Hovedinnhold

Ord for ord, dag 23 del 2: Utøya-offer konfronterte Breivik

KONFRONTERTE BREIVIK: Den 18 år gamle jenta så Breivik rett i øynene. Hun gjemte seg her på Sydspissen av øya. Foto: Jan Bjerkeli
KONFRONTERTE BREIVIK: Den 18 år gamle jenta så Breivik rett i øynene. Hun gjemte seg her på Sydspissen av øya. Foto: Jan Bjerkeli
(VG Nett) Da det var den 18 år gamle jentas tur til å vitne, gikk hun til angrep på Breivik i retten.

Hun kalte ham «dust» og sa at han «manglet sosiale antenner», noe som fikk den terrortiltalte 33-åringen til å smile. Den anonym 18-åringen var dagens nest siste vitne, og ble etterfulgt av 17 år gamle Andrine Johansen.

17-åringen fortalte en sterk historie om hvordan hun ble skutt av terroristen, og at en venn kastet seg foran henne og reddet livet hennes. Vennen ble selv drept.

- I det han skulle fyre av det neste skuddet, hopper Henrik Rasmussen ut og ofrer seg for meg. Han tar imot skuddene som er beregnet for meg. Jeg ser bare at han faller sammen, fortalte Johansen i retten.

Fem vitner

Tidligere i dag har 15 år gamle Ylva Helene Schwenke fortalt at hun ble skutt hele fire ganger på Utøya.

- Vi har betalt en pris for demokratiet, og vi har vunnet. Jeg er ikke stolt av arrene, men jeg bærer dem med verdighet, sa hun i retten.

Etter henne vitnet en 17 år gammel jente som fortalte at hun trodde alle rundt henne var døde da hjelpen kom. Den siste som forklarte seg var 19 år gamle Tarjei Jensen Bech, som kom til vitneboksen i samekofte.

LES OGSÅ: ORD FOR ORD DAG 23, DEL 1

  • 12:24VG: - Det er drøye fem minutter til retten settes igjen.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Rettssal 240 er nå i ferd med å fylles igjen etter lunsjpausen. Av aktørene er det kun rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby som har tatt plass.
  • 12:30VG: - Aktor Inga Bejer Engh, de sakkyndige og forsvarer Vibeke Hein Bæra er på plass i rettssal 250. Det er også aktor Svein Holden og bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Anders Behring Brevik er ført inn igjen i retten, og tatt av håndjernene. Som vanlig ser han utover tilhørerne. Stående rettet han på dressermene og folder hendene mens han venter på at dommerne skal komme inn i salen.
  • 12:34Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - Forhandlingene fortsetter. [Dommeren kaller inn vitnet og avlegger ed]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: 18-åringen som nå vitner var i Storsalen da skytingen begynte. Hun sier at hun først trodde at det var kinaputter, men at da folk begynte løpe fikk hun panikk. Skuddene kom nærmere, og da løp hun ut i gangen. Der ringer hun moren og forteller at det er skyting på Utøya. Vi navngir ikke 18-åringen av hensyn til hennes eget ønske.
  • 12:38Vitne jente (18), NN: - [Aktor Holden: - Når ble du medlem av AUF?] Jeg ble medlem i 2010, i september tror jeg. [Aktor Holden: - Så du hadde vært dét et snaut år før Utøya. Fortell oss hva du opplevde der, begynn der du tror noe begynte å skje]. Vi var jo da i Storsalen og hadde fått vite om Regjeringskvartalet. Så hører vi noe som høres ut som kinaputter, og trodde det var en veldig dårlig spøk av noen andre på øya for å være morsomme. Så blir vi mer urolige for det kommer mer og mer lyd.

    - Så begynner folk å løpe, jeg får panikk, så jeg løper de andre inne i storsalen. Jeg blir stoppet på en av de voksne, som sier at det ikke skjer noe. Jeg hører skuddene kommer nærmere, så jeg løper mot Kafébygget. [Viser på et kart hvor hun var i bygget.) Det var veldig trangt. Jeg ringer til ei vennine, som har veldig panikk. Jeg ringer mamma og sier at det er skyting på Utøya. Jeg informerer henne om at jeg er glad i henne. Så kommer skuddene innefra, høres det ut for, så jeg løper ut døra og ned skråningen.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: 18-åringen løp til fjellskrenten nedenfor Kjærlighetsstien der alle de andre som har vitnet i dag gjemte seg. Da hun kommer dit ringer faren og hun sier raskt at hun er glad i ham før hun la på og slo av telefonen. Hun turte ikke å slå på lydløs fordi vibrasjonen på iPhonen var så høy. - Så hørte jeg skrik og "pang, pang, pang", sa hun før hun fortsatte: - Den dusten der var der, sa 18-åringen og så på Breivik. Terroristen svarte med å smile bredt.
  • 12:43Vitne jente (18), NN: - Jeg antar at jeg løp ut her [viser på kart]. Så løp vi ned bakken. Da blir vi dratt i hetten, og folk sklir rundt oss. Så løp vi mot Kjærlighetsstien og endte opp ved en fjellklippe. Da hadde jeg og en venninne løpt sammen med en annen gruppe mennesker. vi var kanskje 8 stykker. [Aktor Holden: - Hva slags sted gjemmer dere dere på?] Det er en slags klippe, som ligger like under Kjærlighetsstien. Så ringer telefonen min, og det er min far. Jeg snakker med han og sier at jeg er veldig glad i han, men må legge på. Jeg skjønner at viberatoren på en iPhone er veldig høy, så jeg slår av telefonen. [Aktor Holden: - Hvor mange er dere?] Vi er fortsatt cirka 8 stykker som satt der. Vi ser politibilene på andre siden og tenker: «Yes, nå blir vi snart reddet, det er ikke lenge igjen.» Så ser vi folk som begynner å løpe ut i vannet og hører «bang, bang, bang». Så skjønte vi at det var den dusten der som skjøt. [Breivik smiler og humrer.]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: 18-åringen snakker rolig med en tydelig og selvsikker stemme. Etter at hun kalte Breivik dust, smilte han flere ganger. Nå noterer Breivik mye på en gul post-it-lapp med svært liten skrift.

    18-åringen forteller hendelsesforløpet kronologisk, til gjerningmannen kom tilbake. - Da kom han der tilbake, sa hun og pekte og så på Breivik. Han smilte på nytt. Hun sier at hun hørte "et poff". Deretter fortsatte skytingen og flere ble truffet.
  • 12:48Vitne jente (18), NN: - Så begynte vi å løpe. Da løp jeg den veien jeg kom fra før jeg løp. Da splittet gruppa seg og noen ble igjen. [Aktor Holden: - Hva var grunnen til at dere forlot stedet?] Fordi han var der. [Vitnet sikter til Breivik.] Jeg hadde ikke så lyst til å dø akkurat den dagen. [Breivik smiler nå igjen når vitnet sier dette] [Aktor Holden: - Dere følte gjemmestedet ikke var godt nok?] Nei, ikke i det hele tatt. Så løper jeg en runde rundt Kjærlighetsstien med en kamerat. Så ser vi en gjeng som løper og slår oss sammen med de. Så kommer vi bort til Teltplassen, da ligger det masse mennesker i Kjærlighetsstien, jeg vet ikke om de var døde eller gjemte seg. Da løp vi og endte opp på sydspissen. [Aktor Holden: - Vi har et bilde fra sydpissen]. Det er her det ser ut som vi var. Jeg satt inne i buskene her [viser på bildet som er tatt på øya] et eller annet sted. Vi var en gruppe med mennesker. Vi kom dit og tenkte «vi blir her en liten stund». Så begynner folk å kle av seg for å gå ut i vannet. Så kom det en ekstra gruppe mennesker som så oss. [Aktor Holden: - Var det noen der fra før av?] Ja, det lå en gutt i vannet der fra før. [Aktor Holden: - Hvem var det?] Adrian Pracon. [Aktor Holden: - Var det andre personer?] Jeg synes jeg så en annen.

    - [Aktor Holden: Det kom flere personer?] Det kommer en ekstra gruppe. Det kom noen kjentfolk. Da var jeg litt slem. Det var en som skrek så ille. Jeg sa: «Hvis du ikke holder kjeft nå, så blir vi skutt og drept.» «Men hvis du holder kjeft, så lover jeg deg at det skal gå bra«. Han sto og skjalv og var kjemperedd. Jeg gikk og satte meg igjen. En kamerat spurte: «Skal vi svømme». Da hørte vi et helikpter. Vi tenkte: «Ja, vi er reddet». Vi ropte SOS og hoiet, men vi ble ikke reddet. Så var han der der igjen! [Breivik] Folk ropte «hjelp, hjelp oss. Vi er her, vi er her». Han kom nærmere. Det sa poff. [Aktor Holden: Hvor nærmere var han?] Han var så nært at jeg så det var ham. Så sa det poff. Alle andre spredde seg rundt omkring og jeg sprang og svømte ut i vannet. Jeg kom så langt ut at jeg sto på tærne og så inn. Jeg så en gutt bli skutt. Han ble skutt fem-seks ganger.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: 18-åringen hadde forflyttet seg fra klippene til Sydspissen da hun ble skutt. Det var det siste stedet Breivik var på før han ble pågrepet inne i skogsholtet noen meter unna. 18-åringen ble deretter fraktet i land, inn i en ambulanse og senere til Ullevål i luftambulanse. Breivik veksler på å notere og se på 18-åringen.
  • 12:54Vitne jente (18), NN: - Han ble skutt på fem-seks ganger. Jeg var nesten sikker på at han var død. Jeg hørte «pang, pang, pang, pang». Det suste i ørene mine. Så kom den lille gutten tilbake. Så gikk det en liten stund, så tok han ned våpenet og så gikk han. Det var først da jeg tenkte over at jeg faktisk var blitt skutt. [Aktor Holden: - Hva skjedde etter at du kom deg tilbake på land?] Jeg lå der sammen med Adrian og vi hadde en veldig koselig samtale faktisk. Så kom politiet. Da var folk veldig redde. Folk skrek: «Hvis det er en øvelse har vi skjønt det nå» [Aktor Holden: - Hvor lenge lå du der før politiet kom?» - Det føltes som en evighet. [Aktor Holden: - I politiavhøret har du antydet 2-3 minutter.] Ja, minst det. Så fikk jeg hjelp og da kom det en båt. Kameraten min kom fram fra en busk et eller annet sted. Så var det en politimann som hjalp meg. Jeg ba han skjære bort en kvist og legge på såret mitt. Så ble jeg fraktet bort i båten. [Aktor Holden: - Personene som døde på Sydspissen. Hadde du noe kontakt med dem før de døde?] [Vitnet tenker høyt om det kan ha skjedd. Konkluderer med at hun trolig ikke gjør det.] [Aktor Holden: - Du snakket ikke med noen av de som senere døde mens du var på Sydspissen?] Nei.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: På spørsmål fra aktor Svein Holden om hvordan det går med 18-åringen i ettertid. Hun svarer at hun sliter med sitt, og at hun også tenker på Breivik som har forårsket alt dette. - Det er tydeligvis en person med mangel på sosiale antenner, sa hun. Breivik gliste nok en gang bredt. - Han som gjorde det må leve med det han har gjort, føyde hun til.
  • 12:56Vitne jente (18), NN: - [Aktor Holden: - Du forklarte at du kom om bord i en båt, hva skjedde der?] Jeg ble kjørt til land, tatt hånd om der og jeg ble satt i bobleplast. Så ble jeg sinna fordi jeg ble fraktet inn i ambulanse. De brukte sprøyter på meg der som jeg ikke liker. Så ble jeg fraktet med luftambulansen til Ullevål. Midt på natta der fikk jeg besøk av foreldrene mine og ble operert i 4-tiden. Jeg våknet og ble fraktet til Fredrikstad sykehus, der jeg tilbragte hele sommerferien. Det er en måte å bruke sommerferien på. [Aktor Holden: - Du sa du ble skutt i låret. Kan du fortelle litt mer om det?] Jeg fikk et hull i låret. Jeg knakk ingenting, men muskler forsvant. [Aktor Holden: - Kan du bruke beinet som vanlig i dag?] Legene antar at det skal bli som vanlig, men man får ikke svar på det før om to års tid. Jeg kan også få en slags dunking i beinet plutselig. Fysisk kommer det til å gå relativt greit regner jeg med. [Aktor Holden: - Hvordan går det ellers?]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Forsvarer Geir Lippestad stiller flere spørsmål om en kort samtale hun så mellom Breivik og den lille gutten på Sydspissen som ble spart. Hun sier hun er usikker på om begge pratet.
  • 12:59Vitne jente (18), NN: - Jeg sliter med mitt. Jeg tenker på hva jeg kunne gjort annerledes. Jeg har tenkt på at han som gjorde det er en person som har mangler på sosiale antenner. Jeg vet at jeg kommer til å klare meg, men det er mange som skal slite med dette. Han som gjorde det, må leve med det han har gjort. [Lippestad: Du forteller om en liten gutt. Kan du anslå hans alder?] Jeg vil anslå, jeg har lest om alderen. Før det vil jeg si at det var en 10-åring. Han så veldig liten ut. [Lippestad: Snakket den lille gutten med tiltalte?] Ja, den tingen [Lippestad: Kan du si mer om hva du så?] De var relativt nærme hverandre. Det foregikk etter at jeg hadde blitt skutt og hadde øresus, så fikk ikke jeg høre den samtalen. - Hvor langt unna var du? spurte Lippestad. - Altså, jeg er 166 centimeter og hadde vann opp til hit. [viser vannstanden opp til nesen] Jeg var langt unna og jeg var for opptatt med å berge mitt eget liv. [Lippestad: Hvor langt unna var dere?] Lenger unna enn mellom oss nå hvert fall. Jeg var ikke så opptatt av å måle lengden.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: 18-åringens bistandsadvokat spurte om hun fremdeles er aktiv i AUF. Hun svarte at hun har flere verv, og at hun er ennå mer aktiv nå. Så henvendte hun seg til Breivik, så han inn i øynene og sa syrlig: - Sånn sett har nok tiltalte hjulpet meg til å bli mer aktiv. Takk. Igjen smilte Breivik bredt, og fortsatte å notere på en lapp.
  • 13:00Vitne jente (18), NN: - [Forsvarer Lippestad: - Det forstår jeg, men i den grad du klarer å antyde hvor langt unna det var?] Kanskje så langt som bort til veggen der. [Forsvarer Lippestad: - Husker du hvor lang tid samtalen varte? Ett sekund eller ti sekunder?] Jeg var ikke så opptatt av hvor lenge den varte. [Forsvarer Lippestad: - Samtale, betyr det at begge snakket?] Nei, en samtale trenger ikke å bety at kommunikasjonen gikk toveis. [Forsvarer Lippestad: - Har du hørt i ettertid hva den gutten sa?] Jeg har hørt en del i ettertid. Adrian snakket om at han ikke ville bli drept. Men jeg kan ikke gå rundt og høre på hva alle andre sider. [Forsvarer Lippestad: - Nei, du har vært flink til å differensiere mellom hva du har hørt selv og hva du har hørt fra andre.]

    - [Bistandsadvokat: - Er du fortsatt aktiv i AUF?] Ja, jeg vil si jeg er mer aktiv i AUF nå. [Vitnet forteller om sine to verv i AUF]. Sånn sett har tiltalte hjulpet meg med å bli mer aktiv. Så, takk. [Dommer Arntzen: - Da er det ingen flere spørsmål].
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Nå er det siste vitne i dag, Andrine Johansen (17), som har inntatt vitneboksen.
  • 13:02Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - Da kaller vi inn dagens siste vitne som er Andrine Johansen. [Vitnet avlegger ed]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Idet det forrige vitnet, 18-åringen som gikk til verbalt angrep på Breivik, gikk ut og byttet med Andrine Johansen lente Breivik seg mot sin forsvarer Vibeke Hein Bæra. Hun sitter ved hans høyre side. De snakket kort før han satte seg tilbake igjen. Andrine Johansen fra Oslo snakker med en rolig og klar stemme. Hun sier at de først trodde skuddene var kinaputter. Så begynte folk å skrike at noen skyter og folk løp. Johansen gikk ut av Kafébygget og så tre lik ligge utenfor.
  • 13:06Vitne Andrine Johansen: - [Aktor Engh: Kan du starte med å fortelle litt selv om hva du opplevde på Utøya?] - Jeg hadde blitt matforgiftet og var på vei til sykestua for å få i meg medisinsk kull. Det var et politisk verksted på veien, så jeg blir sittende å høre på det. Vi fikk høre at det var en gasseksplosjon i Oslo. Vi satt på 3G-nett. Da så vi bilde av Arbeiderparti-blokka og alle de knuste vinduene Jeg følte meg truet og ikke trygg i det hele tatt. Var det al-Qaida, som de fleste trodde det var, så hadde det gått for et mer befolket sted. Det ble varslet et informasjonsmøte i storesalen, så jeg beveget meg opp der. Eskil prøvde å snakke, men han var veldig preget, så Monica tok over og sa at dette kom til å gå helt fint og at det ikke var noen tryggere plass å være enn på Utøya. Hun sa at de skulle tenne LO-grillen og at det skulle bli to pølser til hver, så det var tilløp til jubel. Vi følte oss tryggere. De fra Oslo og Akershus, som var mest berørt, ble bedt om å møte. [Aktor Engh: Hvor er du fra?] Jeg er fra Oslo
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Nede i skrenten utenfor Kafébygget hørte hun noen rope på henne. Det var kjæresten hennes. Sammen med en annen gutt gikk de ned til Pumpehuset. - Jeg tenkte at det var det perfekte gjemmestedet, sier hun. Senere ble 14 personer drept her. Hun møtte også bestekameraten sin, og de sa til hverandre at uansett hva som skjer skulle de spille død. Da brister stemmen hennes.
  • 13:08Vitne Andrine Johansen: - Jeg satte meg ved vinduet. Vi snakket om hvor viktig det er å holde sammen. Det var vanskelig å komme seg til Oslo. (...) Da satt vi i kafeterien i Kafebygget. Så hørte vi noen kinaputter. Eller noe som høres sånn ut. Folk ba oss kaste oss ned på gulvet og jeg skjønte ingenting. Folk ropte: «Det er noen som skyter, det er noen som skyter!» På et tidspunkt stormet noen ut av salen, noen hoppet ut vinduet og andre løp ut døra. Jeg vandret ut av bygget og ut på gårdsplassen når jeg ser de første likene. [Aktor Engh: Hvor mange lik ser du da?] Tre. Jeg begynner å hyperventilere og vil løpe bort til dem for å sjekke om de lever. Da legger NN hånden på meg og sier: «Jeg skal føre deg i trygghet». Kom, la oss gå ned til vannet. Vi kommer ned til en falleferdig skateramp. Jeg hører noen roper Andrine flere ganger. Kjæresten min førte meg ned til Pumpehuset sammen med NN. Jeg tenker at det er det perfekte gjemmestedet.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Etterhvert følte hun at Pumpehuset ble et mindre godt skjulested siden det var mye folk og en del støy der. Hun gikk derfor bort, mot en stein litt lenger øst for Pumpehuset. Da faller hun på en stein og slår halebeinet. Etter kort tid begynner folk å skrike, og det raslet i gresset. - Først spør han: "Har dere sett ham", men ingen svarte. Kun pekte mot nord. Så sa han "Jeg er politi, og jeg har en redningsbåt lenger bort her", sier Andrine Johansen. Da ropte noen "Kan du bevise det"? Så faller de første skuddene.

    Andrine Johansen (17) forteller at hun så flere drap ved Pumpehuset før hun selv ble skutt i brystet. Da hun så nedover så hun blodet pumpe ut. Deretter kom blod opp i halsen hennes, så hun holdt på å drukne i sitt eget blod. Mens hun lå der så hun Breivik henrette flere personer bak Pumpehuset. Flere i salen gråter stille nå.
  • 13:15Vitne Andrine Johansen: - [Johansen forteller at hun var sammen med to andre gutter på det tidspunktet] [Bejer Engh: - Så det var dere tre som gikk ned til Pumpehuset?] Nei, NN gikk en annen vei, men jeg møtte videre på en jente og gikk videre til Pumpehuset [sammen med den ene gutten]. Så møtte jeg bestevennen min. Vi sa til hverandre at «hvis det skjer noe så spiller vi døde». Vi fortalte også hvor glad vi er i hverandre. Man skulle tro stemningen var kaotisk, men vi viste omsorg for hverandre og viste at vi brydde oss om hverandre. [Aktor Bejer Engh: - Da var du gått dit med NN?] Han gikk ned på en stein mens jeg gikk til Pumpehuset. [Aktor Bejer Engh: - Var det noen andre personer der?] Ja, det var mange. Blant annet Håvard Vederhus. Han var i telefonen med foreldrene sine. Det var uvant å se ham gråte, så det var utrolig tungt. Så møtte jeg NN og vi ga hverandre en klem. Det var mange andre jeg kjente igjen, men som jeg ikke klarer å memorere nå. Jeg kjente igjen ansiktene da, men nå har minnet mitt fortrengt det. Vi fikk beskjed om at det var en ikledd politiuniform som skjøt. Vi var klar over hva som kom til å skje. [Aktor Bejer Engh: - Har du noen idé om når du kom til Pumpehuset?] Nei, jeg har ikke tidsperspektiv i det hele tatt. [Aktor Bejer Engh: - Hvordan var stemningen da? Tiltalte kommer dit rundt 18:10, da har dere kanskje vært der i en halvtime]. Vi blir stående der og snakke en stund. Vi sa vi skulle gå gjennom dette sammen. At vi kom til å klare oss veldig bra. NN stod ved steinen her og sa jeg måtte komme meg bort.

    - Etter hvert så beveget jeg meg bort. Jeg klarte å falle og slå halebeinet mitt. Det førte til at det var vanskeligere å gjemme meg. Jeg ble stående sammen med [beskriver fem personer]. De sa hele tiden at det kom til å gå bra. Vi hørte plutselig skrik og skjønte at gjerningsmannen er på øya. Noen sa: «Han bruker forskjellige våpen. Kanskje politiet er på øya. Kanskje i er trygge nå.» - Så hører vi rasling i gresset og så ser vi tiltalte. Så kom han og stilte seg bredbent opp. Han spurte «har dere sett ham». Ingen svarer. Han sa: «Jeg er politimann, men gjerninigsmannen er på frifot. Jeg har en redningsbåt rett ved, så kom frem». Enkelte går frem, men en roper: «Kan du bevise det?» [Aktor Engh: Hvem?] Vet ikke. Gjerningsmannen blir frustert og fyrer av det første skuddet. Det treffer 10 cm fra hodet mitt. Jeg kaster meg i vannet. Han dreper en som faller sammen som en dukke. Det så kunstig ut.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Det er mye gråt i rettssalen nå som Andrine Johansen forteller at da Breivik siktet på henne nok en gang. Hun forteller at Henrik Rasmussen, som ble drept, hoppet ut foran henne og tok skuddet. Etter dette forteller hun at Breivik uttrykte glede ved å si "ho-ho" eller "ha-ha". Breivik rynker på øyebrynene når hun sier dette og rister på hodet.

    Andrine Johansen sier at hun er sikker på å dø, og at hun på et tidspunkt vurderte å skrive "hvit" med blod på genseren fordi hun ville ha en hvit kiste.
  • 13:20Vitne Andrine Johansen: - Så kastet jeg meg ut i vannet og blir liggende å se at han drepte Espen Jørgensen. Han stod her [viser på bilde] og [beskriver hvordan han blir skutt]. Jeg tror han brukte henne som lokkemiddel for å få frem NN. Da det ikke hjalp, bare skjøt han henne. Så kjenner jeg lufttrykket mot brystet og skjønner at jeg er skutt. Jeg ser blodet pumper ut. Det ble veldig tungt å puste. Det var som om luften ble slått ut av meg. Jeg hadde på meg en hettegenser som ble oppblåst. Alt blodet kom opp i halsen, og jeg var redd for å drukne i mitt eget blod, mens jeg så at han henrettet folk bak Pumpehuset. Så setter han geværet 10 cm fra hodet hans og fyrer av. Så fortsetter han å fyre av skudd. Så går han videre. Han gjør det samme mot et annet hode. Jeg ser at han sikter mot noen ved veggen ved Pumpehuset, og skyter. De sklir ned. Etter at han var ferdig ved Pumpehuset forsikrer han seg om at de i vannet ble skutt. Han sikter mot meg. I det han hevet geværet, smilte han. Så fyrte han av. Jeg kjente at det ene skuddet gikk inn i genseren min. Jeg hørte at skuddene gikk gjennom vannet fordi jeg hadde det ene øret under vann. I det han skulle fyre av det neste skuddet, hopper Henrik Rasmussen ut og ofrer seg for meg. Han tar imot skuddene som er beregnet for meg. Jeg ser bare at han faller sammen. [Pause.] Og der blir jeg liggende og tenkte over alt mulig rart. Jeg forstår at alle rundt meg er døde og at jeg ikke er død selv.

    - Jeg så at de rundt meg duppet med hodet ned. Jeg tenkte på om NN var i live. Jeg klarte liksom ikke få oversikt fordi jeg var så redd for å bli skutt en gang til. Han hadde stått her [viser på bildet tatt fra vannet]. Da NN hadde hoppet ut fortsatte han å skyte i vannet. Jeg var redd jeg skulle drukne. Han fortsatte å skyte og han uttrykker i en slags gledesrus og sier «hoho» eller «haha». Så beveger han seg bort. Jeg skjønte at NN var død og trodde jeg skulle dø selv. Jeg trodde jeg skulle miste alt blodet. Så kom helikopteret, men dro igjen. Da begynte jeg å tenke på min egen begravelse. At jeg skulle ha en hvit kiste istedenfor svart. Jeg vurderte å skrive «hvit» på t-skjorten min med mitt eget blod.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Før hun ble reddet gikk hun bort til bestekameraten, som lå ved Pumpehuset. - Jeg sa til ham at han kunne slutte å spille død nå. Gjerningsmannen er borte og vi er trygge, sier hun. Men bestekameraten, som hun tidligere hadde avtalt å spille død med, var død. Deretter ble Andrine Johansen fraktet i land. Mange i salen tørker tårer.

    De sakkyndige ser mye på Breivik under dette vitnemålet. Han noterer en del på lapper, og er helt uttrykksløs i ansiktet. Han må høre at mange i salen reagerer med gråt, men dette fører ikke til noen reaksjoner hos ham.

    Koordinerende bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen tørker tårer bort fra øynene under Andrine Johansens vitnemål.
  • 13:26Vitne Andrine Johansen: - Så fortsatte.....Skrikene ble lavere og lavere. Etterhvert så begynte båtene å strømme til. Jeg spilte fremdels død. NN [jente] Og NN [gutt] begynte å svømme ut. Vi krabbet inn mot landet, og der møtte en gutt. Han spør om alle er død. Jeg svarer og nikker. Han klemmer seg inntil meg og sier: «Det kommer til å gå bra.» Jeg tenkte ikke over at jeg traumatiserte folk med mitt utseende. [Viser da til at hun var alvorlig skadet.] Etter en stund spør han forsiktig om han kan svømme ut, når han ser båter komme. Jeg ble sittende å hoste opp blod. Jeg ble sittende til jeg begynte å krabbe. Jeg begynte å snakke om at har mistet blod og at jeg kom til å dø. Jeg fikk beskjed om å si navnet mitt, slik at jeg skulle bli prioritert på den andre siden. Det var vanskelig å gå, så jeg krabbet og delvis svømte bort til pumpehuset. Jeg satte med ned ved Thomas. Jeg sa: «Du kan slutte og spille død nå. Gjerningsmannen er borte og vi er trygge». Jeg fikk ingen reaksjon og en fra Akershus, som gikk rundt og tok pulsen på folk, sa at han var død. Jeg ser mot Pumpehuset og ser skadene.. [Beskriver stygge skader på folk hun ser.]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Aktor Inga Bejer Engh spør Johansen om hvordan Breivik virket da hun kom og forsøkte å lokke ungdommene frem fra Pumpehuset. Hun svarte at han virket bestemt og troverdig, men at siden de hadde hørt at det var en politimann som skjøt så hadde de lite troverdighet til politiet. Breivik fortsetter å notere når hun sier dette.
  • 13:28Vitne Andrine Johansen: - Der tenkte jeg fremdeles at jeg ikke er trygg nå. Noen kommer til å drepe meg på den andre siden. Dette er planlagt. Jeg følte meg aldri trygg. På den andre siden ropte noen navnet mitt. Jeg ble grundig sjekket av helsepersonalet. Så svartnet alt til etter det. [Aktor Engh: - Mange som har barn som ble drept ved Pumpehuset vil vite mest mulig om hvordan dette skjedde. Hun som var litt høyere opp på stien, som du trodde var Tina, så det ut som hun døde med en gang?] Jeg forstår det slik. [Aktor Engh: - Så var det Espen. Så du at han ble drept?] Jeg så at han ble drept. Han falt sammen. Så fortsatte gjerningsmannen å skyte, så jeg tror han døde ganske momentant. [Aktor Engh: - Så var det Ruth Bendikte.] (...) Jeg er litt usikker på når jeg ble skutt. [Aktor Engh: - Også lurer jeg på... de som er bak Pumpehuset. Er det andre du husker at ble drept?] Ismail. Og jeg så flere ble skutt, men jeg klarer ikke knytte drapene til personene. [Aktor Engh: - Husker du hvor lenge han oppholdt seg der? Skjøt han alle under ett besøk eller gikk han et sted og kom tilbake igjen eller?]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Tidligere i dag har dommerne vekslet mellom å se ned på dokumenter på bordet og mot vitneboksen. Nå sitter alle og ser rett mot Andrine Johansen. Flere av dem har lent seg forover.

    17-årige Andrine Johansen har festet en rød AUF-button på strikkejakken hun har på seg.

    Andrine Johansen sier hun må utsette skolegangen på grunn av skadene, men at hun er fast bestemt på å studere juss. Det var en drøm hun også hadde før 22. juli. Geir Lippestad sier at han ikke har spørsmål til Johansen, men at han ønsker henne lykke til med jussen. Breivik ser inn i ryggen til Lippestad når dette blir sagt. Lippestad sitter på raden foran terroristen.

    Breivik har ved en lang rekke anledninger i dag henvendt seg til forsvarer Vibeke Hein Bæra og hvisket ting inn i øret hennes. Nå gjorde han det igjen. De samtalet kort og han satte seg på plass igjen. Johansen sier at hun sliter med mye angst etter det som har skjedd.

    Andrine Johansen er ferdig med sitt vitnemål, og retten er nå hevet. Forhandlingene fortsetter i morgen klokken 9.
  • 13:36Vitne Andrine Johansen: - Jeg følte han skjøt noen bak Pumpehuset og bak der [vitnet viser på bildet tatt fra vannet]. Han gikk så tilbake og skjøt de som ikke var skutt igjen. [Aktor Bejer Engh: - Du har sagt litt om hvordan du oppfattet ham. Når han kom på toppen av stien og sa han var fra politiet, hvordan var han da?] Han virket veldig bestemt og troverdig. Han så ut som en politimann. Jeg tror flere hadde gått på det han sa om de ikke hadde hørt at det var en som var politi som skjøt fra før. Han virket veldig behersket og rolig. Da han ble konfrontert skjønte man at han ble mer anstrengt. Toneleiet var veldig mørkt. Han hørtes ut som politi. [Aktor Bejer Engh: - Var han sint?] Nei, han var veldig rolig. Det så ikke ut som om situasjonen hadde preget ham så mye. [Aktor Bejer Engh: - Du har blitt avhørt. [Aktor refererer fra vitnets politiavhør og spør om humøret til Breivik] Humøret var veldig skiftende. Han virket behersket og rolig. Han virket fokusert på hver enkelt person. Det var ikke noen tydelig humørskiftning, men man merket det bare. [Aktor Bejer Engh: - Du oppfattet at han humret eller lo. Hvor langt unna var du da?] Da lå jeg i vannet der [viser på bildet tatt fra vannet], mens han var der [viser på samme bilde]. [Aktor Bejer Engh: - Hva hørte du?] Det var gledesutbrudd. Jeg vet ikke om det var «haha» eller «hoho». Men han viste at han var lykkelig. [Bejer Engh fortsetter å referere fra et avhør. At Johansen i avhøret så at han smilte da han var ferdig i Pumpehuset og at det han gjorde ikke var normalt og at det var ondt. Bejer Engh ber vitnet utdype det] Det er ikke normalt å le når man skyter ungdommer på en sånn leir.

    - [Aktor Engh: Kan du si litt om hvilke skader du fikk?] På et eller annet tidspunkt fikk jeg kulefragmenter i ansiket. Det er kulefragmenter over øyet her som har svekket synet mitt i det siste. [Forklarer også at det er kulefragmenter flere andre steder i ansiktet.] [Hun beskriver skudd som traff overkroppen og som punkterte lungen.] [Aktor Engh: Hvor lenge var du på sykehus?] Drøye to uker. Jeg fikk behandling for lungen min. [Aktor Engh: Hvor lenge fikk du behandling?] Cirka to uker, tror jeg. [Aktor Engh: Hvordan går det med deg i dag?] Jeg har spontansmerter i brystet av og til. Jeg har Ikke følelser i brystet i hele tatt. Jeg føler ingenting der. Prosjektilet sitter fortsatt i ryggen. [Aktor Engh: Hvorfor er ikke prosjektilet tatt ut?] Det er for nært ryggmargen. [Aktor Engh: Har du noen andre problemer?] Jeg har litt nedsatt lungekapasitet og lett for å hyperventilere.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Breivik snakker kort med forsvarerne Geir Lippestad og Vibeke Hein Bæra før en politimann kommer bort og setter på ham håndjern. Deretter føres han ut, etterfulgt av forsvarerne.
  • 13:44Vitne Andrine Johansen: - [Aktor Engh: - Hvor var du i livet i fjor sommer?] Jeg var skoleelev. (...) Jeg har fått tilpasset skolegang fordi konsentrasjonsvnene mine er null. Jeg må ta et fjerde år for å ta opp karakterer. Jeg vil studere juss. [Aktor Engh: -Hvordan har du det psykisk?] Det er et veldig vanskelig spørsmål. Det går opp og ned. Det har ikke vært enkelt. [Forsvarer Lippetad: Jeg har ingen flere spørsmål. Lykke til på jussen.] [Bistandsadvokat Cathrine Grøndahl: Hvor langt var du unna da det ble skutt?] Cirka tre meter. [Bistandsadvokat Cathrine Grøndahl: - Var det noen øyekontakt?] Det var øyekontakt. (...) Når han ikke reagerte, kjente jeg skuffelsen komme over meg. [Bistandsadvokat Cathrine Grøndahl: - Husker du ansiktsuttrykket hans da?] Han smilte. Det var det jeg reagerte på. [Bistandsadvokat Cathrine Grøndahl: - En jente snakket til deg før hun døde. Kan du si noe om det?] Jeg husker ikke hvem det var. Hun sa: «Jeg kommer til å dø». Så sa jeg: «Du kommer ikke til å dø». Så ble hun helt stille. Da skjønte jeg at hun var død. [Bistandsadvokat Cathrine Grøndahl: - Kan du si litt mer om hvordan du har hatt det psykisk i hverdagen. Døgnrytme, matlyst etc.] Etter Utøya klarte jeg ikke å spise noe som var rødt. Det minnet meg om blod. Jeg har hatt mye angst. Jeg er redd for at noen dreper meg på vei til skolen. Jeg er konstant på vakt og er overfølsom på lyder. Jeg har veldig søvnproblemer. Jeg sover bedre om dagen når det er lyst, når jeg har mer kontroll. [Bistandsadvokat Cathrine Grøndahl: - Du har sagt mye, da har jeg ikke flere spørsmål til deg.] [Dommer Arntzen: Da er du ferdig med din forklaring, tusen takk. Da er vi ferdig med dagens siste vitne.] [Aktoratet og dommeren diskuterer rekkefølgen på andre vitner de neste dagene.] [Dommer Arntzen: Da er retten hevet.]