Hovedinnhold

Ord for ord, dag 20, del 1: Breivik gliste da han ble kalt landssviker

(VG Nett) Overlevende vitnet om massakren i Kafèbygget. Glenn Martin Waldenstrøm (20) fortalte om hvordan han skrev telefonummeret hjem i blod på gulvet.

20-åringen ble skutt i halsen og ansiktet av Breivik i Lillesalen på Kafèbygget. Rundt ham lå syv døde ungdommer og barn da han kom til seg selv.

Mens de ventet på hjelp ville han at de andre skulle ringe foreldrene og si at han var i live.

- Jeg sier det ut i rommet. Noen spør om nummeret. Jeg orker ikke å si hele nummeret. Jeg spytter blod i hånden og skriver nummeret på gulvet, sa Waldenstrøm rolig i rettssalen.

VGTV: Se video fra Kafébygget på Utøya

Da Anders Behring Breivik kom inn i Lillesalen nær starten av terrorangrepet, ble ti mennesker fanget i en dødsfelle.

Så kameraten bli henrettet på kloss hold

En 18 år gammel gutt fortalte hvordan han og bestevennen bygde en barrikade i salen. Han ble skutt tre ganger, men overlevde ved å spille død. Kameraten ble drept rett.

- Kameraten min fikk flere skudd i kroppen, før han til slutt ble skutt i hodet. Jeg husker jeg åpnet øynene så vidt og så det skje. Han ble skutt på helt kloss hold, fortalte han.

VGTV: Se video fra Kafébygget på Utøya

Vitnet forklarte også retten hva han tenkte om drapsmannen, som han trodde var etnisk norsk.

- Og det viste seg jo å stemme. Alle landssvikere etter 2. verdenskrig har jo vært høyreekstreme, sier vitnet.

Breivik smilte bredt for seg selv når han hørte utsagnet, før han fortsatte han å notere på blokken sin. Alle de fire sakkyndige kastet seg også over notatblokken sine etter smilet.

- Det er ingen slemme her

Ingvild Leren Stensrud (17) var den tredje som overlevde massakren. Også hun var skutt, og var redd for at hun skulle blø i hjel.

Etter en lang ventetid, der de tre overlevende snakker stille seg imellom, kom endelig politiet.

- Vi hørte ropene før de kom. De var veldig, veldig bevæpnet. Jeg har aldri sett politi bevæpnet sånn. Vi sa til dem at det ikke var noen slemme her. Da svarte de oss, sier Stensrud.

Les del to av ord for ord referatet fra dag 20 her.

Under kan du lese alt som skjedde i under del 1 av dag 20 av rettssaken, ord for ord.:


  • 08:57VG: - De tre bistandsadvokatene snakker sammen på deres benk, mens de fire sakkyndige sitter på sine plasser.

    - Breivik er ankommet rettssalen og snakker med sine forsvarere nå.
  • 09:01Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - Retten er satt
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Breivik e rnå på plass i salen. Han småprater med Lippestad før dommerne kommer inn. Nå er retten satt.
  • 09:02Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - Aktor vi har i dag fire vitner på vitnelisten og en kort seanse om dette med kringkasting. Da kan vi kalle inn vitnet Ingvild Leren Stensrud.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Første vitne er nå på plass i vitneboksen. Hun heter Ingvil Leren Stensrud (17), og ble skutt av Breivik i Lillesalen.

    Mens Stensrud begynner på sin forklaring, tar Breivik frem en bunke post-it-lapper som han noterer på. Han følger også med på et dokument på macbooken til sin forsvarer Odd Ivar Grøn. Breivik sitter fremdeles mellom sine forsvarere Grøn og Tord Jordet på den bakerste av radene på tiltalebenken. Årsaken er at han skal sitte lenger unna vitneboksen mens vitnene fra Utøya forklarer seg.
  • 09:07Vitne Ingvild Leren Stensrud: - [Vitnet avlegger vitneed] [Siv Hallgren er bistandsadvokat] [Aktor Bejer Engh: Da kan du starte med å fortelle hva du opplevde på Utøya?] Da jeg hørte de første skuddene så var jeg på vei ned til Informasjonshuset., Jeg sto på toppen av bakken ved LO-hyttene ved grusveien. Jeg trodde det var noe helt annet, så jeg ble bare stående og se ned bakken. Jeg så at alle løp ut huset og opp bakken. Jeg løp sammen med dem til den plassen utenfor Kafebygget. Hver gang vi hørte en skuddsalve, så løp alle sammen.

    - Jeg løp inn i Kafebygget for det føltes mest naturlig akkurat da. Da løp jeg nedover den gangen som er midt i bygget og ned til Lillesalen (Viser på kart over bygget hvor dette er]. Da var det helt fullt med folk inne i den salen. [Aktor Engh: Hvor mange var det der da?] Jeg vet ikke, men alle stod inntil hverandre. Alle kom borti en eller annen, så fullt var det. Jeg vet ikke hvor mange det er plass til. [Aktor Engh: Ok.] En gutt stod i døra og jeg sto bak han og det var først da jeg så folk ble skutt. Én kom løpende ned grusveien, og i det han snur seg, blir han skutt.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Da Ingvild Leren Stensrud (17) hørte de første skuddene befant hun seg ved LO-hyttene i skråningen ned mot informasjonsbygget. Hun løp inn i Kafébygget og videre inn i Lillesalen. Hun sier at folk stod tett i tett der inne. Utenfor ser hun en person bli skutt. Inne i salen begynte folk begynte å legge seg ned på gulvet, og krype inn i hjørnene da Breivik nærmet seg. De barrikaderer seg etterhvert bak et piano og et bord som de flyttet på. Leren Stensrud satt rett ved pianoet.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Det er mange tomme stoler i sal 250 i dag. Benkeradene bak glassveggen som skal beskytte Breivik er nesten tomme, mens det er en del flere tilhører på benkeradene bak vitneboksen.

    De fire sakkyndige sitter foran dommerbordet vendt direkte mot vitneboksen. Alle de fire sakkyndige sitter med åpne laptoper foran seg, flere av dem noterer mens Stensrud forklarer seg.
  • 09:12Vitne Ingvild Leren Stensrud: - Jeg ser han over skulderen. Jeg kjente ihvertfall ikke igjen personen. Det var først da jeg skjønte at det var skyting og skjønte det var noe galt, men ikke hva som var galt. Folk begynte å legge seg ned på gulvet og trykket seg inn i hjørnet på andre siden av rommet. Jeg lå i dette hjørnet [Stensrud viser dette på bildet som retten har av rommet hun befant seg i]. Der lå folk på gulvet. Men når det kom skyting inne i rommet flyktet folk gjennom vinduer og dører og overalt. De som ble truffet ble igjen i rommet. [Bejer Engh: - Men du sier at du står da foran døren ut mot teltplassen og ser en som blir skutt. Hva er det neste du gjør?] Jeg legger meg ned og flytter meg mot det hjørnet [viser på bildet]. Vi snur et bord slik at vi kan barrikadere oss. Så begynner skytingen i rommet. [Bejer Engh: - Pianoet og bordet hvordan står det?] Det stod litt ut på gulvet. [Bejer Engh: - Observerer du noen rundt deg?] Ja, mange folk. [Bejer Engh: - Noen du kjenner?] Nei, ikke som jeg husker da.

    - Alt går veldig fort. Det er fullt av folk der inne helt til skytingen starter der inne. Kanskje blir det ekko eller noe, for jeg oppfatter at skytingen kommer fra den andre døren, den inn til gangen, ikke den inntil storsalen. [Viser på et kart hvor dette er.] Jeg opplever at skytingen kommer derfra. Jeg prøver å komme meg bort til denne døra, står bak flere andre. Når de blir skutt, så detter de oppå meg. Ei blir liggende på tvers over brystet mitt. Når jeg ligger på gulvet, så blir jeg truffet i venstre lår, på innsiden. Mange blir skutt og ligger på gulvet.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Ingvild Leren Stensrud sier at Breivik fyrte av en rask salve. - Det var skyting hele tiden, sier hun. Først blir hun truffet i venstre lår, og ble liggende under en død person. Hun sier at det lå mange personer på gulvet som var skutt. - Så stoppet skytingen, og jeg hørte ham lade om. Så begynte han å skyte igjen, sier un. Da fikk hun et nytt skudd i skulderen. - Jeg så aldri noenting, men da jeg falt ned på gulvet så jeg en sort skkkelse som holdt et våpen, sier hun.
  • 09:14Vitne Ingvild Leren Stensrud: - Og så hører vi at skytingen stanser og et våpen blir ladet om, og så kommer skuddene ikke så raskt etter hverandre, men som om noen sikter. Det er da jeg får streifskudd i skulderen. Jeg så aldri noen ting, men idet jeg detter ned på gulvet ser jeg en sort skikkelise som holder et våpen. Så blir jeg liggende på gulvet helt til skytingen stanser. Jeg husker ikke så mye av skytingen i resten av huset, for da har jeg stengt verden litt ute for jeg vet at jeg ikke kan flykte, og konsentrerer meg om å ligge helt stille. Etter skytingen er det første jeg husker lyder fra de andre i Lillesalen. Så husker jeg rop ute ved teltplassen. Jeg tenker først da at det er folk som roper beskjeder til hverandre, planlegger hvor de skal gå. Men nå i etterkant, når jeg vet at det bare var én person, høres det ut som kamprop. [Aktor Engh: Var det en høy stemme?] Ja, så jeg hører det inn i Lillesalen. [Aktor Engh: Husker du noe av hva som ble ropt?]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Ingvild Leren Stensrud sier at hun hørte tiltalte ropte noe som lignet kamprop. Breivik følger nøye med når hun snakker om dette.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Når vitnet begynner å forklare seg om at hun hørte en form for kamprop fra Breivik etter at han forlot Kafébygget, ser Breiviks forsvarere Geir Lippestad og Vibeke Hein Bæra på hverandre. Bæra lener seg tilbake mot benken der Breivik sitter og får en penn fra Odd Ivar Grøn, som hun begynner å notere med. Breivik selv nekter for å ha ropt kamprop eller ledd under massakren på Utøya, og forsvarerne hans har vært opptatte av å stille alle vitnene fra Utøya spørsmål om nettopp dette.
  • 09:17Vitne Ingvild Leren Stensrud: - Jeg husker ikke ord. [Bejer Engh: - Men ditt inntrykk var at dette var noe du beskriver som et «kamp-rop»?] Ja, i etterkant. Men det var ikke ord, ikke ord som jeg kan huske. [Bejer Engh: - Hva gjør at du tenker det i dag?] Fordi jeg vet det bare var en person. Jeg hadde forestilt meg at det var ganske mange. Jeg tenkte det var noen som ropte beskjeder til hverandre. [Bejer Engh: - Som jeg oppfatter deg nå går du inn i dette hjørnet, hører skudd og noen som blir skutt rett ved deg og som faller over deg. Så du de bli skutt?] Nei, plutselig var de på gulvet og plutselig var det et menneske oppå meg. [Bejer Engh: - Vet du hvem de som falt over deg var?] Jeg vet det i etterkant. Den ene ligger oppå kroppen min og den andre ved armen. [Bejer Engh: - Etter dere har falt i bakken hører dere skudd da?] Ja, da ble jeg truffet i låret. [Bejer Engh: - Hvor lang tid tar det før du hører at det lades om?] Det lades om raskt. [Bejer Engh: - Det var ett og ett skudd?] Ja. [Bejer Engh: - Så du noe som helst da?] Nei, da lå jeg med øyene igjen.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Aktor Inga Bejer Engh spør hva 17-åringen tenkte da hun hørte Breivik lade om. - Jeg tenkte at her skal de ikke ta gisler, her skal de drepe, sier hun. Leren Stensrud var i det øyeblikket usikker på hvor mange gjerningsmenn som befant seg på øya. Hun antok at det var flere. - Det var forferdelige sekunder, sier hun. 17-åringen snakker rolig og lavmælt. Aktor Inga Bejer Engh sitter foroverlent vendt rett mot vitneboksen.
  • 09:19Vitne Ingvild Leren Stensrud: - Jeg stengte alt ute, fordi jeg ikke kunne gå noe sted. [Aktor Bejer Engh: Hvilke tanker gikk gjennom hodet ditt?] Jeg tenkte først at dette ikke var ute etter gissel. Her skal de drepe. Det var veldig frustrerende. Jeg tenkte at jeg var så ung, det var alt som gikk gjennom hodet mitt. Jeg tenkte nei, det lades om. Først tenkte jeg det var over, men jeg skjønte at det ikke var det da jeg hørte at det ble ladet om. [Aktor Bejer Engh:Du hører noen lyder fra storsalen? Hører du noe skudd?] Jeg kan ikke huske de skuddene. Jeg husker ikke mer før jeg hører de ropene. Det høres ut som det er på vei til å dø.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Først da Breivik hadde forlatt Kafébygget våget Ingvild Leren Stensrud å bevege seg. Hennes egen telefon var tom på strøm, men hun ser vesken til en venninne som ligger død på gulvet ved henne. I den finner hun både lader og telefon. Først ringer hun nødnummeret, men kommer ikke gjennom. Deretter ringer hun moren. - Jeg snakket ikke høyt fordi jeg var redd noen skal høre oss, sier hun.
  • 09:23Vitne Ingvild Leren Stensrud: - Jeg kan ikke huske de skuddene. [Aktor Engh: Jeg fortår at du da er truffet i skulderen din og i låret.] Ja. Når det er blitt veldig stille setter jeg meg opp og ser meg rundt. Det er to til som er i live, de er truffet i ansiktet og i foten. Jeg spør om vi skal finne et annet sted å gjemme oss. Jeg flytter på personen som lå oppå meg. Vi bestemmer oss for å bli liggende og ikke gjøre noe, bare venter på politiet. Etter en liten stund, jeg har ikke helt begrep om tid, tar jeg ut telefonen til NN. Jeg visste navnet hennes, så jeg visste at hun var død. Det var bare to som snakket da jeg spurte om det var flere som levde. Vesken hennes henger på siden, da tar jeg ut mobilen hennes. Min egen er tom for strøm og ligger i teltet. Da ringer jeg nødnummeret og prøver å komme gjennom (...), så ringer jeg mora mi. Jeg snakket ikke høyt for jeg er redd for at noen skal høre oss. Jeg har en veldig kort samtale hvor jeg sier: «Jeg er skutt», men de opppfatter ikke helt hva jeg sier. Jeg sier: «Jeg er glad i dere», men de får det ikke med seg.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Det er stille i salen mens Stensrud forteller om de grusomme scenene de tre overlevende i Lillesalen fikk se da Breivik hadde gått. Det er mange journalister i salen, og det høres en jevn knatring fra tastaturene deres.
  • 09:26Vitne Ingvild Leren Stensrud: - Så etterhvert legger jeg bare på veldig raskt. Jeg prøver også å sende melding, men den kommer aldri igjennom. Jeg taster og ringer nødnummeret bare for å gjøre det. Etterhvert er det en som ringer, da tar jeg telefonen og snakker med ham. [Stensrud forteller om samtaler og sms-meldinger fra en person som befinner seg i Bolsjevika] [Bejer Engh: - Hvor var han hen?] Han er i Bolsjevika. Jeg tror han er der ganske mye. Han hadde vært i Lillesalen og flyktet derfra. Han sa «send hjelp». Jeg tror ikke han ville forstå med en gang. Det var kontakten jeg hadde med ham på telefonen. Etterhvert ringer det på en telefon og der står det bare mamma. Da lar jeg være å ta den. Vi hører det ringe fra flere steder i bygget. Så snakker jeg litt med andre som er der, jeg husker ikke når jeg gjør det, og så sier jeg til en person: «Det er sirener, de er på vei». Så sier han til meg, og nikker mot en jente som ligger inn mot døra til storesalen. «Det er NN og hun er fra mitt eget fylke».

    - Så første gangen jeg ser meg rundt, så tenker jeg at dette vil jeg ikke se. Så jeg legger meg ned. Når det blir rolig, så tør jeg å sette meg opp og se meg rundt og snakke med de andre. Det er veldig fælt. Vi er tre som lever. [Aktor Engh: Kjenner du de andre fra før?] Ja, jeg har snakket med de før. Jeg visste fornavnene. [Aktor Engh: Hva med skadene dine?] Jeg var redd for å blø ihjel. NN sier at jeg må legge press på såret. [beskriver samtalen mellom de to] Han sier: «Du ser ikke så bra ut.» Jeg er hele tiden redd for å blø ihjel. [Aktor Engh: Er dere i samme del av rommet?] Ja, NN ligger på gulvet på magen, han ligger hele tiden og hoster blod. Det ligger en person bak meg
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Da politiet kom til Kafébygget ropte Ingvild Leren Stensrud til dem: - Det er ingen slemme her! Så begynte overlevende å komme ut fra gjemmestedene sine - blant annet fra toalettene der Breivik aldri var inne.
  • 09:31Vitne Ingvild Leren Stensrud: - Så ligger det da en jente over meg igjen. Så NN ligger helt klemt inne i hjørnet. [Aktor Engh: Vil du ha litt vann?] Ja, takk. [Drikker litt vann.] Etterhvert når det er gått en stund tørr vi å snakke sammen og da bare ventet vi på politiet. Etterhvert hører vi at folk kommer inn i huset og roper: «Politi!» [Aktor Engh: Gjør du deg noen tanker om tiltalte vil komme tilbake?] Det har gått så langt tid, så jeg tenker at han kanskje ikke gjør det. Men i begynnelsen er jeg veldig redd for det. Jeg husker en gang jeg hører en lyd, og legger meg ned igjen for å spille død. Etterhvert hører vi politiet, også begynner NN og jeg å rope etter dem. Men de kommer ikke før de sikrer området. Så ser vi det røde laserlyset inn i rommet før politiet kommer. De veldig bevæpnet, jeg har aldri sett noe politi så bevæpnet før. Så svarer de oss for første gang. De er inne i rommet og bryr seg ikke så mye om oss først. Så hører vi at det kommer flere overlevende ut fra toalettene. Når politiet ser han [en overlevende som kommer frem] er det opp med hendene, så sikrer de alle de overlevende først. Så sikrer de gangen, og etterhvert kommer det da overlevende som bærer oss ut og setter oss ned. [Aktor Engh: Så det er andre AUFere som bærer dere ut?] Ja.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Breivik sitter nå tilbakelent i stolen og ser mot Stensrud mens hun forklarer seg. Han sitter med henden i fanget og viser ingen reaksjoner på det hun sier.
  • 09:33Vitne Ingvild Leren Stensrud: - Det er to stykker som tar med meg ut. Da sikrer de gangen og jeg får da sendt melding fra en annen telefon. Etterhvert setter politiet noe på låret for å stanse blodet. Så går det litt tid før vi blir fraktet ut. Vi blir kjørt i Norsk Folkehjelp-bilen. [Stensrud forteller hvem hun satt sammen med i bilen] Når vi kommer til kaia var det ambulansepersonell der. De satte morfin på meg. De som var i skolestua kom gående på veien bak informasjonsbygget. Det var en stor gruppe, så jeg tenkte det var mange som overlevde. Når jeg da fikk morfin husker jeg nesten ingenting. Jeg fikk veldig mye. [Bejer Engh: - Hadde du smerter?] Nei, jeg hadde nesten aldri det. Det som gjorde mest vondt var det man stanset blodet med. Jeg hadde ikke utholdelige smerter, men jeg skjønte at noe var galt. Så fikk jeg morfin og ble fraktet over med båt. Så husker jeg litt fra ambulansen og at jeg begynte å spørre etter søsteren min. [Bejer Engh: - Var søsteren din på Utøya?] Ja, jeg visste ikke hvor hun var.

    - Så da kjører vi til Bærum sykehus, så blir jeg operert der i løpet av kvelden. De som sitter bak meg i ambulansen, får nummeret til moren min. De har ringt mamma, for å si at vi er på Bærum. De har vært og hentet søsteren på Sundvollen, så da får jeg vite at hun er i live. En stund etter at jeg våkner fra narkose, så kommer foreldrene mine. Jeg blir der en dag, så blir jeg fraktet til Skien sykehus. [Aktor Engh: Har du men i dag?] Nei. Litt tinitus, det kommer og går. [Aktor Engh: Hvordan arter det seg?] Det kommer og går, så det er ikke så alvorlig. [Aktor Engh: Kan du bli kvitt det?] Legen sa det kan gå over, det har blitt bedre [Vitnet forteller at hun går på medier og kommunikasjon på videregående skole]. [Aktor Engh: Startert du på skolen i august?] Ja, det har gått greit. Skolen har vært bra for å komme tilbake til det vanlige livet.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Forsvarer Geir Lippestad spør Ingvild Leren Stensrud om hun hørte Breivik si eller rope noe mens hans skjøt eller ladet om. Det avkrefter hun. 17-åringen sier at hun hørte det hun oppfattet som kamprop da tiltalte var på teltplassen. Hun sier at hun først oppfattet at det var flere personer som ropte beskjeder om planlegging til hverandre. Hun sier at hun ikke hørte eller oppfattet konkrete ord.
  • 09:38Vitne Ingvild Leren Stensrud: - [Aktor Engh: Hvordan har du hatt det psykisk det siste året?] Det har vært noen vanskelig ting. Jeg har hatt utfordringer med å være på store arrangementer, men da har jeg bare gått ut og så har det gått over. Det var vanskelig i starten, men så har jeg kommet tilbake til hverdagen. [Aktor Engh: Da har jeg ingen flere spørsmål til deg. Kanskje forsvarer eller bistandadvokatene har det?] [Forsvarer Geir Lippestad: Tilbake til Lillesalen hvor du fortalte at først var det mye skyting, så et opphold, og så mer detaljerrt skyting. Hørrte du noe som ble sagt?] Nei, aldri. [Lippestad: Ingenting? Hverken under den raske skytingen eller ladingen eller den detaljerte skytingen?] Jeg hørte bare rop fra folk som prøvde å flykte. [Lippestad: Men ikke noe rop fra gjerningsmannen?] Nei. [Lippestad: Du har forklart i politiforklaringen at du først trodde det var (...). Kan du prøve å utdype det mer, hva trodde du da du prøvde å tolke det som skjedde utenfor?] Jeg trodde folk sa planla hvor de skulle gå. Jeg hørte ikke noen ord som jeg forstod. Jeg tenkte kanskje de snakket et annet språk. For meg var det mest logisk, siden jeg ikke forstod hva de sa. Men etterpå har jeg tenkt på det, og det hørtes ikke ut som ord, bare lyder.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Mens bistandsadvokatene stiller Stensrud spørsmål, sender Bæra en gul lapp med notater til Odd Ivar Grøn som sitter bak henne, ved siden av Breivik. Han leser lappen og gir den videre til Tord Jordet, som sitter på andre siden av Breivik. Jordet leser lappen og noterer på laptopen han har foran seg.
  • 09:40Vitne Ingvild Leren Stensrud: - [Geir Lippestad: - Vi har hørt et vitne blant annet forklare at gjerningsmannen sa «stopp det er politi», kan det ha vært noe sånt?] Jeg kan ikke huske at det var ord. Det kan ha vært ord, men da har jeg ikke oppfattet dem. [Bistandsadvokat Siv Hallgren spør vitnet om hun husker enkeltpersoner som var rundt Stensrud da hun var inne i rommet] [Stensrud forteller at hun kjenner igjen noen av de Hallgren spør om] [Bistandsadvokat Siv Hallgren: - Så nevnte du søsteren din. Hvor gammel var hun?] Hun var 14.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Koordinerende bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen forteller vitnet Ingvild Leren Stensrud at hun får inn spørsmål fra etterlatte om det som skjedde i Lillesalen. Familien til en gutt som døde lurer på om hun så eller hørte noe som skjedde med ham. Leren Stensrud sier hun ikke kjente vedkommende og at hun ikke så eller hørte noe konkret rundt det som skjedde med ham.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Det neste vitnet er nå på plass i vitneboksen. Det er en 18 år gammel gutt som også ble skutt i Lillesalen. Han har bedt retten om at han skal få slippe å bli identifisert.
  • 09:42Vitne Ingvild Leren Stensrud: - [Bistandsadvokat Larsen: Jeg har et spørsmål fra familien til Henrik André Pedersen som ble drept. Fikk du med deg noe?] Nei. [Forteller at hun ikke kjente ham.] [Bistandsadvokat Larsen: Husker du noe fra storsalen?] Jeg husker ikke så mye av skuddene. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg husker ikke noe mer før jeg hører rop.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Mens vitnene fra Kafébygget forklarer seg, vises det et kart over Kafébygget på lerretene i salen. Kartet har bilder fra alle rommene i bygget, og vitnene viser på kartet hvor de løp og hvor de gjemte seg. På kartet er det også 360 graders-bilder av hvert av rommene, som vitnene kan bruke i sin forklaring.
  • 09:49Vitne NN: - [Vitne avlegger vitneed.] [Aktor Engh: Da kan du starte med å forklare hva du opplevd, da du skjønte at noe ikke var som du skulle.] Jeg satt sammen med NN i kafeteriaen. Han hadde (...) Dgen gikk veldig normalt for seg, inntil det kommer en gjeng med jenter som skriker og løper inn den ene inngangen. [Aktor Engh: Hvor i Kafebygget satt dere?] [Viser på et kart hvor jentene løp og hvor han satt.] Vi prøvde å få kontakt med dem og spørre hva som skjedde, og det var da vi fikk høre at det er noen på øya som skyter. Skyter, tenkte vi? Er det noen som skal ta livet av seg, eller er det noen som det har klikket for? Så hører vi noen smell. Da ble det en stor menneskemengde samlet i gangen der. [Viser bildet av Lillesalen.] Da stod vi midt på gulvet, her cirka. Da var jeg fortsatt sammen med NN. Så hører vi noen smell utenfor. NN kaster meg og seg selv ned på gulvet. NN skjønte ganske tidlig at dette var politisk motivert vold. Av en eller annen grunn snakket han om det veldig raskt. Før vi kastet oss ned på gulvet i Lillesalen, spurte jeg: «Hvorfor i all verden skal noen komme hit og skyte oss?» NN svarte: «Vi er Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon. Det kan ikke være noen annen grunn enn det.»
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: 18-åringen oppholdt seg i spisesalen i østenden av Kafébygget sammen med en kamerat da skytingen startet. De løp gjennom gangen og inn i Lillesalen. 18-åringen trodde noen ville ta livet av seg eller at det hadde "klikket" for noen. Kameraten, som senere døde, hadde imidlertid ganske umiddelbart en oppfatning av at dette var politisk vold. Breivik kom inn gjennom en dør som vender ut mot teltplassen, og begynner å løsne av skudd. - Det ble full panikk, og folk løp. På grunn av skytingen ble vi trengt tilbake og inn i et hjørne, sier han. Da Breivik ladet om sa kameraten at de måtte sette opp en form for barrikade. Da skuddene begynner å falle igjen treffer tre av dem 18-åringen. - Min første reaksjon er å kaste meg ned, spille død og holde meg rolig, sier han. Først en stund senere ble han klar over at han var truffet i foten, i armen og i fingeren.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Mens gutten forklarer seg, fortsetter Breivik å ta notater på de gule lappene hanhar foran seg. Han veksler mellom å se mot gutten i vitneboksen og lerretet på motsatt side av salen. Noen ganger hvisker han noen ord til forsvarer Tord Jordet.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: 18-åringen sier at han så skuddene som traff kameraten. Da lå de helt inntil hverandre. Kameraten ble truffet av åtte skudd. 18-åringen sier at da han lå der var han sikker på at også han kom til å dø.
  • 09:53Vitne NN: - Det som skjer da er at Breivik kjommer inn den døra dere ser på bildet der [viser på bildet av rommet] og begynner å skyte. Da blir det full panikk, og menneskemengdene strømmer til dørene, men på grunn av skytingen blir vi trengt litt tilbake. Vi havnet bak der [Viser på bildet]. Han fortsatte mot menneskemengden som løp alle veier. Mens han ladet så satt vi opp en barrikade. Det var ikke mye til barrikade, men vi brukte det vi hadde for hånd. Da sitter vi på huk bak der [viser på bildet] ved siden av hverandre. Så begynner han å skyte. Han står i midten av rommet opg skyter ned på oss. Min umiddelbare reaksjon var å kaste meg ned og spille død og holde meg rolig.[Bejer Engh: - Når han skjøt ned på dere, satt dere da?] Vi satt først. Jeg endte med å ligge på langs med hodet mot et sted i rommet, med NN liggende over høyre arm. [Bejer Engh: - Kan du beskrive rekkefølgen på skudd?] Jeg blir ikke truffet med en gang. Han skyter de ved siden av meg. [Vitnet nevner en person ved navn som han husker godt] [Bejer Engh: - Ser du at han blir skutt?] Ja, jeg mener han ble skutt flere ganger i kroppen og så i hodet. Det virket som om gjerningsmannen skjøt litt vilt inn i alle sammen. [Bejer Engh: - Ser du at de blir truffet?] Nesten alle gangene. Som sagt la jeg meg ned og spilte død, så jeg lukket øynene på et tidspunkt.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Under skytingen ble 18-åringen liggende under en gutt som falt over ham. Denne gutten døde. Etter skytingen i Lillesalen fortsatte Breivik inn i Storsalen. Mens 18-åringen ligger på gulvet hører han skriking fra folk som løper. Vitnet forklarer seg med en rolig stemme.
  • 09:55Vitne mann NN: - Det jeg så var at han ble skutt. Jeg glimsa de andre, men jeg så det ikke. Det ble liggende en del mennesker. Først trodde jeg det var bare jeg og NN som var i live. Han la merke til NN og han fikk flere skutt. Helt til han fikk et skudd i hodet. [Beskriver dette detaljert] [Aktor Bejer Engh: Ble han skutt i flere omganger?] Ja.Det var ikke slik at han skjøt en og en. Han spredde skuddene . [Aktor Bejer Engh: Så du det siste skuddet?] Ja, det gjorde jeg. Jeg trodde første det var i halsen. [Aktor Bejer Engh spør om det kommer noen lyder fra NN [vennen]] Han skrek veldig. [Aktor Engh: Opplevde du noe opphold i skytingen?] Det var ladingen.
  • 09:58Vitne NN: - [Aktor Engh: Husker du noe om han ladet om noe våpen?] Ja, etter at han hadde skutt NN ladet han om veldig rolig. I det øyeblikket var jeg sikker på at jeg kom til å dø. [Aktor Engh: Hvordan vet du at han lader om?] Jeg hører det. [Aktor Engh: Så rundt deg observerer du at NN blir skutt?]. Ja, han ble liggende over beina mine. [Aktor Engh: De andre som var i rommet, observerte noe konkret hvor de andre lå?] Nei, jeg var kanskje mest observant på de som lå rundt meg. [Aktor Engh: Hun som var her nå før deg, har beskrevet at det var først mye sktying, så et opphold når han lader om, og så mer enkeltvis skyting. Er det noe du kjenner igjen?] Det er ikke noe jeg husker, nei. Han går så videre inn i Storesalen, og fortsetter å skyte der. Jeg kniper fortsatt igjen øynene og tenker at jeg må holde meg i ro. [Aktor Engh: Hører du noen lyder?] Ja, jeg hører at folk skriker og skytes og mennesker som (...) [Aktor Engh: Kom han inn i Lillesalen igjen eller gikk han videre?] Jeg mener at han skjøt nedover gangen, og gikk inn døren til Lillesalen derfra. [Aktor Engh: Så han gikk ut samme vei som han kom inn?] Det er jeg ganske sikker på.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Vitnet forteller at han tidlig skjønte at det var snakk om en høyreekstrem drapsmann fordi han var lys i huden og kledd i svart. - Og det viste seg jo å stemme. Alle landssvikere etter 2. verndenskrig har jo vært høyreekstreme, sier vitnet. Breivik smiler bredt for seg selv når han hører dette, før han begynner å notere på blokken sin. Alle de sakkyndige kastet seg over notatblokkene sine da dette skjedde. Vitnet så aldri i retning av Breivik.
  • 10:02Vitne NN: - [Bejer Engh: - Det er utifra?] Det jeg hører. [Bejer Engh: - Er det slik å forstå at du kun hører det som skjer i Storesalen og ikke ser?] Det var umulig å se noe fra den vinkelen jeg lå. Så jeg bare hører ja. [Bejer Engh: - Hva slags skader hadde du på det tidspunktet?] Jeg hadde blødninger fra beinet, jeg så at jeg var truffet i armen og fingeren min var også splittet på midten. Med en gang jeg følte meg trygg nok, trakk jeg til meg beinet og prøvde å stoppe blødningene. [Vitnet forteller at det var rundt ankelen han hadde skaden] Jeg hadde ganske store smerter, og jeg lå der ganske lenge også. Etter at han [gjerningsmannen] hadde gått ut og forlatt bygningen registrerer jeg at NN var i live. Hun spør meg da om vi skulle bevege på oss og komme oss ut. Da sier jeg «vi blir, så kommer det noen og henter oss». Jeg registrerte også [nevner en person til] som hadde fått en skade som gjorde at han blødde i ansiktet og hals. Jeg var nesten sikker på at han skulle blø i hjel før vi fikk hjelp. Han blødde ganske kraftig. Vi prøvde å holde kontakt med ham, men han kunne nesten ikke prate. Så jeg ble jeg liggende der, med menneskene og blodet. Det ble nesten et basseng av blod som jeg ble liggende oppi. Blod er kanskje varmt i begynnelsen, men blir iskaldt etterhvert, så jeg frøs veldig.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Med telefonen til den avdøde jenta som også forrige vitne, Ingvild Leren Stensrud, brukte, ringte 18-åringen til sin mor og fortalte hva som hadde skjedd. Da politiet kom ble de overlevende fraktet ned til bryggen og videre over til land. Noen fant et skjerf de forbandt skuddskaden på foten til 18-åringen med.
  • 10:05Vitne mann NN: - [Aktor Bejer Engh: Husker du hva du tenkte da du lå der? Ja. Tankene varierte veldig hele tiden. Jeg tenkte noe så absurd som på yndlingssjokoladen min. Jeg tenkte på konsekvensene for oss og på livet mitt. Det var disse filosofiske tankene. Selv om jeg ikke så på ham, så register jeg at han var hvit og kledd i svart. Jeg forbandt ham veldig raskt med noe høyreekstremt. Det viste seg å stemme. Alle landsvikere har fra krigen og frem til i dag vært høyreekstreme. [Breivik smiler.] [Aktor Bejer Engh: Hva kan du si om hans sinnstemning?] Jeg synes det var veldig raseripreget. spesielt når han skjøt. Jeg har hørt han var rolig, tatt seg god tid til å sikte.... Men når folk ligger rundt meg med i gjennomsnitt 8 kuler, så har han ikke spart på ammunisjonen. [Aktor Bejer Engh: Så du ansiktet hans?] Jeg turte ikke å se på ham. [Aktor Bejer Engh: Husker du at han sa noe?] Nei.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Odd Ivar Grøn snur laptopen sin mot Breivik og viser ham noe på skjermen. Breivik myser mot skjermen og leser en stund, før Grøn vender skjermen tilbake mot seg selv igjen og begynner å notere.
  • 10:08Vitne NN: - [Aktor Engh: Så vet vi at du ble liggende i Lillesalen en god stund?] Jeg blir liggende der ganske lenge. Fra kanskje et kvarter eller tjue minutter etter at han kom over øya, og jeg var av øya halv ni. [Aktor Engh: Før politiet kom, fikk du noe kontakt med utenforverden?] En halvtime etter at jeg (...) hadde Ingvild funnet frem telefonen til (...). Vi brukte da mobilen hennes. Jeg tror hun ringte faren sin, og jeg tenkte at å ringe politiet er sikkert bortkastet. Så jeg ringte mamma, og hun var forsåvidt veldig rolig. Jeg sa at jeg skulle ringe igjen dersom (...). Jeg husker det kom en AUFer inn i rommet og da fikk han alle lasersiktene på seg, så da var det rett ned på gulvet. Jeg synes de brukte veldig lang tid. Tid er jo releativt, men jeg mener å huske det. Vi ble så hjulpet ut i den gangen som går mellom rommene, og vi ble sittende der til vi fikk transport ned til brygga og båt over. Der var det noen som brukte et skjerf og bandt rundt foten min. Jeg husker ikke hvem, men noen brøt seg inn til lageret til kiosken og gav søtsaker til alle sammen. På det tidspunktet var vi tomme i magen alle sammen. [Aktor Engh: Så kom du deg til sykehuset?] Det tok litt tid. Vi ble kjørt til brygga og så båten over, der møter vi en politiaspirant på den andre siden. Hun satt og holdt meg meg selskap og passet på meg til sykebilen kom.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Til høyre for benkeraden der Breivik sitter, sitter to arrestforvarere i uniform. Den ene følger Breivik med blikket hele tiden, men den andre ser utover salen.
  • 10:12Vitne NN: - Det tok jo ganske lang tid og så tror jeg ikke at jeg var på noe sykehus for klokken 23:00. [Bejer Engh: - Hva gjorde du på sykehuset?] Jeg fikk en god dose morfin og husker ikke så mye av oppholdet den dagen. [Bejer Engh: - Hvor lenge var du på sykehuset?] Elleve dager. Operasjonene var knyttet til skadene i foten. [Bejer Engh: - Hvordan er de fysiske skadene i dag?] De er veldig vonde, spesielt i foten. Benmassen har blitt fin, men nerveskadene som er påført foten er veldig vonde. [Bejer Engh: - Har du smerter hele tiden?] Ja, nesten hele tiden. Det finnes gode dager og vonde dager. [Bejer Engh: - Hva sier legene?] De vil ikke si noe før det har gått et år. [Bejer Engh: - Er de konstante eller når du er i bevegelse?] Det er både og. [Bejer Engh: - Kan du bevege deg rundt?] Jeg klarer å gå uten hjelpemidler, men klarer ikke gå lenge uten pause. [Bejer Engh: - Så dette påvirker deg i hverdagen?] Ja, det gjør det. [Bejer Engh: - Du går på smertestillende hele tiden?] Jeg tar det når jeg trenger det. Det er par ganger om dagen i snitt. [Bejer Engh: - Ellers, er du skoleelev?] Jeg pleier å trene kampsport. Jeg hadde pause litt før sommeren fram til Utøya. Jeg hadde tenkt å begynne etter sommeren. Det er en klubb som er flink til å tilrettelegge. De har mennesker med alle slags mulige handicap der.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: På spørsmål fra Vibeke Hein Bæra om hvordan vitnet oppfattet Breivik, sier vitnet at det er åpenbart at man har å gjøre med en «emosjonelt ustemt» person. Breivik smiler igjen når vitnet sier dette.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Forsvarer Vibeke Hein Bæra spør vitnet om han hørte Breivik si noe mens han skjøt eller ladet om. Det sier 18-åringen at han ikke gjorde. Bæra spør om han hørte lyder fra terroristen utenfor. 18-åringen svarer at han på grunn av plaskregnet ikke hørte noe, og at han sannsynligvis heller ikke ville hørt lyder fra teltplassen der det første vitnet i dag, Ingvild Leren Stensrud, sa hun hørte Breivik rope noe som hørtes ut som kamprop.
  • 10:15Vitne mann NN: - Så jeg ser frem til å begynne å trene igjen. [Aktor Engh: Ellers, går du på skole, jobb?] Jeg har ikke jobb. Skadene har gjort at det ikke blir en så stabil hverdag [Aktor Engh: Var du i jobb før 22.juli?] Jeg var ikke i fast jobb. Jeg har tatt utdanning, men før det hadde jeg fast jobb. [Aktor Engh: Etter 22.juli, har du vært i arbeid?] Nei. Jeg ble nødt til å dele inn året på skolen. Det ble en brå overgang, at skolen startet en måneds tid etter dette. [Aktor Engh: Hvordan har det gått på skolen?] Skolen har tilrettelagt på en god måte, men jeg er misfornøyd med resultatene. [Aktor Engh: Hvordan er skadene i benet?] Jeg mener at kula har gått inn i foten og inn i hælbenet, der har den truffet et sted med stor konsentrasjon av blodårrer og nerver, mener jeg legen sa.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: 18-åringens vitnemål er over, og retten tar pause til 10.40. Dommerne har nå forlatt salen, de øvrige aktørene blir stående litt igjen.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Når retten går til pause, tar Breivik med seg de gule lappene han har notert på og putter dem i lommen før han blir påsatt håndjern og ført ut.
  • 10:17Vitne NN: - [Aktor Engh: Da har ikke jeg noen flere spørsmål til deg.] [Dommer Arntzen: Har forsvarerne spørsmål?] [Forsvarer Hein Bæra: Ja, takk noen ganske få. Du har forklart deg veldig utfyllende og fint, men jeg har noen spørsmål om hvordan Breivik oppførte seg på øya. Hørte du han si noe?] Nei, ingen ord. Han var helt stille. [Forsvarer Hein Bæra: Heller ingen andre ytringer?] Nei. [Forsvarer Hein Bæra: Kan du si noe om hva slags sinnstemning han hadde?] Han ladet om veldig rolig. Det er jo tydelig at vi har å gjøre med en person som er veldig emosjonelt ustemt. [Forsvarer Hein Bæra: Hørte du om han sa noe ha han forlot Storsalen?] Nei. [Forsvarer Hein Bæra: Og da han gikk ut av huset, hørte du noe av det som skjedde?] Nei, det plaskregnet og da det regnet traff betongen utenfor lagde det veldig mye lyd. [Forsvarer Hein Bæra: Du hørte lyden av plastregnet. Ville du hørt noe, dersom han sa noe?] Jeg tror ikke jeg ville hørt det dersom han hadde ropt eller skreket. Det var så mye plaskregn.

    - [Bistandsadvokaten: - De fysiske skadene dine, hvordan går det i hverdagen?] Jeg har veldig lite overskudd. Hvis man har én oppgave, og det er skolen den dagen, handler det om å komme seg gjennom det. Å være på skolen tapper hele dagen for energi. Jeg har ikke fått drive med ting jeg ønsker å gjøre. [Bistandsadvokat: - Får du noe hjelp for behandlingene?] [Vitnet forteller at han får help] [Bistandsadvokat: - Hva er planene for tiden fremover?] Det er ikke så godt å si. Jeg vil først bli ferdig med eksamenene mine. Det er det nærmeste jeg kommer et langsiktig mål. [Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen: - Jeg har et spørsmål. Det at din venn mente dette handlet om høyreekstrem vold] Han sa ikke at det var høyreekstrem vold rett ut heller. [Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen: - Hvilke tanker gjorde du deg da?] Jeg kan ikke huske at jeg tenkte så mye egentlig.
  • 10:18Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - Da er du ferdig her. Vi tar pause til 10.40. [Det er to vitner igjen. Den ene personen er kalt inn til etter lunsj, men dette vitnet blir muligens fremskyndet.]
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Breivik er nå på plass i salen.

    Glenn Martin Waldenstrøms bistandsadvokat ber om at Breivik forlater salen mens han forklarer seg. Breivik har ingen innvendinger mot dette. Breivik føres ut sammen med to av sine forsvarere, Tord Jordet og Odd Ivar Grøn.
  • 10:49Bistandsadvokat Elisabeth Hagen: - [Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: Da fortsetter forhandlingene. Vi har nå kommet til vitne Glenn Martin Waldenstrøm.] Før Glenn Martin Waldenstrøm kommer inn ønsker jeg å fremme en begjæring om at Breivik forlater salen før Waldenstrøm forklarer seg. Han har gruet seg veldig til denne dagen, og frykter for at hans uforbeholdene forklaring ikke vil komme dersom Breivik er til stede. Også hensynet til Glenn Martin Waldenstrøms helse tilsier at Breivik bør forlate salen. [Forsvarer Lippestad: Breivik har ingen invendinger mot dette. ] [Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: Da er den begjæringen innvilget og Breivik forlater salen og følger forhandlingene fra et tilstøtende rom.] [Breivik føres ut av salen.]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Aktor Inga Bejer Engh starter med å si til vitnet Glenn Martin Waldenstrøm at dette kommer til å gå bra. Hun smiler til ham når hun sier dette. Da puster han tungt. I begjæringen fra bistandsadvoakten om at Breivik skulle forlate salen ble det fortalt at han hadde gruet seg til denne dagen.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Waldenstrøm forteller at han oppfattet Breivik som litt forvirret, at han manglet oversikt, da han kom inn i Lillesalen i Kafébygget. - Han så seg veldig mye rundt, forteller han.

    Det er fremdeles veldig rolig i salen når Waldenstrøm forklarer seg. Mange følger med på skjermene som viser Waldenstrøm forfra. Journalistene noterer taktfast fra forklaringen.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Mens han lå skuddskadet i Lillesalen hentet Waldenstrøm opp mobilen sin for å ringe nødsentralen. Det var dårlig strøm på den, og da han skrudde seg på hang den seg opp og ble liggende å dure. - Jeg slo telefonen i gulvet til batteriet falt ut, sier han. Han sier at han var livredd for å lage lyder og dermed tiltrekke seg oppmerksomhet.

    Noe senere hørte Waldenstrøm skritt utenfor. - Jeg turte ikke annet enn å holde pusten til skrittene var borte, sier han. Breivik har forklart at han på et tidspunkt gikk tilbake til Kafébygget der han fant en mobil han brukte for å ringe politiet med.
  • 11:00Vitne Glenn Martin Waldenstrøm: - Men så kommer han inn i rommet og løfter pistolen, jeg ser en klossete gjenstand, men jeg oppfatter at det er noe farlig. Jeg tar tak i NN(jente) og drar henne på gulvet. Jeg husker ikke hva som skjer til jeg blir truffet. [Viser på kartet hvor han lå.] Jeg mener at NN ligger ved siden av meg. Så tror jeg at hun begynner å løpe etter at jeg blir truffet, men det vet jeg ikke. Da jeg blir truffet, hører jeg ikke annet en veldig høy piping. Etter det blir det stille. Etter en stund hører jeg en sier: «Ikke, skyt, ikke skyt». [Aktor Bejer Engh: Hvor kom lyden fra?] Jeg er ikke sikker, det virker som det kommer gjennom døren fra lillesalen. Ganske med en gang jeg kommer itl meg selv, så kjenner jeg at det rant noe fra halsen. Jeg kjente et åpent sår, så jeg stakk pepefingeren inn. Kulen hadde også gått gjennom ganen, så jeg hadde sår der også. Jeg tenkte at det på halsen var mye større, så jeg måtte konsentere meg om det. Så fikk jeg kontakt med Ingvild.

    - [Bejer Engh: - Kan du forklare hva du opplevde fra da noe skjedde på Utøya?] Glenn Martin Waldenstrøm forteller at han og en venn flyktet fra gangen i Kafébygget og videre inn i Lillesalen. Han så da Breivik komme opp ved inngangen og mener den tiltalte så forvirret ut. Når aktor spør om hva han mener med det, forteller Waldenstrøm at det så ut som at Breivik «ikke helt skjønte hva det var han drev med»
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Glenn Martin Waldenstrøm sier at mens han lå i Lillesalen og gjemte seg, så han sitt eget ansikt i et speilbilde. Da så han en stor kul ved øyet, og sier han trodde at øyet var ødelagt.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Det går et sukk gjennom salen når Waldenstrøm forteller at han følte han feilet i det eneste han hadde tenkt å få til, som var å beskytte en av jentene som ikke klarte seg. Det er tydelig tungt for vitnet å fortelle om dette, og han trekker pusten dypt flere ganger før han forteller om den forferdelige ventetiden inne i Lillesalen etter at Breivik hadde gått.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Waldenstrøm ble skutt i venstre siden av ansiktet. Kulen gikk gjennom ganen og ut under høyre øye. - Kjente du smerte, spør aktor Inga Bejer Engh. - Nei, egentlig ikke. Og jeg stusset over at jeg ikke kjente noenting når jeg lå der, sier 20-åringen og trekker på smilebåndet.
  • 11:06Vitne Glenn Martin Waldenstrøm: - Jeg husker ikke når, men jeg husker at jeg fikk for meg at jeg måtte få tak i (...) , så jeg dro fram mobilen min og prøvde å skru på. Idet jeg trykket på ring, så hang telefonen seg opp og den lå og duret. Jeg ble veldig redd for jeg var redd for at han skulle komme tilbake, så jeg slo på telefonen for å få batteriet til å falle ut. Jeg fikk omsider kontakt og (...) tok det litt tid og jeg hørte at han kom inn i bygget. Da husker jeg at jeg holdt pusten og la meg med skuddsåret ned mot gulvet for å kunne holde på det uten at det skulle se merkelig ut. Så hørte jeg at skoene tråkket ut av bygget. [Aktor Engh: Hørte du hvor lyden av skoene kom fra?] Nei, jeg visste ikke hvor det kom fra. [Aktor Engh: Tiltalte har fortalt at han kom tilbake til kafebygget for å hente en telefon.] Jeg klarte ikke gjøre annet enn å ligge helt stille. Så pratet jeg med Ingvild så godt jeg kunne, med åpen gane og det som var. Så husker jeg at jeg på det tidspunktet løftet hodet litt opp og prøvde å tørke vekk blodet så jeg ikke skulle puste det inn igjen. Jeg så mitt eget speilbilde og så en stor kul her. Jeg var sikker på at øyet mitt var helt ødelagt. Jeg tenkte ikke over det akkurat da, bare tørket vekk blodet og la meg ned igjen. Jeg spurte Ingvild hvordan det gikk med NN. Da sa Ingvild til meg: «NN er død». Det var ikke greit på noen måte. [Aktor Engh: Kjente dere hverandre godt?] Vi hadde kjent hverandre helt siden jeg ble medlem i AUF, vinteren 2010. [Aktor Engh: Hører du skuddene rett utenfor etter det?] Jeg er ikke helt sikker, jeg tror kroppen min har blokkert det ute. [Aktor Engh: Så det eneste du erindrer nå er at du selv ble truffet?] Ja. [Aktor Engh: Når du da kommer til deg selv, hva observerte du av de rundt deg da?]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Da redningen endelig kom, hadde ikke Waldenstrøm krefter til å snakke - og fikk dermed ikke gitt telefonnummeret hjem til foreldrene slik at de kunne varsles om at han var i live. - Så jeg spyttet ut blod i hånden og skrev på gulvet, sier han.
  • 11:09Vitne Glenn Martin Waldenstrøm: - Jeg oppfattet at det lå døde mennesker rundt meg, men jeg klarte ikke ta det innover meg. Jeg var altfor opptatt med å holde meg selv i live. Jeg vet at en person pratet til meg flere ganger da det så ut som jeg holdt på å sovne. Så hørte jeg skudd ute noen ganger. Da hørte jeg det gjennom døra. [Bejer Engh: - Hvor på utsiden?] Teltplassen. [Bejer Engh: - Hørte du noen stemmer da?] Jeg klarte ikke høre noe. [Bejer Engh: - Hadde du noen smerter?] Ikke egentlig. Jeg stusset over egentlig selv da jeg lå der at jeg ikke hadde noe. [Bejer Engh: - Så har vi hørt at politiet kommer til slutt?] Ja, NN roper at vi ihvertfall er tre skadde der inne. På det tidspunktet er jeg ganske sløv, men jeg beveger foten for å få de til å skjønne at jeg fortsatt er i live. Da går politiet og ber to unge gutter om å hjelpe dem å bære. Da kommer det et par andre mennesker inn der og hjelper meg opp. Den ene av de to hjelper meg ut i gangen. Han introduserer seg selv, og da kommer jeg på at jeg må få sagt ifra til de hjemme at jeg er skadet, men fortsatt i live. Jeg prøver å få kontakt med noen og ringe hjem. Så skal de som er der få nummeret mitt, men jeg orker ikke. Jeg spytter litt blod i hånda og skriver det ned på gulvet med blodet for at noen skal få kontakt med de hjemme. NN sier at jeg må få hjelp så fort som mulig. Da blir jeg fraktet til gangen og venter på ambulansen. Jeg sitter og venter ganske lenge, NN siter der også og har vondt i beinet, hvis jeg ikke husker helt feil.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Da Glenn Martin Waldenstrøm ankom Ullevål universitetssykehus i helikopter fikk han beskjed om at han skulle legges i narkose. - Jeg sa: "Vent", sier han. Deretter hentet han frem lommeboken i lommen for å indentifisere seg.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Aktor Inga Bejer Engh snakker rolig og med medfølende stemme når hun spør Waldenstrøm om skadene han har etter skuddene. Hun sitter foroverlent mot ham, og han ser rett mot henne.
  • 11:13Vitne Glenn Martin Waldenstrøm: - Noen andre kommer på at det er masse brus og godteri i kiosken. En sier, jeg tror ikke han skal ha brus, om meg, så det blir hentet vann. Jeg husker at ambulansen bruker fryktelig lang tid. Etter en stund kommer ambulansen. Vi blir bedt om å holde oss nede, og vi blir fraktet ned til kaia. Da jeg kommer til kaia, så blir jeg bedt om å lene meg bakover, og lagt på en båre. NN var med meg hele veien over. Han begynner å ta klærne sine over meg. Han sier at vi må kjappe oss. [beskriver at vennen er redd for at han skal dø] Jeg blir tatt imot på kaia på Utvika. Her blir mer eller mindre lempa over på land. Det er eneste gangen jeg følte ubehag. [Beskriver at han får ondt i ryggen.] Så tar jeg ambulanse opp til parkeringsplassen og blir tatt inn i helikopteret. NN får ikke være med lenger. I helikopteret får jeg beskjed om at det er et kvarter før vi er på Ullevål, så husker jeg ikke så mye før vi er der.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Flere av tilhørerne i salen gråter stille når Waldenstrøm forteller om skyldfølelsen han kjenner fordi venninnen ikke overlevde.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Waldenstrøm sier at det har gått opp og ned etter 22. juli. Han har slitt med skyldfølelse, særlig overfor venninnen som døde. Men han sier at han har tenkt mye på det, og tror at han ikke kunne gjort noe annerledes. Aktor Inga Bejer Engh responderer umiddelbart at det er riktig at han ikke kunne gjort det.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Det er kun aktor Inga Bejer Engh som er til stede i sal 250 fra aktoratet i dag. Hennes kollega Svein Holden er ikke i retten.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Forsvarerne har spurt alle vitnene i dag om hvorvidt Breivik sa noe under skytingen eller på vei bort fra Kafébygget. Waldenstrøm sier at han ikke husker om dette skjedde. Flere vitner har fortalt at han jublet og ropte kamprop på Utøya. Dette nekter terroristen hardnakket for.
  • 11:19Vitne Glenn Martin Waldenstrøm: - Og når jeg da kom til Ullevål ble jeg kjørt ned til akutten på båren og tatt imot på vei til akutten av en kvinnelig lege som sa: «Nå skal vi legge deg i narkose.» Jeg sa: «Vent, jeg må identifisere meg først og henviste til lommeboken min.» Så husker jeg ikke noe mer før jeg våknet opp to dager senere. [Aktor Engh: Hvor lenge var du på sykehuset?] Frem til 1. august. [Aktor Engh: Var det mange operasjoner?] Tre eller fire tror jeg. [forteller nærmere om operasjonene.] [Aktor Engh: Hva slags skader har du fått?] Jeg er nummen i deler av ansiktet, jeg hadde et stort hull i ganen som ikke hadde grodd seg til like over jul. I mars var det helt grodd igjen. Jeg har cirka 10 % igjen av synet på det ene øyet. Gulvet under øyet ble ødelagt, så de måtte sette inn en plate. [Aktor Engh: Har du smerter i dag?] Ikke spesifikk smerte, men her [viser på kroppen] har jeg ikke noen følelse i det hele tatt. Også har jeg nedsatt syn og dobbeltsyn. Det blir verst når jeg er sliten, for da klarer jeg ikke å skille mellom hva som er illusjonen og det jeg egentlig ser. Jeg blir sliten av å fokusere, det er plagsomt. [Aktor Engh: I fjor sommer var du i jobb. Hvordan har det gått dette året?] Jeg har vært 90 % sykemeldt. [Aktor Engh: Har du jobbet?] Av og på, innimellom, men jeg har ikke orket å jobbe siden 16. april. [Aktor Engh: Vil du fortelle oss litt om hvordan du har det? Du trenger ikke hvis du ikke vil.] Det går veldig opp og ned. Mye sliten for tiden. Jeg har mye kortere lunte enn jeg hadde før. Også har jeg slitt med skyldfølelsetanker, men jeg har klart å legge det litt fra meg. [Aktor Engh: Hvem har du skyldfølelse overfor?] Mest rundt NN. [Aktor Engh: Hva tenker du om det nå?] Det var ikke noe annet jeg kunne gjøre. Kroppen gjør det kroppen gjør, det er ikke så lett å styre.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Ettersom Waldenstrøm ikke ville forklare seg med Breivik i rommet, er han flyttet til et tilstøtende rom hvor han får se en videooverføring av det som skjer i sal 250. Han sitter der sammen med Tord Jordet og Odd Ivar Grøn, mens Geir Lippestad og Vibeke Hein Bæra sitter igjen i hovedsalen. Waldenstrøm er det andre vitnet som ber om at Breivik forlater salen. Dette er noe vitnene kan begjære via sine bistandsadvokater, men det er dommeren som bestemmer om begjæringen tas til følge. Breivik har sagt via sin advokat Geir Lippestad at han ikke har noen problemer med å forlate salen hvis det kan hjelpe vitnene.
  • 11:19Vitne Glenn Martin Waldenstrøm: - [Bejer Engh: - Du kunne ikke gjort noe annet enn det du kunne gjøre. Du sa at når tiltalte kom inn i rommet opplevde du han som forvirret. Det var blikket hans. Var det noe annet med ansiktet hans?] Ikke noe annet enn glede og sinne. Ansiktet hans så fordreid ut. [Bejer Engh: - Hvordan kunne du se glede og sinne?] Han så sinna ut i panneområdet og smilte samtidig. [Bejer Engh: - Så du så at han smilte?] Ja. [Bejer Engh: - I avhøret har du sagt noe lignende, men at munnen var stram og konsentrert] Det stemmer nok det at munnen var stram samtidig også. Da har ikke jeg flere spørsmål. [Geir Lippestad: - Tilbake til det du forklarte. Det er en viss betydning å få et innblikk i hvordna Breivik oppførte seg inne i bygningen. Du fortalte at han gikk rolig inn i rommet. Så du han når han kom inn i rommet?] Jeg så han da han kom inn i rommet. Så tok jeg tak i NN og dro av sted. [Geir Lippestad: - Husker du om han sa noe?] Jeg kan ikke huske at han sa noen ting. [Geir Lippestad: - Etter at han hadde forlatt rommet og gått ut igjen. Hørte du noen lyder?] Ikke annet enn noen skudd. [Geir Lippestad: - Hørte du noen rop eller..?] Ikke som jeg kan huske.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Bistandsadvokat Elisabeth Hagen spør vitnet om hva han husker fra båtturen over til landsiden. - Jeg var redd for å drukne i mitt eget blod, så jeg spyttet mye blod ut, svarer Waldenstrøm.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Waldenstrøm har flere ganger fortalt om skylden han føler på fordi han ikke klarte å redde venninnen. Da han våknet på sykehuset, var det første han gjorde å be om unnskyldning for at han ikke klarte å redde henne. Flere i salen må tørke tårene og ser medfølende på ham mens han forteller.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Da Glenn Martin Waldenstrøm ble utskrevet fra sykehuset dro han raskt ned til Oslo domkirke for å legge ned blomster. Der fant han et bilde av venninnen som døde ved siden av ham, og la ned blomstene der.
  • 11:23Vitne Glenn Martin Waldenstrøm: - Bistandsadvokat: Hvis vi går tilbake til lillesalen. Når du blir hjulpet ut i gangen? Ser du noe da? Jeg ser nedover. Jeg ser på NN, som ligger i døråpningen. [Bistandsadvokat Elisabeth Hagen: Når du er ute i gangen, kan du si noe mer om situasjonen der?] Før.. Det var en panisk følelse, en panikk som brer seg. [Bistandsadvokat Elisabeth Hagen: Han NN som hjalp deg. Husker du hva han het?] [Forklarer hva han heter og at han har snakket med ham etterpå] [Bistandsadvokat Elisabeth Hagen: Du blir lagt på båren i en rød båt? Husker du noe fra den turen?] Ikke annet enn at jeg var redd for å drukne i mitt eget blod. Jeg prøvde å spytte det ut så godt jeg kunne. [Bistandsadvokat Elisabeth Hagen: Ble det sagt noe om hvordan dere skulle holde dere i båten?] Nei. [Bistandsadvokat Elisabeth Hagen: Over til situasjonen på Ullevål. Du lå i koma i 2-3 dager. Husker du situasjonen når du våkner opp?] Jeg husker at de setter en kanyle, så ber jeg om unnskyldning for at jeg ikke klarte å redde NN.

    - Det var på søndagen uken etter, altså dagen før jeg blir skrevet ut av sykehuset, er første dagen jeg klarer å gå selv. For jeg sitter i rullestol. Vi finner da ut at jeg skal ned til domkirken og legge fra meg noen blomster. Vi går rundt der, hele familien min, og jeg går egentlig rundt der frem til jeg ser et bilde av NN på bakken. Da legger jeg blomstene mine ned der med en gang. [Bistandsadvokat Elisabeth Hagen: Også går jeg over på spørsmål fra aktor fortalte du at du jobbet før 22. juli og at du har vært 90 % sykemeldt etter det. Men var planen å jobbe dette året?] Planen var å begynne på folkehøyskole til høsten og så fullføre noen fag fra videregående og så finne ut hva jeg egentlig ville jobbe med videre. Så planen var å fortsette på skole. [bistandsadvokat Elisabeth Hagen: Hadde du kommet inn på FHS?] Ja, jeg hadde kommet inn på Elverum FHS. [Bistandsadvokat Elisabeth Hagen: Når du sier at det går opp og ned, hva mener du med det?]
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Bistandsadvokaten spurte om Waldenstrøm ville legge til noe. - Ja, da jeg satt på kontoret ditt og leste gjennom avhørene av Breivik. Han sa at han hadde sett en person ligge i Lillesalen som blødde veldig kraftig fra halsen. Jeg kom til at det måtte være meg, og fikk en seiersfølelse. Jeg tenkte: Jeg lurte deg!
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Flere i salen må smile og noen kommer med kort latter når Waldenstrøm forteller om at han følte på seiersfølelsen.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Retten tar nå lunsjpause frem til klokken 12.30. Siste vitnet i dag er en 22 år gammel kvinne som ble skutt i Kafébygget.
  • 11:29Vitne Glenn Martin Waldenstrøm: - Egentlig hele følelsesspekteret. [Waldenstrøm forteller at han får hjelp med ettervirkningene av at han var på Utøya] [Bistandsadvokat Elisabeth Hagen: - Har du noe mer du vil tilføye?] Da jeg satt på kontoret ditt og leste gjennom avhørene til Breivik sa han at han hadde sett en person inne i Kafébygget som blødde fra halsen, og jeg tenkte at det var meg. Jeg fikk en sterk seiersfølelse og tenkte «hah, jeg lurte deg», da jeg leste det. [Bistandsadvokat Elisabeth Hagen: - Da har ikke jeg flere spørsmål]. [Bistandsadvokat Elgesem: - Jeg har et kort spørsmål til deg. Da du lå i Lillesalen hørte du noe fra Storesalen?] Jeg tror det var derfra jeg hørte «ikke skyt, ikke skyt». [Bistandsadvokat Elgesem: - Var det en gutt?] Ja. [Bistandsadvokat Elgesem: - Hørte du noe om det var noen med dialekt?] Nei, ikke annet enn at det var en gutt.
  • 11:29VG: - Retten har tatt pause frem til kl 12:30.

    - Det er i underkant av ti minutter til forhandlingene fortsetter.

    - Rettens aktører er på vei inn i sal 250.

    - Brevik er tilbake i salen. Han fulgte det forrige vitnemålet fra bakrommet.