Hovedinnhold

Ord for ord, dag 19, del 1: - De snublet i døde

SKOLESTUA: 47 mennesker gjemte seg her, mens Anders Behring Breivik gikk rundt og drepte på øya. Foto: FRODE HANSEN
SKOLESTUA: 47 mennesker gjemte seg her, mens Anders Behring Breivik gikk rundt og drepte på øya. Foto: FRODE HANSEN
OSLO TINGRETT (VG Nett) Før retten tok lunsj tirsdag forklarte to av vitnene som berget livet på Utøya seg om dramaet.


Kun avbrutt av lett latter under enkelte deler av vitneforklaringen til Ina Rangønes Libak (22), som ble skutt flere ganger under massakren på Utøya, var rettsdagen preget av de sterke historiene ungdommene forteller.

VG Direkte: Les beskrivelser fra retten tirsdag

Dagens første vitne var Marta-Johanne Svendsen (17) fra Egersund. Hun gjemte seg i Skolestua sammen med 46 andre personer, hovedsakelig AUF-ungdommer, men også voksne fra Norsk Folkehjelp.

Da hun endelig kom seg i sikkerhet der inne, hadde hun og en venninne flyktet fra toppen av bakken mot Kafébygget da de hørte skudd.

Les ord for ord-referatet av den nittende rettsdagen under artikkelen.

På vei til Skolestua oppdaget 17-åringen at hun hadde hull i jakken - hun var blitt skutt i armen. Da de barrikaderte seg i den lille, røde bygningen fikk hun hjelp av personell fra Norsk Folkehjelp.

- Jeg la meg under sengen, og husker ikke helt når jeg hørte skudd og hvor kraftige de var, men hørte at de kom nærmere og nærmere. På et punkt var de veldig nærme, så ble det veldig stille og deretter hørte jeg at han gikk oppover. Kvister knakk og plutselig tok han i håndtaket. Alle skreik, men jeg var stille, sa Svendsen.

Kinaputter

Ina Rangønes Libak (22) gjemte seg bak pianoet i Lillesalen da Breivik skjøt henne i armene, kjeven og brystet.

Hun var den andre overlevende fra Utøya som forklarte seg i retten tirsdag.

Akerhus-jenta jobbet i kjøkkengjengen og sto og tok oppvasken på kjøkkenet i Kafébygget da hun hørte de første skuddene utenfra. Hun løp ut til Lillesalen hvor mange av AUF-erne forsøkte å roe hverandre ned.

- Vi snakket om at det sikkert var kinaputter, og da ble folk ganske rolige igjen. Men så hørte i plutselig veldig mange skudd igjen, fortalte hun til retten tirsdag formiddag.

Skutt i brystet

Libak var den første som forklarte seg om massakren inne i Kafébygget, der hun og flere av de andre ungdommene bestemte seg for å dra ut et piano som de gjemte seg bak inne i hjørnet av Lillesalen.

- Jeg husker alle skuddene som traff meg. Da jeg ble truffet i armene tenkte at dette kan man overleve. Så ble jeg skutt i kjeven, og da tenkte jeg at dette er mer alvorlig. Så ble jeg skutt i brystet, og da tenkte jeg at dette dør man av, forteller hun.

ORD FOR ORD - DEL 2 

  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Som vanlig setter tingrettsdommer Wenche Arntzen rett klokken 09.00 - presis.

    Du kan følge VGTVs sending i videoplayeren øverst til høyre.
  • 08:47VG: - Her kan du følge det som blir sagt i retten. Referatet er ikke ordrett.

    - Begge statsadvokatene er på plass i salen og snakker med bistandsadvokat Elgesem.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Anders Behring Breivik ankommer retten. Han titter umiddelbart ut over tilhørerplassene hvor det sitter overlevende, pårørende og journalister. Etter en kort prat med forsvarerne, starter politiet arbeidet med å fjerne tiltaltes håndjern.

    Tingrettsdommer Wenche Arntzen setter retten og tar opp en situasjon som oppstod i går angående kringkastingsforbudet. Hun fjernet da tillatelse til kringkasting av Breiviks kommentarer. Hun tar opp dette spørsmålet og ber om innspill. Blant annet når det gjelder Breiviks kommentarer til vitner som er tillatt kringkastet, noe som kan skje senere.
  • 09:05VG: - Dommer Arntzen opplyser at kringkastingsforbudet ble bestemt i mars, men at det ble avdekket en problemstilling i forhold kringkasting av Breiviks kommentarer i går. Spørsmålet er om retten ønsker Breiviks kommentarer til vitnene skal kringkastet. Det tar vi på slutten av dagen, sier Arntzen.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Dommer Wenche Arntzen spør aktor Svein Holden om hvordan han har tenkt å løse dagens første vitneforklaring. Vitnet møter ikke selv i retten.
  • 09:08VG: - Dommer Arntzen og aktoratet diskuterer dagens første vitne. Vitnet møter ikke i retten, på grunn av vedkommendes helsesituasjon.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Svein Holden har reist seg, og skal lese opp legeerklæringen som fritar vitnet fra å møte i rettssal 250.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Anders Behring Breivik tar frem den spesielle gummipennen og begynner å notere på en av sine gule postit-lapper mens Holden leser legeerklæringen til et av ofrene for hans handlinger.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Aktor Svein Holden leser fra legeerklæringen med klar og tydelig stemme. Legeerklæringen gir et inntrykk av hvilke plager vitnet har levd med etter massakren på Utøya.
  • 09:13VG: - Aktoratet leser opp historien om hva som skjedde med vitnet på Utøya, samt hvilken medisinsk behandling vitnet fikk på sykehus i ettertid. Vitnet hadde to skuddskader da vedkommende ble undersøkt.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Dommer Wenche Arntzen følger med i en dokumentperm mens Holden snakker. Her ligger det blant annet bilder av skadene, men disse vises ikke for retten.
  • 09:16Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - Takk for det. Da kan vi få inn neste vitne og det er Marta Svendsen.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Vitnet Marta-Johanne Svendsen avgir forsikring til retten. Hun begynner sin forklaring og snakker høyt og tydelig.

    Svendsen er engasjert når hun forteller at hun fikk beskjed om å løpe vekk. Aktor Inga Bejer Engh ber henne om å snakke litt saktere.

    Svendsen ser på Inga Bejer Engh og ned på pulten foran seg når hun snakker. I vitneboksen har hun en skjerm med et flyfoto av Utøya hun kan bruke til å vise hvor hun var.
  • 09:23Vitne Marta Svendsen: - [Vitnet avlegger ed] [Bistandsadvokatens navn er Verna Rege Nilssen] [Aktor Bejer Engh: - Vi vet du var på Utøya den 22. juli. Kan du starte med å fortelle hva du opplevde?] Jeg og en venninne var nede ved uthuset og vi kom til toppen av Kafebygget. Der hørte vi skudd og gikk vi videre ned [aktor bryter inn og ønsker at vitnet skal bruke kartet for retten] Så gikk vi ned her [vitnet viser på kartet] Så hørte vi tre høye lyder, så så jeg en gutt som ropte desperat at vi måtte springe. «Spring, spring, spring til enden av øya» [Bejer Engh: - Vet du hvem den personen er?] [Svendsen nevner en gutt ved navn på spørsmålet] Så begynte folk å springe, jeg tenkte vi kom til å løpe til vi møtte ham. Så reagerte jeg veldig på det, men vi fant ut at vi måtte følge de andre. Så kom det en gutt og dyttet meg i ryggen og sa at jeg måtte løpe. Jeg sprang sammen med en venninne. Hun datt, jeg tror hun løp en annen vei. Jeg tror jeg sprang senere enn de andre. Da jeg kom på enden her [viser på kartet] så kjente jeg en veldig smerte i armen.
  • 09:25Vitne Marta-Johanne Svendsen: - Det føltes som å bli slått med et balltre. Jeg ble paralysert. Jeg greide ikke å bevege meg fort lenger. Jeg husker at venninna dro meg ned. Jeg tok vekk jakken og så et hull. Venninna mi dro meg ned til der Norsk Folkehjelp holdt til, men der fant vi ingen. Det var noen i Norsk Folkehjelp-uniform som sto i døråpningen av Skolestua. Det var mange ungdommer der, og vi trodde det var greit. Jeg trodde ikke det var noen andre som var truffet. Jeg tenkte ikke så klart. Jeg ropte at jeg var skutt og de ble veldig redde. En fra Norsk Folkehjelp førte meg inn på et soverom. Han sa jeg var skutt, men han sa det kom til å gå fint. Jeg var opprørt på det tidspunktet. Jeg hørte at skuddene kom nærmere. Lysene ble slått av.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Vitnet forteller om når hun lå inne i Skolestua og hørte Breivik kom gående på utsiden. Hun forteller at flere skudd gikk inn gjennom vinduene og at folk skrek.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Det er helt stille i sal 250 når Svendsen forklarer seg. Det eneste man hører er lyden fra tastaturet på journalistenes bærbare datamaskiner.
  • 09:28Vitne Marta Svendsen: - [Aktor Engh: Du blir tatt inn på et soverom?] Ja, det var fire stykker på det soverommet. De andre befant seg i stua eller på et annet soverom. Jeg legger meg under senga og vi måtte gjemme oss. Jeg lå ved siden av en annen under senga. Vi lå der da og hørte at folk gikk stille inne i stua. Så hørte vi skuddene. Jeg husker ikke helt når jeg hørte skuddene og hvor mange det var, men jeg husker at jeg hørte skudd hele veien. Så ble det veldig stille. Og så husker jeg at vi hørte at han gikk bort mot Skolestua. Plutselig tar han i håndtaket, og da skrek folk. Selv var vi stille på soverommet jeg var på. Vi hørte to skudd og flere som skrek. [Aktor Engh: Vet du hvor skuddene gikk?] Ja, de gikk gjennom vinduet. Vi trodde han var inne i Skolestua da og vi trodde han snart skulle komme inn på rommet vi var på. Etterhvert hørte vi skuddene mye lengre borte.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Svendsen roterer forsiktig frem og tilbake på stolen når hun forteller om de forferdelige timene på Utøya.

    - Jeg forsto det på en måte ikke, hva vi hadde gjort, forklarer hun. Når Svendsen hørte alle skuddene var hun helt sikker på at Breivik på et eller annet tidspunkt skulle komme inn i Skolestua.
  • 09:32Vitne Marta Svendsen: - Resten av tiden lå vi der og snakket for å holde hverandre rolige. Til slutt så hørte vi det som hørtes ut som politiet. Vi «hørte legg deg» ned og sånn. Vi hørte de brøt seg inn i Skolestua og så kom de inn der jeg lå. Jeg husker ikke hva de sa, men de sa «vis hendene deres». Så sa jeg at jeg var skutt og etter at de hadde sikret stedet så lot de Norsk Folkehjelp ordne såret mitt. Så gikk vi til et annet rom og der ventet vi. Så var døra åpen, da så jeg gjerningsmannen bli ført forbi. Jeg så bakhodet hans. [Bejer Engh: - Da står du inne i Skolestua?] Ja, jeg stod og kikket ut. Så gikk vi til døren og så dri vi inn til land. [Bejer Engh: - Du sier at du står på Teltplassen og går ned til Rogalandsleiren litt lenger ned. Så sier du at etterhvert blir du skutt. Ser du på tiltalte da?] Nei, det gjør jeg ikke. Jeg vet ikke, men det føltes som om det kom rett bak meg. [Bejer Engh: - Så du om det var noen andre som ble truffet?] Jeg så det ikke direkte, men jeg så at de døde.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Svendsen forteller at det gikk veldig inn på henne da hun kom til landsiden og fikk se minst ti likposer som lå der.
  • 09:34Vitne Marta-Johanne Svendsen: - [Aktor Bejer Engh: Da du løp, merket du at det kom skudd ved siden av deg?] Ja. Jeg følte at de ble mer og mer konsentret. Kulene bare kom og kom. [Aktor Bejer Engh: Hvor lenge var du i Skolestua før politiet kom?] Jeg var der ganske lenge, tror jeg. Jeg vet ikke rett og slett ikke. [Aktor Bejer Engh: Kan du beskrive hva du tenkte?] Jeg var paralysert, jeg greide ikke å tenke så mye. Jeg tenkte på hvem som gjorde det og hvorfor. Jeg forsto ikke hva vi hadde gjort. Det var et sjokk. Siden jeg var skutt, og vi hørte skudd så var jeg sikker på at vi skulle dø. Det var en sterk overbevisning om at han skulle komme inn døren. Jeg prøve å ikke tenkte på famile og venner. Jeg tenkte på meg selv og venninnen min som lå på et annet rom. [Aktor Bejer Engh: Var du overbevist om at han ville ville komme inn døren på Skolestua?] Ja.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Anders Behring Breivik har også i dag godtatt å sitte på forsvarsbenkens rad 2. Normalt sitter han foran mellom Vibeke Hein Bæra og Geir Lippestad, men når vitner som overlevde Utøya forklarer seg i retten sitter han bakerst sammen med Tord Jordet og Odd Ivar Grøn for å øke avstanden til vitneboksen. Det er de fornærmede som ønsker dette og det har Breivik akseptert.
  • 09:36Vitne Marta Svendsen: - [Aktor Engh: Da har ikke du observert så mye av det som skjedde på det andre rommet skjønner jeg? Du vet ikke hva som skjedde der?] Nei, ikke annet enn det jeg har fortalt. [Aktor Engh: Ser du noen døde mennesker på vei til «Reiulf»?] Jeg tror jeg ser en død person på vei fra Skolestua, også mener jeg at jeg så en død person i vannet, og en som var kraftig skadet i fjeset, men jeg vet ikke om vedkomne var død. [Aktor Engh: Hvor dro dere videre da?] Jeg ble veldig kvalm da jeg så likposer i ambulansene. Jeg tror det var minst ti, for det er vanskelig å tro at noen er død liksom. Jeg fikk veldig sjokk og jeg skrek da jeg ble ført ut av båten. Også gikk jeg til Sundvollen neste dag. [Aktor Engh: Hva slags skader hadde du fått i armen?] I albuen, men jeg fikk ikke noen alvorlig skade. De renset såret. Jeg måtte sove der på sykehuset. [Aktor Engh: Har du noen plager med den skaden i dag?] Nei.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Svendsen viser på seg selv hvor hun ble skadet. Hun ble truffet i høyre underarm og kula gikk gjennom armen.

    Retten får se bilder fra Skolestua, hvor Svendsen har forklart at hun lå skadet og gjemte seg fra terroristen.
  • 09:40Vitne Marta Svendsen: - [Bejer Engh: - Jeg lurer på hvordan du har det i dag?] I dag går det greit. Det er lenge siden det skjedde, men jeg føler jeg fikk ut følelser veldig tidlig. Det er derfor jeg har det så bra nå. Etter tre måneder hadde jeg det verst. Jeg var veldig redd, jeg skiftet skole fordi den skolen jeg gikk på var midt i byen. Jeg var redd det samme skulle skje igjen. Jeg hadde veldig angst. Jeg synes det var ekkelt å sitte på toget. Men det har gått oppover. Jeg gleder meg til å bli ferdig med rettssaken og komme meg videre. [Bejer Engh: - Du har byttet gymnas?] Ja. [Holden: - Jeg har et par spørsmål. Kan du vise på armen hvor skaden er?] [Svendsen viser hvor skaden er for retten] [Holden: - Det ble ikke noen alvorlig skade?] Nei. [Holden: - Så tenkte jeg å vise Skolestua, den har ikke rettens medlemmer fått se. Vi har et bilde av den innvendig. Vet du hvor mange som var der inne?] Jeg har hørt at det var 47. [Holden sier det stemmer] [Holden: - Kjenner du deg igjen? Hva ser vi her?] Ja, Det er stua.

    - [Viser på et bilde at hun lå under en seng i skolestua] [Aktor Holden: Hvordan reagerte dere da dere hørte skudd?] Jeg kjente det i hele kroppen i begynnelsen. Det varte så lenge at man ble nesten vant med det. Vi var fokusert hvor skuddene kom fra. [Forklarer at hun hørte skuddene veldig god.] [Aktor Holden: Fikk du noe inntrykk av hvordan resten reagerte i skolestua?] Det var de verste skrikene jeg har hørt. Jeg hørte bestevenninna mi skrek. Men så husker jeg ikke mer. [Aktor Holden: Fikk dere noen informasjon om hva som hadde skjedd da det ble skutt inn?] Vi fikk litt informasjon etterpå, da han hadde gått. Det var en fra Norsk Folkehjelp som krøp inn på soverommet. [Aktor Holden: Det var en som krøp inn til dere?] Jeg hørte det ikke, jeg fikk det bare gjenfortalt av han som lå ved siden av meg. Han hadde skutt gjennom vinduet og truffet en benk eller i veggen. [Aktor Holden: Da har vi fått sett noen bilder fra Skolestua og hvordan det ser ut der, så da sier jeg takk.]

    - [Geir Lippestad: - Du fortalte at han tok i håndtaket. Er det du som har hørt det eller har noen fortalt deg det?] Det hørte jeg. [Geir Lippestad: - Men hørte du noe annet? Nei, men jeg hørte han beveget seg. [Geir Lippestad: - Men du hørte ikke noe annet enn det?] Nei. [Bistandsadvokat: - Har du fått hjelp Marta?] [Svendsen forteller om hjelpen hun har fått og at det har hjulpet] [Bistandsadvokat Siv Hallgren: - La du merke til hva han som ropte til deg hadde på seg? [Svendsen beskriver det hun tror denne personen hadde på seg. Hun sier hun ikke husker det helt]
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Det er tre såkalte koordinerende bistandsadvokater i 22. juli-saken. De er tilstede i retten hver dag. De får underveis tilsendt spørsmål fra andre bistandsadvokater som sitter og følger saken i en av overføringssalene. Til sammen er det oppnevnt nærmere 200 bistandsadvokater i saken.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Har avgitt forsikring for retten og setter seg ned i vitneboksen. Hun smiler og forteller at hun sto og tok oppvasken da skytingen startet.

    Libak forklarer seg klart og tydelig, og husker navn og detaljer når hun forteller retten hva som skjedde i Lillesalen. Hun ble skutt flere ganger.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Aktor Svein Holden ber om at man finner frem et bilde fra Skolestua slik at Libak kan vise. Det er flere andre pårørende som er interessert i hennes forklaring, fordi hun var sammen med mange som senere på drept.
  • 09:50Vitne Ina Rangønes Libak: - [Vitnet avlegger vitneed] [Aktor Holden: Du skal få lov til å fortelle oss hva som skjedde?] Jeg var i kjøkkenhjelpen så vi laget mat hver dag, så jeg tok oppvasken da det begynte. Så hørte jeg at folk begynte å løpe bortover gangen, så gikk jeg ut. Jeg gikk inn i lillesalen for å se etter andre fra Akershus, hvor jeg er fra. [Nevner fire personer] Vi prøver å roe ned hverandre. Vi snakket om at det kunne være kinaputter. Først var det tanker om at det var noe skummelt, så tenkte vi at det kunne være kinaputter. Vi bestemte oss for å gjemme oss bak et piano.

    - Så da satt jeg ved siden av, lengst inne i mot veggen. [Aktor Holden viser et bilde fra Lillesalen og ber vitnet fortelle hvordan de satt og hvor pianoet stod. Vitnet viser hvor de flyttet piano.] [Aktor Holden: Hvorfor ble pianoet flyttet?] Fordi skuddene kom fra utsiden, så vi tenkte det var trygt å holde oss i sjul inne. Jeg tenkte det var en skolemassaker, andre tenkte på andre ting. Vi snakket ikke om det da, men har gjort det i ettertid. [Aktor Holden: Så har du fortalt at du gikk bak og gjemte deg der. Hvordan var situasjonen da dere satt bak pianoet?] Det var veldig stille og rolig. Jeg husker at NN og NN satt der. Og NN forsvant og løp i to andre retninger. [Aktor Holden: De to som du husker, snakket du noe med dem?] Nei, vi snakket ikke med hverandre. Vi så på hverandre, men vi snakket ikke.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Libak forteller at hun husker alle skuddene, men sier at hun er litt usikker på rekkefølgen. Da hun ble skutt i armene tenkte hun at «det kan gå bra om man blir skutt i armene».

    Libak peker på sitt eget kjeveparti, ansikt, bryst og armer for å vise retten hvor hun ble skutt.
  • 09:55Vitne Ina Rangønes Libak: - Så ble jeg skutt i hendene og i kjeven og i brystet. Jeg skjønte ikke før senere at gjerningsmannen var inne og skjøt. Jeg trodde han var ute og skjøt på måfå. Så reiste jeg meg opp og løp ut. Jeg husker ikke hvilken dør jeg løp ut. På grunn av blodspor har jeg blitt fortalt at jeg ikke løp ut døren ut hovedsalen, men en annen dør. [Holden: - Er det den døren der?] [Aktor viser på bildet] Ja, jeg tror det. [Holden: - Kan du fortelle alt du husker?] Jeg husker alle skuddene som traff meg. Jeg husker ikke hvilke som traff først, men som jeg husker det, ble jeg truffet i armene. Så ble jeg skutt i kjeven og jeg tenkte at «dette er mer alvorlig». Så ble jeg skutt i brystet og tenkte «dette dør man av». [Holden: - Så du skytteren?] Nei.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Libak viser hvor hun fikk et streifskudd i ansiktet, og sier til Svein Holden at han helt sikkert kan se det. - Det er ikke lett å se, sier Holden. - Nei, jeg sminker det godt, sier hun muntert. Det oppstår latter i retten.
  • 09:57Vitne Ina Rangønes Libak: - Nei, det gjorde jeg ikke. [Aktor Holden: Til politiet sa du at du hadde en oppfatning av å bli skutt på måfå, at skuddene kom utenfra. Har du fått annen info nå?] Ja, jeg vet nå at han sto over pianoet og skjøt og gikk bak og skjøt. [Aktor Holden: Hvordan har du fått den informasjonen?] Jeg har lest det i gjerningsmannens avhør og senere at han gikk bak. [Aktor Holden: Men det er ikke noe du husker selv?] Nei, jeg husker ikke at de andre ble skutt heller. De sekundene bak der og at jeg løper ut er det eneste som er borte i forklaringen min. [Aktor Holden spør om hun husker noen av de andre folkene som var der.] Jeg husker ingen ting av folk som dør. Jeg husker ansiktene deres rett før det skjer. Jeg tror det kan ha med et at jeg holdt hendene foran ansiktet mitt, siden jeg var skutt i dem.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Hun viser retten arrene hun har i venstrearmen. Det er et langt arr som går oppover hele underarmen til den 22 år gamle jenta.
  • 09:59Vitne Ina Rangønes Libak: - Du fortalte oss om flere skuddskader. Kanskje tiden nå er inne for at du viser oss hvor du ble truffet? [Vitnet viser ved å peke på kroppen hvor hun ble truffet; i kjevebeinet, på kinnet, i brystet/armhulen og i venstre arm.] Vil dere se arrene, liksom? [Vitnet bretter opp genseren og viser frem underarmen sin til dommerne.] Også var det en som gikk inn i høyre håndledd og ut der. [Aktor Holden: Det var mange skader.] Det er mange [Aktor Holden: Er det noe du husker spesielt fra noen av dem?] Jeg husker følelsen da det traff. Det gjorde ikke vondt. Jeg mistet følelsen i begge hendene, så jeg trodde først at hendene var skutt av. Skal jeg fortsette på historien? [Aktor Holden: Snart, jeg har merket meg en ting, hvordan var skuddet du fikk i ansiktet?] Det smakte en smak jeg aldri hadde kjent for. Det var sikkert kulen. Jeg fikk mye blod i munnen.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Anders Behring Breivik tar seg vann fra en karaffel han har på pulten. Den er av plast av sikkerhetsgrunner.
  • 10:05Vitne Ina Rangønes Libak: - [Holden: - Kan du gå videre og fortelle hva som skjedde?] Så begynner jeg å løpe ned gangen. [Vitnet viser på bildet] Så merker jeg at jeg begynner å falle og ikke har kontroll på meg selv lenger. Så tenker jeg «nå dør jeg, sånn er det å dø». Så kommer jeg ut på plassen. [Holden: - Er det denne hovedinngangen du gikk ut av?] Da har jeg litt vanskelig for å huske hvor jeg befant meg. Da var det veldig mye blod som kom fra skadene. Da prøvde jeg å stoppe blodet, men det var overalt. Når man har fire skuddskader så klarte jeg ikke stoppe blodet. Da har det kommet mange folk til meg. Da roper jeg «jeg har blitt skutt, jeg kommer til å dø». Det løper folk forbi og jeg prøver å fange blikkene deres. Når jeg ser hvor redde de er, er dette mye større enn at jeg har blitt skutt tenker jeg. Jeg tenker at det er ingen som har kontroll på det som har skjedd. Så kommer det en gutt bort til meg. Så sier han «vi kan ikke gå fra Ina, vi kan ikke gå fra henne». Så løfter han meg opp og løper alt han klarer. Jeg har aldri sett noen løpe så fort eller være så sterk. Så løper vi mot en fjellskrent. Da løper vi ned her [viser på oversiktskartet]. Fordi vi ligger omtrent 20 meter fra Pumpehuset. [Holden: - Hvem blir du liggende sammen med da?] Jeg blir liggende med de jeg har nevnt. De har da begynt å ta av seg klærne og forbinde meg med steiner. [Libak forteller da hvordan den gruppen løste å stoppe blødningene hennes]

    - De klarer, jeg er veldig, veldig imponert over det, å stoppe blødningene. [Aktor Holden: Det høres spesielt ut. Hva tenkte du?] Jeg hørte [nevner et navn på en venninne] var redd, så i startet var jeg opptatt av det. Jeg hørte at jeg ikke kom til overleve og at det var veldig alvorlig.. De var helt fantastisk på holde roen og optimismen. Når en ble redd, så tok andre over. Jeg husker det ble sagt: Hvem kan overleve dette? [Så blir det vist til en fra Uganda som har overlevd et skudd i hodet]. Jo, folk har overlevd å bli skutt i hodet. [Forklarer at det var en navngitt gutt som holdt blikket hennes hele tiden.] Han sa: Jeg skal bli med deg på sykehuset. Dette kommer til å gå fint.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Til tross for alvoret som hersker i retten under de dramatiske vitneforklaringene har Libak glimt i øyet. Hun forteller små ting hun husker fra timene, som får flere til å humre. Blant annet når en venninne, som sjeldent banner, gjør nettopp det.

    Libak blir alvorlig når hun forteller om veien vekk fra Utøya. Flere prøver å bære henne, men de snubler i døde mennesker. Siste delen ned til båten gikk hun for egen maskin.
  • 10:10Vitne Ina Rangønes Libak: - Da hysjer folk på hverandre. Vi hører nye skudd, så er det stille. Nye skudd, så er det stille. Slik holder det på hele tiden. Hele tiden mens jeg ligger der, i starten snakker vi mye, får jeg så mye blod i munnen. Kan man egentlig spytte blod på folk tankte jeg...så klarte jeg ikke snakke. Så var vi kommet inn i en registreringsmodus der vi hører skudd hele tiden, før vi plutselig hører dem veldig nærme. Jeg har skjønt at det var nede ved Pumpehuset. Vi hører skrik og noen som roper, så blir det veldig stille. NN sier hele tiden: «Dei døyr, dei døyr, vi må redde dei, dei døyr!» NN sier: «Nå skal vi ligge jævlig stille.» Det er ikke hver dag NN banner, så da visste vi at det var alvor. [Aktor Holden: Så dere Breivik noen gang?] Kanskje på lang avstand, men jeg er ikke sikker. Jeg har hørt stemmer, men klarer ikke å skille stemmene fra hverandre, så jeg vet ikke om det var han. [Aktor Holden: Hva husker du ble sagt?] Jeg husker bare stemmene, ikke hvilke ord som ble sagt. (...) Så begynner han å gå mot oss, og det er egentlig helt utrolig at de rundt meg, det er ingen av dem som velger å løpe. Alle tenkte: Dette er vi sammen om. Så passerer han oss, har jeg fått høre, med to meters avstand. [Aktor Holden: Har du vært på stedet i ettertid? Hvordan vil du beskrive der dere lå?]

    - Det er lett hvis man hadde sett dit. Da jeg var der igjen [i ettertid], så hadde vegetasjonen endret seg. Vi lå rett ved stien så det hadde vært lett. Hadde han sett vår vei hadde han sett oss. [Holden: - Men han gikk forbi. Hva skjedde videre?] Da snakket vi lavt om at han hadde gått forbi. Så får en av oss en telefonoppringning om at han var tatt deretter kommer det en båt. Så prøver to av de å løfte meg, men det ligger så mange døde i veien at de snubler. Jeg går da de siste meterne selv. [Holden: - Hvordan var det?] Det var veldig mange døde. Da skjønte vi omfanget av det som hadde skjedd også. Jeg husker bare tre stykker som var døde da jeg ble lagt i båten. [Libak beskriver disse tre] [Holden: - Hva skjedde videre?] Jeg ble altså båret videre i båten. [Libak nevner at hun møter en hun kjenner der] Jeg ble veldig glad for å se henne igjen. Jeg sa til henne «jeg er så glad i deg». Hun sa «vi klarte oss». Så husker jeg ikke hvordan båtføreren så ut. På et tidspunkt skjelver jeg veldig mye og mister nesten bevisstheten. De begynner de å snakke med meg. De spør hvor jeg er fra. Jeg snakker om at jeg er fra Akershus. Så sier jeg til hun ene «ikke se på meg, du kommer til å få traumer ved å se på meg».
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Aktor Svein Holden ber Libak forklare litt om tiden på sykehuset. Hun forklarer at det var så mange AUF-ere der, at de kalte seg Ullevål AUF.
  • 10:16Vitne Ina Rangønes Libak: - Så sier hun, jeg ville ikke sagt det samme selv: Nei, Ina du er veldig vakker. Gjennom hele opplevelsen var jeg sikker på at jeg skulle dø. Så jeg tenkte: Det er ikke farlig å dø. Det er som å sovne. Men når jeg kommer dit [til landsiden], så får jeg håp om at det kommer til å gå bra. Så hører jeg en samtale mellom to politimenn, som sier at det kan være en bombe i gjerningsmannens bli og at folk skal bli evakuert til Storøya, men jeg kan jo ikke det. Jeg skal til sykehus. [Aktor Holden: Hva skjer da?] Jeg reiser meg fra båren og sier: Jeg må gå. Sykebilsjåføren sier: Nei, nå er alt trygt. Når bilen kjører, blir jeg trykket tilbake på båren. [Aktor Holden: Så går det raka vegen til sykehuset?] Ja, raka vegen.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Etter å ha hørt vitnemålet til Libak, konkluderer aktor Svein Holden. - Du fremstår som en person som er litt over gjennomsnittet positivt innstilt til livet, tatt i betraktning det du har opplevd.
  • 10:19Vitne Ina Rangønes Libak: - [Aktor Holden: Kan du fortelle litt om din tid på sykehuset?] Jeg ble tatt hånd om av traumeteamet og snakket med en dame. Jeg snakket om veldig rare ting. Jeg dro til Rikshospitalet og ble overført til Ullevål og fikk totalt fem operasjoner. Så ble jeg utskrevet etter nesten en måned. [Aktor Holden: Hvordan vil du beskrive tiden på sykehuset?] Det var mange AUFere der, så vi kalte oss Ullevål AUF. Så var det selvfølgelig veldig trist. Det tok lang tid før jeg fikk all informasjonen. Ellers fikk jeg utrolig god hjelp på sykehuset. [Aktor Holden: Og etter at du ble utskrevet, hvordan har livet vært da?] Vi har vært veldig flinke til å ta vare på hverandre. Vi har støttet hverandre i AUF, fått mange nye medlemmer og det er godt å se at dette ikke har svekket oss. Men samtidig har det vært utrolig grusomt med alle de fantastiske, flotte, sterke menneskenee vi mistet, som var mennesker Norge trengte. At de er borte er grusomt, vondt og urettferdig hver eneste dag.

    - [Holden: - Hva med deg personlig da?] Jeg har gått på studiet mitt, og tatt alle studiepoengene. Jeg har gjort de tingene, men jeg har vært mye redd og mye lei meg. Selvfølgelig har det vært vanskelig. [Holden: - Du fremstår som en som er positivt innstilt til livet. Men det har vært vanskelig også?] Takk. Jeg skal ikke legge skjul på det. Utryggheten har blitt en del av livet. [Holden: - Men du klarte å gjennomføre studiet?] Ja. [Holden: - Hva med tiden etter nyttår?] Det har krevd veldig mye. Jeg skal ikke legge skjul på det i det hele tatt.
  • 10:20Forsvarer Geir Lippestad: - Du forklarer deg så utfyllende, så ingen flere spørsmål. [Bistandsadvokatene har heller ingen spørsmål.] [Dommer Arntzen: Det blir nå en pause til 10.40]
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Retten har tatt pause til kl. 10.40
  • 10:38VG: - Rettens aktører begynner å returnere til sal 250 nå. Om rundt tre minutter fortsetter vitneforklaringer fra overlevende fra Utøya.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Aktor Svein Holden snakker med forsvarerne Geir Lippestad og Vibeke Hein Bæra før retten settes i sal 250.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Anders Behring Breivik er tilbake i retten. Politiet fjernet håndjernene som er festet i et magebeltet før han setter seg inntil pulten mellom forsvarerne Jordet og Grøn. Breivik hvisker noen ord i øret til Grøn.

    Breivik gjør klar en ny blank postit-lapp samtidig som neste vitne inntar boksen.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Vitnet forteller hvem han er og hva han driver med til daglig. Så avgir han avgir forsikring til retten. Deretter setter han seg ned og hilser på aktor Inga Bejer Engh.

    Kleppen var representant for Norsk Folkehjelp på Utøya i fjor. Han vitner i pique med organisasjonens logo på for anledningen.

    Før han begynner å fortelle om sommerleiren i fjor, fyller han et glass med vann.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: En av tilhørernes mobiltelefoner ringer. Aktor Inga Bejer Engh ser strengt på vedkommende som er på vei ut av salen mens mobilen spiller Black Eyed Peas' "I Gotta Feeling".
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Kleppen snakker lavt i starten av vitneforklaringen og Bejer Engh ber han sette seg litt nærmere mikrofonen.
  • 10:50Vitne Even Andre Øien Kleppen: - [Dommer Arntzen: - Retten fortsetter forhandlingene. Vi får inn neste vitne og det er Even Andre Øien Kleppen] [Vitnet avlegger ed] [Bistandsadvokatens navn er Inger Marie Støen] [Bejer Engh: - Da er retten kjent med at du var på Utøya som representant for Norsk Folkehjelp. Fortell om hva dere gjør der] Vi har vært på sommerleiren på Utøya i flere år som førstehjelpsvakter. Hvis folk skader seg da må vi lappe sår. Ved fotballkamper og volleyballkamper er vi der hvis folk skader seg. Trengs det noe mer enn å lappe sår transporterer vi de også til sykehus. [Bejer Engh: - Hvor mange er det av dere til enhver tid da?] Det er døgnbemannet. Vi er to på vakt hele tiden. Vi er 6-8 personer som er der hele døgnet og er der på frivillig basis. Ingen får noe for det, og vi tar det som en ferie. [Bejer Engh: - Vi har skjønt at dere hadde telt?] Ja, vi har telt som vi bruker som soveplasser. Vi har lavvoer vi sover i. Andre telt bruker vi som spiseplasser. Vi har også behandlingstelt.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Tiltalte lener seg over til forsvarer Tord Jordet da vitnet forklarer seg om overfarten til Utøya. De diskuterer seg imellom.
  • 10:54Even Andre Øien Kleppen: - [Aktor Bejer Engh: Jeg har skjønt det sånn at du skulle ut til Utøya 22.juli. Var det første gangen du var der?] Jeg har vært der siden 2003, cirka annenhvert år. Denne gangen var jeg på jobb som lastebilsjåfår om natta, så jeg rakk ikke å være der før like før klokken 17. Da var jeg på landsiden. Jeg kom til landsiden litt før 17. Jeg måtte hjelpe noen som hadde parkert, det regna mye. Jeg så en kassebil komme ned bakken. Jeg hadde hørt om terrorangrepet i Oslo, og jeg hadde hørt at «Thorbjørn» var innstilt. Jeg vet at norsk Folkehjelp har en egen båt der ute, så jeg prøver å få den til å hente meg. Så jeg er i kontaket med noen på telefon i Norsk Folkehjelp for å få de til å hente meg. Jeg hører at parkeringsvaktene snakker om at det er politi. Jeg snakker med de på mitt lag på telefon og hører om at de kan hente meg og politiet. Da begynner de å få ordnet det slik at «MS Thorbjørn» skal komme likevel. Jeg ser at bilen parkerer og han kommer ut. Han har politimerke på seg.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Vitnet Even Andre Øien Kleppen sitter rolig i vitneboksen når han forteller retten om at han spurte Monica Bøsei om han kunne være med MS Thorbørn over til Utøya sammen med Breivik.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Tord Jordet forlater bakerste forsvarerbenk og går frem til Geir Lippestad. Sistnevnte noterer på blokken sin etter å ha snakket med Jordet. Det virker som Breivik har kommet med noen spørsmål som han ønsker forsvarerne skal stille til vitnet.
  • 10:58Vitne Even Andre Øien Kleppen: - Han står mye ved bilen sin. Jeg tenker at her er det ikke noe for meg å gjøre med en spørreundersøkelse, så jeg holder meg unna. Jeg får vite at «MS Thorbjørn» skal komme likevel. Jeg får ikke noe ordentlig svar. Jeg ser at politimannen tar frem utstyret og at «MS Thorbjørn» er på vei over. Når han kommer inn, spør jeg Monica, som er på båten, om jeg kan være med. Hun spør Breivik om jeg får være med over, og han sier ja, og da svarer hun ja til meg. Jeg ser at han henter noe mer i bilen sin. Det jeg reagerer på mer og mer er våpenet hans, pistolen hans. Det er et veldig langt magasin på den. Jeg har en stefar som er våpensmed, så jeg har sett litt forskjellig våpen tidligere. [Aktor Engh: Hva reagerte du på?] Politiet pleier ikke å ha et magasin som stikker utenfor pistolen. Men jeg tenkte ikke mer på det. [Aktor Engh: Var det noe annet du reagerte på?] Vanligvis har politiet et stoffmerke på skulderen, men han hadde (...). Jeg tenkte ikke noe mer over det. Jeg så også at han hadde en vest på seg, med magasin på fremsiden og en slange han kan drikke fra. Han drikker en del på vei over.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Det er flere ledige plasser i rettssal 250 i dag. De pårørende som er til stede følger med på det Kleppen forteller om Breiviks ankomst til Utøya.
  • 11:01Vitne Even Andre Øien Kleppen: - Jeg ser han drikker en del av den på vei over, samtidig som han står ved Monica. Jeg hører ikke hva de prater om. Når vi kommer i land hører jeg han spør om å få transport med bil fordi kofferten er så tung. Så vurderer jeg om jeg skal helpe ham, men jeg har en diger sekk på ryggen og en kasse med mer utstyr. Jeg hadde en del med meg selv, så jeg tenkte dette blir for mye for meg. Jeg sier til Monica «jeg stikker bort til leiren». Hun svarte «ja, det går greit». [Bejer Engh: - Husker du hvor dere var hen?] Da stod vi fremdeles på båten. Jeg var treig til å gå av. Jeg hang litt igjen. [Bejer Engh: - Husker du hva Monica svarte ham da han spurte om hjelp?] Hun skulle se om hun kunne få ordnet en bil. Jeg vet ikke hvem som ordnet det. Jeg gikk opp trappen mot Hovedhuset. Der stod en fra Norsk Folkehjelp. Så stod vakta på Utøya stod der ute. [Bejer Engh: - Er det Trond Berntsen?] Ja. Han sa at han syntes det var snodig at han kom, så gikk han ned trappa. [Bejer Engh: - Sa han noe om hvorfor han syntes det var snodig? Det var før Berntzen møtte tiltalte?] Ja, men vi rakk ikke si noe mer da. Da gikk vi mellom Hovedhuset og bort til leiren vår.

    - [Aktor Bejer Engh: Da du hørte at tiltalte spør om å frakte kassen, hvor nærme er du da?] Jeg er et par meter unna bare, men da hadde de stoppet motoren på «MS Thorbjørn?, så det var lettere å høre. [Aktor Bejer Engh: Får du noen inntrykk av ham da?] Han virket rolig og bestemt. Han.... oppførselen hans tilsa ikke at jeg skulle reagere på noe. Han var rolig, behersket og bestemt om hvordan han vilel ha det. Hele båturen virket han rolig. Han stressa ikke. Han gikk rolig frem og tilbake og ordnet med utstyret, som han dro oppi båten. Han sto på en plass og pratet med Monica. De sto litt for seg selv. Ungommene sto litt unna, og jeg sto litt for meg selv. Jeg så ingen grunn til å reagere på hvordan han oppførte seg. [Viser et kart over Utøya, forklarer hvor han møter Berntsen ved trappa nedenfor hovedhuset.]
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Kleppen viser på et flyfoto over Utøya hvor han var da han hørte de første skuddene. Det ligger en musepeker ved siden av han i vitneboksen, som han kan bruke til å peke på kartet som vises i retten.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Breivik tar igjen et glass vann fra plastkaraffelen foran seg. Han drikker ikke fra koppen umiddelbart. Tørrhet i munnen kan være et tegn på nervøsitet, men Brevik fremstår som sikker og selvtilfreds - også i dag.
  • 11:06Vitne Even Andre Øien Kleppen: - [Aktor Engh: Da forstår jeg på deg at Berntsen stusser på dette?] Det siste han sier er at han stusser litt på hvorfor han kommer. Han trekker ned i trappa, og går kanskje to-tre skritt ned, så ser jeg ikke han noe mer. [Viser på kartet hvor han går videre]. [Aktor Engh: Hva er det neste som skjer da?] Da setter jeg fra meg den ene kassen med utstyr i kjøkkenteltet vårt. Jeg ser noen ungdommer som sitter der, og spør de andre fra Folkehjelpen om hvor jeg skal sove. Jeg får plass i lavvoen hvor jeg setter fra meg sekken. Da står jeg her [viser på kartet]. Så begynner skytingen. Jeg begynner med en gang å tenkte at dette handler om personen jeg var på båten med. Jeg tenkte at det var en øvelse, med kinaputter. En dårlig øvelse. Jeg synes det var veldig snodig. Men da kommer det 5-6 ungdommer fra veien mot teltplassen, og når de går på oversiden av oss kommer det skudd. En roper: «Trekk inn i Skolestua». Jeg får øverst i veien rundt til Skolestua.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Det er Inga Bejer Engh som stiller spørsmål til vitnet. Kleppen sitter med hodet vendt mot henne hele tiden når han forklarer seg.
  • 11:11Vitne Even Andre Øien Kleppen: - [Bejer Engh: - Vil det si at da du hørte de første skuddene var det noen i Skolestua fra før da?] Det vet jeg ikke. Det jeg har oversikt over er mannskapet i teltleiren vår. [Bejer Engh: - Hvem er det som vanligvis oppholder seg i Skolestua?] Det er AUF. Vi har også et soverom der om noen trenger å komme seg inn for å sove. [Bejer Engh: - Det er noen stuer der. Er det et oppholdsrom?] Ja og skolerom hvis man har kurs. [Bejer Engh: - Du sier det kommer ungdom løpende] De kommer fra skogen. De kommer fra stien. Jeg sier «trekk inn i skolestua». De andre fra Norsk Folkehjelp lager en rekke nedover. Det jeg hører etter å ha stått der en stund, kanskje 5-10 minutter, er at en fra Norsk Folkehjelp roper at jeg må komme meg inn. Jeg står alene ute og begynner å trekke innover. Så kommer det en løpende som er skadet. Jeg tar tak i henne og ser ikke hvor mye hun er skadet fordi jeg ser ikke noe blod der og da. Da går jeg inn døra. [Bejer Engh: - Hvor mange fra Norsk Folkehjelp er dere da?] Jeg får følelsen av at vi er fire fra Norsk Folkehjelp der inne. [Bejer Engh: - Var det du og de to jentene som kom sist inn i Skolestua?] Jeg er usikker. Jeg har en følelse av at én eller to til kom inn senere. Jeg passet på døra, jeg følte det var mest riktig der og da.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Bejer Engh får frem bilder fra Skolestua hvor blant annet Kleppen befant seg. Han peker på hvor ungdommene satt i rommet, og hvor han selv satt og holdt i dørklinken.
  • 11:13Vitne Even Andre Øien Kleppen: - Så titter jeg bare ut døra før jeg lukker den igjen. Jeg har en liten anelese om at det kom en eller to til da. Jeg står ved døra. Det er ei [navngitt kvinne] som roper at vi skal barrikere vinduet. Før vi aner det så har ungdommer barrikert dører og vinder. Jeg føler meg litt til overs der jeg står, og jeg slår av lyset. Jeg står ved døra og passer på den. Det er kaotisk om mye bevegelse i rommet. [Bejer Engh viser et bilde av huset utenfra og innenfra] Jeg sitter ved den døra og holder vakt. Jeg holder i dørhåndtaket ei god stund. Etter hvert så setter jeg meg ned, da holder jeg også i dørhåndtaket. [Viser hvor det gjemte seg folk inne i skolestua.] Jeg fikk to jenter til å flytte seg unna døra [ikke døra han passer på], og jeg sitter ved døra mi og passer på den. Ei sier [navngir kvinnen]: Lås døra, ingen skal komme inn. Da slipper jeg døra etterpå. Da vet jeg at den er låst.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Kleppen forteller at han skjønte på gangen at det var terroristen som kom mot døren i Skolestua. Da han satt hendene i bakken for å krabbe bort, tok Breivik i klinken. Døren var låst.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Breivik kom til Skolestua fra Sydspissen. På veien dit skjøt og drepte han to personer i skogen. Da han kom til Skolestua skjøt han to skudd gjennom døra før han fortsatte mot Hovedhuset og brygga igjen. Skuddene i døra på Skolestua fant sted ca. kl 17:44.
  • 11:16Vitne Even Andre Øien Kleppen: - Det kommer ei jente som setter seg på armlenet på sofaen. Vi prater litt. Jeg sitter på kne med venstre skulder mot døra. Jeg kikker gjennom glasset i døren, som du bare kan skimte skikkelser gjennom. Du ser ikke klart, som et baderomsglass. Jeg titter litt ut der og sitter der en god stund. Så hører jeg skyting utenfor, men så blir det et lite opphold, hvor det blir stille. Så titter jeg ut, og ser en person komme mot døra, gående, rolig. Ungdom ville ikke kommet gående i det tempoet, så da tenker jeg at det er han som kommer. Jeg sier det til hun som sitter ved siden av meg, og begynner å krabbe bort. Da tas det i dørhåndtaket. Et eller to sekunder senere skyter han to skudd. Da forsvant jeg fra det hjørnet og helt bort til det andre hjørnet. Jeg husker ikke om jeg krabbet eller løp. [Aktor Engh: Så du hvor skuddene traff?] Ikke med en gang. Du ser ikke direkte på døren fra den vinkelen. Jeg gjemte meg i kroken igjen med flere rundt meg. Da tenkte jeg: «Hva skal jeg gjøre hvis han kommer inn?» Den eneste redningsveien er døren. Jeg kunne bruke et bord som skjold og slagvåpen. Det ville gi meg litt tid.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Mens han forklarer retten om hvordan det var inne i Skolestua, fyller Kleppen mer vann i koppen.

    Det ringte flere telefoner mens Kleppen og de andre gjemte seg i Skolestua. På en av dem sto det «mamma» i displayet. Kleppen skrudde av de telefonene han klarte for ikke bli avslørt.
  • 11:22Vitne Even Andre Øien Kleppen: - [Bejer Engh: - Var det andre steder som var barrikadert?] Ja. [Bejer Engh: - Da var det madrass og slike ting?] Ja, og bord som støttet det oppe. [Vitnet forklarer hvordan Skolestua er, hvor rommene er og hvor mange han trodde var i de forskjellige rommene] [Bejer Engh: - Var det noen som var her (peker på bildet)] Ja, her fikk jeg med meg at det var to som løp inn. De fleste var inne i hovedrommet frem til det smalt. De fleste var her [viser på bildet]. [Bejer Engh: - Hva skjedde når det smalt?] Det var veldig får personer her. Jeg visste ikke hvor de hadde gått. [Bejer Engh: - Når du hører han komme og tar i døra. Var det stille rundt deg da?] Det var ikke helt stille. Det var bevegelse. Det var hyperventilering, men flere som satt og lå på gulvet. Når det smalt ble det mer skriking og mer bevegelse. De to-tre sekunder jeg brukte for å komme til hjørnet mitt husker jeg ikke mye av. Når jeg satt i hjørnet mitt tenkte jeg på hva jeg kunne bruke som forsvar og rømningsvei. Så døra var rømingsveien vår. Du har flere vinduet men de var ikke min vei. Så da jeg satt der, tenkte på forsvar og hørte de neste skuddsalvene var jeg klar til å løpe ut. Da hørte jeg den neste som var lengre unna. Så tenkte jeg på ungdommene ved siden av meg som hyperventilerte. Man kan få panikkfølelse og tenke at rommet krymper og gjøre masse rare ting for å få luft. Da var det bedre å roe henne ned. Jeg lå en god stund ved siden av henne og fikk henne til å puste inn og ut.

    - Hun roer seg ned. Jeg setter meg tilbake i hjørnet og sitter der og snakker med en gutt som sitter ved siden av meg. Jeg hører at en telefon begynner å ringe. Hvorfor kan ikke noen slå av den telefonen, sier jeg. Så tenker jeg: «Hvorfor skal noen andre gjøre det jeg kan gjøre selv?» Jeg tar av meg skoene og lister meg bortover og finner den i sofaen og skur den av Det er en Nokia, så jeg vet hvordan man skrur den av. Det ringer en ny telefon, Det står mamma på displayet. Det er en mor som ringer. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få slått av telefonen. NN tar telefon, men den slutter å ringe. NN ringer tilbake og snakker med mora. Hun sier at alle er i god behold. [Etter at NN er ferdig å snakke i telefonen, gir hun telefonen tilbake til Kleppen.] Jeg ser powerknappet og holder på den, og ser hva som skjer. Da får jeg den av. Da det ble mye lyd, begynner folk å hyperventilere og bli rastløse.

    - Så det var en veldig spent stemning der inne. [Aktor Engh: Klarte folk stort sett å være stille?] Nei, det var ikke så mye grining, men folk prøvde å roe ned hverandre. Det var et veldig samarbeid med hverandre. [Aktor Engh: Jeg forstår at dere var to fra Norsk Folkehjelp i det rommet?] Det jeg visste om da, var at vi var to. Også var det to til som var der hvor (...) var skadet. Det var i tillegg på øya ei som var ganske fersk som jeg ikke kjente, og ei jeg ikke hadde fått med meg at jeg var der. Derfor visste jeg bare om fire. Jeg går bort til døren, og trekker meg inn. Jeg hører hvordan det går med henne, og når jeg trekker meg ut igjen lukker jeg døren og trekker meg tilbake til hjørnet mitt. Ved siden av meg sitter det en gutt som sier han må på do. Jeg ser rundt meg etter noe vi kan bruke som do. Jeg finner en kasse, men den vil han ikke bruke. Han sier han kan holde seg litt til. Plutselig ringer det en telefon til som jeg må finne og skru av. Jeg snakker litt for å roe ned jenta ved siden av meg. Hun ligger ved døra inn mot kjøkkenet.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Breivik er opptatt av at armene på den hvite skjorten går nedenfor dressjakken. Flere ganger hver eneste rettsdag drar han i skjorteermene for å forsikre seg om at det sitter riktig.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: De som gjemmer seg i huset hører skudd mens de sitter og venter. Kleppen forsto at de ville bli værende en stund i bygget, og sørget for at de som måtte kunne gå på do i et dusjanlegg.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Forsvarerne Jordet og Grøn sitter med hver sin Mac og leser dokumenter i saken. Vibeke Hein Bæra pleier spøkefullt å kalle de to for "IT-ekspertene". Geir Lippestad og Bæra har også små datamaskiner foran seg, men noterer på papir underveis.
  • 11:34Vitne Even Andre Øien Kleppen: - Der ligger det fire personer. Jeg prøver å få de på kjøkkenet. Jeg prøvde å få oversikt over hvor mange vi var i tilfelle politiet kom så jeg kunne informere de om det. [Kleppen forteller at ting ikke så ut slik det gjør på bildet som blir brukt i retten] [Han forteller videre at de gjorde dusjen til toalett når de var der inne] [Bejer Engh: - Hvordan er stemmeleiet ditt da?] Jeg prøver å hviske rolig og behersket. Den første som går inn [på toalettet] har jeg sittet med en stund. Så jeg spør hvor mange de er der inne. Jeg kom til slutt til 30-40 personer der inne. [Bejer Engh: - Og vi vet at det var 47?] Ja. Jeg gikk rundt og pratet med dem og sa at toalett var der [viser på bildet]. Jeg visste dette kunne ta tid. [Bejer Engh: - Etter denne perioden her, hører dere fortsatt skudd da?] Ja, vi gjør det. Det er lengre unna og hele tiden når skudd blir avfyrt blir stemningen mer amper og folk mer rastløse. Så roet de seg litt ned. [Bejer Engh: - Så reaksjonen var sterkere da telefonen ringte enn ved skudd?] Ja. For med skuddene hørte man hvor langt unna var. Vi hørte ikke skudd i nærheten lengre. Jeg var veldig aktiv og gikk mye rundt der og prøvde å holde oversikt.

    - Og hun jeg ikke kjente, ble jeg kjent med etterpå. Plutselig var hun på et hotellrom på Sundvollen. Der ble vi kjent. [Bejer Engh: Før du gikk inn i Skolestua, fikk du inntrykk av å ha sett tiltalte eller vært i nærheten av der det ble skutt?] Jeg er usikker. Jeg husker lite av det andre sa, og jeg var fokusert på det jeg skulle gjøre. Det var prat om skyting, og mange var på telefonen. Jeg er litt usikker om de visste det før eller om de fikk vite det på telefon. Men de må ha visst det, for det var prat om en i politiuniform som skjøt. Det var tre telefoner jeg fikk skrudd av der inne. Det var mange som drev med telefonene sine der inne, blant annet de som var ved siden av meg. Det nærmer seg to timer. Vi har hørt helikopter en stund, men så hører vi at folk prater. Det er tre-fire stykker som løper utenfor bygget og jeg hører at de pågriper en nedenfor. [Bejer Engh: Hvordan hører du det?] Etter det jeg har hørt senere, så var det vindu som var åpent. [Viser i hvilket rom vinduet var åpent.] Lyden fra den siden kom inn veldig lett. Jeg hørte at politiet var i nærheten, men ingen turte å si noe. Det gikk en stund, så hørte vi at de var utenfor igjen. Jeg prøvde å få kontakt med politiet.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Kleppen forklarer om hvordan Skolestua ble evakuert, og de ble fulgt mot båten av politiet. Han sitter hele tiden vendt mot aktor Inga Bejer Engh, og har ikke sett mot Breivik en eneste gang under forklaringen.
  • 11:41Vitne Even Andre Øien Kleppen: - Jeg prøvde å få kontakt med politiet (...) Jeg skjønte at han var alene, så jeg tenkte at det var trygt når flere politifolk kommer. Jeg trekker mot døra og er høylydt, men de hører meg ikke. Da ser jeg et gevær som kommer gjennom vinduet, som forsvinner like etterpå. Så får jeg beskjed: «Legg dere ned på gulvet med hendene på hodet!» Alle politifolkene måtte gå over meg for å komme inn. Det står igjen to stykker i døra, mens de andre er inne. Jeg prøver å få kontakt med han ene som står der og fortelle om hva jeg har sett, men får ikke noe kontakt. Jeg ville fortelle om bilen vår som stod på øya og om bilnøklene. Så begynner de å trekke ut, og så får de nøklene til slutt. Det står igjen to politifolk inne, og da får jeg ordentlig bekreftet at han jeg har sett, er tatt. Men vi får ikke lov til å forlate Skolestua. [Aktor Engh: Hvordan var reaksjonen i rommet da?] Jeg ser ikke så mye bevegelse i rommet, for jeg får ikke lov til å reise meg opp. Til slutt får jeg lov til å sette meg opp, og ser at alle har kommet inn i hovedrommet og prater sammen. To stykker får en brus, en solo, hver. Jeg tar ned hendene og ser at alle andre er avslappet. Vi spør om vi får evakuere hun som er skadet hos oss. Hun føres ut, men vi får beskjed at de må sikre turen ut først, for de visste ikke om det var flere. Men jeg hadde en følelse av at det bare var én.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Breivik sitter hovedsaklig og ser rett foran seg. Noen ganger ser han raskt utover salen med øynene - uten å bevege hodet i særlig grad. Et av de større lerretene som viser bilder fra Utøya er rett foran Breivik. Han fester ofte blikket på dette.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: - Jeg har det ikke så veldig godt, sier Kleppen. Han forteller at han sover dårlig og ikke er tilbake i jobb etter skrekktimene 22. juli i fjor. Nyttårsaften gjemte han seg i en kjeller for å ikke høre noe av fyrverkeriet.
  • 11:48Vitne Even Andre Øien Kleppen: - Det andre våpenet så jeg ikke veldig mye, men jeg så pistolen og visste det var et gevær han hadde med seg. Det går en stund og til slutt får vi beskjed om å ta båten og stille oss i en rekke. Jeg tar på meg skoene mine og går bakerst i rekka. Når jeg kommer dit er det en gutt som har vondt i kneet sitt. Jeg tenkte at da må vi hjelpe han, og det er lettere hvis vi er to. Jeg roper på en person og vi tar gutten mellom oss. Jeg er ikke veldig sporty av meg, men vi jogget. Jeg holdt ham, var litt bekymret og jogget hele veien før vi kom til Hovedhuset. Da ser jeg at det er politifolk i Hovedhuset og jeg ser tre ved volleyballbanen. Jeg tenker ikke mer over det og jogger ned til båten. Jeg ser at bilen vår står nede ved båten med bakluka oppe og ser noen som er skadet bak i bilen. Vi fikk beskjed om å gå i båten. Vi teller opp og da er vi 47 stykker. Da vi kjørte derfra er det en som får tak i drikke til oss. Jeg tar noen bilder med telefon på overfarten. Vi ser det ligger tepper over mennesker på den andre siden, og da skjønte alle hva det var. En jente på båten begynte da å hyperventilere og jeg roet henne ned. Jeg hadde bare en svart jakke som det stod Norsk Folkehjelp på, men jeg passet på henne og sa ifra til legepersonell på landsiden og sa hun trengte noen å prate med. Jeg spurte om jeg skulle være med videre, og ja det skulle jeg. Jeg fulgte henne til bussen.

    - Så prater han litt med meg. Så kommer politimann opp igjen med lederen. Jeg sier at jeg er fra Norsk Folkehjelp og at jeg skal inn til avhør. Jeg setter meg inn i en sivil politibil. Det er litt kaos med å hente PC. Jeg sitter i bilen litt, mens de andre kjøres i bussen. Vi henter PCen på kaia, før vi kjører til Hønefoss for avhør. [Bejer Engh: Dere mistet en kollega. Hvordan har det preget dere?] Det har preget oss mye. Hun var en dame som aldri sa nei til å være med på tjenester. Vi har hatt mange tjenester sammen. Hun var blid, glad og en gledesspreder. Vi har vært 15-20 som har vært med på det meste, hun har vært blant dem. Det har vært spesielt og tungt å tenke på at hun ble drept i tjeneste og med uniformen på. [Bejer Engh: Visste du at datteren hennes var i Skolestua?] Det visste jeg ikke da, men jeg har fått vite det senere. Når jeg kom til hotellet, så gikk det en stund før jeg fikk vitne noe.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: To polititjenestemenn sitter på siden av bordet foran Breivik. De følger nøye med på han og ser utover salen og rommet.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Aktor Inga Bejer Engh takker for en god og detaljert forklaring. Nå er det forsvarets tur til å stille spørsmål til vitnet.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Kleppen sitter med kroppen vendt mot vitneboksen og dommerne, men retter av og til blikket mot Lippestad som har noen spørsmål til vitnet.
  • 11:54Vitne Even Andre Øien Kleppen: - Da fant jeg ut hvem hun var. [Aktor Engh: Hvordan har du det i dag?] Jeg har det ikke veldig godt. Jeg har mareritt, sover dårlig og har store konsentrasjonsproblemer. Som sjåfør har jeg flere ganger måtte parkere bilen fordi jeg føler meg ikke trygg på veien. [Aktor Engh: Er du i jobb nå?] Nei, jeg er hjemme. Etter Utøya var jeg først hjemme en stund, så begynte jeg å jobbe, men nå er jeg hjemme igjen. Da jeg fikk julekort, tenkte jeg på de som ikke har noen å sende julekort til. [Vitnet utdyper videre hvor vanskelig han har hatt det etter Utøya-massakren og hvordan han er begrenset fra å delta som før i arbeidslivet.] Etter 22. juli har jeg sett på Norsk Folkehjelp som min egen familie. Jeg kjenner mange der, og har fått mange gode venner der også etterpå. Det er veldig godt å ha alle folkene rundt meg. Jeg føler at jeg er i en svart tunell som det ikke er lys i. [Aktor Engh: Du har gitt en god og detaljert forklaring. Da jeg ikke jeg noen flere spørsmål til deg.]
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Anders Behring Breivik lener seg over benken mot Lippestad etter at forsvareren har takket for seg og sagt at han ikke har flere spørsmål. Lippestad svarer Breivik og det virker som klienten blir beroliget av svaret.
  • 12:01Vitne Even Andre Øien Kleppen: - [Bejer Engh: - Jeg har ikke noe flere spørsmål til deg]. [Forsvarer Geir Lippestad: - Jeg har noen få spørsmål. Det var sikkert mange som reddet livet inne på Skolestua. Du sa litt om barrikadering av vinduer og at noen var dét og andre ikke. Kan du si noe mer om hva slags type barrikadering det var?] Vi brukte madrasser fra de forskjellige sengene som var der. Vinduene i det store rommet var barrikadert, og noen andre på soverommene, men ikke alle. Jeg hadde ikke oversikt over alle rommene. I det jeg var i, hadde vi barrikadert vinduene. [Forsvarer Geir Lippestad: - Var det et vindu som var på bakkeplan eller vanskelig å komme inn i?] Nei det var to meter fra bakken og opp. På den siden av huset var det ikke akkurat lett å komme bort til vinduene. Barrikaderingen bestod av madrasser og bord. [Forsvarer Geir Lippestad: - Så da Breivik stod på utsiden kunne ikke han se inn?] Nei. [Forsvarer Geir Lippestad: - Du fortalte også litt om hva du tenkte hvis han kom inn. Kan du si litt mer om det? Jeg skjønte du hadde tenkt på angrep og forsvar] Det første jeg tenkte på var at om han brukte armen til å låse opp døra skulle jeg angripe den armen. Jeg tenkte «jeg må fly på ham, jeg bryr meg ikke om meg selv». Mitt forsvar var temperamentet mitt. Jeg følte jeg måtte bruke all min makt slik at han ikke drepte andre. «For å stoppe ham må jeg drepe ham» tenkte jeg. Det var et brannslukningsapparat der og det var en forsvarsmetode. [Forsvarer Geir Lippestad: - Så hvis Breivik hadde kommet inn døren hadde han møtt deg med det?] Ja.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Forsvarer Vibeke Hein Bæra stiller Kleppen spørsmål om adferden til Breivik når de så hverandre på landsiden. Det er viktig med tanke på hvordan Breivik oppførte seg og derfor om hans psykiske tilstand på det tidspunktet.
  • 12:04Vitne Even Andre Øien Kleppen: - [Forsvarer Hein Bæra: Jeg vil litt tilbake til ankomsten din på langsiden. Du kom først, også så du Breivik ankomme i bilen sin. Husker du noe om hvordan han kom kjørende?] Jeg så ikke hvordan han kom ned bakken, men han ble anvist til en plass. Så kjørte han bort og parkerte. Da fortalte han at han var politi, så jeg tenkte ikke så mye på det. Han var rolig. [Forsvarer Hein Bæra: Kan du si litt om hva du så da han kom ut av bilen?] Jeg så at han hadde politimerke på seg og at han pratet med parkeringsvakten. [Forsvarer Hein Bæra: Hørte du samtalen?] Nei, jeg var 4-5 meter unna på den andre siden av bilen og hørte ikke hva som ble sagt. [Forsvarer Hein Bæra: Hvor lenge stod dere der og ventet på båten?] Ikke lenge. Jeg har ikke et tidsperspektiv, men det var vel 5-10 minutter før vi så at båten var på vei over. [Forsvarer Hein Bæra: Var det noe ved adferden til Breivik som du reagerte på der?] Nei, ikke på adferd. Men våpenet og uniformen stusset jeg litt på. Det var unormalt med magasinet og med merkingen. Jeg tenkte at i lys av det som hadde skjedd i Oslo var det ikke så uventet at det kom en politimann. [Forsvarer Hein Bæra: Så kom «MS Torbjørn». Der snakket Breivik med Monica Bøsei. Kan du si litt om hvor langt unna du stod på båten?] Et par meter. Breivik og Monica stod på den ene siden av båten, jeg på den andre siden. Det skramler og bråker litt på den båten, så jeg fokuserte ikke på hva de snakket om. Jeg bare holdt meg for meg selv, og hadde følelsen av at han var rolig.

    - [Forsvarer Hein Bæra: Tolket jeg deg riktig at det ikke var noe du la merke til ved adferden?] Ingenting om adferden [Forsvarer Hein Bæra: Hørte du hva han snakket om med Bøsei?] Nei, det hørte jeg ikke. Ikke hva de pratet om. [Forsvarer Hein Bæra: Kan du gi en beskrivelse av hvor lang tid båtturen tar?] Det tar ikke langt tid, 5-10 min. Han som kjører båten til vanlig er veldig dyktig. [Forsvarer Hein Bæra: Så kommer du i land på Utøya. Er det noe du reagere på?] Nei. I hodet mitt så er det da en politimann. Jeg tenkte: «Kan jeg hjelpe med noe, så gjør jeg det». Jeg tenkte ikke noe mer over det.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Forsvarer Geir Lippestad varsler at Breivik har noen kommentarer til vitnets forklaring. Det er trolig det diskusjonen mellom forsvarerne og Breivik underveis har dreid seg om.
  • Kommentar fra VGs Ole N. Olsen: Dommer Wenche Arntzen bevilger retten en times lunsjpause, frem til 13.10.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Når retten settes igjen får Breivik anledning til å komme med sine kommentarer, før nye overlevende skal vitne.
  • 12:12Vitne Even Andre Øien Kleppen: - [Forsvarer Hein Bæra: - Kan du si noe om stemningsleiet hans?] Jeg oppfattet ham som rolig person og bestemt. [Forsvarer Hein Bæra: - Så kom du til Skolestua. Da du forstår det ikke er en ekte politimann, hører du noe annet enn skudd?] Nei ikke utenfor. Jeg hørte ikke noe annet enn at han tok i dørhåndtaket og avfyrte to skudd. Da var det mye bevegelse og det var ikke lett å høre om det var noe utenfor da. Da fokuserte jeg på å komme meg bort fra døra og satt der. Jeg hørte ikke mye av det som var utenfor. [Forsvarer Hein Bæra: - Du sa at du hørte en gjerningsmann ble pågrepet. Kan du si noe om hva du hørte da?] Jeg hørte politi og at de pågrep en person. Man skjønte det på oppførselen deres, men om det var gjerningsmannen visste jeg ikke da. Men jeg hørte de tok en person og sikret ham. Det var derfor vi ikke turte å si noe heller. Andre gangen hørte du at de var på vei inn til oss og spurte hvor mange som var der. [Forsvarer Hein Bæra: - Så du ham?] Jeg så ham ikke noe mer enn da han var på døra. [Forsvarer Hein Bæra: - Da du hørte han ble pågrepet hørte du noe fra gjerningsmannen? Ikke noen utbrudd, skrik, hyl eller den slags?] Nei ikke som jeg skjønner var han. Ikke som jeg husker nå. [Forsvarer Hein Bæra: - Hvor langt unna var dere?] Som jeg har fått høre ble han pågrepet 50-60 meter fra Skolestua. [Forsvarer Hein Bæra: - Men du hørte de som pågrep ham?] Ja, men når de gjorde det, vet jeg ikke. Jeg hørte de ba en person legge seg ned.

    - [Lippestad: Da har Breivik noen kommentarer, men det kan vi kanskje ta etter lunsj?] [Dommer Arntzen: Ja.] [Bistandsadvokat Inger Marie Støen: Hva tror du hadde skjedd hvis du hadde sittet på samme plass i Skolestua da skuddene gjennom døra falt?] Da hadde jeg ikke sittet her nå. Skuddene traff akkurat der jeg hadde sittet. Hadde ikke hun som satt på armlenet flyttet seg, ville hun blitt truffet i beinet. [Vitnet forklarer hva slags behandling han går til nå på bakgrunn av spørsmål fra bistandsadvokaten.] [Bistandsadvokat Inger Marie Støen: Takk!] [Dommer Arntzen: Da er klokken ti over tolv. Vi tar oss en times lunsjpause til klokken ti over ett. Da blir det litt forsinket start for neste vitne.] [Aktor Holden: Det skal ikke være noe problem.]
  • 12:14VG: - Retten tar nå en pause frem til kl 13.10.

    - Det er i underkant av ti minutter til dagens to siste vitner skal i vitneboksen.