikk rolig. Det var jo fortsatt skyting. Plutselig så vi at det var skyting mot vinduene.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Hamed var i Kafébygget da skytingen startet. Han så en kvinne bli skutt, og løp ut kjøkkeninngangen og videre til skogs. Han forteller om et voldsomt kaos da folk begynte å flykte fra Kafébygget. - Det var som en bølge mennesker som bevegde seg, sier han. Han sitter rolig i rullestolen sin, men beveger en del på armen han har igjen mens han snakker.
  • 10:07Vitne Mohamed Hadi Hamed: - Da jeg hørte at skuddene nærmet seg, så dekket jeg hodet mitt med armen og begynte å løpe mot kjøkkenet. Det var slik at det var mange menesker i salen, mange skrek, mange gråt. Folk visste ikke hva de skulle gjøre. De sprang og gjemte seg og tenkte: «Hvordan skal vi komme oss ut av Kafebygget?» Det var akkurat som å se bølge mennesker som flyttet på seg. Jeg så en dør som åpnet seg, på grunn av mye dytting, så ble jeg dratt med ut av Kafébygget.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: På vei bort fra skuddene kom Hamed til slutt til Pumpehuset. Der ble hans stående sammen med en stor gruppe ungdommer som begynte å ringe politiet. - Jeg ringte i alle fall minst 5-6 ganger. Da jeg fikk svar hos politiet var det vanskelig å snakke norsk med dem på grunn av stresset, sier han. Det kommer stadig tilhørere inn i salen. Døren åpner seg med jevne mellomrom.
  • 10:09Vitne Mohamed Hadi Hamed: - Jeg så ungdommene som løp og jeg tenkte jeg måtte være blant dem. Jeg ville ikke være alene, jeg måtte ha noen rundt meg. Jeg løp litt, det hadde regnet og det var vått på bakken, og det var mye gjørme så jeg falt. Jeg reiste meg og hadde mye smerter, men jeg tenkte ikke mye over det på grunn av det stresset og presset jeg var under. Jeg så en del ungdommer som sto ved siden av et sted, det så ut som et lite rom, som heter Pumpehuset. Vi sto der, en gruppe ungdommer. Vi begynte å ringe politiet. Jeg ringte, husker ikke antall, men i hvert fall mer enn fem, seks, syv ganger.

    - Da jeg fikk svar av politiet, så var det veldig vanskelig å snakke med dem. På grunn av stresset så var det vanskelig å snakke norsk. Jeg ga telefonen min til en ved siden av meg. Han var norsk. Jeg visste ikke hvem han var den gangen, men etter hendelsen, da jeg våknet, fikk jeg vite hvem han var. Han var leder av Oslo AUF. Håvard Vederhus. Og han snakket med politiet i telefonen. Vi ble stående der og skjulte oss på det stedet. Jeg vet ikke hvor lang tid, jeg klarer ikke å huske det. Noen ganger føles det som om det var lang tid, andre ganger føles det som om det var kort tid.

    - [Aktor Holden: Hva trodde du skjedde på øya?] Jeg tenkte på eksplosjon i Oslo, så jeg tenkte at det var en gruppe terrorister, de som hadde utført eksplosjonene, som hadde kommet til øya. [Aktor Holden: Hva skjedde videre?] Vi begynte å snakke lavt for å ikke avsløre hvor vi befant oss. Derretter hørte jeg en stemme, en manns stemme. Det var en rolig stemme. Mannen hadde politiuniform [viser på kartet hvor mannen sto og hvor han sto og hvor de andre ungdommene sto].
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Hamed sier at han tenkte at det var de samme terroristene fra regjeringskvartalet som hadde kommet til Utøya. Han trodde at det var en gruppe terrorister. Bak Pumpehuset gjemte mange seg, og de snakket lavt til hverandre for ikke å avsløre hvor de gjemte seg. Så kom Breivik. Hamed beskriver stemmen som rolig, og skifter om til norsk når han skal fortelle hva Breivik sa: - Jeg er politimann og er kommet for å hjelpe dere. Jeg har en båt som kan redde dere. Bare slapp av, det blir ikke problemer, det kommer del båter, sier han og understreker at han ikke er sikker på at dette er 100 prosent ordrett, men at det var hovedinnholdet. Noen ba så Breivik legitimere seg. Da startet skytingen.
  • 10:17Vitne Mohamed Hadi Hamed: - Det han sa husker jeg ikke nøyaktig, men det han sa kan jeg si på norsk: «Jeg er politimannn og kommer til å hjelpe dere». Han sa «bare slapp av dere, det blir ikke noe problemer. Det kommer en del båter». Jeg husker ikke hundre prosent sikkert, men det var noe lignenden han sa. Det var jo en gruppe på to-tre stykker, jeg husker ikke antall, de sto her [viser på et bilde av Pumpehuset]. Da jeg så på han, så jeg at han var ikledd sorte klær. Jeg så vedkommende som var utenfor Kafébygget, som også var ikledd sort. Jeg antok at det var mulig at det var samme mann - han som skjøt mot oss. Så sa jeg «kan dere sjekke hans ID-kort?». Bare noen sekunder etter at jeg hadde sagt med høy stemme «kan dere sjekke ID-kortet hans», var det noen ungdom som gikk mot ham og da begynte han å skyte mot dem.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Hamed sier at han så Breivik skyte ungdommer i hodet, og tenkte at han måtte gjøre alt han kunne for å beskytte seg mot dette. Han viser retten hvordan han gjorde det; lener seg forover, bøyer hodet og legger høyre arm rundt hodet. - Jeg tenkte: Nå blir jeg skutt, sier han. Så kom skuddene mot ham. Først ble han skutt i venstre arm, deretter i venstre bein.
  • 10:18Vitne Mohamed Hadi Hamed: - Straks jeg hørte skyting, prøvde jeg å skjule meg på det området her [viser på bildet av Pumpehuset]. For jeg hadde ikke mulighet til å gå ned i vannet for å skjule meg, og heller ikke mulighet til å gå til det området her. Det var store steiner der. Jeg ble der, og så gikk han ned. Jeg ble liggende på magen. Jeg husker at jeg hadde hodet mot disse steinene her borte [viser på bildet]. Da jeg så måten han skjøt på, han skjøt folk mot hodet, så tenkte jeg for meg selv at jeg måtte finne en måte å beskytte meg selv på. Jeg kan vise dere. [Han demonstrerer hvordan han bøyde hodet ned og dekket det med armene.] Jeg forsøkte å beskytte hodet mitt mot skuddene hans. Da begynte jeg å høre at skuddene kom nærmere og nærmere meg.

    - Plutselig så følte jeg at han var nærmere meg. Det var som jeg tenkte: «Nå blir jeg skutt, nå blir jeg skutt». Først så ble jeg truffet av et skudd i venstrearmen, i dette området her [viser hvor]. Deretter skjøt han mot mitt venstreben. Det som skjedde, var at da jeg ble truffet, så merket jeg at det var sterke skudd. Det var ikke som noen sparket deg fort eller hardt, det var mye strerkere. Deretter fikk jeg pipelyd i ørene.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: 21-åringen sier at han etter skuddene fikk en pipelyd i ørene, og kjente at det var veldig varmt i armen og beinet. Etter en stund ble det veldig kaldt. Hamed fyller vann opp i glasset foran seg mens tolken tolker til norsk det han sier på arabisk. Han bruker mye sin høyre arm mens han snakker. - Jeg hørte sko som gikk nærmere meg, forteller han om sekundene etter at han var skutt. Da begynte pipelyden å avta og han kunne høre bedre hva som skjedde rundt ham. Deretter ble han truffet av et tredje skudd som traff ham i buken. Han sier at han ikke er sikker på om Breivik sparket borti ham med foten, men han sier at han kjente noe i siden.
  • 10:22Vitne Mohamed Hadi Hamed: - Jeg kunne høre litt, men plutselig så merket jeg at etter at jeg ble truffet, var det veldig varmt i armene og i bena. Etter ble de kalde og nummene. Deretter hørte jeg skudd fortsatt, men de ble svake på grunn av pipelyden i ørene mine. Så kom han tilbake og sto ved siden av meg. Det var slik at etter at jeg ble truffet, hadde jeg vanskeligheter med å puste og derfor pustet jeg høylydt. Da så han at jeg levde fortsatt. Jeg så ikke ham, fordi ansiktet mitt var mot bakken, men jeg hørte sko som gikk nærmere meg. Fordi at etter hvert begynte pipelyde og avta og jeg begynte å høre bedre. Deretter ble jeg truffet av et tredje skudd på samme sted der hvor jeg lå. Skuddet var på den siden her.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Hamed sier at mens Breivik sto ved ham, holdt han pusten så lenge han klarte for å spille død. Deretter hørte han at gjerningsmannen gikk bort. 21-åringen sier at han hørte en slags surklelyd som han forbandt med en lyd som inntreffer rett før døden. Da skjønte han at det var noen som døde ved siden av ham. Det er helt stille i salen mens Hamed vitner.
  • 10:24Vitne Mohamed Hadi Hamed: - Jeg visste ikke om det var et håndvåpen eller en pistol eller noe større våpen. Men jeg følte at jeg var truffet. Jeg er ikke sikker på om han dyttet meg med foten sin. I og med at jeg var nummen og bedøvet, så følte jeg bare at det var et eller annet som fikk meg til å bevege meg. Om det var han som dyttet meg med foten sin vet jeg ikke, men det var en slik følelse. Deretter så pustet jeg inn veldig dypt for å holde pusten, for at han skulle tro jeg var død. Så jeg holdt pusten og pustet inn veldig dypt. Deretter gikk han fra området. Det var jo slik at jeg ikke så noe, men jeg bare hørte [forklarer at han fortsatt har lydene i hodet.] Jeg skjønte at det var noen som hadde omkommet ved siden av meg.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Mens han lå der, skutt tre ganger, sier han at han snakket med seg selv for å overleve. Han sier at han var bestemt på at han ikke skulle dø, ikke på Utøya, ikke da.21-åringen sier at det lå en person på ham, og at denne personen var skutt i hodet. Hamed tørker seg i pannen mens han forteller dette.
  • 10:28Vitne Mohamed Hadi Hamed: - Det var slik at etter dette, så prødve jeg å holde meg i våken. For jeg visste at hvos jeg mistet bevisstheten, så kommer jeg ikke til å våkne igjen. Jeg følte at livet var i hånden min på det tidspunktet. Deretter begynte jeg å snakke med meg selv. Jeg visste at jeg ikke kom til å overleve om jeg mistet bevisstheten Jeg tenkte: «Greit, jeg må tåle denne smerten. Jeg skal ikke dø. Jeg skal dø, men ikke nå, ikke på Utøya. Jeg skal dø på et annet tidspunkt, et annet sted». Jeg prøvde å bevege meg, men noen lå oppå meg. Jeg prøvde å dytte vedkommende bort med hånden min. Da så jeg et ansikt. Det så ut som ansiktet var brent. Ansiktet var totalt ødelagt.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Ute i vannet fikk 21-åringen øye på en båt, og begynte å rope på hjelp på sitt morsmål fordi han i et øyeblikk fikk for seg at han var i Irak. Han tror årsaken til det var at han tenkte at det var umulig at dette kunne skje i Norge. Rundt seg så han døende mennesker. - Det var som om det hadde vært en eksplosjon der jeg lå, og at jeg var den eneste overlevende. Jeg håpet at det var noen som levde slik at de kunne hjelpe meg, sier han. Etter en stund skjønte han at han var i Norge, og begynte å rope om hjelp på norsk i stedet. Dommerne ser på Hamed under vitnemålet. Vitneboksen er plassert rett mot dem.
  • 10:31Vitne Mohamed Hadi Hamed: - Det luktet svidd kjøtt. Det luktet brent, i tillegg til at det luktet krutt kjente jeg etterpå. Deretter så jeg en båt i vannet, men det var en viss avstand. Så begynte jeg å rope på arabisk «hjelp, hjelp», med håp om at noen kunne høre meg og høre at jeg lå på det stedet. I det jeg ropte så jeg døende mennesker rundt meg. Det føltes akkurat som en eksplosjon som hadde funnet sted på det stedet jeg lå, og at jeg var den eneste som hadde overlevd. Jeg håpet at det var noen som levde slik at de kunne hjelpe meg. Jeg så at den båten nærmet seg litt. I det tidspunktet jeg begynte å rope på hjelp på arabsik og tenkte jeg at jeg var i Irak. Men så husket jeg at jeg ikke var i Irak, men i Norge. Da måtte jeg rope «hjelp, hjelp» på norsk.

    - For det var et tidspunkt hvor jeg trodde at jeg var i Irak. For jeg tenkte at det er helt umulig at noe slikt ville skje i Norge. Og den personen som kom mot oss da, var jo en mann som var i politiuniform. Han hadde ID-kort i hånda, og på armen. Deretter kommer en ung mann mot meg, som heter NN. Han er fra Nord-Irak, fra Kurdistan. Han satte seg ved siden av meg og jeg visste at han var iraker, for dagen før hadde vi sittet sammen på Utøya, men da snakket vi norsk. Deretter så begynte jeg å forklare ham at jeg trengte luft, for jeg følte akkurat som om den luften jeg trakk inn kom ut gjennom skaden jeg hadde her [peker på brystet]. Da prøvde han å hjelpe meg. Han hentet et tøystykke, jeg vet ikke hvor han hentet det fra, men han knyttet det rundt låret mitt for å stoppe blødningen. Han sa til meg «ikke vær redd, vi kommer til å hjelpe deg, og du skal ikke dø her». Men jeg sa «du må gå og gjemme deg, for det kan være at personen som skjøt meg kommer tilbake og skyter deg».

    - Han sa «nei, jeg skal hjelpe deg». Vi så at båten kom nærmere. Jeg husker ikke helt hvor det var, men tror det var på andre siden der. Jeg så mannen som førte båten. Han var veldig redd for å komme nærerme. Noen sa vi har mange skadde, du må komme nærmre. Han var redd for å bli skutt på. Deretter kom han nærmere. NN sa til meg: «Vi må bære deg for å få deg i båten og kjøre deg til landsiden». I samme øyebklikk kom Khalid, som var leder i Hamar AUF. Han sto i dette området [viser på bildet hvor han var.]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: En AUF-er fra Irak, som 21-åringen hadde snakket med tidligere, kom til. Hamed sier at han måtte ha hjelp for å få luft. Vennen knytte et tøystoff rundt låret for å stoppe blødningen. 21-åringen ble imidlertid redd for at gjerningsmannen skulle komme tilbake, og ba vennen om å gå å gjemme seg. Det nektet vennen - han var fast bestemt på å være hos Hamed for å hjelpe ham. Samtidig kom båten nærmere. Hamed sier at båtføreren så redd ut, men kom likevel inntil land for å plukke opp skadede og overlevende. 21-åringen viser på kartet hvordan de bevegde seg på vei mot båten. Vennen og Khalid Ahmed, som også kom til, hjalp ham. Ved Pumpehuset fikk Ahmed øye på broren sin Ismail liggende død. - Han skrek og skrek, sier Hamed.

    Hamed sier at båten kjørte fort mot landsiden - det var som om den fløy på bølgene. Dette førte til store smerter, og han sier at han led under transporten. Men så kom han i sikkerhet, og ble fraktet inn i en ambulanse. De fire sakkyndige sitter og ser rett mot Mohamad Hadi Hamed mens han forteller om redningsaksjonen. Fremme på sykehuset kom det mange leger til. Han hadde problemer med å snakke da de ba om navn, og pekte i stedet på bukselommen der lommeboken lå.
  • 10:41Vitne Mohamed Hadi Hamed: - Han så at jeg lå der. Han ropte på meg og deretter kom han nærmere, og da så han sin bror Ismail som lå der. han begynte å skrike og mistet kontrollen da hn så at broren lå der. Han var fortsatt sammen meg meg. Han prøvde å løfte meg, men det greide han ikke. Han prøvde å reise meg opp og støttet meg på hans skulder. Jeg husker at jeg sto på venstre bein, men at det var store smerter. Det var så store smerter at jeg merket at det strømmet fra venstre fot og helt opp til hodet mitt. Jeg ble båret inn i båten og om bord på båten så jeg en jente jeg kjente. Jeg ble plassert i fanget hennes og hun kjente meg fordi jeg var broren til Mido, som var er hennes nærmeste venner. Hun begynte å snakke med meg og snakket om broren min Mido.

    - Jeg forsøkte å snakke, for det var veldig vanskelig å kunne snakke. Jeg skjønte at hun snakket til meg for at jeg ikke skulle miste bevisstheten. Hun snakket til meg hele tiden og sa til meg at «broren din er i sikkerhet og har det bra. Nå må du tenke på deg selv». Jeg husker at båten hadde stor fart for det virket på meg akkurat som om båten fløy over vannet, akkurat som om det var store bølger. Og jeg husker at hver gang det føltes som om det var en bølge så var det store smerter. Smerten var opp og ned, opp og ned. Jeg led under den transporten. Da vi kom til land ble jeg båret med båre. Jeg så at det var mange hjelpemannskaper der. Jeg ble plassert i en ambulanse, og fraktet vekk derfra.

    - Jeg husker ikke så mye fra turen med ambulanse, men jeg husker at det var to personer som var sammen med meg, én eller to. Jeg husker at ambulansen stoppet ved flere anledninger. Jeg prøvde å konsentrere meg for å ikke miste bevisstheten. Deretter ble jeg kjørt til et sykehus. Jeg ble flyttet fra båren til en sykeseng. Jeg husker at det var en del leger rundt meg, tre eller fire, jeg husker ikke hvor mange. Jeg prøvde å snakke, men de hadde vanskelig for å høre meg. Jeg pekte på at jeg hadde lommeboken min med meg. Deretter så besvimte jeg, Jeg tenkte at oppgaven min var ferdig. «Nå er jeg legenes oppgave», tenkte jeg. Nå kan jeg ikke gjøre mer. [Holden leser opp en legeerklæring fra i fjor høst.]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Aktor Svein Holden ber dommerne bla opp i legeerklæringen som beskriver skadeomfanget på 21-åringen. Han ble svært alvorlig skadet etter de tre skuddene som hadde truffet venstre skulder, venstre lår og i buken. Prosjektilene gjorde skade på magesekken, leveren, venstre lunge og hjertet. Han måtte amputere venstre ben og arm. Holden leser sakte opp legeerklæringen for at tolken skal få nok tid til å oversette den til vitnet.
  • 10:49Aktor Svein Holden: - Da leser jeg opp fra den erklæringen som er datert 27. desember. Det er en erklæiring som er skrevet av Oslo Universitetssykehus Ullevål. [Holden leser opp skadene han hadde da han kom inn til sykehuset og hva som ble gjort av kirurgene den første tiden. Hadi Hamed hadde store indre skader, og etter fjerning av dødt vev i venstre arm og bein ble det klart at legene måtte amputere både venstre bein og arm].
  • 10:52Vitne Mohamed Hadi Hamed: - [Holden: - Hvordan var tiden på sykehuset?] Det var den vanskeligste perioden i mitt liv. [Holden: - Hvordan går det med deg i dag?] Jeg kan ikke si at jeg har det helt bra, men samtidig kan jeg si at akkurat nå har jeg begynt å kunne stå av meg selv. Jeg klarer å reise meg selv. Jeg begynte å tenke nå at etter alt det som har skjedd, så må det ikke være noen hindringer for meg i livet framover, og at jeg må fortsette å leve. Og så tenker jeg på at han gjerningsmannen, han kriminelle, hvor han er og hvor jeg er. Tross at jeg bor på et sykehus og alle de problemene jeg har opplevd på grunn av dette, så lever jeg et bedre liv enn han.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Aktor spør Hamed om hvordan perioden på sykehus har vært. - Den vanskeligste perioden i mitt liv, svarer han nøkternt. - Hvordan har du det nå, følger Holden opp. - Jeg kan ikke si at jeg har det helt bra, men akkurat nå har jeg begynt å kunne stå på egne bein - eller av meg selv. Jeg klarer å reise meg selv, svarer vitnet. Han sier at han tenker at at han må fortsette å leve. - Jeg tenker på at gjerningsmannen, han kriminelle. På hvor han er og hvor jeg er. Jeg bor på et sykehus, men jeg lever et bedre liv enn han. - Jeg har hørt at mange menensker si at han er syk, gal. Psykiatere som sier han er en gal person. Hvis det er snakk om en sykdom han har, så må det være en epidimi. Og epidimier smitter seg. Før i tiden brente vi mennesker som hadde blitt smittet for at det ikke sprer seg mer, avsluttet han.
  • 10:53Vitne Mohamed Hadi Hamed: - [Aktor Holden: Er det noe du vil legge til?] Det er bare en ting jeg ønsker å si: Jeg hørt mange si at denne personen er syk, at han er gal. Det er mange psykiatere at han er en gal person. Det folk må vite er at om det er en snakk om en sykdom, så må det være en epidemi. Og epidimier smitter seg. Før i tiden brente vi mennesker som hadde blitt smittet for at det ikke sprer seg mer.

    - [Holden: - Før vi avslutter helt så har jeg et spørsmål til. Du fortalte oss i stad hva Breivik sa da han kom til Pumpehuset. Hørte du om han sa noe mer før han forlot dette området?] Jeg husker ikke fordi at jeg var ikke så veldig konsentrert om akkurat det. jeg konsentrerte meg mest om å holde pusten for å late som om jeg var død. [Holden. - Da sier jeg takk.] [Arntzen: Har forsvarerne spørsmål?] [Lippestad: Jeg har bare noen helt få, korte spørsmål til deg. Når du lå og hørte på skrittene til gjerningsmannen, greier du å beskrive noe mer om hva du hørte? Tempo på skrittene eller hvor lang tid han brukte på å gå rundt?] Jeg tror ikke at det finnes et menneske her i verden, som var i den situasjonen der, som kan fortelle hvor lang tid det tok eller har noe tidsperspektiv på hendelsen. [Lippestad: - Det skjønner jeg godt, men er det mulig å si om han brukte raske skritt eller gikk sakte?]

    - Da han kom ovenfra så kom han sakte. Men etter skytingen så klarte jeg ikke å konsentrere meg. [Lippestad: - Nei. Helt greit. Du har sagt noe i din forklaring om at etter at han hadde skutt, at han gikk rundt Pumpehuset. Husker du hva du sa om hvorfor han gjorde det?] Jeg husker ikke. Det jeg husker er at han skjøt meg. Deretter kom han tilbake og skjøt meg for tredje gang. Det er det jeg husker. [Lippestad: - Vi kan lese opp det du sa i avhør. Da står det: «For fornærmede virket det som om gjerningsmannen gikk og henrettet ungdommene som allerede var skutt og lå i området rundt Pumpehuset. Er det sånn du tenker at det var?» Ja. Jeg tenkte da han kom ned mot oss ved Pumpehuset, så var vi ubevæpnet. Det var bare gjerningsmannen som hadde våpen. Men det er jo slik at jeg er fra Irak. Jeg har sett video av henrettelser. Det som er forskjellen er at de henretter folk som er bundet ved hendene. Vi var ikke bundet med tau, men vi var bundet til dette stedet. Vi var ubevæpnede og han kom og henrettet oss.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: 21-åringen hadde broren sin på Utøya, men turte ikke å ringe ham under massakren i frykt for at det skulle avsløre hans gjemmested. Hamed trodde hele tiden at det var en gruppe terrorister som hadde kommet til AUF-leiren for å drepe. Broren gjemte seg blant annet sammen med generalsektretær i AUF, Tonje Brenna. Han kom seg fysisk uskadet fra massakren.
  • 11:04Vitne Mohamed Hadi Hamed: - [Lippestad: Tusen takk] [Bistandsadvokat Hall: Du sa det var ikke noen mulighet for å gå i vannet: Hvorfor var ikke det en mulighet for deg?] Til å begynne, så tenkte jeg at jeg skulle svømme. Jeg gikk bort til vannet og tok hånden min i vannet og tenkte at det var veldig kaldt. Jeg tenkte at om jeg svømmer, så vil ikke musklaturen min tåle det, jeg vil få kramper og vil ikke klare å svømme over. Da han kom, tenkte jeg: «Om jeg hopper i vannet, så vil jeg være et lettere mål. Han står høyt, og jeg er i vannet». Jeg kunne ikke gjøre annet enn å dekke hodet med armene mine. [Bistandsadvokat Hall: Hvem var du sammen med på Utøya?] Jeg kjørte bil til Utøya, min egen bil, sammen med broren min Mido og Karar Mustafa Qasim, som døde på Utøya. [Det blir opplyst at broren kom uskadd fra det som skjedde.]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Da 21-åringen våknet, over én måned etter terroren var han helt nummen i kroppen. Han trengte hjelp til alt, men tenkte at han måtte klare å spise selv. Det målet nådde ham, og deretter satte han seg nye mål. Han forteller at han har oppnådd flere av disse. Et av målene har vært å komme til Oslo tingrett i dag for å gi sitt vitnemål. - Til å begynne med var jeg veldig redd for å komme hit, og at personen som skjøt meg er til stede. Det var slik også at jeg tenkte at folk som er til stede vil ha sympati med meg, og ha forståelse for min situasjon. For det er slik at mange gråter når jeg forteller min historie, sa han. Han la til at han fryktet at gjerningsmannen skulle være til stede og "komme med det griset sitt". Det er sårende, sier han. Mohamed Hadi Hamed ønsket å vitne uten at Breivik er til stede, så han sitter i en tilstøtende sal.
  • 11:11Vitne Mohamed Hadi Hamed: - Jeg forsøkte ikke å ringe ham. Jeg tenkte at hvis jeg ringer ham, for først trodde jeg det var en gruppe, og jeg tenkte at hvis telefonene ringer når han skjuler seg så kan han bli oppdaget. [Hall: - Vi vet jo at du lå på sykehsu frem til 19. desember. Var du våken i deler av den perioden?] Det husker jeg ikke. [Hall: - Du lå i koma til 2. september, så ble du overført til Sunnaas. Kan du beskrive hva du har måttet gjøre for å komme tilbake til livet?] Til å begynne med var det veldig vanskelig for meg å forstå den personen jeg hadde blitt. Jeg hadde blitt forvandlet fra en hel person til en halv person etter at jeg hadde mistet venstre arm og venstre ben. De to første månedene etter at jeg våknet fra koma var akkurat som jeg var nummen i hele kroppen. Til å begynne med ble jeg matet av familien min og matet av sykepleierne, men målet var at jeg måtte begynne å spise selv. Det målet nådde jeg, og deretter hadde jeg mange mål i hodet. Og jeg har nådd en del av dem. Det var ikke noen store mål jeg hadde i hodet, men når jeg hadde satt dem så måtte jeg klare det. [Hall: - Hvordan har det vært å komme hit i dag?] Til å begynne med var jeg veldig redd for å komme hit til dette stedet, og for at denne personen som skjøt meg er til stede. Det var slik også at folk som skal være til stede kommer til å ha sympati med meg og forståelse for min situasjon. Det er ofte sånn at de som hører min historie gråter. Men så tenkte jeg at gjernignnsmannen som sitter her kommer med det griset sitt, og det vil det gjøre meg enda dårligere. Det sårer meg på en måte.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Mohamad Hadi Hameds vitnemål er nå over. Vi er litt forsinket. Neste vitne, Einar Bardal (17), skulle egentlig ha startet sitt vitnemål klokken 10.40. Dermed blir det forskyvelser i dag.
  • 11:13Vitne Mohamed Hadi Hamed: - Men nå er jeg avslappet, jeg er ikke redd. Alt er greit. [Bistandsadvokat Nadia Hall: - Så du har overvunnet kampen om å komme hit?] Ja. [Hall: - Bra, takk.] Takk. [Koordinerende bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen har et spørsmål.] [Larsen: - Vi har fått et spørsmål fra advokaten til en som overlevde ved Pumpehuset. Vet du om det var noen som planla å angripe Breivik?] Da Breivik kom, så var han ikledd politiuniform. Og i et øyeblikk trodde jeg han var politimann. Men så kom jeg på hendelsen som skjedde på Kafébygget, og da hadde jeg mine tvil om han var politimann eller ikke. Og jeg tror ikke at noen av de ungdommene som var tilstede kunne ha gått til angrep på en politimann. Jeg er blant dem som trodde at han var politimann til å begynne med. Han lurte oss. [Larsen: - Da er det greit, takk.] Jeg vil bare avklare en ting. Jeg kom på at det var en jente blant oss. Hun fortalte at hun hadde snakket med faren sin. Han var politimann eller noe sånt. Og han hadde fortalt at de var på vei for å hjelpe. Jeg vet ikke om hun overlevde, men hun fortalte i hvert fall at hjelpen var på vei.
  • 11:14VG: - Retten tar pause til 11:20.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Massemorderen er tilbake i sal 250. Han måtte sitte ute i et bakrom under forrige vitnemål. Retten er nå satt etter pausen.

    Vitnet som nå har inntatt vitneboksen er Einar Bardal (17). Han var på Vestspissen da han ble truffet av flere fragmenter fra skudd som skadet ham i ansiktet.

    22. juli var 17-åringe Einar Bardal på Utøya for tredje gang. Han befant seg i spisesalen i Kafébygget da en gruppe kommer løpende mot ham. Bardal sier at de ser redde ut. Under starten av vitnemålet satt Breivik lent mot datamaskinen til sin forsvarer Odd Ivar Grøn og leste noe på den. Det har kommet flere tilhørere inn i salen nå etter pausen.
  • 11:31Vitne Einar Bardal: - [Bardal avgir forsikring til retten på å forklare den hele og fulle sannhet, og ikke utelate noe] [Holden: Ja, Bardal, når ble du medlem i AUF?] I 2010, i Oslo. [Holden: Har du vært noen arrangementer tidligere?] Jeg hadde vært på sommerleiren i 2010 og en valgkampsamling tidligere i 2011. [Holden: - Hva opplevde du på Utøya i fjor? Vi hadde akkurat hørt ferdig et foredrag om Vest-Sahara, når Eivind fikk melding om hendelsen i Oslo. Så ble vi kalt inn på et møte om det, og etterpå gikk Oslo og Akerhus til et møte i matsalen fordi vi kanskje var de som hadde noen som var nærme bomben. Mamma jobber i Borgarting lagmannsrett og jeg visste ikke hvor langt unna det var det hadde skjedd.

    - Plutselig ser jeg en gruppe utenfor vinduet på 30 mennesker ca. De er veldig forskrekket alle sammen. [Viser på kartet hvor de er.] Jeg ser de ut gjennom vinduet. Alle er veldig redde, men jeg skjønner ikke hvorfor. Så får jeg øyekontakt med han ene og spør med kroppspråket hva som skjer, men han bare riser på hodet og vet ikke. Så vet jeg ikke om jeg hører skudd, eller om det er noen som sier kast dere ned.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Sammen med andre kastet han seg ned på gulvet, men skjønte raskt at han måtte flykte. Da han kom ut av Kafébygget så han to personer ligge død på bakken. - Det var da jeg skjønte at det var noe galt, sier han i et rolig stemmeleie. Han løp ned en skråning og ned mot vannkanten i området rundt pumpehuset. Breivik sitter fremdeles og leser noe på Grøns datamaskin.
  • 11:36Vitne Einar Bardal: - Da jeg kommer ut, så ser jeg det jeg trodde var to jenter som ligger på bakken, men det var vel bare en kvinne som lå død der. Jeg så to personer hvert fall. Da skjønte jeg at det var noe galt. Vi løper ned en bratt skråning, med gjørme og steiner. Jeg løp sammen med NN, vi har kjent hverandre i ti år og har gått på skole sammen. Hun spurte: «Er det tull?» Jeg sa «nei, vi må løpe videre». Jeg husker ikke at vi endte opp ved pumpehuset, men det sier hun jeg løp med. Jeg vet at det var i det området, men jeg kan ikke huske å ha sett pumpehuset. Jeg vet vi var vest for pumpehuset. Det kom en jeg kjenner som heter NN.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: På flukt fra skuddene ringte Einar Bardal moren. Han sier at han er glad i henne. Hun sier at hun og kjæresten kommer, og da tror 17-åringen at hun mente at de skulle komme til Utøya. - Da sa jeg "nei, nei". Moren og kjæresten hennes dro til Sundvollen. Bardal løp fra området ved pumpehuset til Vestspissen. Der møter han en venninne. Han tror de gjemte seg der cirka 15 minutter før Breivik kom.
  • 11:37Vitne Einar Bardal: - [Holden: Hva tenkte dere da?] Jeg husker jeg tenkte bare sånn reflekterte over hva som var forskjellen å leve og å ikke leve. Det er det eneste jeg husker mens jeg satt der. Så sitter vi ved siden av to personer, jeg vet ikke hvem det er, og jeg får låne mobilen til en av dem og ringer mamma. Men hun svarer ikke. Så ringer NN en person, og etter hun var ferdig så ringer jeg manmma og sier at det er noen som skyter på Utøya, at politiet er på vei, at vi kan svømme hvis vi må. Bare en kort samtale. Jeg sa ikke kom, men de var ikke så langt unna så de kjører til Sundvolden istedenfor. Vi sitter der litt og hører skuddene kommer nærmere, så tror jeg en person sier at nå kommer han. Jeg har også blitt gjenfortalt at jeg så «nå orker jeg ikke mer», men at jeg har blitt overtalt til å bli med videre. Men jeg kan ikke huske det. Så er vi kanskje tretti perosner som flykter vestover langs fjæra, det er halvveis vassing med vann til knærne og vi ender opp på vestspissen. Da møter jeg en venninne som jeg har gått i klasse med i ti år.

    - Vi bestemmer oss for å sette oss ned der da. Først sitter jeg ca her. Viser på kartet. Jeg syntes det var et litt dårlig skjulested, så jeg setter meg lenger ut på tuppen for å være mer skjult. Jeg husker at mens vi gikk langs vannkanten, så passerte vi veldig mange gjemmesteder som, hvis man hadde kommet ovenifra, så ville det vært umulig å se oss. Men vi hadde hele tiden den mentaliteten om at de som skulle drepe oss gikk i våre fotspor og ikke kom ovenifra, så vi passerte veldig mange bra gjemmesteder. Så stopper her da. Så hører jeg plutselig et veldig stort smell, og like etter et nytt høyt smell. Jeg hører umiddelbart en veldig høy piping i hodet. Jeg lå i fosterstilling. Så reiser jeg meg opp og blir sittende på kne. Så roper jeg «jeg er blitt skutt, si til mamma at jeg elsker henne!» Så får jeg høre «hysj» til svar. Så jeg legger meg tilbake i fosterstilling. Jeg visste ikke hvor jeg vare blitt skutt.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Først hørte 17-åringen et smell, og så et smell til etterfulgt av en pipelyd i ørene. Han sa til de andre han gjemte seg sammen med at han hadde blitt skutt, og ba dem si til moren at han elsket henne. - Da fikk jeg "hysj" til svar. Han lå i fosterstilling da Breivik skjøt ham. - Jeg tenkte mange rare tanker mens jeg lå der. Blant annet at jeg var glad for at jeg hadde sett alle Harry Potter-filmene før dette skjedde, det hadde jeg gjort dagen før. Selv om jeg ikke er noen stor Harry Potter-fan, sier 17-åringen. Dette fikk salen til å humre. - Og så tenkte jeg at jeg skulle hatt iPhone med Spotify, slik at jeg kunne hørt på musikk, fortsatte han.
  • 11:41Vitne Einar Bardal: - ...men plustelig blir hodet, det lå 10 cm over vannstanden, da jeg lå i fosterstilling. Jeg merker at mye av vannet under meg blir rødt. Jeg kjenner ikke at det gjør vondt i ansiktet, men merker at det drypper fra leppe, kinn og halsen. Jeg hadde på meg en dongribukse. Jegså at det var en rift, så jeg trodde det var en kule som sto ut av kneet, så jeg turte ikke bevege kneet før jeg ble reddet. Jeg trodde jeg var død. Jeg trodde det. På det tidspunktet tenkte jeg veldig rare tanker. Det var bra jeg fikk sett ferdig Harry Potter-filmene. Det gjorde jeg dagen før, og jeg er ikke den største Harry Potter-fanen. Jeg tenkte at jeg skulle ønske jeg hadde en iPhone med Spotify, slik at jeg kunne høre på musikk, siden vi hadde ligget der en stund,.

    - Etter hvert, det var mye skvulping i vannet, så jeg måtte noen ganger reiser meg opp fra fosterstillingen og da så de andre hvordan jeg så i i ansiktet. Jeg var helt svart og rød, men jeg tullet litt med dem. Jeg viste peace-tegn og tommel opp, så ikke de skulle bli lei seg og for å vise at det ikke gjorde ondt. Så husker jeg ikke om det skjedde før eller etter jeg ble skutt, men det var en gruppe som hadde svømt og en båt som skulle hente de . Så vet jeg ikke om vi hørte skudd, men båten snudde veldig fort. De tok en u-sving. Jeg er ikke helt sikker på det, men jeg mener å huske en person som falt ned klippen. Ikke han som døde der, men en som ikke fikk noen skader og bare gikk inn i en av grottene ved bukta. Ganske kort tid før jeg ble skutt holdt jeg på å legge på svøm, og jeg er tydeligvis ikke så flink med vann siden jeg trode jeg kunne svømme med dongeribukse og jakke og sånt. Men da sa venninnen min ikke dra fra meg. Så da ble jeg. [Holden: - La du merke til hvor skytteren sto da du ble skutt?]

    - [Holden: - Da du ble skutt, husker du hvor skytteren sto?] Nei. Jeg har prøvd å resonnere meg litt fram, for før har jeg trodd at han sto rett over meg. Men det er et slags gjerde der oppe. Så jeg tror det er veldig lite sannsynlig at han har gått over gjerdet. Så det mest sannsynlige er at han sto her ca [viser på kartet.] Det er der jeg er mest synlig. Jeg ble ikke skutt direkte. Kula traff en stein, og siden jeg lå i fosterstilling så traff det her [peker på haken sin] og i kneet. Så jeg fikk masse splinter. [Holden: - Vet du når du ble skutt?] Jeg er ikke helt sikker, men jeg vil tro at jeg ble skutt sånn rundt kvart over seks ca.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Einar Bardal han tror han ble skutt mellom 18.15 og 18.20. Etter en stund kom det båter til stedet, og noen sa at gjerningsmannen var tatt. 17-åringen ble fraktet i land, og fraktet til Ullevål i luftambulanse. Han fikk låne telefonen til en av personellet i helikopteret for å ringe moren og fortelle at han var i live. - Det jeg husker best fra turen var å se Colosseum ovenifra, sier han.
  • 11:49Vitne Einar Bardal: - ...mellom kvart over og ti på halv. Så ligger vi der, lenge. Det virka veldig lenge hvert fall. Samtidig kommer det fire båter. Jeg reiser meg opp. De kan ha sagt: «Gjerningsmannen er tatt». Jeg roper: «Jeg er skutt». Det roper de andre andre også. Det var en ting jeg glemte å si i sted. LItt lengre bort så jeg Benjamin Eriksen. Han sto oppreist og så helt fin ut. Han viser tommel opp, og jeg viste det tilbake for å vise at det gikk bra med meg. Men det viste seg at han var skudd i magen. [Forklarer at de fraktes over med båt.] Vi var fem i båten, samt Benjamin, som lå fremme i båten.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Breivik har sittet rolig under Einar Bardals vitnemål. Han hviler hendene i fanget, og bøyer seg av og til mot forsvarer Odd Ivar Grøn, som sitter ved hans høyre side. De har hvisket korte setninger til hverandre. Foran seg på bordet har Breivik en post-it-blokk som han har notert stikkord på, men han har skrevet lite så langt under dette vitnemålet.
  • 11:51Vitne Einar Bardal: - [Holden: - Så ble dere fraktet til land?] Jeg tror vi ble hentet kvart på åtte, halvannen time etter jeg ble skutt. [Holden: - Hva skjedde da?] Først så ble jeg, jeg var veldig bevisst, jeg hadde ikke noe smerter eller noe, så jeg ble først puttet i en ambulans som kjørte kanskje ett eller to minutter. Så var vi fremme ved et helikopter. Egentlig skulle jeg ikke bli med det siden NN og NN lå der, men siden jeg kunne sitte oppreist ble jeg med dem. Jeg husker at vi var veldig rdde for at Ullevål sykehus skulle var i fare. Så vi spurte en del om det, om det var trygt å dra dit og sånn. Jeg ringte mmamma kvart over åtte. Da fikk jeg låne helikoptermannens iPhone. Vi spurte litt om det i helikopteret, men de var ganske hardt skadet så de snakket ikke så mye. Det jeg husker best fra turen var å se Colosseum ovenifra. Så landet vi og jeg sa «ta de først, ta de først», og de sa «ja, det skal vi». Så ble vi fraktet ned og jeg fikk møte mamma og stefaren min rundt halv tolv. Så ga de meg noe for å sove tror jeg. [Holden: - Hva slags skader sa de at du hadde fått?]

    - Jeg ble, det var altså en kule som traff en sten først, som traff i nedre del av lår og halsen her og kinnet opp hit ca. Så på lørdagen etter så opererte jeg, og da fjernet de rundt 150 metallfragmenter fra ansiktet mitt. Og de mente at det kunne være opp til hundre til. De turte ikke gjøre noe med kneet for om de gikk inn så kunne de skade musklene eller noe sånt, men at fragmentene der ikke ville være noe farlig, da. [Holden: - Hvordan har det vært med deg i etterkant?] Fysisk går det veldig bra. Man ser nesten ingen av skadene lenger, og jeg har ingen plager. [Holden: - Psykisk da?] Akkurat nå går det veldig greit.

    - [Bistandsadvokat Cathrine Grøndahl: Du snakket om en persom som lå var død nedenfor skrenten. Hvem var det?] Jeg har fått vite etter på at det var Andreas Dalby Grønnesby, [Bistandsadvokat Cathrine Grøndahl: Hvordan oppfattet du at han var død? Da vi kom, så var det cirka 30 personer der. De sjekket ham og sjekket pulsen hans. Det var slik jeg oppfattet at han var død. [Bistandsadvokat Cathrine Grøndahl: Har det vært en hjelp for deg å følge saken?] Jeg vet ikke egentig. Det har vært det eneste å gjøre. Konsentrasjonen har ikke funket på skolen, så det har på en måte vært det eneste å gjøre. Jeg har hatt lyst til å vite alt, men jeg merker at det tar på litt.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Einar Bardal er ferdig med sitt vitnemål, og retten tar nå lunsjpause frem til klokken 13. Wenche Arntzen sa rett før retten ble hevet at Breivik skal få komme med sine kommentarer rett etter pausen.
  • 11:59Vitne Einar Bardal: - [Koordinerende bistandsadvokat Siv Hallgren: - Ja, takk. Du nevnte at det var rundt tretti personer der. Kan du si noe om hvor mange som var der under skytingen?] I den bukta? Jeg vil tro at flesteparten som gikk fra pumpehuset var cirka der. [Hallgren: - Så er det noen som lurer på når dere gikk fra Pumpehuset, kan gjernignsmannen ha fulgt etter dere? Jeg tror ikke han har det, fordi det er ingen som har blitt skutt da. Jeg hadde selv den tankegangen at han ville følge etter oss og at vi kmåtte lengst mulig bort. [Hallgren: - Kan du si noe om hvor lenge skytingen der varte? Jeg hørte bare det første skuddet og det jeg ble truffet av. Så jeg hørte to skudd. [Hallgren: Så nevnte du pipelyd?] Ja, pipelyden ja. [Hallgren: Vet du om det var en omgang med skudd, eller flere?] Det var bare den når jeg var der. Hvis det var to omganger så må det ha vært med veldig kort mellomrom i hvert fall. Innenfor to minutter.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Send gjerne inn spørsmål til oss. Det kan du gjøre under spalten "Spørsmål og svar" til høyre i dette vinduet.
  • 12:01VG: - Retten har tatt lunsjpause til klokken 13.00.