Hovedinnhold

Ord for ord, dag 23 del 1: - Jeg bærer arrene med verdighet

(VG Nett) 15 år gamle Ylva Helene Schwenke er den yngste som vitner i rettssaken mot Anders Behring Breivik.

I dag var hun et av fem vitner som fortalte om tiden fra Anders Behring Breivik kom i land på Utøya til han ble pågrepet av politiet.

- Jeg er ikke redd for å vise arrene mine. Jeg føler det er en seier, på en måte. Vi har betalt en pris for demokratiet, og vi har vunnet. Jeg er ikke stolt av arrene, men jeg bærer dem med verdighet, sa den Schwenke i retten i dag.

Etter henne forklarte en 17 år gammel jente, som ønsker å være anonym, seg, og 19 år gamle Tarjei Jensen Bech.

Stilte i samekofte

Bech stilte i salen i samekofte, med tydelig adresse til Breivik. Han har tidligere twitret at:

«Breivik sier han er en forsvarer av det norske urfolk. Visste ikke at Breivik også er same.»

Han hadde glemt brillene sine da Breivik startet massakren, men skjønte at noe var galt.

- Jeg sto ti meter unna og tenkte at det var noe som var galt. Jeg kjente at jeg ble veldig redd. Jeg hørte også flere som sa «løp!» og jeg ble med en gruppe oppover bakken, sa han.

  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Vi kommer tilbake med flere oppdateringer når aktørene er på plass i retten.
  • 08:43VG: - Her kan du følge det som blir sagt i retten gjennom hele dagen. Referatet er ikke ordrett.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Tre av de sakkyndige som vurderte Breivik er på plass: Torgeir Husby, Synne Sørheim og Agnar Aspaas. Sistnevnte og Husby har vridd kontorstolene mot hverandre, og sitter og småprater i påvente av at retten skal settes. Sørheim sitter i midten og deltar også i samtalen. To av de koordinerende bistandsadvokatene, Siv Hallgren og Mette Yvonne Larsen, har også kommet. Siv Hallgren gikk nettopp mot bakrommet der Breivik kommer inn med en bunke dokumenter. Jeg så ikke hvem hun leverte dem til. Også aktor Svein Holden har nettopp kommet.

    Tilhørerbenkene er i ferd med å fylles, ti minutter før retten settes. Det er mange fra Nord-Norge til stede i dag, siden de tre første av de fem som skal vitne i dag kommer herfra. Nå kom den siste av de fire sakkyndige, Terje Tørrissen, inn i salen.

    To av Breiviks forsvarere, Geir Lippestad og Vibeke Hein Bæra, har ankommet rettssal 250. Minst en av forsvarerne pleier å møte Breivik nede i ventecellen i tinghuset før hver rettsdag. Nå er alle aktørene på plass, og bistandsadvokat John Christian Elden har også tatt plass på benken til bistandsadvokatene. Han representerer dagens første vitne: Ylva Helene Schwenke (15).
  • 08:58VG: - Rettens aktører tar plass i rettssalen.

    - Breivik føres inn. Han stopper opp og snakker med sine forsvarere, Geir Lippestad og Vibeke Hein Bæra.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Terroristen er nettopp ført inn i rettssalen. Han stoppet ved inngangen for å snakke med Lippestad og Bæra, og står der fremdeles. Breivik rynker mye på pannen og hever øyebrynene mens han snakker.

    Breivik blir stående ved bakerste rad av tiltalebenken. Han ser utover tilhørerne. Nå settes retten.

    Dagens første vitne er Ylva Helene Schwenke (15) fra Tromsø. Hun gjemte seg i skrenten nedenfor Kjærlighetsstien, og ble skutt flere ganger.
  • 09:01Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - Retten er satt. [Breiviks håndjern fjernes]
  • 09:05Vitne Ylva Helene Schwenke: - [Vitnet avlegger vitneed. Bistandsadvokat er John Christian Elden.] [Aktor Holden: Du var på Utøya. Hvilket lokallag tilhører du?] Tromsø. [Aktor Holden: Har du vært der før?] Ja, i november 2010. [Aktor Holden: Altså snaut et år før. Hvor gammel var du?] 14 år. [Aktor Holden: Nå er du 15. Har du vært der før?] Én gang. I 2010.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Mens Ylva Helene Schwenke forteller aktor Svein Holden at hun meldte seg inn i AUF i november 2010, og at hun var 14 år 22. juni i fjor, fyller Breivik plastglasset sitt med vann, drikker og deretter retter på dressen. Under presentasjonen av Schwenke noterer han noe på en gul post-it-lapp foran seg. Schwenke snakker snakker med en rolig stemme.
  • 09:07Vitne Ylva Helene Schwenke: - [Aktor Holden: - Var det på denne leiren eller en annen forbindelse?] Nei, det var med AUF. [Aktor Holden: - På sommerleiren?] Ja. [Aktor Holden: - Fortell hva du opplevde 20. juli.] Etter at vi hadde hørt om bomben i Oslo hadde vi et infomøte og så samlet vi alle fra Troms i Nord Norge-leiren, så vi kunne ringe hjem og si at alt gikk bra. Også begynte vi å høre smell. Vi var nesten alle fra Troms der. I begynnelsen trodde jeg noen tullet, men alle var veldig usikre. Ingen visste hva som skjedde. Så husker jeg at det var ei som sto og hold meg i skuldren. Hun het NN. Hun var skikkelig redd. Jeg sa at hun måtte puste og ikke få panikk. Noen ropte at alle måtte holde seg samlet. Jeg er litt usikker på det.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Etter at de første skuddene falt løp Schwenke sammen med en gruppe fra teltplassen mot Kjærlighetsstien. På et tidspunkt falt hun, og så en kule slå ned i bakken 1-2 meter fra skulderen hennes. 15-åringen passerte en stor gjeng som satt på huk på Kjærlighetsstien. 10 av disse døde. Kun én overlevde. Denne jenta, Marte Fevang Smith, vitnet på mandag. Schwenke forteller at disse forsøkte å krype i kø ned mot en skrent for å gjemme seg, men Breivik kom før de kom seg i skjul.
  • 09:11Vitne Ylva Helene Schwenke: - Så tror jeg noen foran meg ropte at en jente ble skutt, men jeg er ikke sikker på det, fordi jeg så det ikke selv. Men det var flere som ropte at vi skulle springe, blant annet Gunnar Linaker. Alle sprang forskjellige veier og det var fullt kaos. De ropte «vi må springe, noen skyter på oss». [Holden ønsker at vitnet skal vise hvor de løp på kartet] Vi sprang her, og så oppover på Kjærlighetsstien. [Holden: - Hva skjedde videre?] Så kom vi til Kjærlighetsstien, men jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg visste ikke ordentlig hva som skjedde. Jeg kunne tenke meg at noen skjøt på oss, men jeg hadde ikke sett det selv. Så gikk det en kule rett bak oss. Så sprang jeg videre og kom til stien. Der var det veldig mange, og jeg husker bare noen få ansikt. Så husker jeg Simon Sæbø. Jeg traff ham på vei dit, han sa «Ylva, kom hit du må være stille». Så spurte jeg om han visste hva som skjedde. Han sa jeg måtte gå foran ham slik at han kunne dekke meg.

    - Så krøp vi bortover i en rekke til skrenten ved Kjærlighetsstien [Aktor Holden: Du fortalte at det var noen som skjøt. Du så denne kula. Hvor langt unna var det kulen slo ned i bakken ved deg?] 1-2 meter. Det var over skulderen min. [Aktor Holden: Fikk du noen inntrykk av hvor det ble skutt fra? Det var her [viser på kartet]. Det var bak meg hvertfalll. Det kom over skulderen min. [Aktor Holden: Så du noen ble truffet av skuddene?] Nei, ikke som jeg husker. Men det var roping og skriking, og jeg ville ikke se meg tilbake. Jeg sprang i store støvler. Jeg er ikke så god til å springe fra før Jeg tenkte. Dette går ikke bra. Så kommer jeg til Simon og rekken med ungdommer. VI var ganske mange ungdommer. Vi satt på huk like ved gjerdet, vi krøp bortover.

    - Alle var veldig forvirret, jeg tror ingen hadde kontroll på hva som skjedde. Alle prøvde å få plass i den lille skrenten. [Aktor Holden: - Vi vet at det ble funnet ti personer som ble drept på Kjærlighetsstien, ikke langt fra nedgangen til skrenten. Gjorde du noen observasjoner av de personene?] Jeg så NN i teltleiren. Men ellers så jeg ingen av dem. [Aktor Holden: Ingen av de ti som senere ble drept?] Nei. [Aktor Holden: - Da kan du gå videre og fortelle hva som skjer etter at du kommer bort til skrenten.] Her begyner det å bli litt uklart, men (..) det var veldig glatt og skittent og vått og kaldt. Det var ikke så artig. Jeg kom meg inn i skrenten og spurte en gutt som jeg i ettertid har fått vite at heter NN. Jeg spurte: «Er det noen som skyter på oss?» Han svarte at jeg ikke måtte få panikk og bare slappe av. Så kommer han og skyter på oss. [Aktor Holden: - Her er et bilde av skrenten. Kjenner du deg igjen?] Ja.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Rettspsykiater Terje Tørrissen ser mye på Breivik mens Ylva Helene Schwenke forteller hvordan hun gjemte seg i gjørma i en skrent rett nedenfor Kjærlighetsstien. De andre rettspsykiaterne har blikket rettet mot vitneboksen. 15-åringen forteller at hun ble skutt i skuldra, og at hun falt. - Nå dør jeg, sa jeg til Viljar Hansen, sier hun. - Nei, det gjør du ikke, svarte han. I går vitnet Viljar Hansen. 15-åringen fortsetter å fortelle om hvordan hun ble skutt, et skutt i hvert bein og et skudd i magen i tillegg til det første skuddet i skuldra.

    Da Ylva Helene Schwenke fortalte at hun mistet brillene da hun ble skutt, sa hun: - Jeg går med briller, og har -6 og -7 i styrke, så jeg ser veldig dårlig uten. Men det gjorde ikke noe siden jeg lå ved siden Viljar som var skutt i hodet. Det at hun ikke syntes det gjorde noe at hun ikke så godt i den situasjonen, fikk salen til å humre. Breivik noterer en del mens Schwenke snakker. Han sitter ved siden av Vibeke Hein Bæra. Geir Lippestad sitter på benken foran.
  • 09:17Vitne Ylva Helene Schwenke: - [Aktor Holden: - Kan du forsøke å vise oss hvor du befant deg?] Da jeg var oppe i skrenten var jeg oppe her [Vitnet viser det på bildet som er tatt fra vannet]. [Aktor Holden: - Var det her du lå oppå denne...?] Da han kom og vi hørte skuddene kom nærmere, var det mange som begynte å bevege på seg. Her har jeg «blacket» litt ut, men jeg husker jeg kommer meg nedover denne veien her. Så blir jeg skutt i skulderen og jeg er ikke sikker på at det er da jeg faller. Jeg ser da på Viljar Hansen og jeg sier til Viljar «nå dør jeg». Så ser han på meg og sier «nei det gjør du ikke, dette kommer til å gå bra». Jeg er usikker på tidsrommet nå. Jeg er nesten i vannet. Jeg er usikker på når jeg blir skutt i beina. Jeg tror andre blir skutt først og videre blir jeg skutt med to forskjellige kuler i hvert bein. Da er jeg truffet i magen og skulderen fra før av. Så jeg er ikke helt sikker på tiden. [Aktor Holden: - Det har vi god forståelse for. Kan du forsøke å vise oss hvor du var da du ble truffet første gang?] Det var her [viser på bildet tatt fra vannet] og så datt jeg videre nedover mot vannet. Da jeg datt mistet jeg brillene og jeg ser veldig dårlig.

    - Så jeg ser veldig lite uten, som ikke gjorde så mye, siden jeg lå ved siden av Viljar som var skutt i hodet og flere andre. [Aktor Holden: Kan du fortelle litt om tiden etter at du var truffet?] Jeg har fortalt i dommeravhøret at jeg lå ved siden NN, men i ettertid har det vist seg å være Catrhine Trønnes Lie. Vi pratet. Jeg fortalte hvor jeg var skutt, og hun fortalte at hun var skutt i armen og magen. Jeg lå der bare. Jeg la armen på skulderen min for å stoppe blodet. Jeg fulgte med på klokken, jeg måtte ha noe annet å tenke på. Jeg kløp meg selv i armen for å være våken og ved bevissthet. Jeg sjekket om jeg mistet følelsen. Jeg var sikker på at jeg skulle dø. Jeg har sett mye på film og da dør folk etter en kule, og jeg tenkte at man dør av fire. Jeg lå å ventet på lyset eller mørket, men det skjedde ingenting, så da tenkte jeg: Ja,ja. Da får jeg bare overleve.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Det ser ut som om Breivik har skrevet fem eller seks stikkord på den første lappen, og hentet nettopp en ny en som han har klistret på pulten foran seg. På den har han nå begynt å skrive mer på med sin spesiallagde penn i gummi. Det virker som om han er forkjølt, for han har pusset nesen flere ganger. På alle aktørbordene står det bokser med lommetørkler. Ylva Helene Schwenke forteller at hun ble reddet av en rød brann- og redningsbåt. Deretter ble hun fraktet til sykehus.
  • 09:24Vitne Ylva Helene Schwenke: - [Aktor Holden: - Du beskrives en særdeles ekstrem situasjon. Kan du si noe om kommunikasjonen mellom dere. Vi vet at NN ligger der og NN ligger der. Du husker ikke hva dere snakket om, men kan du beskrive kommunikasjonen ytterligere?] Jeg så at halve ansiktet hans var rødt, og han satt på en måte, halvveis oppreist. Han var litt høyere opp enn meg. Jeg spurte hvor han var skutt. «Jeg tror jeg er skutt i øyet», svarte han. Da sa jeg bare «Oh, shit», for jeg visste ikke hva jeg skulle si til en som var skutt i øyet. Jeg og Cathrine [Trønnes Lie] snakket bare om navn, alder og hvor vi var skutt. Det var ingen lang samtale. [Aktor Holden: - Hvor lang avstand var det melom dere?] 2-3 meter. Cathrine lå like bak meg. [Aktor Holden: - Hvis du skal angi det i meter?] 1-2. Jeg er litt usikker. [Aktor Holden: - Du nevnte Simon Sæbø i sted og han ba deg gå først ned skrenten, og han skulle gå bak slik at han kunne dekke deg. Har du noen ytterligere info om han, for han vet vi at dør senere.] Da jeg våknet på sykehuset spurte jeg om noen var død, og mamma sa at Simon var død. (...) [Aktor Holden: - Snakket du noe med han på vei nedover skrenten?] Nei, han ble borte for meg. [Aktor Holden: - I avhøret ditt sier du «de satt begge på huk, og han prøvde å roe meg litt ned for jeg hadde helt panikk».] Det var oppe på Kjærlighetsstien, ikke i skrenten.

    - [Aktor Holden: - Da kan vi gå tilbake til situasjonen nede i skrenten etter du er skutt. Hva skjedde videre?] Da jeg hadde ligget der ganske lenge så kom et helikopter over oss. Jeg skjønte egentlig at de ikke kunne redde oss for det var bare ett helikopter. Jeg tenkte «hva kan de gjøre? Fordi det var jo så mange av oss». Så har andre fortalt at han kom tilbake igjen og skjøt mer der jeg var, men det kan ikke jeg huske. Jeg tror jeg hadde lukket meg inn i meg selv. Når man blir skutt går man inne i en boble. Det er en rar følelse å bli skutt. Det er som om man egentlig ikke er der. Jeg var ganske fjern. Men jeg husker den som reddet meg kom i båt. Det var en rød brann og redningsbåt. Jeg tror det var to politimenn som kom og hjalp meg. Da sa Cathrine som lå ved siden av meg «hun jenta her kan ikke gå for hun er skutt i begge beina». Da tok de meg i hver sin arm og la meg i båten. Jeg lå ved en gutt i båten. Han ble bedt om å holde pusten min i gang. Så vet jeg at Eirin Kjær og Cathrine Trønnes Lie var der.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Da aktor Svein Holden spør om Ylva Helene Schwenke kan fortelle om skuddene, sier hun at hun kan vise dem. Hun reiser seg opp, og viser skaden på skuldren, som er synlig over blusen. Hun forteller også at hun har et stort arr på magen, der hun ble skutt en eller to ganger. 15-åringen går ut på gulvet for å vise retten skadene i beina, den ene i høyre lår, den andre på baksiden av venstre bein.
  • 09:29Vitne Ylva Helene Schwenke: - [Aktor Holden: Hva skjedde etter dere hadde kommet om bord?] VI kjørte over. Jeg fikk ikke med meg hvor vi ble tatt i land. Jeg var ganske borte da. Noen sier at jeg kastet opp, men det husker jeg ikke. Jeg ble satt inn i en ambulanse. Etter det så husker jeg ikke mer. Det siste jeg husker er at de klippet opp favoritt-BHen min. Jeg husker sykesenga på Ullevål. Jeg hadde masse slanger i nesa og i munnen. Jeg var tørr i halsen, klarte ikke prate eller å bevege beinene. Sykepleieren kom inn og sa at gjerningsmannen var tatt og at han ikke kom til å skade meg. Jeg var mye inn og ut av bevissthet den første uken, jeg ble operert mange ganger. Jeg husker mer fra uke to, familien min.. [Aktor Holden: Kan du fortelle hvilke skader du fikk?]

    - Jeg kan vise. [Viser på kroppen hvor hun ble truffet.] Jeg er litt usikker på om jeg ble skutt fire eller fem ganger, for jeg har to skuddsår i magen. [Aktor Holden: - Jeg ser at i den ene legeerklæringen din står det at du er skutt fire ganger, men så forstår jeg at det er litt usikkerhet rundt det.] Ja. [Viser videre på kroppen hvor hun ble skutt og skadet.] Jeg har mistet 400 gram muskel på venstre lår. [Peker]. Og jeg har mistet 200 gram muskel i høyre beinet. [Aktor Holden: - Kan du fortelle litt om hvilke komplikasjoner disse skuddskadene medførte for deg?] Ja, jeg lå tre uker og fire dager på Ullevål. I begynnelsen kunne jeg ikke gå, jeg måtte få hjelp til å snu meg i senga, til å gå på do, til alt egentlig. Skuldren min vil aldri ble helt bra igjen. Men jeg har ingen dramatisk nedsatt funksjoneevne. Da jeg ble sendt til Tromsø, ble jeg sendt rett hjem. Men jeg ble veldig syk etterpå på grunn av skader i tarmen. Jeg kastet opp veldig mye etter at jeg kom hjem. Det er fordi at tarmen min fikk gjennomgå så mye. I lårene har jeg også litt nedsatt funksjonsevne, fordi jeg mistet så mye muskler, så jeg har vært inn og ut av sykehuset i Tromsø også. [Aktor Holden: - Du har sagt at skulderen din ikke vil bli den samme. Hva med resten av kroppen?]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Familien til Ylva Helene Schwenke dro umiddelbart til Oslo etter at situasjonen på Utøya ble kjent. De levde lenge i uvisse om hun var i live eller død. Det var ikke før rundt klokken 13 på lørdag 23. juli at familien fikk en liste med 15 navn på overlevende som var skadet og lå på sykehus. Der sto hun ikke, men en politimann sa at det var en hardt skadet jente som lå på Ullevål og som de ikke fikk kontakt med. Da familien fikk vite at jenta hadde et gammel operasjonssår på halsen, skjønte de at det var jenta deres. Breivik veksler med å notere og se på Schwenke under vitnemålet. Han sitter med det samme steinansiktet som tidligere, men gnir seg litt i øynene og ser trøtt ut.
  • 09:34Vitne Ylva Helene Schwenke: - På grunn av så mye muskeltap i beina vil de heller aldri bli så sterk som de kunne blitt og jeg har også hatt vedvarende tarmproblemer. [Holden: - Jeg avbrøt deg i sted da du skulle fortelle mer fra perioden etterpå?] Familien min hadde kommet til Oslo og lette etter meg på Sundvolden. Jeg var blant de siste som ble funnet. Det var rundt klokken ett på lørdagen at den siste listen kom på sykehuset. Det var femten navn. De leste og leste og jeg var ikke der. Så sier politimannen som leser opp «men vi har en jente som er hardt skadet, som er på Ullevål som vi ikke får kontakt med». Så sa han videre at pasienten hadde et arr på halsen. Arret mitt er fra gammelt av. Da skjønte familien at det var meg. Så kom de til sykehuset. Det husker jeg ikke så mye av. Jeg husker mamma vekket meg fra narkosen og at hun fortalte meg hvem som var døde og om bomben i Oslo. Etter dette går det ganske raskt fremover både psykisk og fysisk. Så får jeg fysioterapeut. Jeg var veldig hardt skadet. Jeg hadde møtt en kirurg som sa at jeg var én av fire som de måtte ha ekstra godt øye på. Det var fordi jeg var så skadet at de trodde de kom til å miste meg.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Lippestad spurte vitnet om hun hørte Breivik si noe. Hun svarte at hun ikke hørte han snakke, men at hun hørte personer som var skutt ynke seg. Bistandsadvokat John Christian Elden stiller også noen spørsmål, blant annet om når hun fikk vite at hun kom til å overleve. Hun tror det var fem dager senere.
  • 09:37Vitne Ylva Helene Schwenke: - Så før jeg dro hjem,16.august, til Tromsø. [Aktor Holden: Hvordan har livet vært etter du kom hjem?] Jeg går i 10.klasse på ungdomsskolen. Jeg har aldri hatt så gode karakterer, for jeg har fått fritak fra gym. Da gikk snittet opp [vitnet ler]. Psykisk har det gått bra lenge. I starten var jeg engstelig for å bli skutt i ryggen da jeg gikk ned Storgata. Jeg reagerte på høye lyder, sånne ting som er naturlig.Men det har bedret seg. Fysisk går det også bedre, forholdsvis. Jeg går hos fysioterapaut to ganger i uka og trener litt utenom det også. Jeg har det egentlig ganske bra. [Aktor Holden: Det får være siste ord, hvert fall på mine spørsmål. [Dommer Arntzen: Har forsvarerne spørsmål?]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Bistandsadvokat John Christian Elden spurte 15-åringen om arrene hun har som syntes, og hva hun tenker om det. Hun svarte med at hun ikke tenker så mye på det, og ser på dem som en seier. - Vi har betalt en pris for demokratiet, og vi har vunnet, sier hun. Dette får Breivik til å smile bredt, og noterer noe på den gule post-it-lappen. Han reagerte imidlertid ikke med synlige miner da 15-åringen nevnte hans manifest. Hun fortalte at moren hennes ble redd da datteren begynte å kaste opp, og fryktet at kulene var dyppet i nikotin slik Breivik hadde skrevet i manifestet. Dette fikk hun avkreftet av legene.

    En jente (17) har nå inntatt vitneboksen etter at Ylva Helene Schwenke avsluttet sitt vitnemål. Denne jenta har bedt om å anonymiseres, derfor omtaler vi henne hun ved kjønn og alder.
  • 09:41Vitne Ylva Helene Schwenke: - [Forsvarer Lippestad: - Jeg har et kort spørsmål. Du fortalte fra da du lå nede i vannkanten at du ikke så noe til gjerningsmanne. Men kan du huske om du hørte noe?] Nei, ikke fra han. Jeg hørte masse roping og hyling fra folk som hadde vondt, men ingenting fra han. [Forsvarer Lippestad: Takk.] [Bistandsadvokat Elden: - 14 år gammel, 9 måneder med i AUF. Hadde du noen verv?] Jeg hadde vært styremedlem i Tromsø AUF i cirka et halvt år. [Bistandsadvokat Elden: - Vanlig styremedlem?] Ja. Det var det. [Bistandsadvokat Elden: - Fra du troppet opp på sykehuset, hvor lenge gikk det før du begynte å skjønne at dette kom til å gå bra?] Jeg tenkte egentlig på Utøya at bare jeg ble hentet, ville alt gå helt fint. Jeg spurte jo legene på sykehuset og da sa de alltid ja. Så da var jeg ganske sikker på at dett ville gå bra. [Bistandsadvokat Elden: - Når fikk du beskjeden om at dette ville gå bra?] Da jeg våknet opp, men jeg er usikker på hvor lenge etterpå dette var. Kanskje fem dager eller en uke. Men en lege som tok meg inn, fortalte at jeg hadde vært helt våken da jeg kom inn sykehuset. Jeg hadde spurt: «Kom jeg til å bli lam?» Så hadde de svart at det trolig ville gå bra. Da hadde jeg sagt: «Det betyr ingenting så lenge jeg overlever.» [Bistandsadvokat Elden: - Hvordan reagerte foreldrene dine og familien din?] Det var ikke lett, så klart. Det var veldig tungt for dem, sikkkert tyngre enn de ville vise meg også. Da jeg begynte å kaste opp, etter å ha kommet hjem til Tromsø, var mamma redd for at han hadde forgiftet kulene med nikotin, som det står i manisfestet. Hun ringte sykehuset, og de avkreftet dette. [Bistandsadvokat Elden: - Så manifestet han hadde lagt ut skapte frykt i seg selv?] Ja. Jeg vet ikke om hun hadde lest hele manifestet eller leste om det.

    - [Bistandsadvokat John Christian Elden: - Så ser jeg på halsen din at du ikke går med skaut eller skjerf rundt arrene] Jeg har ikke noe problem med å vise arrene mine. Jeg ser på det som en seier. Vi har betalt en pris for demokratiet, og vi har vunnet. [Breivik smiler når han hører Schwenke fortelle dette] Jeg er kanskje ikke stolt, men jeg bærer dem med verdighet. [Ingen av rettens medlemmer har flere spørsmål til vitnet]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: 17-åringen var foran Kafébygget da hun ser en venn fra Oslo som ser opprørt ut etter at bombingen i Oslo ble kjent. De blir stående å snakke en stund, før en jente kommer og sier at det skal komme to tungt bevæpnede politimenn som skal bombesikre øya. Så hørte hun smell, og trodde først at det var kinaputter. Kort tid senere kommer folk løpende mot dem, og 17-åringen og vennen fra Oslo begynte også å løpe bak Kafébygget. Breivik sitter med pennen i hånden og snufser en del. Han er tydeligvis blitt forkjølet.
  • 09:45Vitne jente (17), NN: - [Vitnet avlegger vitneed. Bistandsadvokat er Kjetil Hugo Nilsen [Aktor Engh: kan du fortelle hva du opplevde på Utøya? ] Jeg kan starte med da vi fikk en telefon. Det var en gjeng fra Finnmark AUF som satt på nett i teltet. Vi satt på 3g-nett og surfet. En sa at det var en bombe som hadde gått av i Oslo. Det var litt usikkerhet om det var en gasseksplosjon, men det var konkludert med at det var en bombe. Vi fikk vite at AUFs kontorer var sprengt, og det samme med statsministerens kontor. Noen sa at tenkt om det kommer hit. [Beskriver at en annen person ikke vil tenke på noe så forferdelig.] Det kom to gutter og sa at det skulle være et møte om bombeangrepet i Hovedhuset. Vi gikk opp til møtet. Man visste ikke så mye om hva som hadde skjedd, men det var dårlig stemning. Mange var veldig lei seg. Monica sa at den sikreste plassen å være nå, er på Utøya. Folk ble frarådet å dra til Oslo.

    - Etter det gikk jeg tilbake til teltleiren. Så gikk jeg opp foran Kafebygget, så ser jeg en venn av meg fra Oslo. Jeg får bort til han og spør om det går bra. Jeg merker at han er opprørt. [Aktor Engh: - Hva heter han?] Ibrahim. Så kommer en annen felles bekjent bort til oss, og sier at han skal ta neste båt for han kjenner noen som er i nærheten. Så kommer en fra sentralstyret at det er kommet to tungt bevæpnede menn for å sikre øya, og lurte på om vi kunne si det til folk så de ikke ble redde. Så hører vi at det er noen smell, det høres ut som noen slår på noe. [Viser på kart hvor hun befant seg.] Jeg tenker at noen slår på noe, men tenker at det kanskje er kinaputter. Så snakker vi om hvor respektløst det er, nå når mange er så lei seg. Så går vi for å sjekke. Vi ser mange kommer den veien, så stopper de opp og begynner å springe. Det ble ropt så mye da at vi visste ikke helt hva det var. Ibrahim tok meg i hånden og så sprang vi bak Kafebygget. Vi stoppet rett bak for vi var så skremt. Flere ramlet ned skrenten og slo seg. Men vi stoppet. Så husker jeg at jeg tenkte: «Dette er flaut. Det er sikkert bare noen som tuller.» Men så skjønner vi at det er noe som skjer. Vi springer videre [viser på kart]. Der stopper vi og Ibrahim snakker med noen. Vi spør hva som har skjedd. Jeg ser opp mot Kafebygget og vi står der.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Utenfor Kafébygget så 17-åringen to personer falle, men hun så ingen skudd. Hun begynte da å løpe mer, i retning Kjærlighetsstien. - Der var det helt kaos, sier hun. Hun så en jente med skuddskader falle i bakken, før denne jenta ble løftet ned på en fjellhylle. Deretter gikk 17-åringen ned i skrenten nedenfor Kjærlighetsstien. Da kom skuddene nærmere. Breivik sitter fortsatt og noterer, mens Vibeke Hein Bæra sitter og markerer ut setninger i et avhør hun har i en perm foran seg. Geir Lippestad sitter tilbakelent og ser rett mot 17-åringen i vitneboksen. Det er en helt rolig atmosfære i salen.

    Etter at 17-åringen var skutt lot hun seg falle lenger ned i skrenten siden hun ikke følte seg trygg der hun lå. Hun landet på hodet mellom to steiner, og hadde hun en piping i hodet. Hun sier hun hørte mye roping, men at hun ikke kan huske hva som ble ropt. Der møter hun Viljar Hansen som ble skutt i øyet. Det er aktor Inga Bejer Engh som stiller spørsmål til 17-åringen. Hun ser rett på vitnet mens hun snakker. Alle de fire sakkyndige ser rett mot vitneboksen. Breivik sitter med begge hendene i fanget og ser rett mot 17-åringen.
  • 09:54Vitne jente (17), NN: - Og begge faller og jeg tenker ikke på at de blir skutt. Da skjønte vi at vi måtte springe lenger bort. Så fortsetter vi lengre inn mot sanitærbygget. [Bejer Engh: - De som løp blir de skutt?] Nei, jeg så ikke skuddsår, men jeg så at de falt. Da tenkte jeg «det var bare å løpe». Bak sanitærbygget var det masse folk og vi gikk lengre inn mot Kjærlighetsstien. Der var det helt kaos. Vi gikk bak her [viser på flyfoto] og bort hit et sted [viser på flyfoto] og folk løp i alle retninger og mange var helt hysteriske. Jeg var veldig frustrert, jeg skjønte ikke hva vi løp fra og jeg ville vite det. Så løp vi her [viser på bildet], til vi kom til en skrent. Jeg står øverst der og hjalp andre med å komme ned fordi det er en fjellhylle der. Så kommer det en jente, som er helt blek i ansiktet. Jeg ser hun har sår i skulderen. [vitnet forteller detaljert om hvordan hun opplevde møtet med jenta som var blodig] Det var mange folk der, jeg er ikke sikker. Jeg husker jeg hørte skuddene kom nærmere. Jeg tenkte at gjerningsmannen måtte ha sett hvor vi var fordi vi var så mange som hadde gått samme vei. Mens jeg satt der var det mange som begynte å gråte og var veldig hysteriske. [Bejer Engh: - Nå ser du bilde av skrenten, husker du hvor du satt?] Jeg er ikke sikker, men kanskje her et sted [viser på bildet tatt fra vannet] Noen falt ned fra skrenten og noen satt i fjellhylla. Vi hørte etterhvert skuddene veldig nært. Noen begynte å løpe, noen rullet ned. Jeg vet ikke om de ble skutt, men de datt ned. Så kjente jeg at jeg fikk et trykk mot hele kroppen og jeg fikk en følelse i kroppen. Det var bare armen jeg ikke hadde følelse i. Da lå jeg med ansiktet ned i fjellhylla.

    - På det tidspunktet skjønte jeg ikke at jeg var skutt. Jeg tenkte at jeg ikke kunne ligge der. Jeg tenkte at jeg måtte komme meg bort. Jeg begynte å rulle ned mot havet. Jeg landet mellom to steiner med hodet. Mens jeg lå der hørte jeg piping hele tiden og rop i det fjerne. Folk prøvde å si: «Kom dere vekk». Det var veldig mye roping. Jeg husker ikke hva folk sa, jeg hørte det i det fjerne. Ved siden av meg står Viljar. Han ble skutt. [Aktor Engh: Ser du han blir skutt?] Jeg ser at han detter. Han blir skutt flere ganger, og kroppen rister. Jeg hørte skuddene. [Beskriver Viljars skader og hvordan han oppfører seg.] Han går og legger seg på andre siden av steinen. Han sier at han er skutt, og han har det vondt. Så ligger jeg der en stund. På et tidspunkt går noen forbi, som har vært i vannet. De er våte. [Aktor Engh: Gikk de forbi i vannet?] Ved skrenten.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: 17-åringen forteller at hun så flere båter passere uten at hun turte å gi tegn, i frykt for at det kunne være flere gjerningsmenn. Men til slutt tenkte hun at hun kom til å dø uansett, og vinket til en båt som kom forbi. Da hun så en mørkkledd mann i denne båten tenkte hun at hun hadde gjort en stor tabbe. Men mannen var politi og lette etter overlevende.
  • 10:00Vitne jente (17), NN: - Men så så jeg noen AUFere som gikk forbi langs vannkanten. Så husker jeg at på slutten, før vi ble hentet, lå jeg og tok hodet litt opp for å se meg rundt. Da lå det noen føtter ved siden av meg. Ei jente lå med ansiktet ned i vannet. [Aktor Engh: - Vet du hvem hun var?] Nei. Ved fjellveggen satt det ei jente som var skutt, men som levde. Og så lå det ei jente ved føttene mine, som også var skutt. Jeg husker at jeg hadde litt vann som jeg ga til hun som lå der. [Aktor Engh: - Vet du navnet på henne?] Jeg tror det er hun som vitnet før meg. Ylva. Hun klarte ikke snakke. På det tidspunktet var jeg også veldig sliten og frøs veldig og jeg tenkte at jeg kanskje ville dø uansett. Så vinket jeg til båten, som kjørte litt før den stoppet. Jeg vet ikke om det var meg den så. Den begynte å kjøre sakte innover. Jeg så først bare en person, han som kjørte båten. Men så så jeg noen svartkledde som lå og siktet. Da tenkte jeg «det skulle jeg ikke gjort». Så viste det seg at det var politi som lette etter overlevende. Da satte jeg meg opp og det kom plutselig masse folk frem fra bak meg. Jeg var overrasket, for jeg var den eneste som satt blant mange døde folk.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: 17-åringen viser på armen hvor hun ble skutt, og sier at hun ikke vet om hun er skutt en eller to ganger fordi legene ikke har klart å påvist om skuddet gikk gjennom armen eller ikke. Breivik har i all hovedsak sittet og kun fulgt med på 17-åringen snakke, men nå noterte han igjen noe på den gule post-it-lappen. Han snufser og tørker seg i nesen.
  • 10:07Vitne jente (17), NN: - [Aktor Bejer Engh: - Du sier du går fra Teltplassen til Kjærlighetsstien og dere kommer ned til skrenten. Så du om det lå eller stod noen på stien før denne skrenten?] Nei, det var jo noen som stod der. Men de hengte seg på med den gruppen jeg var med. [Aktor Bejer Engh: - Du har i avhør nevnt en som heter NN. Kan du huske hvor du så han sist?] Jeg så han oppe ved skrenten. Men jeg er usikker på om det er øverst ved skrenten eller på Kjærlighetsstien. [Aktor Bejer Engh: - Så du hva han gjorde?] Han hadde «walkie-talkie». [Aktor Bejer Engh: - Han var i vaktlag?] Ja, han var i en arbeidsgruppe. [Aktor leser opp fra avhøret til vitnet og hvem hun tror hun møtte den 22. juli] [Aktor Bejer Engh: - Kjenner du noen av de ti som døde på Kjærlighetsstien?] Nei, jeg er ikke sikker. [Aktor Bejer Engh: - Det er ingen der du kjenner nært?] Nei. [Aktor Bejer Engh: - Så går du ned denne skrenten og du har mistet kameraten din. Da er du alene? [Vitnet sier ja til dette] Gjorde du noen observasjoner rundt Simon Sæbø?] Jeg har et klart bilde av Simon fra fjellhylla. Det var en jente som var opprørt og han prøvde å trøste henne. Men han var opprørt selv, for han så veldig alovrlig ut. Det var uvant for han er alltid blid. [Aktor Bejer Engh: - Sitter han da i nærheten av deg?] Han satt liksom ikke inne i fjellet, men stod foran. Jeg så han før jeg satt meg inn i fjellhylla. [Aktor Bejer Engh: - Så du hva som skjedde med ham?] Nei, det er mye jeg ikke husker. [Aktor Bejer Engh: - Du har ikke noe annet minne enn at du ser ham der? [vitnet sier nei] Så du om det lå noen døde personer i skrenten?]

    - [Aktor Engh: Lå det noen døde i skrenten?] Ja, hun i vannet foran meg og en person jeg antok jeg var død. Det lå også ei jente øverst i skrenten. Hun var tydelig død. [Aktor Engh: Vet du hvem det var?] Nei. [Aktor Engh: Har du formening om at han var der flere ganger?] Nei. Jeg forventet det, men nei. Jeg husker ikke. Jeg hørte skudd. [Viser hvor hun ble truffet] De vet ikke om jeg er truffet én eller to ganger. [Forklarer nærmere om skadene.] [Aktor Engh: Du ble tatt til sykehuset. Hva slags behandling fikk du?] På landsiden ble jeg tatt hånd om helsepersonell. De klippet opp genseren. På sykehuset husker jeg ikke hva de gjorde. [Aktor Engh: Hvor lenge var du på sykehuset?] To uker. Først var jeg på Ringerike sykehus, så ble jeg overflyttet til Tromsø. [Aktor Engh: Har du hatt operasjoner?]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Bistandsadvokat Siv Hallgren spør 17-åringen om hun kan gi beskrivelser av de døde personene hun så i og ved skrenten. Hun så en jente i vannkanten med mørkt hår, som hun ikke så ansiktet på. Lenger opp lå en annen jente, som hun ikke kan gi gode beskrivelser av. 17-åringen sier at hun ikke vet hvem disse to jentene er.

    Etter at 17-åringen ble skutt, lå hun og forberedte seg på å bli skutt i hodet. Hun tenkte på trykket hun kjente i armen da skuddet kom, og tenkte det ville ramme hodet hennes også. 17-åringen er nå ferdig med sitt vitnemål, og retten tar nå en pause frem til 10.35.
  • 10:14Vitne jente (17), NN: - Ja, jeg har hatt to tror jeg. [Aktor Engh: - Hvordan har armen din det i dag?] Mye bedre nå enn hva det var. Jeg har mer følelser og den fungerer. Men jeg merker at jeg har vondt i den hele tiden. [Aktor Engh: - Du kan bruke den?] Ja. [Aktor Engh: - Er smertene noe legene tror vil gi seg?] De sier at jeg må regne med at de varer en liten stund. [Aktor Engh: - Hvilken klasse skulle du begynt i, i høst?] 2. klasse på videregående. [Aktor Engh: - Har du gått det i år?] Ja. [Aktor Engh: - Hvordan har det gått?] Jeg har møtt opp hver dag, men det som skjedde 22. juli har påvirket meg. Jeg husker i begynnelsen var det vanskelig for da kunne jeg ikke skrive. [Aktor Engh: - Sånn psykisk, hvordan går det med deg nå?] Opp og ned. Jeg følte jeg hadde fått Utøya litt på avstand, men så begynte rettssaken og da kommer det nærme igjen. [Aktor Engh: - Nå er du snart ferdig. Jeg har ikke flere spørsmål til deg.] [Dommer Arntzen: - Har noen andre spørsmål?] [Bistandsadvokat Hallgren: - De jentene du så nede ved vannkanten, kan du beskrive dem?] Hun som lå i vannet hadde langt mørkt hår. Jeg så ikke selve ansiktet hennes. Hun var død. Jeg tror kanskje hun hadde på seg en AUF hettegenser, men jeg er ikke sikker. Den var i så fall grå. [Bistandsadvokat Hallgren: - Du nevnte også en annen jente, som var levende?] Ja, hun som satt inntil fjellveggen. Eirin. Noen lå på min venstre side (...) tror kanskje noen av dem hadde på seg en grå treningsbukse. [Bistandsadvokat Larsen: - Har du i ettertid prøvd å finne ut hvem du tror det var?] Jeg har prøvd, men ikke klart det. [Bistandsadvokat Larsen: - Nei, det er jo ikke ditt ansvar.] [Henviser til at moren til en av de omkomne lurer på om det kan ha vært hennes datter.] Nei, jeg vet ikke. Hun lå i vannet med ansiktet ned. [Bistandsadvokat Larsen: - Jeg skjønner.]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: En politimann setter på Breivik håndjern og fører ham ut. Det er nå pause frem til klokken 10.35.
  • 10:15Vitne jente (17), NN: - [Bistandsadvokat Nilsen: - Etter at skytingen begynner og dere skjønner at mennesker blir drept. Hva tror du skjer på Utøya da?] Jeg vet ikke helt, jeg var veldig frustrert. Jeg skjønte ikke hva som skjedde på det tidspunktet. Jeg tenkte at det kunne ikke bare være på Utøya, men flere plasser. [Bistandsadvokat Nilsen: - Du fortalte at du var redd da politiet kom inn. Hva gjorde at du var redd for politiet?] Det var vel at det var noen som siktet. Jeg så bare en svart skikkelse som satt med våpen og siktet. På det tidspunktet visste jeg at jeg var skutt og at det kunne ikke være en venn av meg som siktet mot oss. [Bistandsadvokat Nilsen: - Du sier i politavhør at du lå nede ved vannet i to timer. Hva gikk gjennom hodet ditt i de to timene?] I begynnelsen var jeg veldig redd. Jeg lå i beredskap. Jeg tenkte de kommer tilbake. Så husker jeg at jeg var redd for at jeg skulle bli skutt igjen. Jeg lå og forberedte meg på å bli skutt i hodet. Jeg tenkte at det trykket jeg fikk i armen, skulle jeg få i hodet. Etter at skuddene hadde gått bort så lå jeg bare og tenkte at han kommer tilbake og tenkte det måtte være et mirakel om jeg kom meg vekk fra øya. Jeg trodde aldri jeg skulle komme meg bort derfra.
  • 10:15Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - Da tar vi en 20 minutters pause. Rekker vi to vitne før lunsj, aktor? [Aktor Holden forklarer at det ene vitnet er fremskyndet til klokken 12.30: Det betyr at det blir ett vitne før lunsj og to etter, sier Holden] Da tar retten en pause til 10.35.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Minutter før retten settes igjen går rettspsykiater Terje Tørrissen bort til forsvarer Vibeke Hein Bæra og snakker kort med henne. Bæra er nå borte ved bokhyllen hvor alle permene står. Hun henter frem en perm og tar den med tilbake. Neste vitne er Tarjei Jensen Bech (19) fra Hammerfest.
  • 10:35VG: - Aktor Engh snakker kort med de rettssakskyndige før dommerne kommer tilbake. Breivik føres nå tilbake til rettssalen, iført håndjern.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Anders Behring Breivik er ført inn igjen i retten. Han ser utover tilhørerne mens han står ved tiltalebenken, før han lener seg litt frem og snakker med Geir Lippestad som står foran pulten. Retten settes nå.
  • 10:37Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - Da fortsetter forhandlingene. Vi har nå kommet frem til vitne Tarjei Jensen Bech. Da kan han føres inn i salen. God dag. [Vitnet avlegger ed.]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Vitnet som nå har inntatt vineboksen, Tarjei Jensen Bech (19) fra Hammerfest, har på seg en samisk kofte.

    Det siste dagene har det vært flere tilhørere i salen enn på lenge. Vitnene har ofte med seg familie, i tillegg er det mange fornærmede til stede. Det har også vært etterlatte av ungdommer som ble drept på de stedene det vitnes om i retten. Jensen Bech stiller som sagt i en samisk kofte i vitneboksen. Jeg ser minst én til i salen som bærer samisk folkedrakt.

    Tarjei Jensen Bech var ved låven, rett ved informasjonsbygget, da de første skuddene falt. Han løp oppover bakken mot Kafébygget og videre gjennom teltleiren. 19-åringen sier at han ropte at folk måtte løpe. - Plutselig fryser jeg fast og klarer ikke å si noe fordi jeg var veldig redd, sier han. Breivik viwser ingen miner mens han hører på dette. Som tidligere nevnt virker han forkjølet, siden han snufser en del og tørker seg til nesen. 19-åringen sier at han så en person bli skutt utenfor Kafébygget. - Da brøt panikken ut, sier han og forteller at han løp inn i skogen mens skuddene hagler.
  • 10:45Vitne Tarjei Jensen Bech: - [Aktor Holden: - Du kan først fortelle oss om din tilknytning til AUF.] På det tidspunktet var jeg leder for AUF i Finnmark. Jeg hadde vært medlem i syv år og vært på Utøya seks ganger. [Aktor Holden: - Så dette var sjette gang?] Ja, sjette gang på Utøya. Jeg husker jeg var på låven [viser på kartet], jeg hadde soveplass der. Plutselig hørte jeg noe jeg trodde var kinaputter eller noe sånn. «Det var en veldig dårlig spøk eter at bomben hadde gått av i Oslo», tenkte jeg. Så hørte jeg noen hysteriske hyl og da tenkte jeg at jeg må gå ut og se hva det var for noe. Jeg så flere som sprang da. Og så så jeg en person bli skutt og falt om. [Aktor Holden: - Kan du beskrive den hendelsen litt nærmere for oss?] Jeg hadde glemt brillene mine, og så veldig dårlig. Men jeg så en skikkelse som stod og så falt om. Så mener jeg å huske at den andre personen gikk nærmere og skøt personen som falt i hodet. [Aktor Holden: - Hvilken avstand var du fra dette?] 10 meter. [Aktor Holden: - Hva tenkte du da?] Jeg tenkte at noe var galt. Jeg husker jeg ble veldig redd. Så hørte jeg folk som sa: «Løp!» Da sprang jeg med en gruppe opp bakken. [Aktor Holden: - Vet du hvem du så ble drept?] Nei, jeg er usikker. [Aktor Holden: -Vi vet at Monica Bøsei og Trond Berntsen ble drept ved Hovedhuset. Har du noen tanker om hvem det kan ha vært?] Jeg mener det var Trond Berntsen som ble drept.

    - [Aktor Holden: - Det var på vei opp bakken. Fortsett.] Jeg snudde meg tilbake mens jeg løp og så ned bakken. Jeg så en mann i politiuniform som gikk sakte, rolig og kontrollert. Så springer jeg gjennom Teltleiren og jeg mener å huske at jeg ropte at folk måtte løpe. Det har jeg senere fått bekreftet av andre at jeg gjorde. Så kommer jeg inn i Teltleiren, springer cirka her [viser på flyfoto] bort der, og bort her en plass. Det var en «camp» for AUF i Troms og Finnmark. Jeg prøvde å se om det var noen fra Finnmark der, men det var bare folk fra Troms. Plutselig fryser jeg fast, jeg klarer ikke si noe på grunn av jeg er veldig redd. Hun som da var nestleder i AUF i Troms spør meg «hva er det for noe?» Jeg klarer ikke å få noe ut. Jeg er rett og slett helt fryst. Man hører kontinuerlige skuddsalver som går hele tiden. Så plutselig ser vi en mann i politiuniform som går her [viser på foto] mot en person som hadde vaktdrakt som var vakt på Utøya eller noe sånt. Så tar han opp en pistol og så detter den personen om. Da bryter panikken ut i den nord-Norge-leiren. Da er det 50 meter til Kafébygget. Da springer jeg videre inn i skogen. Jeg hører fortsatt at det går skudd. Så er jeg ikke helt sikker på hvor jeg løper på Kjærlighetsstien, men jeg møter en fra Finnmark på der som heter NN. Vi sitter bak en busk og snakker. Så husker jeg hun sier «vi må holde sammen med de andre». Og da plutselig blir vi borte for hverandre.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Bisitteren fra politiet viser et bilde av skrenten ved Kjærlighetsstien, tatt fra vannet. Tarjei Jensen Bech sier at han ikke klarer å kjenne igjen gjemmestedet. Han beskriver at han satt på en fjellhylle sammen med en jente han kjente. Denne jenta spurte om dette virkelig skjedde, og Jensen Bech sier at han kløp seg i armen og sa ja. På fjellhylla ringer de politiets nødnummer, men kommer ikke gjennom. Samtidig kom skuddsalvene nærmere og nærmere. Breivik sitter med hendene i fanget og ser rett mot 19-åringen i vitneboksen. Foran ham har han klistret minst tre post-it-lapper som han har nortert på. Ved siden av ligger en post-it-blokk med ubrukte ark, et plastglass, en vannkaraffel og et brukt papirlommetørkle.
  • 10:52Vitne Tarjei Jensen Bech: - Jeg bestemmer meg for å gå ned til vannkanten. Da jeg gikk nedover, så ser jeg en annen jente som sitter alene til venstre for meg. [Aktor Holden viser frem et bilde av området og peker ut hvor de lå døde. Fortell oss hvor du var?] Det er vanskelig å si. Jeg klarer ikke å se. [Aktor Holden: Da dropper vi det. Du kan fortelle videre.] Hun sitter alene, så jeg tenker at jeg kan sitte med henne. Hun heter NN. [Aktor Holden: Kan du beskrive hvor dere satt?] Det var en vegghylle. Vi satt litt skjult, men det var åpent fra venstresiden. Det var ingen åpen plass, men fra venstresiden ville man kunne se oss. [Aktor Holden skal vise på et kart hvor politiet tror vitnet har oppholdt seg. Det er noe trøbbel med det tekniske, så han får ikke vist bildet han hadde tenkt.] [Aktor Holden: Hva skjer videre?] Hun spurte meg. «Er dette ekte?» Jeg prøver å klype meg i armen for å kjenne om det ikke er en drøm. Jeg sier: »Dette er ingen øvelse». Hun prøver å ringe politiet.

    - Men så kommer hun ikke gjennom. Vi hører fortsatt at det kommer skuddsalver nærmere og nærmere. Hun kommer ikke gjennom, så da ringer hun enten 110 eller 113, til brannbil eller sykebilen og der kom hun gjennom. Men til slutt ser vi skuddsalvene gå over hodet på oss. Da legger vi på for ikke å bli oppdaget. Vi ser kulene gå over hodet å oss. Det var relativt nært vil jeg tro. Jeg husker en jente som løp. Hun hadde krøller og skuddene treffer henne. Hun lander på en stein og får flere skudd i ryggen. Det er sånn på et tidspunkt kan vi høre skrittene til tiltalte, og vi hører også pusten, som er som om det er av opphisselse. [Aktor Holden: - Kanskje et vanskelige spørsmål, men går det an å beskrive det nærmere?] Det var en hvesing på en måte. Der og da tenkte jeg på Voldemort i Harry Potter. Pusten hørtes veldig ond ut. Etterhvert ble det litt stille. Når jeg ser til venstre for meg, ser jeg en mannsskikkelse hvor det står «politi» på ryggen. Da skjønner jeg at dette er personen som gjorde dette. Da sa jeg eller NN at vi må løpe, for hvis han snur seg nå blir vi oppdaget. Vi springer, jeg hører et skrik, jeg ser en busk og så blir det svart. [Aktor Holden: - Vet du hvor du løp?] Jeg løper opp mot stien. Så vet jeg ikke hvor lang tid det går, før jeg våkner opp i vannkanten.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Tarjei Jensen Bech (19) sier at han hørte pusting fra gjerningsmannen. - Jeg husker at jeg tenkte på Voldemort i Harry Potter. Pusten hørtes ond ut, sier han. Deretter så han en mann som det sto politi på ryggen på. Voldemort er en ond trollmann i Harry Potter-bøkene av J. K Rowling. Breivik smilte da 19-åringen dro denne sammenligningen, og noterte noe på en lapp.

    Jensen Bech forteller nå om minuttene etter han ble skutt i fjellskrenten nedenfor Kjærlighetsstien. For at han skulle holde seg våken spurte de andre som levde der mange spørsmål til 19-åringen. - De spurte meg hva katten min het, mange ganger, sier 19-åringen. Det utløste en latter i salen.
  • 11:00Vitne Tarjei Jensen Bech: - Og jeg våknet opp da, og så ser jeg noen båter ute i vannet som kjører. Jeg hører ikke noen skudd så da tenkte jeg «nå er det over». Det første jeg tenkte da jeg våknet var at jeg var glad for å være i live. Det var det første som gikk gjennom hodet mitt. Jeg vet ikke hvor lenge jeg var på stranda. [Vitnet må tørke noen tårer og aktor lar ham ta en liten pause i forklaringen] [Aktor oppsummerer litt før han sier: - Jeg tenkte vi skulle ta litt om da du faller]. Jeg husker at jeg tenkte at jeg var ganske omtåket og jeg så litt blod på shortsen. Jeg tenkte da at jeg ikke var så skadet, men at jeg bare hadde fått en hjernerystelse. Plutselig kommer det tre personer som var leirdeltagere og de het [Bech ramser opp de navnene] og de sa «der ligger det en skadet person, vi går bort til ham». De går da bort til meg og hun ene legger seg inntil meg og prøver å holde meg varm. De snakker til meg hele tiden og spør hva jeg heter og hva katten min heter. Det ble jeg spurt om fem ganger. Hun som spurte om det husker det ikke den dag i dag. Men det var sånne ting de spurte om. [Aktor Holden: - Vi vet du har en skade i benet, la du merke til det da?]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Etter at han ble skutt, falt Tarjei Jensen Bech, ned fra fjellhyllen. Politiet har anslått at han falt syv meter. Breivik sitter rolig på stolen under vitnemålet. Det er rolig i salen, men 19-åringen har fått tilhørerne til å le flere ganger. Katten hans har vært en gjenganger, som han sier heter "Klumpen".
  • 11:02Vitne Tarjei Jensen Bech: - [Aktor Holden: La du merke til det da? ] Jeg la ikke merke til det. Jeg turte ikke se på beinet. De sa at jeg ikke skulle gjøre det. Det så ikke så pent ut, så det var like greit. [Aktor Holden: Du har tatt med noen bilder, som vi skal se på senere.] Så kommer det en fjerde person som jeg kjente fra før. «Vi må ta av ham den våte t-skjorta», sier han. De trakk meg opp av vannet, og hadde på meg en tørr t-skjorte. NN rev av en lapp fra skjortsen min. Den lappen festet han rundt såret mitt, så det ikke skulle være så mye blod. De fortsatte å stille spørsmål om katta og hva den heter. Katta heter forresten Klumpen. [Latter i salen. Breivik smiler også]. Etter hvert så roper de inn en sivil båt. Jeg tenker at jeg er hardt skadet. Det er helt absurd. Jeg tror jeg blir bært av båtføreren som heter Thomas. Jeg blir lagt i fremsiden av båten. NN (jente) legger seg ved siden av meg for å holde meg varm. Mens vi kjører, så prater hun med meg og stiller spørsmål.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: I båten spurte noen av de andre hvilken musikk Tarjei likte. - Queen, svarte han. Dermed begynte de å synge Bohemian Rhapsody, men syntes etter en stund at det ikke var passende å synge mer. De skiftet om til "We are the world" skrevet av Michael Jackson og Lionel Richie. Den var mer passende, syntes de. Det var bølger på sjøen, og da båten traff disse fikk 19-åringen vondt. Da slakket båtføreren på farten.
  • 11:06Vitne Tarjei Jensen Bech: - [Aktor Holden: - Vi tar en liten stans der før vi går inn på hva som har skjedd etter at du forlot øya. Du fortalte oss at plutselig ble alt svart. Vet du hvor du landet?] Jeg landet sannsynligvis i vannet. Jeg må ha landet på en måte som jeg gjorde at jeg ikke traff steinen. Men det er vanskelig å si akkurat hvor jeg falt. [Aktor Holden: - Har du noe begrep om hvor langt ned du falt?] De jeg var med har sagt at det var ti meter. Noe mer vet jeg ikke. [Aktor Holden: - I legeerklæringen din står det beskrevet et fall på omkring syv meter.] Ja. [Aktor Holden: - Vi vet at det ble funnet flere personer som ble drept i dette området. Gjorde du noen observasjoner av noen av dem?] Nei. [Aktor Holden: - Har du noen opplysninger om noen av de ti som ble drept på Kjærlighetsstien?] Nei, det så jeg ikke. [Aktor Holden: - Da kan vi gå videre og høre om båtturen.] Det er litt uklart om dette skjedde på landsiden eller i båten. Men det var en av dem som spurte meg «hva slags musikk liker du?». Så sa jeg «Queen» av alle verdens ting. Så begynte vi å synge «Bohemian Rhapsody». Etterhvert stoppet de å synge den for det var en veldig rar sang å synge i den situasjonen. Og det var sikkert surt også, for jeg er ikke den beste sangeren.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: På lerretene her i sal 250 vises det nå bilder av skuddskadene til 19-åringen - bilder tatt på sykehuset. Breivik ser på disse bildene. Det går et sukk gjennom salen da det vises bilder av ansiktet til Jensen Bech. Han ble svært forslått av fallet.
  • 11:09Vitne Tarjei Jensen Bech: - Men så begynte vi da heller - som jeg husket det - å synge på sangen mens vi var på båten «We are the world». Det var kanskje mer passende å synge. Jeg mener å huske at det var litt småbølger så det begynte å gjøre vondt i beinet. Hver gang båten møtte en bølge kjente jeg at det gjorde vondt. Jeg tenkte at «nå er jeg på båten og nå går det bra. Nå er jeg reddet». Båtføreren sa han kunne kjøre saktere. Han reduserte farta og da ble det bedre. Så kjørte vi videre og vi sang. [Aktor Holden: - Etterhvert kom dere til landsiden, hva skjedde der?] En mann sa vi måtte kjøre til Storøya istedenfor. Jeg så veien og tenkte «dette var langt» Da tenkte jeg videre «ja, det får gå». På veien merket jeg at jeg begynte å bli trøtt og holdt på å sovne. Så kommer vi nærmere og nærmere Storøya og ser blålys og ambulanser. Så husker jeg når vi kom i land at ble jeg båret i en seng. Da jeg kom inn i ambulansen sa han som var der «nå er du trygg». Da kjente jeg at nå er jeg virkelig trygg.

    - [Aktor Holden: Så kommer du til sykehuset. Jeg tenkte å vise bildene du har tatt med. Du kan fortelle om hva du ser.] [Viser bildet av beinet. Bildet viser store skader, og vitnet forklarer hva bildet viser.] Der ser du skaden, hvordan den var. [Holden viser et bildet av vitnets ansikt. Han har skader på venstre side og har sydd flere sting.] Det viser skader fra fallet. Det er sydd på grunn av en operasjon. De måtte operere inn en plate under øye, fordi beinet under var knekt. Dette måtte gjøres for å stabilisere synet mitt. Jeg måtte gjennom syv operasjoner. Det var en som var veldig lang, som varte i 7-8 timer. Operasjonene har gått på operere plate i beinet for å få bruddet på plass. De andre går på å fjerne hud fra andre steder og flytte det slik at såret skulle gro. Hadde ikke det skjedd, så måtte jeg amputert. [Aktor Holden: Hvor lenge var du på sykehus?] Ni uker. [Aktor Holden: Hvordan var disse ni ukene?] Det var forskjellige. De første dagene var jeg på veldig sterke medisiner. Jeg klarte ikke å ta innover meg alt. Så husker jeg lite fra Rinkerike. Der jeg var først, så ble jeg sendt til Universitetssykehuset i Tromsø, fordi de ikke kunne utføre plastiske operasjoner på Rinkerike.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: 19-åringen sier at tilstanden hans var svært alvorlig en natt. - Jeg hallusinerte og trodde jeg skulle dø. Jeg hallusinerte at de satt meg i et krematorium, sier han. Breivik sitter nå og noterer på en post-it-lapp. Ved siden av ham sitter forsvarer Vibeke Hein Bæra og ser i permene sine. Det sitter en politimann rett bak Breivik, en på hans venstre side og en på hans høyre. I tillegg sitter det to rundt vitneboksen.

    Mens 19-åringen forteller om skadene, stirrer rettspsykiater Synne Sørheim intenst på Breivik. Han sitter helt rolig med hendene i fanget.
  • 11:16Vitne Tarjei Jensen Bech: - Jeg sov mye og var ganske sliten hele tiden. På et punkt fikk jeg blodforgiftning. Da hadde jeg 420 crp, det var ganske alvorlig. Jeg husker at jeg hallusinerte og trodde jeg var død. Og jeg husker også at jeg trodde de satte meg i et krematorium. Det var en ganske skrekkelig opplevelse. Men etterhvert ble jeg bedre. Jeg var imidlertid fortsatt ganske forvirret og trodde sykepleierne konspirerte mot meg. Jeg trodde det kom såpebobler ut av foten min og. [Breivik smiler.] [Aktor Holden: - Men etter 9 uker skrives du ut. Hvordan var det å komme hjem?] Det var veldig godt. Jeg kom meg inn i kommunestyret og formannsskapet i Hammerfest. Da fikk jeg drive med det jeg synes er artigst, politikk. Det var godt å komme hjem. Etter 9 uker blir man rimelig lei av å ligge på sykehuset. [Aktor Holden: - Og hvordan har tiden frem til i dag vært?] Det har vært både oppturer og nedturer. Det har gått fremover, og jeg føler det går fremover dag for dag. Men det er mye arbeid som må legges ned, hos fysioterapaut. Det er nødvendig. [Aktor Holden: - Har det vært det fysiske som har vært tyngst for deg?] Det verste har vært det fysiske. Det er det jeg har slitt mest med, men det har vært tøft psykisk også. I begynnelsen reagerte jeg på høye lyder og var redd for å være alene. Jeg var ikke glad i folkemengder. Men det er ikke like ille i dag som i begynnelsen.

    - [Aktor Holden: - Når det gjelder det fysiske. Hva er status?] Jeg halter fortsatt, men jeg har krykker så det går bra. Jeg skal ha to operasjoner til. En korsbåndsoperasjon og en plastisk operasjon for at det skal se litt bedre ut. Jeg pleier å si at jeg har hatt flere operasjoner enn Michael Jackson. [Aktor Holden: - Vil foten bli som ny?] Jeg har en nerveskade som gjør at det aldri blir helt bra. Jeg klarer ikke gjøre denne bevegelsen på foten. [Bech viser dette for retten ved vitneboksen og beveger ankelleddet] [Aktor Holden: - Du har altså en skinne på foten din. Hva med ansiktet?] Det blir helt bra, det eneste er at jeg ikke har noen følelser på noen steder. Det er nerven under øyet som er gått, men ellers er det blitt helt bra. [Aktor Holden: - Da tror jeg vi har vært igjennom det meste]. [Dommer Arntzen: - Har forsvarerne noen spørsmål?]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: 19-åringen har sagt at Breivik gikk sakte og kontrollert da han så ham. Lippestad spør hva han mener med dette. - Det så ut som om han skulle ta oss, sier han. Første gang 19-åringen så Breivik, på teltplassen, sier han at det så ut som om han bar vaktklær. Lippestad spør også om han hørte Breivik rope eller si noe. Det avkrefter 19-åringen.
  • 11:20Vitne Tarjei Jensen Bech: - [Forsvarer Lippestad: Du har observert tiltalte ved tre anledninger: Jeg la merke til at du sa at når du så gjerningsmannen første gang, så gikk han sakte rolig og kontrollert. Kan du utdype det?] Det var at han gikk veldig sakte og at det virket som han gikk veldig bestemt. [Forsvarer Lippestad: Så det ut som han viste hvor han skulle gå?] Det så mer ut som han hadde en oppgave han skulle gjøre. [Forsvarer Lippestad: Hva tenker du på da?] Det var å ta oss. [Forsvarer Lippestad: Du observerte ham igjen nede i leiren din. Da sa du at han gikk bort til en mann som han da skjøt. Husker du noe annet rundt den mannen?] Jeg husker ikke om det var en mann, men én person. Jeg mener å huske at han hadde vaktklær. [Forsvarer Lippestad: Hva var de vaktklærne?] Det var en uniform. Jeg husker ikke helt hvordan den så ut. Det var muligens en signalfarge, oransje? [Forsvarer Lippestad: En gul vest, sier du i forklaringen din.] Ja.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Planen til Tarjei Jensen Bech var å begynne å studere samfunnsøkonomi ved Universitetet i Tromsø, men måtte utsette dette på grunn av skadene. Nå håper han at han kan begynne til høsten, men på grunn av to nye opersjoner kan det skape flere forsinkelser.

    Tarjei Jensen Bech er nå ferdig med sitt vitnemål, og Breivik er ført ut av rettssalen. Retten tar nå lunsjpause frem til klokken 12.30. Etter lunsj vitner Andrine Johansen (17) og en jente (18) som ønsker å være anonym.
  • 11:24Vitne Tarjei Jensen Bech: - [Forsvarer Lippestad: - Når tiltalte stod sammen med den personen i den gule vesten. Husker du om det skjedde noe mellom dem før Breivik skjøt?] Det virket som de stod og pratet, for det tok litt tid. [Forsvarer Lippestad: - Snakker vi om et par sekunder eller?] Jeg husker ikke hvor lenge. [Forsvarer Lippestad: - Men det virket som de pratet litt sammen?] Ja. [Forsvarer Lippestad: - Da du lå i skrenten og prøvde å gjemme deg. Husker du om du hørte noe roping eller om han sa noe?] Nei. [Bistandsadvokat Larsen: - Hva skjedde med ansiktet og øyet ditt?] Det kom en stor hevelse og et brudd under øyet. [Bistandsadvokat Larsen: - Hvilke konsekvenser får det?] Nerven under øyet er ødelagt, så jeg har ikke følelser der. Øyet har sunket to milimeter inn i øyehulen. Det får konsekvenser for symmetrien. [Bistandsadvokat Larsen: - Kan du bare helt kort si, hva var det du egentlig skulle gjøre i fjor høst?] Studere samfunnsøkonomi ved Universitetet i Tromsø. Det måtte jeg utsette fordi jeg måtte fokusere på rehabilitering. Jeg håper å kunne begynne til høsten. [Bistandsadvokat Larsen: - Men de to nye operasjonene du skal ha, kan de komme i veien for det?] Ja, det kan føre til at det blir ytterligere forsinkelser. [Bistandsadvokat Larsen: - Takk, det var det.]
  • 11:24Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - [Det er ingen flere spørsmål fra rettens medlemmer, de sakkyndige eller de koordinerende bistandsadvokatene] Da tar retten en pausen til 12:30.