Hovedinnhold

Ord for ord, dag 22, del 2: - Nå er helvete løs

VITNET OM UTØYA: Cathrine Trønnes Lie fortalte om da hun ble skutt på Utøya. Foto: Helge Mikalsen, VG
VITNET OM UTØYA: Cathrine Trønnes Lie fortalte om da hun ble skutt på Utøya. Foto: Helge Mikalsen, VG
(VG Nett) Da Cathrine Trønnes Lie våknet i en skrent på Utøya og var skutt i magen og armen, tenkte hun at dette måtte være helvete.

I dag vitnet 18-åringen mot Anders Behring Breivik i Oslo tingrett, som et av dagens fem vitner. Der fortalte hun om den dramatiske opplevelsen på øya, hvor hun rømte fra terroristen, ble skutt i magen og armen og mistet lillesøsteren Elisabeth.

- Jeg så henne i vinduet. Hun så lei seg ut. Jeg lurte på hvorfor, fordi jeg visste at de vi kjente i Oslo var trygge. Jeg ga Elisabeth tommelen opp. Da smilte hun og ga tommelen tilbake. Det var det siste jeg så av henne, fortalte Trønnes Lie i retten.
Kort tid etter kom Breivik til øya og begynte å skyte på ungdommene.

Tidligere på dagen har Viljar Hanssen (18), Espen Myklebust (18), Eirin Kristin Kjær (20) og en 18 år gammel jente forklart seg.

LES OGSÅ: ORD FOR ORD DAG 22, DEL 1

  • Kommentar fra VGs Sigrid Helene Svendsen: Da har alle de sakkyndige, aktor og Breiviks forsvarere kommet tilbake til retten etter pausen.
  • 12:33VG: - Breivik kommer inn i rettssalen.
  • 12:35Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - Forhandlingene fortsetter. Var det slik at slik vi skulle ha inn NN? [Aktor Holden: Neste vitne Cathrine Trønnes Lie har ønsket å være tilstede under dette vitnemålet, og det har ikke kommet innsigelser mot dette.]
  • Kommentar fra VGs Sigrid Helene Svendsen: FØrste vitne etter pausen har avlagt vitneed. Den 18 år gamle jenta ønsker ikke å bli navngitt.

    - Folk ble redde og begynte å ringe hjem til foreldrene sine, vi fikk beskjed om at vi skulle ringe og si at vi hadde det bra. Så var det noen som ble sendt inn i spisesalen for å snakke med noen ledere ettersom de bodde i Oslo og sånt. Så var jeg på vei inn for å ta noe mat da jeg hørte de første skuddene, sier jenta. Hun trodde først det var kinaputter. - Så hørte jeg noen som skrek "løp", sier hun.

    Hun forteller at venninnen hennes tok tak i armen hennes og så løp de ned mot Kjærlighetsstien.
  • 12:40Vitne jente 18, NN: - [Vitnet avlegger vitneed] [Engh: Kan du si litt om hva du opplevde på Utøya?] Det begynte med at jeg og tre til satt i teltet og spiste godteri, Vi fikk beskjed om å møte på et informasjonsmøte i storesalen. Vi hørte at det hadde gått av bombe i Oslo, folk ble redde og det ble litt panikk og mange ringte hjem. Vi fikk beskjed av Monica om å ringe hjem og si at vi hadde det bra. Noen ble sendt inn i spisesalen for å snakke med ledere. Vi var på vei for å ta meg mat da jeg hørte de første smellene. Jeg trodde det var kinaputter og tenkte at dette var en dårlig spøk: «Hvorfor gjør noen dette når det har vært en bombe i Oslo?»

    - Så begynte jeg å gå litt til og brått var det noen om ropte «løp», også løp alle forbi meg. Jeg skjønte ikke hva som skjedde. [Engh: hvor var du da?] I Kafébygget. [Engh: I hvilket rom?] I spisesalen, men så kom venninnen min og dro meg med ut. Så løp vi ned den skrenten ved Kjærlighetsstien der. [Engh: Du sa at dere satt i teltet og spiste godt. Har du navnene på de andre som satt der?] Ja [vitnet nevnte navnene på de andre i teltet]. NN og NN ble jeg kjent med der ute, men NN var jeg sammen med ut. [Engh: Delte dere telt?] Ja.
  • Kommentar fra VGs Sigrid Helene Svendsen: - Jeg skjønte ikke hva som skjedde, og da jeg kom ned så spurte jeg hva er det som skjer, så svarte en gutt at det var noe som skjedde der, sier hun. Hun ville ringe hjem til foreldrene sine. - Jeg ringte hjem og sa til faren min at det var noen som skjøt. Han ba meg om å ta telefonen på lydløs og gjemme meg så godt jeg kunne, sier hun. Hun sier at de byttet på å gråte. - Vi skulle jo være tøffe for hverandre. Hun vet ikke hvor lenge de satt i skogen, men plutselig var det noen som ropte at de måtte løpe, og da løpt de bortover Kjærlighetsstien.

    Hun forteller at hun så noen døde, men at hun egentlig ikke trodde på at de var skutt.
  • 12:44Vitne jente 18, NN: - [Engh: - Og så går du ut av Kafébygget, og det var da sammen med NN?] Ja. [Engh: - De andre venninnene dine da?] NN møtte vi nede ved pumpehuset, og jeg vet ikke hvor NN ble av. [Engh henviser til kartet, og vitnet viser hvor de gikk.] Og da, når jeg kom ned dit, jeg skjønte egentlig ikke hva som skjedde, så da spurte jeg «hva er det som skjer?» Da svarte han ene gutten at det er noen som skyter her. Jeg hadde lyst å ringe til foreldrene mine, men venninna mi sa at jeg burde vente til vi visste mer hva som skjer. Men så hørte vi mer og mer smell, og da ringte jeg til faren min, og sa at det var noen som skjøt, og da sa han at jeg skulle sette telefonen på lydløs og gjemme meg. Så satt vi der og trøstet hverandre. Vi byttet på å gråte fordi vi skulle være sterke for hverandre. Så løp vi videre mot Kjærlighetsstien, og så de ti menneskene lå der. Og det var veldig rart, fordi jeg hadde aldri sett noen bli skutt før. Så jeg trodde egentlig at det var noen som tullet. [Engh: - Hva så du?] Jeg så en person med en rød prikk i pannen. [Engh: - Så du noe mer?] Nei, jeg så bare to, og så lukket jeg øynene. [Engh: - Var det noe bevegelse?] Nei. De lå helt stille.
  • Kommentar fra VGs Sigrid Helene Svendsen: Hun forteller at hun og venninnen Ingela Heie gjemte seg og at Ingelas mor ringte henne for å høre om de hadde bra. Så lånte hun bort telefonen til en gutt, og senere til Heie, slik at hun kunne ringe kjæresten. - Du sier at du løper fra Pumpehuset, hvor mange var det som var der da, spør Bejer Engh? 18-åringen nevner flere navn og forteller at de som sto sammen med henne løp.

    Aktor viser bilder fra Sydspissen. - Er det noen mennesker på Sydspissen når dere kommer? - Jeg husker ikke om de var der da vi kom, men de kom etter hvert. Noen la på svøm, sier hun.
  • 12:47Vitne jente (18), NN: - Nei, det så litt ulogisk ut i mine øyne. Jeg trodde det var forferdelig, men jeg så bare den røde prikken i panna. Jeg tenkte kanskje noen som tullet med oss, at det var en øvelse. Jeg så at vennina ikke var bak meg lenger, så jeg ventet. Jeg ville ikke være bakerst og heller ikke foran. Jeg løp litt igjen, men jeg passet på at hun ikke var for langt bak. Hun fikk astmaanfall. Jeg stoppet rett ved Sydspissen. Vi så et noenlunde greit hjemmested. Det var litt trær der. Vi satte oss ned og tenkte at vi var litt skjult. Moren til NN (venninnen) ringte til min telefon, hun hadde lagt den igjen. Da moren ringte, gråt jeg så fælt. Hun spurte om vi var sammen. Jeg sa det gikk greit. Det var en gutt der som var 11 år gammel,somi kke hadde med seg mobil. Han fikk lånt en telefon av en annen gutt. NN (venninnen) fikk også lånt en telefon, slik at hun fikk ringt kjæresten sin.
  • Kommentar fra VGs Sigrid Helene Svendsen: Hun forteller at en gutt sa at "der er politi". - Så snudde jeg meg og så på ham, så skulle jeg snu meg tilbake og da begynte han å skyte. Hun forteller at det var flere personer der, og sier at hun så Breivik rundt ti meter unna. - Sier han noe? Spør Engh. - Ikke som jeg hører.

    Hun snudde seg for å si til de rundt seg at det var politi der - Jeg vet ikke hvor lang tid det var, men jeg husker at det føltes som en eksplosjon i magen min og at det ble svart. - Så hørte jeg at venninna mi skrek, og jeg prøvde å hysje på henne. Men ifølge dem så var han der fremdeles, han hadde ikke gått ennå. Så vet jeg ikke om jeg fikk frem det hysjet heller, sier hun.
  • 12:51Vitne NN: - [Engh: - Men du sier at dere løper fra dette stedet ved Pumpehuset. Hvor mange er der?] Det var ganske mange. Vi var vel 15 stykker som løp derfra. [Engh: - Kjente du noen andre som løp derfra?] [Vitnet ramser opp noen av de hun var sammen med] [Engh: - Og alle disse som sto på dette stedet løp på stien som du beskrev?] Ja, de som sto sammen med meg løp. [Engh: - Så kom du og NN til sydsissen?] [Viser bilde av Sydspissen] [Engh: - Sier dette deg noe?] Nei, ikke så mye. [Engh: - Dette er fra en annen vinkel.] Jeg kjenner bedre igjen der. [Engh: - Er det noen mennesker på sydspissen når dere kommer?] Jeg husker ikke helt om det var folk der når vi kom. Det kom i hvert fall flere etter hvert. [Engh: - Og da forsøkte dere å gjemme dere?] Ja, og noen la på svøm. Jeg tror jeg hadde kjent meg bedre igjen hvis bildet var tatt nedover. [Aktor finner frem bilde av Sydspissen tatt fra land] [Engh: - Er det bedre?] Ja. [Engh: - Det er tatt fra land og utover.] Vi satt liksom inne ved trærne, inne her et sted [viser med pil]. Når NN ringte kjæresten sin hørte han to skudd i løpet av den samtalen. Det har han fortalt etterpå.
  • Kommentar fra VGs Sigrid Helene Svendsen: Hun forteller at hun var rett ved venninnen Andrine Espeland da hun ble drept, og at hun ikke skjønte alvoret før hun så sine venner var døde. Hun fikk meldinger, men fikk ikke svart. - Så kom politiet etter hvert og da spurte jeg "er dere ekte". Så kom det noen og ga oss førstehjelp. - Vet du hvor lang tid det tok fra tiltalte gikk til politiet kom? - Nei, for meg føltes det som nesten fem minutter, men det tok sikkert lengre tid. Hun forteller at de ble kjørt inn i en båt. - Han måtte sakke ned farten for det var så mye bølger. Da ynket jeg meg litt har han sagt i ettertid. Jeg var førstemann inn i sykebilen, sier hun, og forteller at hun overhørte ambulansemedarbeiderne snakke om henne. - De sa dere må tilkalle et helikopter, ellers så mister vi henne. Så ble det svart.
  • 12:53Vitne jente (18) NN: - [Engh: - Da var det deg og NN og hvem flere?] De jeg husker, det var Tamta og han Bjørn Ihle, og han lille gutten. Og [tre jenter NN]. [Engh: - Så kom tiltalte, og hvor var han da?] Litt oppi bakken der. [Engh: - Hvor langt unna er han deg da?] Ti meter kanskje. Ikke helt sikker. [Engh: - Sier han noe?] Ikke som jeg hørte. [Engh: - Og etter at du da har snudd deg og sett ham, hva gjør du da?] Jeg skulle snu meg tilbake, for jeg trodde det var politi, så jeg skulle snu meg tilbake og si at «politiet er her». Jeg vet ikke hvor lang tid det tar, men så følte jeg det som en eksplosjon i magen min, og så ble det svart. Etter en stund så hørte jeg at venninna mi skrek, men da tenkte jeg at jeg skulle hysje, for jeg var redd for at han skulle høre oss og komme tilbake. Men så har jeg blitt fortalt at han var der fortsatt da. Han hadde ikke gått enda. Så gikk han og jeg spurte venninna mi «er du i live?». Og hun sa ja.
  • Kommentar fra VGs Sigrid Helene Svendsen: - Så du tiltalte på noe tidspunkt, før du kom på Sydspissen? - Nei. - Hva slags inntrykk fikkd u av ham der? - Jeg syntes han så snill ut, jeg trodde han var politi. - Hva var det med ham som gjorde at du syntes han så snill ut? - Det var vel det at det sto politi på ham, og da tenkte jeg at han var snill.
  • 12:57Vitne jente 18, NN: - Vi tenkte at hun var død. Jeg hadde ikke skjønt alvoret, før jeg snudde meg å så armen til NN. [Beskriver at hun var stygt skadet.] Da skjønte jeg at vi var skutt. [Beskriver at flere ble skutt.] Jeg satte og leste meldinger. Er det noen her, hva er det som skjer? Jeg fikk ikke svart. Politiet kom. En spurte? Er dere ekte? Da svarte de ja. De kom mange ned og ga oss førstehjelp [Engh: Hvor lang tid tok dette?] For meg virket det som fem minutter, men det har nok tatt lengre tid enn dette. Politiet bærte oss ned i båten og kjørte over. Jeg var førsteprioritet til sykebilen. Etter noen minutter hørte jeg, dere må tilkalle et helikopter, eller så mister vi henne. [Engh: Det hørte du?] Ja.
  • Kommentar fra VGs Sigrid Helene Svendsen: Hun forteller at hun har fått flere skader av skuddet til Breivik, blant annet blodpropp i begge lungene og problemer med bukspyttkjertelen. - Jeg ble lagt i respirator og r operert fem ganger. - Husker du hvor lenge du var på sykehuset? - Fem uker. Hun dro hjem etter at hun hadde vært på Ullevål, og har fremdeles problemer med magen og store, konstante smerter i ryggen.

    Hun forteller at hun nå klarer å gå på skolen hver dag, og at det er vanskelig men at det begynner å ordne seg.
  • 12:59Vitne jente (18) NN: - [Engh: - Før vi går litt inn på hva som skjedde videre: Når du var på Sydspsisen, så du at venninnene dine ble skutt?] Nei. [Engh: - Har du noen ide om hvem av dere som ble skutt først?] Med tanke på at det ble svart for meg ganske fort og jeg hørte et høyt smell, så tror jeg at jeg ble skutt først, men jeg er ikke sikker. [Omtaler en situasjon med en liten gutt som befant seg i samme området: Han sa at «pappaen min er død», forteller hun, og forteller at hun hørte at gutten skrek. - Han skrek «du har drept faren min, hvorfor skal du drepe meg» Hun sier at gutten kom bort til dem etterpå. - Han skrek at «dere bare tuller, dette er bare maling». Og da sa vi at det er ikke tull, og at han måtte komme seg vekk.]

    - [Engh: - Venninnene dine skal komme og vitne. Så har du beskrevet Andrine [Andrine Bakkene Espeland], som døde der dere var. Du snakket i stad om Tamta [Lipertaliani]. Var det en du kjente fra før?] Nei, jeg møtte henne der. [Engh spør om vitnet så da hun ble drept. Det gjorde hun ikke.] [Engh: - Også lurte jeg litt på tiltalte. Så du han på noen tidspunkt, før du kom dit? Nei. [Engh: - Så første gangen du så ham var da du var på Sydspissen?] Ja. [Engh: - Hvordan var han?] Jeg syntes han så snill ut, jeg trodde det var politi. [Engh: - Hva var det som gjorde at han så snill ut?] Det var vel at det sto «politi» på ham. Og jeg trodde han var politi. [Engh: - Og så blir du tatt til sykehuset og det var alvorlig og det fikk du med deg. Hvor var det du var truffet hen?] I venstre flanke. [Engh: - Kan du si litt om hvordan skader du fikk?]
  • Kommentar fra VGs Sigrid Helene Svendsen: Breivik reagerer ikke på de sterke skildringene 18-åringen kommer med. Han ser rett frem og følger med på bildet og på jenta.

    I løpet av forklaringen til 18-åringen har flere av rettens aktører sett medfølende på henne med rynket panne.

    - Hvilke planer hadde du i forhold til utdanning og yrke før hendelsen på Utøya, spør jentas bistandsadvokat. - Jeg skulle bli barne - og ungdomsarbeider og jobbe med de helt små barna, men på grunn av smertene i ryggen går det ikke, sier hun.

    Nå skal vitne Cathrine Trønnes Lie forklare seg. Hun mistet søsteren Elisabeth på Utøya.
  • 13:04Vitne jente 18, NN: - [Forklarer hvilke skader hun har fått, hvor lenge hun var på sykehus og hvilke plager hun har i dag.] [Engh: Hva drev du med i fjor sommer, var du skoleelev?] Ja. Jeg gikk andreåret. [Engh: Du skulle begynne på tredjeåret?] Jeg tok andreåret på nytt. [Engh: Hvordan har det gått?] Jeg har en del fravær, men nå er jeg på skolen hele tiden. [Engh: Hvordan går det med deg ellers?] Jeg sliter litt, men det ordner seg. [Vil ikke utdype dette.] [Forsvarer Lippestad: Du fortalte at 11-åringen ropte, vet du hvor langt unna han var da?] Jeg lå med hodet mot bakken, jeg så det ikke. [Forsvarer Lippestad: Hvor var gutten?] Han sto rett foran oss, før det satt han ved siden av oss.
  • Kommentar fra VGs Sigrid Helene Svendsen: Trønnes Lie er en av dem som har blogget om hendelsene på Utøya..

    Trønnes Lie forteller at dette var andre gang hun var på Utøya. Hun forteller at hun mistet søsteren på Utøya, og at det var 14 måneder mellom dem. Aktor ber henne begynne med når hun skjønte at det var noe galt. - Det begynte da vi hørte om bomba, da vi satt oppe i Storsalen. Da ble det samlet mange mennesker inne i Storsalen. Så kommer en venninne til meg og forteller at det har vært en bombe i Oslo.
  • 13:08Vitne jente (18) NN: - [Lippestad: - Han sto rett foran en som var skadet?] Ja. [Lippestad: - Nettopp. Og det var, hvis vi ser på det bildet, er det mulig å si noe mer konkret om hvor?] Nei, jeg er ikke helt sikker. [Lippestad: - Nei. Takk. [Dommer Wenche Arntzen: - Har bistandsadvokaten noen spørsmål?] [Bistandsadvokaten: - Hvorfor var du på utøya?] En venninne spurte meg flere ganger om jeg skulle være med og jeg ble med for å få en fin opplevelse. [Bistandsadvokaten: - Var du medlem av AUF?] Det var meningen fordi man egentlig må være medlem for å være der, men vi fikk aldri levert lappen. [Bistandsadvokaten: - Du fikk spørsmål om skole. Hvilke paner hadde du i forhold til utdnanning og yrke?] Jeg skulle bli barne- og ungdomsarbeider, men på grunn av smerter i ryggen blir det ikke det. [Bistandsadvokaten: - hva tenker du om veien videre?] Å jobbe innen psykiatrien eller bli fengselsbeetjent. [Koordinerende bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen: - Jeg har et par spørsmål om NN. Hvordan hadde hun det?] Jeg er ikke helt sikker. Hun virket veldig redd, det var mye blod. [Koordinerende bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen: - Vet du om hun oppfattet at hun hadde blitt skutt i ansiktet?] Det er jeg ikke sikker på.
  • 13:08VG: - Ingen flere spørsmål. Neste vitne er Cathrine Trønnes Lie. Hun tas i ed av dommer Arntzen. Aktor Svein Holden tar ordet.
  • Kommentar fra VGs Sigrid Helene Svendsen: - Jeg ville finne Elisabeth og fant henne til slutt og ville ringe pappa, sier hun og forteller at hun gikk og satte seg med noen venninner etterpå. - Siste gang jeg så Elisabeth var da hun var i vinduet etter at vi hadde fått tak i pappa og snakket med ham, sier hun. - Jeg syntes at hun så lei seg ut. Og jeg tenkte "er det noe galt", for vi hadde allerede fått tak i pappa og andre som bodde i Oslo, og det va rjo i orden. Så jeg viste henne tommel opp-tegn, og da viste hun tommel opp-tegn tilbake og smilte.

    Trønnes Lie viser på et kart hvor de gikk og satte seg i teltet. - Etter fem eller ti minutters tid, så hørte vi smell som hørtes ut som kinaputter og tenktedet at hvem er det som gjør noe sånt nå som det er folk som kan være berørt av bomba i Oslo. De ville gå og snakke med de som bråkte, for å si til dem at det ikke gikk an. - Men så var det en som ropte at vi måtte bli i teltene våre, men NN skulle ut og se hva som hadde skjedd, og da ble vi med. Vi skyndte oss ned der hvor alle sammen hadde samlet seg, i en klynge midt på teltplassen, sier hun.

    Hun skled ned bakken på veien ned. - Da holdt venninnen meg og dro meg, men jeg sa hun måtte slippe meg. Hun forteller at hun så gjerningsmannen, og at han siktet på en person. - Jeg husker ikke om personen løftet armene eller om han skjøt personen. Men så siktet han opp mot den klyngen, sier hun. Hun husker ikke nøyaktig hvor Breivik var akkurat da. - Men så siktet han opp mot oss og begynte å skyte. Og det var jo masse telt der så vi måtte løpe i sikksakk. Men jeg tenkte at hvis vi løper i sikksakk så blir vi kanskje ikke truffet, sier hun og forteller at hun løp opp i skogen og opp til Kjærlighetsstien.
  • 13:13Vitne Cathrine Trønnes Lie: - [Aktor Holden: Du er fra Halden. Fortell hva slags posisjon du har i Halden AUF?.] Jeg er styremedlem, ifjor var jeg nestleder. [Aktor Holden: Du var der med din søster, som døde på Utøya. Hvordan var aldersforskjellen?] 14 måneder. [Aktor Holden: Du var eldst og hun var yngst.] [Aktor Holden: Du kan fortelle hva som skjedde på Utøya?] Det begynte da vi hørte om bomba, vi satt i storesalen. Det ble samlet mange mennesker i storesalen. Det kommer ei vennine av meg, som heter NN og forteller dette. Det var før vi fikk vite det av Eskil. Jeg skjønte ikke alvoret. Jeg så mange som gråt, jeg ble redd tenkte på at jeg kjente mange i Oslo og pappa jobber der, så jeg fant Elisabeth. Siste gang jeg så henne var da vi snakket med pappa og fant ut at han var i orden. Det var siste gangen jeg så henne, ved det vinduet. Jeg synes hun så litt lei seg ut. Jeg tenkte: «Er det noe galt?» Jeg tenke at det ikke var noen grunn til det. Alt var greit, og vi hadde allerede fått tak i pappa. Jeg lurte på hva det var, så jeg viste tommel opp-tegn for å vise at det gikk bra. Da viste hun tommel opp-tegn tilbake.

    - Så gikk NN inn i vårt telt. [Holden: Kan du vise hvor på teltplassen dere befant dere?] Vi hadde telt helt her oppe [viser på kart]. Jeg og NN gikk i teltet til NN, så gikk NN og hentet laderen sin og gikk opp til Kafébygget igjen. Etter fem-ti minutters tid, som vi hadde snakket sammen og hun hadde ringt familie i Oslo, så hørte vi smell som hørtes ut som kinaputter. Vi tenkte «hvorfor gjør noen noe sånt når det er pårørende her som kan være berørt av bomben i Oslo?». Så vi gikk ut fordi det går ikke an å gjøre sånn. Da var en annen kompis, NN, inne i teltet som også skulle ut å se, men da var det en annen som ropte at vi måtte bli i teltene våre. Men NN skulle ut, så vi fulgte etter og jeg tok ikke på meg sko i tilfelle vi måtte inn i teltet igjen. Så løp vi ned der hvor mange hadde samlet seg nede på teltplassen.
  • Kommentar fra VGs Sigrid Helene Svendsen: Breivik snakker med forsvareren sin mens Trønnes Lie forklarer seg. Han følger med, men ser mer på bildet av Utøya enn på Trønnes Lie.

    - Hvis dette er en øvelse eller noe sånt, så melder jeg meg gledelig ut, sier hun. Men senere så hun en jente som blødde fra hodet. - Da tenkte jeg at jeg ikke kan stå her, og det begynte å bli færre på Kjærlighetsstien. Jeg gikk ned en skrent her. Det var ingen som løp mot Sydspissen, alle gikk ned skrenten. Jeg tenkte at jeg ikke kunne løpe alene, så jeg akte ned skrenten. Aktor Svein Holden spør om hun gjorde noen observasjoner av de som døde på Kjærlighetsstien. Hun kan ikke huske å ha sett dem.

    Hun viser hvor hun akte ned og at hun så flere mennesker. - Jeg lente meg over dem og unnskyldte meg for at jeg gjorde som jeg gjorde. Jeg ville jo gjemme meg, jeg også. - Jeg husker ikke hvor lang tid det var til jeg hørte skudd, men da vi hørte skudd, så skvatt alle sammen. Når skuddene kom nærmere så turte ikke jeg å være der lenger, sier hun. Hun forteller at hun skled med beina og at hendene hennes var utenfor slik at hun var redd for å bli skutt i beina eller hendene og at hun skulle miste taket. - Så da akte jeg meg lengre ned. Og da jeg var her nede (viser på bildet nesten nede ved vannkanten) ble jeg skutt. Da kjentes det som om det brant inni meg. Jeg husker ikke helt følelsen, men det var som om det brant, det husker jeg. Og jeg fikk problemer med å puste. Hun sier at hun hadde lyst til å skrike ut at hun elsket vennene og familien sin, men at hun ikke klarte det fordi hun hadde punktert lunge.
  • 13:18Vitne Cathrine Trønnes Lie: - Men på vei ned der, det regna så det var glatt og gjørmete så jeg skle ned den bakken. Og da tok hun meg og dro meg bortover bakken, og da sa jeg at «du må slippe meg, ellers kommer jeg meg ikke opp». Og da slapp hun meg. Så gikk vi mot den vakten, for han hadde gul vest og kunne kanskje fortelle hva som skjedde. Da gikk han [Breivik] mot vakta, og jeg husker ikke om personen løftet armene eller hva, men så skjøt han. Så siktet han opp mot den klynga med mennesker. Så siktet han mot oss og begynte å skyte, og da løp jeg sikk-sakk, for jeg tenkte kanskje at det var vanskeligere å skyte oss om vi løp sikk-sakk. Så da løp jeg sikk-sakk opp i skogen her. Og da vi kom opp her [viser på kartet], var det mange som løp. Det var flere jeg kjente, men jeg skjønte ikke helt alvoret, så jeg ville finne mine nærmeste da. Det var mange bekjente fra Østfold der, men jeg ville finne vennene mine. Men jeg så ingen, så da gikk jeg ned til gjerdet ved Kjærlighetsstien. Så var det en jente her som var veldig redd. Så var det en jente her også, som ble skutt i hodet, og en gutt som holdt rundt henne og hjalp henne å gå. Så da skjønte jeg at «ok, det er faktisk noen som skyter, det er noen som har blitt truffet». Det kunne kanskje være noe annet, men jeg tenkte det at «hvis det her er en øvelse som AUF har funnet på, så melder jeg meg gledelig ut», tenkte jeg.
  • Kommentar fra VGs Sigrid Helene Svendsen: - Jeg tenkte at nå dør jeg, sier hun, men forteller at hun egentlig hadde besvimt og at det nesten var en befriende følelsen. - Jeg husker ikke om jeg våknet igjen av at jeg ble skutt i armen, eller om jeg ble skutt i armen og så våknet, sier hun.
  • 13:20Vitne Cathrine Trønnes Lie: - Jeg tenkte at. ...Jeg så jenta blø fra hodet. Det begynte å bli færre langs Kjærlighetsstien. Jeg gikk ned bakken ved skrenten. Alle gikk ned skrenten og jeg tenkte: «Jeg kan ikke løpe alene». Så jeg akte meg ned skrenten: [Aktor Holden: Det ble funnet ti personer ved Kjærlighetsstien. Husker du å ha sett noen av dem?] Det var ikke noen som var skutt der da, Jeg kan ikke huske å ha sett noen av dem som ble skutt der. [Aktor Holden: Kjente du noen av dem? Jeg kjente to, og viste hvem en jente til var. [Aktor Holden: Du erindrer ikke å ha sett dem?] Nei. Jeg akte meg ned skrenten og gikk inn....[Holden viser frem et bilde av skrenten. Vitnet viser på kartet hvor hun sto og hvor hun akte seg ned.] Det var mange folk der nede, jeg lente meg over dem og unnskyldte meg. Jeg var redd. Vi hørte skuddene kom nærmere. Jeg husker ikke hvor langt det tok før jeg kom ned til jeg hørte skudd, men jeg husker at vi skvatt alle sammen da vi hørte skuddene.
  • Kommentar fra VGs Sigrid Helene Svendsen: Hun forteller at hun så ut over vannet. - Det første jeg tenkte var at det va ret mareritt. Jeg tenkte "hvordan har jeg havnet her". Hun tittet ut og så flere andre mennesker. - Jeg tenkte at "nå er helvete løs". Hun sier at hun fikk vondt av at hun ikke kunne hjelpe de andre som var der nede, og prøvde å snakke til dem og høre hvordan det gikk med dem.

    Hun forteller at det var flere hun ikke fikk kontakt med, men at hun snakket til blant annet Viljar Hanssen, som forklarte seg tidligere i dag.
  • 13:22Vitne Cathrine Trønnes Lie: - Når vi hørte skudd så skvatt alle sammen. Så når skuddene kom nærmere turte jeg ikke å være der lenger. For det første så skled jeg - det var gjørme der. Så holdt jeg meg fast og var redd for å bli skutt i hendene. Så tenkte jeg at «blir jeg skutt i føttene så ramler jeg ned». Jeg akte meg ned og da ble jeg skutt i ryggen. Jeg husker ikke om jeg hørte skrik eller skudd. Når jeg først ble skutt var det som det brant inne i meg. Jeg fikk problemer med å puste og jeg husker at jeg la meg bakover på ryggen så de andre skulle se og forstå «pass dere, dere må ikke bli truffet». Jeg husker at jeg hadde lyst til å skrike at jeg elsket familien og vennene mine. Jeg kan huske å se skygger overfor meg, så tror jeg tenkte «nå dør jeg, det her var slutten». Jeg merket ikke at jeg svimte av, jeg trodde jeg døde. Det var en befriende følelse og svime av. Det gikk noen sekunder, jeg merket at det ble mørkere. Så husker jeg ikke om jeg våknet av at jeg ble skutt i armen, eller om jeg ble skutt i armen og så våknet. [Holden: - Lå du på samme sted da?] Jeg mener og ha gjort det. Men jeg husker ikke.
  • Kommentar fra VGs Sigrid Helene Svendsen: Trønnes Lie forteller at noen hysjet på henne, og at hun ba om vann fordi hun var så tørst. Da smiler Breivik så vidt mens han ser på henne.

    - Vi hørte helikopteret og da tenkte jeg at " vi er reddet". Men det kom ikke ned, så da mistet jeg liksom håpet på at vi skulle bli reddet. Og så så jeg båter som kjørte forbi med masse mennesker i og tenkte at det kom flere som skulle ta oss, sier hun og forteller at hun ikke turte å røre på seg og i stedet spilte død.

    Breivik ser på, og bretter, en rekke maskinskrevne ark som han har foran seg på pulten, sammen med den spesiallagde pennen.
  • 13:27Vitne Cathrine Trønnes Lie: - Så jeg lå i gropa her. [Holden: - Hva tenkte du da? Da du kom til bevissthet og så at du var skutt?] For det første så lå jeg over meg selv, eller over bena mine med overkroppen. Så det første jeg gjorde var å se over vannet, og så tenkte jeg at det var et mareritt. Og da tenkte jeg «hvordan har jeg havnet her?» Men så så jeg lenger ned på de andre menneskene under i skrenten, og da tenkte jeg «herregud, nå er helvete løs». Jeg var så lei meg for at jeg ikke kunne hjelpe de andre. Så jeg satt meg opp og spurte de om hvor de var skutt, om det gikk bra. [Holden: - Fikk du svar?] Ja. [Beskriver de hun så ved skrenten, blant andre Viljar Robert Christian Hanssen og Eirin Kristin Kjær som vitnet tidligere, og Simon Sæbø. Hun snakket med flere av dem.] Så fikk jeg snakket mye med NN. Han var en av årsakene til at jeg holdt meg våken, tror jeg. [Holden: - Hva snakket dere om?] Nei, det var vel mest meg som var pratesjuk, tror jeg, og han som sa «hysj». Også var jeg så tørst, så jeg spurte alle om de kunne gå ned og hente vann til meg.
  • Kommentar fra VGs Sigrid Helene Svendsen: - Du ble tatt med i en båt, hva skjedde da, spør aktor Svein Holden. - Det var en som sa at jeg var hardt skadet, så de tok meg som kanskje den tredje første eller noe sånt, sier hun. Hun forteller at politimannen snakket med henne og stilte henne flere spørsmål så at hun ikke skulle tenke på at det gjorde vondt. - Da jeg hadde blitt skutt så gjorde det ikke vondt, da jeg våknet igjen, men da de løftet på meg og jeg var i båten og det var bølger, så kunne jeg kjenne smerten ja, sier hun.

    Da hun kom til land ble hun lagt på vann, og de begynte å klippe opp klærne hennes. - Da de klippet opp BH-en husker jeg at det var masse blod, sier hun og forteller at hun var veldig tørst Hun spurte ambulansemedarbeider om hun kunne låne telefonen hans, og fikk ringe hjem til foreldrene og si at hun var skutt i magen og i armen men at det gikk bra. Så ble hun sendt av gårde i et ambulanseheilkopter.
  • 13:28Vitne Cathrine Trønnes Lie: - Jeg hørte en sirenelyd. Det var en lyd jeg ikke har hørt før. Det kan ha vært en mobil, men ikke ambulanse eller brannbil. Jeg vet ikke helt. Det kom og gikk. Etter hvert kommer det folk til stedet. Etter en halvtime, kommer det en mann mot meg. Han var mørkhudet og skjønte hverken norsk eller engelsk. Han viste at han hadde blod på albuen. Jeg spurte om han kunne hente vann til meg. Han kunne ikke det og satt rolig og hysjet på meg. Vi hørte helikopter, og tenkte: «Nå var vi redda». Men det kom ikke ned og da mistet vi håpet om at vi kom til å bli reddet. Vi så båter og jeg tenkte: «Nå kommer de for å ta oss, nå kommer det flere». Etterhvert kom det båter inn på siden her og tok oss med over. [Aktor Holden: Før vi forlater Utøya, så var det flere som døde i dette området. Gjorde du noen observasjoner av noen av de som døde der?]
  • Kommentar fra VGs Sigrid Helene Svendsen: Hun forteller at skuddet blant annet hadde gått inn gjennom høyre skulderblad, truffet to ribben og gått gjennom lungen. I tillegg hadde hun blitt skutt i armen. - Jeg var på sykehus i tre uker, så hadde jeg syv operasjoner på ti dager. - Hvordan er det med deg i dag, rent fysisk, spør aktor Svein Holden. - Ja, i armen har jeg ettervirkninger, så kan det stikke litt i arret. Men i armen, ettersom det ble kuttet nerver, så gjør det veldig vondt i underarmen når pulsen begynner å gå.
  • 13:31Vitne Cathrine Trønnes Lie: - Jeg kan ikke huske... Oppe fra den gropa husker jeg en jente som jeg hadde sett tidligere og hun har jeg snakket senere også. Det var NN. Da jeg satt her nede kan jeg ikke huske å ha sett noen foran meg. [Holden: - Du ble tatt ned i båt. Hva skjede videre?] Jeg husker at NN sa at jeg var hardt skadet så de tok meg som den tredje eller noe sånt. Jeg trodde det var en gul båt, men den var rød. Det var en politimann, og hun NN var der og jeg husker at politimannen snakket med meg og spurte hva jeg het, hva gjeg gjorde på fritiden og sånt så jeg ikke skulle tenke på at det gjorde vondt. Da jeg ble skutt gjorde det ikke vondt, men nå de løftet på meg og jeg lå i båten i bølgene så kunne jeg kjenne smerten. [Holden: - Så kom du på land. Hva skjedde videre?] Jeg husker at jeg ble lagt på bakken og at de klipte opp joggebuksen min og hettegenseren. Så husker jeg å se at når de klipte opp BH-en så var det masse blod. Så husker jeg at jeg frøs veldig og var veldig tørst. Så ble jeg flyttet til en ambulanse og jeg spurte en sykepleier om jeg kunne låne telefonene hans for å ringen mamma. Da fikk jeg sagt at jeg er skutt i magen og i armen, men det går bra. Så fikk hun snakke med ambulanselegen, så ble jeg lagt i ambulansen. Jeg husker ikke om det var noen andre som var der allerede. Så kjørte vi et stykke før jeg ble lagt i et ambulansehelikopter.
  • Kommentar fra VGs Sigrid Helene Svendsen: Hun forteller at hun fikk vite at søsteren var skutt etter en uke. - Men jeg klarte ikke helt å tro på at jeg selv var skutt en gang, jeg var jo på sykehus, var det sant, sier hun. Hun forteller at hun har mange gode venner og at det har vært tunge dager, men at de har hjulpet henne.
  • 13:33Vitne Cathrine Trønnes Lie: - Og så fløy vi til Ullevål. [Holden: - Hva slags skader hadde du fått?] Jeg hadde fått... Eller den hadde gått inn bak høyre skulderblad, truffet to ribbein, og gått gjennom lungen og gått ut her. Også hadde jeg blitt skutt her [i høyre overarm]. [Holden: - Hvordan gikk det med disse skadene?] Jeg var på sykehus i tre uker, så hadde jeg sju operasjoner på ti dager. Så gikk jeg vel imellom operasjonene, eller prøvde å gå. Kom meg opp. [Holden: - Hvordan er det med deg i dag, rent fysisk? Har du noen ettervirkninger?] Ja, i armen har jeg ettervirkninger, også kan det stikke litt i arret i siden. Men det er ikke noe som irriterer meg lenger. Men i underarmen her, så gikk det så mange scener og sånn, så når pulsen begynner å gå så blir det veldig vondt. [Holden: - Vi vet jo hva som skjedde med søsteren din. Når ble du kjent med det?]
  • Kommentar fra VGs Sigrid Helene Svendsen: Hun forteller at hun hadde mye fravær det første halvåret på skolen, men at hun går på skolen for det sosiale nå. - Jeg har egentlig mistet lysten på mye, sier hun.

    Trønnes Lie er ferdig med forklaringen sin, og retten heves for dagen.

    Breivik får på seg håndjernene igjen, og smiler så vidt av fotografene som tar bilde av ham etter at retten er hevet. Så blir han ført ut av salen.
  • 13:39Vitne Cathrine Trønnes Lie: - [Aktor Holden: Når ble du kjent med hva som skjedde med søsteren din? [Hun ble skutt og drept på Utøya.] Når mamma og pappa fant meg på Ullevål, så klarte jeg ikke snakke. Jeg hadde et rør i halsen. Jeg prøvde å skrive: «Hvor er Elisabeth?» De sa at de ikke viste, og jeg sa: «Da vil jeg ikke vite det før etter jeg er ferdig med operasjonene». Men jeg fikk vite det, ei uke eller fem dager. Jeg tok det ikke så tungt. Jeg forsto det ikke. Jeg forsto ikke selv at jeg var på sykehus. Jeg trodde det var drøm. [Aktor Holden: Hvordan har du det?] Det har vært ungt. Hadde det ikke vært for venner, så hadde jeg vært i kjelleren hele tiden. [Aktor Holden: Rent psykisk, hvordan går det?] Det går vel bra. [Aktor Holden: Du gikk på skole. Har du klart å følge progresjonen på skolen?] Nei. Jeg begynte med engang etter sykehusoppholdet, Jeg gikk halve året. Jeg fikk mye fravær, det var tunge dager. Det halvåret nå... Jeg er på skolen for det sosiale.

    - [Holden: - Hva tenker du om fremtiden?] Jeg vet ikke. Jeg vet ikke, jeg har egentlig mistet lysten på mye. [Holden: - Da tror jeg at jeg sier takk. Jeg har ingen ytterligere spørsmål til deg.] [Ingen av de andre aktørene har spørsmål til Trønnes Lie]
  • 13:40VG: - Retten er hevet. Dommer Wenche Elizabeth Arntzen setter retten igjen i morgen klokken 09.00. Da skal fem nye vitner som overlevde Utøya-massakren forklare seg i rettssal 250.