Hovedinnhold

Ord for ord, dag 18, del 1: - Vi vant, han tapte

PLUKKET UT KULA: Frida Holm Skoglund (20) plukket selv ut kula fra låret etter å ha blitt skutt på Utøya av Anders Behring Breivik. Foto:Christian Roth Christensen/ Tønsbergs blad
PLUKKET UT KULA: Frida Holm Skoglund (20) plukket selv ut kula fra låret etter å ha blitt skutt på Utøya av Anders Behring Breivik. Foto:Christian Roth Christensen/ Tønsbergs blad
(VG Nett) De tre vitnene som forklarte seg før lunsj fortalte retten sterke historier om hvordan de berget livet på Utøya 22. juli.


Mandag forklarte fem vitner, som alle overlevde massakren på Utøya, seg i sal 250 i Oslo tingrett.

Silja Kristianne Uteng (21) var blant de første som reddet seg unna skytemassakren på Utøya ved å svømme over Tyrifjorden.

Les ord for ord-referat den attende dagen av rettssaken nederst i denne artikkelen.

- Jeg var klar til å drukne meg. Jeg så en svart skikkelse på den andre siden, og da ville jeg heller drukne enn at han skulle ta meg. Men så så jeg at det var flere, og de heia på oss og sa at «dette klarer dere, dere er fantastiske». Da visste vi at det var trygt, fortalte hun til VGTV etter forklaringen.

VGTV:Slik overlevde venninnene flukten fra terroren på Utøya

20 år gamle Lars Grønnestad smurte seg inn med jord i et forsøk på å skjule seg for massedrapsmannen som gikk løs på Utøya.

Grønnestad ble skutt under kaoset som oppsto på teltplassen. Han pratet med foreldrene i telefonen da han hørte det første smellet.

- Det kommer en gjeng med ungdommer i flokk springende mot meg. Noen av dem skriker «spring» og det var da jeg skjønte at det var noe galt, for jeg har aldri sett en så oppriktig skrekk i hele mitt liv, forklarer Grønnestad.

Ble skutt

Han flyktet innover skogen mot Kjærlighetsstien på vestsiden av Utøya sammen med en rekke andre ungdommer. Da han snudde seg, så han en uniformert politimann med våpen på den andre siden av teltplassen ved Kafébygget.

- Så hører jeg en som roper «Stopp det er politi» og jeg stopper opp og ser på politimannen og lurer på hva som skjer. Vi er en gjeng som snur oss i gruppa. Da husker jeg det var litt sært, for jeg trodde den politimannen skulle være litt mer autoritær og roe oss litt ned, forklarer 20-åringen.

Politimannen viste seg å være Anders Behring Breivik. Grønnestad fortsatte å løpe, men kjente plutselig et «lufttrykk» i ryggen. Han var skutt, og måtte gjemme seg for terroristen så godt han kunne.

- Vi vant

Da det var Frida Holm Skoglunds (20) tur til å vitne, ble Breivik ført ut til et annet rom sammen med to av sine forsvarere.

Til tross for at Skoglund ikke ville ha Breivik i rommet da hun forklarte seg for retten, ga hun klar beskjed om hva hun tenkte om terroristen.

På spørsmål fra bistandsadvokaten ga hun Breivik klar beskjed:

- Vi vant. Han tapte. Norsk ungdom kan svømme, sier Skoglund.

Breivik fulgte forhandlingene med lyd- og bildeoverføring fra det andre rommet.

20 år gamle Skoglund stod utenfor Kafébygget, like ved teltplassen, da hun hørte smell og så flere personer falle på avstand den 22. juli i fjor.

Under flukten fra teltplassen ble hun skutt i beinet. Da hun fortalte hvordan hun selv plukket ut kulen fra låret, smilte hun for første gang under forklaringen - et lite og forsiktig smil.

- Det gjorde ikke vondt, og jeg forsto ikke at det var en kule. Den var veldig deformert, sier hun.

ORD FOR ORD - DEL 2

  • 08:20VG: - Her vi vil følge det som skjer i retten fra klokken 09.00.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Du kan nå følge VGTVs sending i videoplayeren øverst til høyre.
  • 08:55VG: - Rettens aktører er på vei inn i retten. Breivik smiler og prater med forsvarer Vibeke Hein Bæra.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Anders Behring Breivik har ankommet sal 250, sammen med to arrestforvarere. Han smiler kort til fotografene og blir stående å snakke med sin forsvarer Vibeke Hein Bæra. Han smiler bredt til henne.

    Også Geir Lippestad har ankommet og står nå og snakker med Breivik. Hele forsvarerteamet er nå på plass. Det samme er aktoratet, de koordinerende bistandsadvokatene og de sakkyndige.
  • 08:59VG: - Breivik og Lippestad snakker sammen før retten skal settes. Breivik tar plass sammen med medforsvarerne Tord Jordet og Odd Ivar Grøn.
  • 09:01Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - Retten er satt.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Dommerne er på plass, og Wenche Arntzen har satt retten.
  • 09:01Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - I dag fortsetter med vi bevisførselen for de fornærmede på Utøya. Vi fortsetter også med bevisførselsen på de som ble skutt etter.
  • 09:04Aktor Svein Holden: - Svein Holden tar opp en forespørsel fra et vitne. Det gjelder når vitnet skal vitne i retten.
  • 09:04Silja Kristianne Uteng: - [Avgir vitneforsikring]
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Dagens første vitne er Silja Kristianne Uteng (21). Hun ble skadet av ett skudd i armen, og befant seg på Teltplassen da Breivik begynte å skyte.
  • 09:05Aktor Svein Holden: - Du var på Utøya, 22. juli, fortell oss hva som skjedde den dagen?
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Uteng lå og sov i teltet sitt da hun hørte de første smellene. Hun trodde det var kinaputter, men da hun sjekket telefonen så hun at det var mange ubesvarte anrop og meldinger på mobilen. Hun hørte folk utenfor som ba henne være stille. Hun kledde på seg, vekket teltvenninnen og løp fra plassen. Teltet hennes lå mot skogkanten av teltplassen, på motsatt side av Kafébygget.
  • 09:07Vitne: - Jeg lå i teltet og sov da det begynte, i lag med Veronika. Så hører vi diverse smell. Jeg våkner først og det første som slo meg var at det var kinaputter, en dårlig spøk. Men det snudde seg ganske fort, for da sjekket jeg telefonen og da hadde jeg masse ubesvarte anrop og masse meldinger. Da hører jeg utenfor teltet: "Hysj, dere må være stille". Jeg kledde på meg jakken, også hoppet jeg ut av teltet, sa til Veronika at du må ta med deg telefonen din, og så sprang vi.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Mens Uteng løp kjente hun smerte i armen. Hun trodde først at hun hadde løpt inn i en teltsnor, men skjønte at det ikke var tilfelle. Det var skrik og skuddene smalt kontinuerlig, forteller hun.
  • 09:10Vitne Silja Kristianne Uteng: - [Aktor Svein Holden: Visste du hva du sprang fra?] Nei, jeg skjønte ingen ting. Det er ikke slik at jeg generellt ringer når barn sprenger kinaputter. Etter reaksjonen fra de andre, så gjorde jeg hva de sa. [Hvor var du?] [Hun viser det på kartet, langt nede på teltplassen] Så var det fullstending kaos og mens jeg sprang, så smalt det. Jeg gikk ned og så et stort tre og en gul teltsnor. Det slo meg først at jeg hadde snublet i teltsnoren, men jeg fikk det ikke til å stemme. Men så var det mer panikk og skuddene smalt overalt.

    - Ja, nedover mot det gjerdet som går langs skogen her, og da ser jeg to som detter ned, og jeg vet nesten per dags dato ikke hvem det er. Så ser jeg en som løper på samme plassen opp og ned hele tiden. og jeg skjønner fortsatt ingen ting, så mistet jeg Veronika, så løp jeg nedover her og langs, og da vi var kommet hit så var det masse, masse kratt. Da vi kom, så sto det mange personer i vannet allerede både med klær og uten klær og en av dem sa at vi måtte svømme. [Aktor Svein Holden: Husker du hvem det var?] Det var en som het Adrian.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Uteng visste ikke hva hun løp fra, men skjønte at det var alvor. Først da hun ringte samboeren sin, fikk hun høre om bomben i Oslo. Hun sa til samboeren at det var noen som skjøt på Utøya.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Uteng var på Odden ytterst på øya, der det var var en rekke andre mennesker. Dette er området NRK filmet med helikopter, som viser Breivik drepe flere mennesker.
  • 09:12Vitne Silja Kristianne Uteng: - Han ropte at jeg måtte legge på svøm. Jeg synes det var veldig langt, og hadde ikke tenkt å legge på svøm. Jeg satte meg inn i krattet og så på telefonen min og da var det enda flere som hadde ringt. Samboeren min ringte og sa at det hadde vært et bombeangrep i Oslo. Da skal jeg ha svart at det er noen som skyter. Jeg kom på at jeg hadde en helt hvit jakke på, så jeg var lett synlig. Jeg var på den siden av øya hvor de få gjemmestedene som fantes var opptatt.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Breivik sitter på andre rad på tiltalebenken, sammen med Tord Jordet og Odd Ivar Grøn. Årsaken er at han skal sitte lenger unna de overlevende fra Utøya. Breivik følger med på vitnet, med det samme alvorlige ansiktsuttrykket han har hatt de siste ukene. Lippestad og Bæra sitter på den første raden på tiltalebenken.
  • 09:15Vitne Silja Kristianne Uteng: - Og når jeg sitter og gjemmer meg, så ser jeg noe svart som kommer gående. Om det var noen andre, det vet jeg ikke. Da ble jeg redd, og jeg tenkte mitt. Jeg snudde meg og så husker jeg ikke mer. Det neste jeg huser er at Veronica står med vann opp til hofta, skjønner ingenting og er veldig kaldt. Jeg kunne ikke la henne svømme alene. Så husker jeg ikke mer, før jeg hadde kledd av meg. Så var det bare å svømme. [Aktor Svein Holden: Du så noe svart og antydet at det var Breivik. Hva kan du si om det?] Jeg vet ikke, men jeg tolket det som farlig. [Aktor Svein Holden: Hørte du noen lyder på det tidspunktet?] Jeg husker lydene fra vi våknet i teltet til vi hadde sprunget. Så husker jeg ingen ting, men jeg husker dem som ganske nært, så hadde jeg hvit jakke i tillegg så jeg var synlig. [Du hadde hvit jakke, ser en person i svart, og hører skudd. Så fortalte du at du gikk ut i vannet og hva skjedde] Da svømte vi for livet, og greia var at mange hadde startet før og var havnet ut her, mens vi svømte rett fram, mens den største gruppa var her borte. Da begynte folk å rope «Hjelp, hjelp, hjelp».
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Uteng forteller rolig og sakte om svømmeturen over til land. Hun ser mot aktor Svein Holden mens hun snakker.
  • 09:16Vitne Silja Kristianne Uteng: - Også ropte jeg at hvis det er noen som trengte hjelp, måtte de si fra, for jeg følte meg ganske sterk. [Aktor Holden: Har du noen ide om hvor mange som befant seg i vannet på det tidspunktet?] Sikkert 6-7 i vannkanten og mellom 7 og 10, kanskje som hadde lagt på svøm. Det var en som sa at jeg ikke kunne svømme på ryggen, for da ville vi bli tatt av strømmen. Jeg snur meg og så ser jeg en person som står på land med noe i hendene, noe som glinser. Så hører jeg hyling og smell to ganger, også hører jeg ikke mer. [Aktor Holden: Det er vanskelig å fastslå avstander, men hvor mange meter ut tror du at du var kommet da?]
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: De fire sakkyndige sitter og ser nøye på vitnet. Terje Tørrissen og Synne Sørheim har åpnet macene sine og tar notater.
  • 09:19Vitne Silja Kristianne Uteng: - Nei. Mellom 100 og 200 meter. Det er som sagt vanskelig å si. Jeg hørte skrik og smell og jeg så noen i veikanten. [Aktor Svein Holden: Hva skjer videre?] En gutt sier: «Kan jeg svømme sammen med meg?» Han svømte mot strømmen. En gutt til sier. «Kan jeg svømme sammen med deg?» Ja det kan du. Men det må være feil i rekkefølgen min, for den gutten ble truffet og tatt. Hvor langt unna vi var, kan jeg ikke si. Jeg husker at jeg hører et stønn, da jeg snur meg, så ser jeg en gutt som ligger bak meg. [Aktor Svein Holden: Er du sikker på at han ble truffet av et skudd?] Ho Veronica så det, flere har snakket om det, men det blir kanskje feil å si at jeg 100 prosent sikker, men jeg hører et stønn, så ligger han å flyter.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Uteng husker ikke alt hun opplevde på Utøya. Hun mener hun hørte et skudd og så en som ble truffet bak seg, men dette stemmer ikke overens med det som er funnet i etterforskningen. Hun sier at hun ikke kan være sikker, men at hun har dette minnet brent inn i hukommelsen.

    Uteng forteller at det var iskaldt i vannet, og at hun mistet følelsen i armer og bein. - Jeg kjente ikke hvor kaldt det var før jeg kom opp. Uteng var en av de første som svømte i land, og ble tatt imot av ambulansepersonell.
  • 09:23Vitne Silja Kristianne Uteng: - Og da var det mange som kom til høyre for oss. Så langt jeg har telt, var jeg nummer fire, og Veronika nummer fem som ankom. [Aktor Holden: Vet du hva klokken var da dere kom på landsiden?] Jeg har prøvd å resonnere og vi tror vi har begynt å svømme rundt kvart på seks, og var på den andre siden cirka kl syv. [Aktor: Da du så båten som var på Utøya, var du langt fra landstedet da?] I midten av fjorden kanskje. [Aktor Holden: Vi vet at Reifulf blir skutt ca ti på seks?] Da må det hja vært før. [Aktor Holden: Det er ikke så viktig. Du er i hvert fall blant de første som svømmer til land. Hva skjer så etterpå?] Det står mange folk på en grusvei, og en haug med ambulanser. Det var så kaldt de siste to hundre meterne, at jeg ikke hadde følelse i armer eller bein. I ambulansen fikk vi beskjed om å kle av oss og balle oss inn i pledd.

    - Og da går det en stund. De tar personalia osv. Og plutselig kommer hun i ambulasen og sier «kjør, kjør, kjør». Da ble vi først tatt inn på et mørkt rom, fordi skulle sikkert sjekke Esso, så blir vi tatt inn på at annet rom, der vi fikk klær. Så fikk jeg låne telefon og jeg ringte hjem. Vi fikk også mat og drikke. Vi skjønte at det var en alvorlig situasjon da vi så en politimann, men jeg forsto ikke hva som hadde skjedde. [Aktor Svein Holden: Når skjønte du alvoret?] Jeg skjønte alvoret da jeg kledde av meg jakken og så blod og hull i jakken.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Uteng slet veldig i begynnelsen etter angrepet, og var usikker og redd i mange situasjoner. Hun hadde hele tiden behov for kontroll, og sliter med energitap.
  • 09:25Vitne Silja Kristianne Uteng: - [Hva skjedde etter dette] Etter Esso? [Ja, du har kommet til deg selv litt igjen, og ...] Det som har skjedd er at, jeg har hatt det tungt, psykisk var det tungt en ganske lang stor, fordi man hadde det økte behovet for kontroll, ingen ting var trygt. Så gikk det over, for jeg begynte i jobb og studie, men jeg har slitt veldig med helsa. [Hvordan gikk det med armen din?] Armen min gikk det fint med, det var bare en prosjektil jeg fikk inn i armen, men jeg fikk det operert ut. [Skjønte du at du hadde en prosjektil i armen?] Nei, det var det jeg ikke gjorde, jeg skjønte på en måte at jeg var skutt, men da jeg kom til Sundvolden hadde jeg liksom glemt det, de spurte om jeg var skutt så sa jeg at ejeg bare hadde et skrubbsår. De klarte ikke å kjenne noe der, så de mente jeg hadde svømt det ut. Og jeg hadde jo ikke vondt.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Da Uteng ble spurt på Sundvolden om hun hadde blitt skadet, hadde hun glemt at hun ble truffet av et prosjektil på Teltplassen. Først da hun kjente at fingrene ble numne, fant hun ut at hun fremdeles hadde prosjektilet i armen, og fikk operert det ut på Tromsø universitetssykehus. Armen er nå leget.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Lars Grønnestad (20) er det neste vitnet som skal forklare seg i dag. Han ble også skutt under kaoset på teltplassen like etter at Breivik startet angrepet mot Utøya.
  • 09:28Vitne Silja Kristianne Uteng: - Også dro jeg til legen da jeg kom hjem, som tok en røntgen. Da viste det seg at jeg hadde prosjektilen i armen, som siden ble operert ut. Jeg ble veldig kraftløs i armen, og måtte trene den opp. Armen er veldig fin i dag. [Aktor Holden: Da har ikke jeg flere spørsmål til deg.] [Dommer Arntzen: Har andre noen spørsmål?] [Bistandsadvokat Nadia Hall Østby: Jobber du i dag?] [Hun har vært sykemeldt siden januar. ] [Dommer Arntzen: Da er du ferdig her, mange takk for fremmøtet.]
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Det er statsadvokat Inga Bejer Engh som spør ut Grønnestad. Han forklarer at han var i teltleiren da skytingen startet. I likhet med veldig mange andre av leirdeltakerne, koblet han ikke smellene med skudd. Han trodde det var kinaputter eller lignende.
  • 09:33Vitne Lars Grønnestad: - [Grønnestad avlegger vitneed. Bistandsadvokat er Thor Harald Eike] [Aktor Bejer Engh: Du kan starte med å fortelle hva du opplevde på Utøya?] Det hadde vært greit å få et tidspunkt for når jeg skulle starte. [Aktor Bejer Engh: Begynn med når du skjønte at det var noe som skjedde?] Jeg sto i teltleiren. Jeg forsøkte å ringe til foreldrene mine, som var utenlands på ferie, for så si at jeg hadde det fint. Jeg kom ikke gjennom til mor, men til min far. Mens jeg snakket med ham, så hørte jeg smell og hyl. Jeg var så fokusert å fortelle at jeg hadde det fint, at jeg trodde bare det var noen som smelte kinaputter. [Viser på et kart hvor han var på dette tidspunktet.]
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Grønnestad så Breivik komme gående på vei mot Kafébygget. Noen roper "Stopp! Det er politi", men han vet ikke hvem det var. Han så at Breivik hadde våpen. Flere av de han var sammen med stoppet og snudde seg.
  • 09:34Vitne Lars Grønnestad: - Og når jeg står og snakker i telefonen der, så kommer det en gjeng med ungdommer i flokk springende mot meg, noen av dem skriker «spring» og det var da jeg skjønte at det var noe galt, for jeg har aldri sett en så oppriktig skrekk i hele mitt liv. [Aktor Inga Bejer Engh: Hvor løp du hen da?] Jeg løp innover skogen, og mens jeg snur meg rundt omkring så ser jeg en uniformert mann med våpen som kommer fra Kafébygget [Viser på kart]. Så hører jeg en som roper «Stopp det er politi» og jeg stopper opp og ser på politimannen og lurer på hva som skjer. Vi er en gjeng som snur oss i gruppa. Da husker jeg det var litt sært, for jeg trodde den politimannen skulle være litt mer autoritær og roe oss litt ned, men han politimannen som sto på toppen av bakken virket som om han skulle få oversikt over hva som skjedde. Han snakket ikke med noen, bare sto og kikket. Og plutselig hevet han våpenet mot gjengen som jeg er i.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Grønnestad kjenner et trykk mot ryggen, kort tid senere kollapser han i skogkanten. Han forsto ikke først at han var blitt skutt. Skuddet ødela skulderen og splintene gikk helt inn til den ene lungen.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Grønnestad forteller at han ikke oppfattet at Breivik hadde den typiske autoriteten til en politimann. Han sier Breivik forsøkte å få oversikt over situasjonen, og ikke snakket med noen. Breivik ser på ham, men viser ingen reaksjon på den han sier.

    Grønnestad ringer 113 mens han forsøker å finne et gjemmested. Han får kontakt med en kvinnelig operatør og sier at han er skutt. Han får beskjed om å legge press på såret og gir fra seg telefonnummeret sitt.

    Grønnestad husker ikke helt hvor han løp, og får hjelp av aktor Inga Bejer Engh til å vise hvor han endte opp på kartet han har foran seg. Han gjemte seg under et tre ved Rocketeltet.
  • 09:39Vitne Lars Grønnestad: - Ja. [Aktor Engh: Så retter han våpenet mot dere?] Da begynner folk å løpe. [Aktor Engh: Ser du hva slags våpen det er?] Noe som minner om et jaktvåpen. Så begynner jeg å springe innover mot skogen. [Viser på kart hvor han løp]. Når jeg er kommet innenfor tregrensen, kjenner jeg et lufttrykk mot ryggen og få meter senere kollapser jeg. Jeg har vanskelig for å puste og jeg får ikke løftet opp armen. Jeg tar meg til ryggen og så ser jeg blod på hånden. Da skjønte jeg at jeg var skutt. På dette tidspunktet kan jeg ikke huske noen andre i nærheten, så jeg tror jeg var alene. Jeg husker at jeg tenkte; jeg kan ikke ligge her, dette er for åpent. Mens jeg ligger der, begynner jeg å tenkte på hvem som kan stå bak dette. En høyreekstremist eller er det statskuppp? Jeg ringer til 113, og kommer i kontakt med en kvinne på andre anden som spør meg hva som har skjedd. Får du puste? spør hun. Jeg tror det, sier jeg. Hun ber meg legge press på såret, og at hjelp er på vei. Så la jeg på.

    - Så la jeg meg på en stein for å legge press på såret, så ble jeg oppringt av noen politimenn som lurte på hvor jeg var. Jeg var litt nølende i begynnelsen, siden det var en politimann som hadde skutt meg, men jeg kom frem at det var eneste løsningen å si hvor jeg var. [Aktor Bejer Engh: Hadde du klart å gjemme deg eller var du på samme stedet?] Jeg hadde kommet meg litt lengre inn på Utøya. Jeg fant et av to trær med greiner langs bakken [Viser hvor han gjemte seg. Dette stusser Aktor Bejer Engh litt på] [Aktor Bejer Engh: Du var mitt på teltplassen, kan du ha løpt en annen retning enn du viste på kartet?] Ja.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Grønnestad brukte jord for å dekke seg til og være minst mulig synlig. Han smurte jord på klærne sine og i ansiktet.
  • 09:44Vitne Lars Grønnestad: - Så ligger jeg der og så snakker jeg med politiet. Og som sagt de spurte hva som hadde skjedd og hvor jeg lå, og jeg sa at jeg ikke var sikker på om jeg ville si det, fordi det var en poliitmann som skjøt meg. Jeg sa at jeg så en politimann, minst en som skjøt meg, ellers vet jeg ikke mer. [Aktor Inga Bejer Engh: Var dette politifolk som var på vei?] Det virket som om det var en mobil i en bil, jeg hørte sirener og de sa at de var på vei. Så la vi på på grunn av lite batteri på mobilen min, så gikk mobilbatteriet mitt kort tid etterpå [Aktor Inga Bejer Engh: Gjorde du noe for å skjule deg?] Jeg passet på å skjule meg så godt som mulig og smurte meg inn med jord på huden for å skjule meg, det var en kampestein der så jeg presset meg mot den på bakken. [Aktor Inga Bejer Engh: hvordan var det å puste?] Veldig, veldig tungt, jeg trakk veldig dype drag men det virket som om det ikke var noe oksygen som ble tatt opp, det var bare et veldig sterkt ubehang med at kroppen ikke virket som den skulle og ikke fikk nok oksygen. Og mens jeg lå der, så kjente jeg at noe begynte å forsvinne fra tær og fingre så jeg prøvde å holde dem i bevegelse for å få blod ut til fingre og tær, men det var ubehagelig, rett og slett.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Grønnestad lå lenge alene før politiet fant ham. Da ble han båret inn i Rocketeltet, der han fikk førstehjelp.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Grønnestad ble funnet av to politimenn som han med en gang følte han kunne stole mer på enn politimannen som hadde skutt ham. Han hadde en punktert lunge, og politimennene satte et dren inn mellom ribbeina hans mens han lå i skogen. Så flyttet de ham inn i rocketeltet, der han ble lagt i armene til AUF-eren Janne Hovland. Hovland vitnet i forrige uke, og tok også være på en annen jente som var alvorlig skuddskadet i hodet.
  • 09:46Vitne Lars Grønnestad: - [Aktor Engh: Var du bevisst da?] Det tør jeg ikke påstå. Jeg falt inn og ut av bevisthet, tror jeg. [Aktor Engh: Fikk du kontakt med andre på øya?] Ikke etter at mobilbatteriet mitt gikk, før politiet fant meg. Etter at jeg hadde ligget der en god stund, ser jeg to politimenn med en helt annen uniform enn politimannen jeg hadde sett tidligere. Det virket som de lette etter noe spesielt. Jeg ropte: "Hei", for å få kontakt, og så kom de bort og spurte meg hva jeg het og spurte om jeg var skadet, fant ut hvor jeg var skadet og sa til meg at jeg har en punktert lunge. Så bar de meg inn i rocketeltet hvor jeg ble lagt i armene til en jente som heter Janne. [prøver å huske på flere navn.] Jeg husker at hun spurte hvordan jeg hadde det. Jeg svarte: Jeg er skutt og tror ikke jeg skal snakke så mye nå. [Aktor Engh: Men før du kom til teltet, vet du hvor lenge du lå skadet før politiet kom?]
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: De tre koordinerende bistandsadvokatene sitter alle med åpen laptop foran seg. Mette Yvonne Larsen noterer hele tiden mens Grønnestad forklarer seg.
  • 09:49Vitne Lars Grønnestad: - Basert på personelig opplevelser, for jeg datt inn og ut av bevissthet, så jeg vet ikke. Jeg har snakket med ambulansesjåføren og han sa jeg var i ambulansen litt over 8. Jeg snakket med pappa 17.20 på telefon. Jeg lå litt i rocketeltet. Jeg mener at jeg lå alene i skogen i cirka to timer. [Aktor Bejer Engh: Da du får satt inn det drenet, er du da fortsatt i skogen?] [Aktor Bejer Engh: Hjalp det?] Ja, veldig. Det lettet på trykket, bokstavlig talt. [Aktor Bejer Engh: Da kan du fortsette] Jeg lå i teltet, så ble vi kjørt ned til kaia. Politimennene måtte hjelpe meg med å gå, fordi jeg var rimelig blodfattig og jeg hadde problemer med å gå.

    - Deretter kjørte vi over til landsiden fra Utøya, der var det ingen ambulanse, så vi ble sendt bort til Utvika camping. Det var meg Jan-Egil, Marte og Janne i båten. Så fikk vi beskjed om at vi måtte reise tilbake fra Utvika, for det var ingen ambulanse der, så fikk jeg til slutt en ambulanse rundt åtte, som kjørte meg videre til sykehus, ikke til Ullevål, men til Ringerike, hvor de forsøkte å få meg i litt bedre form og sendte meg i luftambulanse videre til... [Aktor Inga Bejer Engh: Kan du si hva slags skader du fikk?] Kulen gikk gjennom skulderbladet og punkterte lungen og ekspanderte når den gjorde det, så kulen gikk i tusen knas. Så det er rimelig stort omfang på hvor kulerestene ligger nå [Aktor Inga Bejer Engh: Altså du punkterte lungen, så knuste du to ribben] Knuste to ribben så skulderbladet. Jeg har litt nedsatt lungefunksjon visstnok, men de vet ikke hvordan den var tidligere, så har ingen ting å sammenligne med, har fått beskjed om at den er nedsatt, men ligger fortsatt innenfor normalen. Jeg må se når jeg begynner å trene igjen nå, om jeg møter på noen store vanskeligheter.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Mens Grønnestad lå på bakken, hørte han hele tiden mye lyder. Han hørte mange skudd og hyl rundt seg. Det pøsregnet.

    Grønnestad har i ettertid fått vite at han var svært alvorlig skadet. - Hvis jeg hadde ligget et kvarter til, så hadde jeg ikke vært her i dag, forteller han.
  • 09:55Vitne Lars Grønnestad: - [Engh: Da du snudde deg på teltplasen og så en politimann, fikk du noe inntrykk av han? Hadde du inntrykk av hans sinnstemning?] Nei, det fikk jeg ikke noe inntrykk av. [Engh: I avhør har du sagt at han virket rolig, men fraværende?] Det var ingen veldig brå bevegelser untatt da han hevet våpenet. [Engh: Mens du lå under treet, hørte du noen lyder?] Ja, skudd eller smell rundt omkring og hyl. Jeg lå på bakken og det regnet, så jeg hørte mange lyder da dråpene traff bakken. Men jeg hørte mye smell og mange hyl. [Aktor Engh: Så du klart?] Litt, for jeg fikk noe hvite flekker i synsfeltet. [Aktor Engh: Forsøkte du på noe tidspunkt å rope etter hjelp?] Kanskje på et tidspunkt, men det var vanskelig å få en kraftig stemme. [Engh: Fikk du noen fornemmelse om hvor alvorlig skaden din var, da du kom til legen?] [Vitnet forklarer at han tror han ville vært død uten å ha fått legehjelp da han fikk det.]

    - Veldig alvorlig. [Aktor Bejer Engh: Så har jeg skjønt at du studerer, på NTNU. Når begynte du der?] Jeg flyttet til Trondheim 10 dager etter at jeg ble utskrevet. [Aktor Bejer Engh: Hvordan var det?] Det var godt og vondt. Du er en av mengden og ikke den fyren som ble skadet på Utøya. Om jeg hadde utsatt å studere, så hadde jeg blitt det. Så det er jeg veldig glad for at jeg gjorde. [Aktor Bejer Engh: Hvordan har studieåret vært?] Det har vært spesielt. Det har gått fint med lungen, ribbensbruddet har tatt tid. Det var et nytt sted. [Beskriver mer detaljert hvordan det har vært]
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Grønnestad flyttet til Trondheim ti dager etter at han var uskrevet fra sykehuset. Han har klart å følge normal studieprogresjon, og sier at han stort sett har det fint. Han setter mer pris på ting enn tidligere.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Lippestad har overtatt spørsmålsstillingen, og Grønnestad har snudd seg mot forsvarerbanken, der Breivik sitter på bakerste rad. Den tiltalte ser rett frem for seg.

    Retten tar pause til 10.20, når det neste vitnet kommer. Det er Frida Holm Skoglund (20) fra Stokke i Vestfold. Hun ble også skutt på teltplassen tidlig under terrorangrepet.
  • 09:59Vitne Lars Grønnestad: - [Aktor Inga Bejer Engh: Ellers rent psykisk hvordan har du det i dag?] De går fint, jeg reagerer litt på høye lyder. Jeg setter kanskje litt mer pris på ting nå, koser meg i større grad med venner, og setter litt mer pris på ting nå enn jeg har gjort tidligere. Det går fint. [Advokat Geir Lippestad: Du har sagt at det var en som ropte, «Stopp det er politi». Husker du hvem som ropte?] Nei, det husker jeg ikke [Lippestad: du forklarte i politiforklaringen at gjerningsmannen ropte «stopp»] Det tror jeg dessverre ikke jeg kan,..Da må jeg ha sagt feil i vinteforklaringen, for jeg husker ikke hvem som sa det. [Lippestad: hvordan var stemmeleiet til den som ropte, tenkte du at vi får stoppe det er politi, når du hørte dette utropet?] Ja, det tenkte jeg, men jeg vet ikke hva de andre tenkte. [Lippestad: Du sa også at det så ut som om den personen som så ut som en politimann forsøkte å få oversikt. Kan du prøve å forklare, hva la du i det, hvordan tolket du situasjonen] Når en person speider nedover en bakke, så vil jeg si at det er å forsøke å få oversikt. Det er det jeg legger i det. [Lippestad: Da har jeg ikke flere spørsmål.]
  • 10:00Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - Har forsvarer, bistandsadvokaten eller rettens medlemmer andre spørsmål? [...] Hørte du gjerningspersonen rope eller gi lyd fra seg på noe tidspunkt? [Vitne Grønnestad: Ikke som jeg kan huske. Nei.] Da er det ikke flere spørsmål til deg, mange takk for fremmøtet. Vi tar tyve minutters pause, til ti på halv elleve.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Breivik er ført inn i retten igjen. Han har satt seg ned ved siden av forsvarer Tord Jordet, som snakker litt med Lippestad før retten settes. Breivik har en penn i hendene og en blokk med gule lapper foran seg. Han har tatt mye notater de tidligere dagene, og flere ganger har han bedt om ordet etter at vitner er ferdig med å forklare seg.

    Breivik må forlate retten og sette seg på et tilstøtende rom under forklaringen til Frida Holm Skoglund, der han kan følge det som skjer i retten på en skjerm.
  • 10:23Bistandsadvokat Niels-Christian Petersen: - Bistandsadvokat Niels-Christian Petersen: Vitnet Frida Holm Skoglund ønsker at tiltalte forlater rettssalen under vitnemålet.] [Lippestad: Vi har ingen motforestillinger mot det.] [Aktoratet har heller ingen motforestillinger] [Breivik forlater salen og følger forhandlingene på en skjerm fra et annet rom]
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Det er mange ledige plasser i sal 250 i dag. Det var tøffe dager i retten i forrige uke, og mange av de berørte har tydeligvis tatt en pause. Det er fremdeles mye presse i salen.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Breivik får på seg håndjern igjen, og føres ut sammen med forsvarene Grøn og Jordet. Det er første gang han må forlate retten under denne rettssaken. Loven åpner for at retten kan gjøre dette, dersom vitner ønsker det.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Frida Holm Skoglund er nå på plass i salen. Hun ble hentet etter at Breivik ble flyttet til en tilstøtende sal.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Frida Holm Skoglund (20) kommer inn i retten. Den vevre jenta med blomsterspenner i håret snakker med lav stemme før hun setter seg ned i vitneboksen og avgir vitneforsikring,
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Skoglund er tydelig nervøs, og har snakket med Holden om det på forhånd. Han beroliger henne med at hun kan ta pause hvis hun vil det.

    Skoglund så Breivik gå sakte nedover stien mot teltplassen. Hun husker godt at hun så refleksene på buskebeina hans, og at hun tenkte det var en politimann.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Det er første gang siden rettssaken startet at Breivik ikke er til stede når noen forklarer seg. Det er stille i salen, og den forsiktige stemmen til Skoglund høres godt over knatringen fra journalistenes tastaturer.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Når vitnene fra Utøya forklarer seg, vises det et kart over Utøya på lerretene i salen. I vitneboksen er det en pc slik at vitnene kan vise hvor på øya de løp, og hvor de gjemte seg.
  • 10:31Vitne Frida Holm Skoglund: - [Avgir vitneforsikring] [Aktor Svein Holden: Du fortalte meg at du var litt nervøs og vi ble enige om at du skal starte med da du skjønte hva som skjedde, så gir du meg beskjed om du vil ta pause. Hvor befant du deg da du skjønte at det skjedde et eller annet?] Jeg satt på utescenen ved teltplassen. Jeg satt i telefonen med pappa og så trodde jeg først det var krutt eller noe som de små barna på utøya lekte med, jeg skjønte ikke hvorfor de skulle leke med det der og da, så gikk jeg oppover mot stien. Så var det en fugleflokk nesten av mennesker som løp og sa at det var en mann som skjøt, han kom opp bakken, så ble jeg dratt ned til enden av teltplassen. [Aktor Svein Holden: Husker du hvordan denne mannen så ut, han som kom opp bakken?] Jeg husker veldig godt refleksene på beina, og da skjønte jeg at det var en politiuniformn [Holden: Hva gjorde han?] Han gikk sakte nedover stien, og da var vi samlet i enden av teltplassen [Holden: Kanskje du kan visse oss på kart hvor han gikk.] Han gikk ned her, og det lengste jeg så at han gikk, var ved inngangen til Lillesalen og så han skjøt ikke mens han gikk nedover. Så stoppet han opp og så sto han litt og så var det noen som skulle snakke ham til fornuft, spørre hva han skulle gjøre, det var flere som gikk ut av gruppa mot ham, da løftet han opp geværet sitt og skjøt, og da snudde vi og løp, alle sammen, inn i skogen.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Skoglund ble skutt i låret da hun forsøkte å flykte fra teltplassen. Det var en annen som sa til henne at hun var truffet. - Jeg trodde først ikke på det, jeg trodde det var tull, at det ikke var ekte kuler, forteller hun. Hun kjente kulen i låret, og dro den ut. Hun kjente først ingen smerte, og kastet fra seg kulen.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Når Skoglund forteller at hun ble skutt under kaoset som rådet ved teltplassen, smiler hun forsiktig for første gang under forklaringen sin. 20-åringen plukket selv kulen ut av låret før hun løp videre. - Det gjorde ikke vondt, og jeg forsto ikke at det var en kule. Den var veldig deformert, sier hun med nok et lite smil. Stemmen hennes blir litt fastere og høyere mens hun forteller om flukten videre.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Skoglund forteller at hun under flukten fikk melding fra moren om at de hadde sendt besteforeldrene for å hente henne. Da ringte hun tilbake og sa at de ikke måtte sende dem til Utøya, at hun var skutt og at hun hadde vondt.
  • 10:35Vitne Frida Holm Skoglund: - [Aktor Holden: Så du om han skjøt noen mens hans stod utenfor inngangen til Cafebygget?] Jeg husker jeg så en eller to falle, men jeg husker ikke hvor jeg så dem eller hvor jeg stod da. [Aktor Holden: Nå har du fortalt oss hvor mannen beveget seg, og du sa selv at du var usikker hvor du stod. Kan du forsøke å antyde det?] [Viser på et bilde over Utøya hvor hun tror hun stod.] Vi var mellom 30 og 50 mennesker som stod samlet der, men så delte vi oss opp i mindre grupper da vi løp mot skogen. Jeg husker ikke når jeg ble skutt, men det var da jeg var kommet inn i skogen at jeg merket det. Jeg skjønte ikke hva det var, men en venninne sa at jeg var skutt i låret. Jeg trodde det var tull, at det ikke var en ordentlig kule. Men på låret kjente jeg noe skarpt, og det var kulen. Den var brettet ut. Så tok jeg den ut og kastet jeg den fra meg. Men det gjorde ikke vondt. [Holden: Det gjorde ikke vondt? Kan du fortelle oss litt nærmere om dette?] Jeg visste ikke at det var en kule. Det var litt senere at det begynte å gjøre vondt og svi og brenne. Jeg husker ikke om det var noe særlig blod. Men jeg gikk ganske lenge i vannet.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Det er flere andre fra Vestfold, Skoglunds hjemfylke, til stede i retten. Stemningen er litt mindre trykket i dag, etter en uke med daglige gjennomganger av obduksjonsrapporter og detaljer om drepte ungdommer. Denne uken skal 15 overlevende forklare seg for retten.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Skoglund og de hun løp sammen med kom etter hvert til sydspissen av øya. Mange begynte å kle av seg. Skoglund forteller at hun måtte tømme støvlene sine for vann fordi de hadde gått så lenge langs vannet. Hun hang fra seg flere av klesplaggene hun hadde på seg i et tre før hun senket seg ned i det kalde vannet.
  • 10:36Vitne Frida Holm Skoglund: - [Aktor Svein Holden: Gikk du i vannkanten eller på sti?] Jeg husker jeg gikk i vannet. Det rakk over støvlene mine. Jeg ringte hjem og sa at jeg var skutt, at det gjorde vondt og at jeg skulle svømme. [Aktor Svein Holden: Hadde du sett noen andre bli skutt på vei til Sydspissen?] Jeg så ikke noen bli skutt, men jeg husker at jeg så noen datt ned en skråning eller noe sånt. [Aktor Svein Holden: I politiavhøret fortekker du om en person bak deg på teltplassen?] Jeg husker en person bak meg, en skikkelse som datt. [Aktor Svein Holden: Bortsett fra dette og personen som falt ned en feilskrent, så har du ikke observert noen?] Nei.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Skoglund snakker med litt høyere stemme nå enn da hun kom inn i retten. Hendene hennes ligger i fanget, og hun ser rett mot aktor Svein Holden. Mange av de overlevende er svært nervøse i det de inntar vitneboksen, men blir roligere etter hvert som de kommer lenger i forklaringene sine.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Skoglund forteller at en gutt måtte ha hjelp til å få av seg buksene, og at hun hjalp ham. De var flere som la på svøm sammen fra sydspissen.
  • 10:39Vitne Frida Holm Skoglund: - [Holden: du er på Sydspissen, hva skjer der?] Da prøvde vi å få alle ut i vannet, for å få dem til å svømme. Og da er det veldig mange som kler av seg klærne sine. Og jeg tok og tømte støvlene for vann og la dem ned så det ikke skulle gå inn mer vann i dem, og la telefonen i innerlomma på seilerjakka, og brettet den sammen og hang den op i ett tre, og brettet den største genseren min og hang den opp i et tre. Og hadde på meg bukse og genser og skled ut i vannet da jeg skulle kjenne på vannet. Jeg hadde ingen planer om å svømme for det var så kaldt, men jeg skled og da var det bare å svømme bortover. Det var flere som sto på land og vi prøvde å få dem til å svømme [Holden: Kjente du igjen de som var på Sydspissen?] Ja, men jeg husker ikke helt fjesene, men jeg husker at jeg kjente flere av dem. [nevner flere navn]. Og da jeg svømte så husker jeg at Kristoffer spurte om noen kunne ta av ham buksa, og da var det en bak meg som sa at jeg kan gjøre det, men jeg var nærmere så jeg gjorde det. Så svømte noen av oss samlet i vannet, og jeg husker at en sa at hun var skutt hun også. [Holden: Hvor var hun skutt?] I ankelen eller leggen, på foten. Da jeg hadde svømte litt ut, så skulle jeg snu meg og da så jeg at en person sto på Syspissen.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Da de hadde kommet et stykke ut i vannet, så de at Breivik kom ned på sydspissen. - Jeg husker at han siktet på folk som sto der, og at de falt, forteller hun.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: De pårørende sitter stille og lytter til Skoglunds forklaring, mange av dem lar blikket vandre litt i lokalet. Breiviks tomme stol står vendt mot døren ut til bakrommet, der han følger det som skjer i retten via en tv-skjerm.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Skoglund forteller at Breivik ropte "Stopp! Kom tilbake!" til ungdommene som svømte. - Han sa det med en veldig kraft i stemmen, forteller hun. Selv vurderte hun aldri å snu.
  • 10:43Vitne Frida Holm Skoglund: - Men det er litt vanskelig å se på det kartet her egentlig, hvor han stod. [Aktor Holden: Hva gjør denne personen?] Han løfter geværet sitt og skyter. Jeg husker at han skjøt mye. Jeg husker fortsatt at det stod folk på Sydspissen og at de falt. [Aktor Holden: Hvor langt ut var du kommet?] Jeg er ikke sikker, mellom 50 og 100 meter kanskje. Vi hadde ikke svømt så veldig lenge. [Aktor Holden: Ser du at noen blir truffet?] Det husker jeg ikke. [Aktor Holden: Hva skjer videre?] Jeg husker en skikkelse som løper over øya, bort mot bryggen. [Aktor Holden: Da denne personen stod og skjøt på Sydspissen, sa han noe?] Ja han sa stopp, kom tilbake med en veldig kraftig stemme. [Aktor Holden: Vurderte du å dra tilbake?] Nei. [Aktor Holden: Hva tenkte du om situasjonen der og da?] Det husker jeg ikke. Det var veldig absurd, jeg skjønte ikke helt hva som foregikk. Jeg hadde aldri svømt fra en person med et gevær.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Vanligvis sitter de fire rettsoppnevnte sakkyndige og følger med på Breivik, nå er de alle fokusert på 20-åringen med prestekrager i håret som sitter i vitneboksen. Stemmen hennes er langt roligere nå, og hun forklarer seg uttømmende om det som skjedde under svømmeturen fra Nakenodden.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Etter hvert kom det en båt mot de svømmende ungdommene. Hun tenkte at de kom til å bli skutt, at Breivik hadde medhjelpere i båten. Da hun så at det ble løsnet skudd mot båten, så hun at båten beveget seg vekk fra henne igjen. Senere fant hun ut at båten var "Reiulf", en båt på Utøya som 12 ungdommer forsøkte å flykte i.

    Mens Skoglund fulgte med på Reiulf, så hun at det sivet rød røyk opp fra øya. Dette stemmer med at Breivik kastet flere røykbomber inn i Hovedhuset på øya i et forsøk på å tvinge folk ut fra gjemmestedene sine.
  • 10:46Vitne Frida Holm Skoglund: - [Aktor Svein Holden: Jeg avbrøt det litt da du fortalte om en som beveget seg mot brygga, hva skjedde der?] Jeg ser en båt komme fra brygga, «Reiulf». Jeg og flere andre fikk panikk, vi trodde at den båten skulle ta oss og at vi kom til å bli skutt. Vi visste ikke at det var flere gjerningsmenn, det eneste vi fikk med oss var at en i politiuniform som skjøt. Men så ser jeg at personen skyter mot båten. Han skyter flere skudd. Så begynner jeg å svømme mot strømmen. [Viser på kartet hvor hun svømte.] [Aktor Svein Holden: Så strømmen fører deg mot brygga?] [Skoglund bekrefter dette.] Så begynner jeg å svømme, så hører jeg ikke mer skyting, så ser jeg at båten går mot her [viser dette på et kart], så mister jeg deg av syne. Så husker jeg veldig godt rød røyk som kommer fra låven der.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Det går et stille sukk gjennom salen mens Skoglund forklarer hvor vanskelig det var å holde seg flytende under den lange svømmeturen. Hun måtte kaste opp flere ganger og fikk astmaanfall underveis.
  • 10:49Vitne Frida Holm Skoglund: - [Aktor Svein Holden: Du ligger i vannet mens du ser «Reiulf» bli skutt på og du ligger også i vannet da du ser denne røde røyken. Hva skjer videre?] Jeg hadde ikke kommet halvveis enda tror jeg, i vannet der og da. Og da jeg var på Sydspissen så husker jeg et helikopter over oss, helikopterlyden husker jeg veldig godt. Så fortsetter vi å svømme, og jeg svømte ganske nært Astrid og hun svømte med telefonen i hånda for å ringe politiet, og vi prøvde gjentatte ganger og måtte fortelle hvor vi var, hvor hun bodde og at vi svømte over Tyrifjorden. Så sa de at de måtte legge på, så de la på ganske mange ganger [Svein Holden: Hvem sa det?] De i den andre enden av telefonen [Svein Holden: Vet du hvorfor de la på?] Nei, jeg antar de skjønte hva som foregikk, for det var ganeks mange som hadde ringt. Men vi trodde ikke at de tok oss på alvor. Så svømte hun mye fortere enn meg, så jeg svømte alene. Og det var litt panikk, for vi hadde fått beskjed om at det var en del kabler rundt i vannet, så det jeg hadde i hodet var at vi kan ikke svømme rundt hele øya. Så kastet jeg opp flere ganger i vannet fordi det var så vanskelig å holde seg flytende. Så jeg kunne ikke svømme på ryggen, for da sank jeg med en gang, og det sved veldig i låret etter hvert, en veldig intens smerte, så har jeg et ødelagt kne som ikke ville samarbeide så klarte nesten ikke å bevege det, så måtte svømme med et bein. Så fikk jeg astmaanfell i vannet og ikk under flere ganger.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Skoglund forteller at hun var i vannet i over en time. Hun husker ikke helt at hun ble dratt opp i en båt, men tror hun ble dratt opp på magen. Det var en robåt, og de måtte øse vann ut av båten, forteller hun.

    Mens Skoglund forklarer seg, følger både de sakkyndige og dommerne intenst med på henne. Det er veldig stille i salen mens den vevre jenta forklarer seg.
  • 10:53Vitne Frida Holm Skoglund: - [Aktor Holden: Hvordan fortoner deet atmaanfall i vannet seg?] Veldig tungt å puste. Så hadde jeg fått ganske mye vann i meg. Jeg fikk panikk. Det er vanskelig å huske å tenke og svømme og puste ordentlig. [Aktor Holden: Hvor lenge var du i vannet?] Over en time. [Aktor Holden: Hvordan kom du ut av vannet?] Da jeg var mellom 100 og 150 meter fra land, ser jeg at det er noen som bærer en jolle ned til vannet og det plukker først opp Astrid og så blir jeg dratt opp i båten. Men jeg var så forvirret, jeg hadde gått under vann så mange ganger, at jeg husker ikke hvordan jeg ble tatt opp i båten. Det var en robåt, og jeg måtte øse ut vann av båten mens mannen rodde. Så plukket vi opp noen flere. Jeg så at det var en liten bukt på land, hvor noen ble hjulpet. Men alle jeg kjente var borte. Da jeg kom til hytten kjente jeg igjen noen fra Vestfold [lister opp navn]. [Aktor Holden: For mannen tok dere med tilbake til hytta si?] Ja, det var en del i hytten da vi kom dit. Da ble vi bedt om å kle av oss klærne. Jeg var redd for å ta av meg buksen for jeg visste ikke hvordan såret ville være. Men de dro av meg buksen. Jeg så på nyhetene på TV-en og da sa de at det var skyting på Utøya.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Etter at Skoglund hadde kommet seg i sikkerhet, hørte hun fremdeles skudd fra Utøya. Hun så på nyhetene hjemme hos en av de lokale hjelperne, og så at det ble rapportert om skyting på Utøya.
  • 10:55Vitne Frida Holm Skoglund: - [Aktor Svein Holden: Var det fortsatt skytning etter at du kom på land?] Det husker jeg ikke nå. [Aktor Svein Holden: Du sier i avhør at du hørte skudd etter at du kom i land?] Jeg tror jeg hørte skudd da jeg fortsatt sto på terrassen på hytta. Jeg tror det var rundt da han ble tatt. Jeg hadde svømt ganske lenge. Jeg vet ikke hva klokka var, men jeg husker at jeg snakket med mamma. [Aktor Svein Holden: I avhør har du tidfestet telefonsamtaken til 17.28. Det var like før du la på svøm?] Jeg hadde da alt gått i vannet, det var grunt. Så jeg ringte mamma like før jeg svømte. [Aktor Svein Holden: Du satt hjemme hos mannen og så på nyhetsending. Hva skjedde senere denne kvelden?] De på hytta hadde ringt en taxi eller minibuss eller noe. De ba oss sette oss i den bussen som skulle kjøre oss til et annet sted.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Skoglund forteller at hun hadde vært så lenge i vannet at hun ble helt blå. Såret etter kulen hun hadde fått ut var blitt svidd igjen, og kulden gjorde at hun ikke blødde. Låret hennes gikk det bra med.

    Skoglund fikk betennelse i begge hoftene etter den lange og krevende svømmeturen. Hun måtte gå på krykker i en måned, og har fremdeles smerter i hoftene. Hun har også vondt i låret, selv om skuddskaden er helet.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Skoglund forklarer seg stødig og stille om tiden etter 22. juli. For første gang holder stemmen hennes på å briste.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Skoglund forteller at hun sliter med skyldfølelse etter det som skjedde på Utøya. - Jeg var delegasjonsleder for mitt fylke, og vi mistet de tre yngste, forteller hun. Mange i salen må tørke tårene når hun forteller om dette.
  • 10:59Vitne Frida Holm Skoglund: - Og vi visste ikke hvor vi skulle, det var flere som ikke turde å sette seg inn der og bli kjørt. Flere var helt hysteriske. Jeg satte meg inn, og vi ble kjørt lengre fra Utøya, og opp mot en overetasje, det var en fra Røde kors, tror jeg, som bodde der. og da var vi samlet ganske mange og det kom stadig busser med flere stykker. Det var veldig fullt der, og det var leger som undersøkte de som hadde blitt skutt og sånt. [Aktor Svein Holden: Hvordan gikk det med låret ditt?] Det gikk bra, det blødde ikke fordi det hadde brent igjen og vannet var så kaldt, og jeg var helt blå, så da stoppet det blodet [Holden: Måtte du gjøre noe med dette såret senere?] Det ble bare renset, og tok røntgen litt senere for å sjekke om jeg hadde tatt ut alt sammen. [Holden: Hadde du gjort det? Ja. Det var flere fra Røde Kors og sånn som var i den overetasjen og vi fikk pledd og dyner og sånt. [Holden: Hvordan gikk det med deg i tiden etter dette?] Det har vært vanskelig. Det har gått opp og ned egentlig. [Holden: Hvis vi tar om skadene dine først. Du har blant annet nevnt en krykke i avhør, ser jeg. Jeg hadde betennelse i begge hoftene etter svømmeturen og i kneet, så jeg klarte nesten ikke å bevege meg eller gå. [Holden: Så du hadde en periode på krykker, hvor lenge varte det?] Rundt en måned, tror jeg. Og jeg har fortsatt vondt i hoftene nå, i dag, og i låret. [Holden: Ellers da, utover det rent fysiske, hvordan har tiden etterpå vært for deg?] Veldig variert, opp og ned, og ganske tung egentlig. Litt skyldfølelse og sånne ting. [Holden: Hva har du skyldfølelse for?] Jeg var delegasjonsleder i mitt fylke, og mistet de tre yngste i fylket.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: - Nå er du nesten ferdig, men jeg har noen få spørsmål, sier forsvarer Vibeke Hein Bæra, som overtar spørsmålsstillingen. Hun smiler når hun snakker. Bak ryggen hennes står Breiviks stol tom.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Breiviks forsvarer Vibeke Hein Bæra har nå tatt over utspørringen av vitnet. Hun stiller flere spørsmål om hvordan Breivik fremsto, om han var rolig og fremsto tillitsvekkende. Skoglund forteller at han på en måte var tillitsvekkende fordi han hadde på seg uniform, men at hun reagerte med en gang han løftet våpenet. - Han var veldig rolig, sier hun. Skoglund svarer igjen med tryggere og klarere stemme.

    Forsvarerne har vært opptatt av å stille spørsmål om noen har hørt Breivik komme med noen form for utrop. Flere av de overlevende har fortalt at de hørte Breivik komme med seiersrop da han traff ungdommene, mens Breivik selv nekter for dette. Skoglund hørte kun Breivik si noe én gang, og det var da han ropte "Stopp, kom tilbake!", til de svømmende ungdommene.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Forsvareren går ut på bakrommet for å spørre om Breivik har noen spørsmål. Det slamrer i døren. Det er helt stille i retten. - Han har ingen spørsmål, sier Lippestad da han kommer tilbake.
  • 11:05Vitne Frida Holm Skoglund: - [Aktor Holden: Har du kunnet være i jobb?] Delvis. [Forteller at hun har vært sykemeldt.] [Aktor Holden: Hva har gjort tiden vanskelig?] At jeg skulle vitne og var nevnt i tiltalen. Det fikk jeg vite ganske tidlig. [Aktor Holden: Men nå er du i hvert fall ferdig med å vitne. Jeg har ingen flere spørsmål. [Hein Bæra: Jeg har noen få spørsmål, så er du ferdig. Jeg har bare lyst til at du kan fortelle litt mer detaljert om observasjonene dine av gjerningsmannen. La du merke til noe om hvordan han fremstod?] Han virket veldig rolig, og det gjorde at folk gikk bort til han. [Hein Bæra: Er det riktig at han fremstod tillitsvekkende?] På en måte, han hadde jo på seg en politiuniform. Men man reagerte jo på våpenet han hadde, og reagerte veldig fort da han løftet opp våpenet. [Hein Bæra: Kom han med noen utbrudd?] Jeg husker ikke om han sa noe. [Hein Bæra: Du fortalte at han ropte noe på Sydspissen?] Han sa: Stopp, kom tilbake. Det var bare det han ropte. Ikke noe annet. [Hein Bæra: Den siste observasjonen, da du ser han løpe over volleyballbanen. Hvordan fremstod han da?] Småstresset. Men jeg vet ikke om det var han som løp. Men det var en person som løp. Jeg hørte ikke noen rop. [Hein Bæra: Da har ikke jeg noen flere spørsmål til deg nå.]
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Bistandsadvokat Niels-Christian Petersen har noen få spørsmål til Skoglund til slutt. Hun smiler og svarer rolig om hvordan hun har hatt det i etterkant av 22. juli. - Er det noe du vil si til ham i dag, spør bistandsadvokaten. - Vi vant, og han tapte. Norsk ungdom kan svømme, sier Skoglund med et forsiktig smil. Det humres stille i retten, og flere tyr til tårene. Mange nikker når hun snakker.
  • 11:08VG: - Lippestad går på bakrommet for å høre om forsvarerne som sitter sammen med Breivik har noen flere spørsmål. Det er ingen flere spørsmål fra forsvaret. [Bistandsadvokat Petersen: Har det som har skjedd påvirket studiene dine?] [Vitne Skoglund: Jeg skulle søke studier til høsten, men jeg skulle jobbe et år for å tjene penger. Men studiene er utsatt.] [Bistandsadokat Petersen: Det blir ingen studiestart i høst?] [Vitne Skoglund: Nei.] [Bistandsadokat Petersen: Du sier at perioden har vært vanskelig, er det riktig å si veldig vanskelig?] [Vitne Skoglund: Ja.] [Bistandsadokat Petersen: Har du noe kort du vil si til Breivik?] [Vitne Skoglund: Vi vant og han tapte, og norsk ungdom kan svømme.]
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: - Mange takk, da er du ferdig, sier dommer Arntzen. Skoglund reiser seg og følges ut av døren av to uniformerte arrestforvarere. Hun smiler lettet mens hun går til døren.
  • 11:11Vitne Frida Holm Skoglund: - [Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen: Det var litt oppfølgingen av det Hein Bæra spurte deg om, om hvordan du oppfattet Breivik. Vi skal tilbake til den hendelsen hvor du er i vannet, ser mot land og ser tilbake. Du har sagt noe om at han var rolig. Men kan du si litt mer om det, brukte han, når han skjøt ut over vann og inne på land, brukte han tiden, eller prøv å si litt mer om akkurat hvordan han var. ] Han virket rolig, men han var aggressiv på avtrekkeren. [Larsen: Han var aggressiv på avtrekkeren ja. For han skyter både ut mot vannet og inn mot land. Du sier i avhør at han tok seg god tid til å skyte de som var der, stemmer det?] Jeg husker ikke helt nå, men jeg husker at han var veldig rolig, det var ikke noen brå bevegelser. [Larsen: Hvilken plan oppfattet du at han hadde, hvor skjøt han dem, har du noen oppfatning om det?] Nei [Larsen leser fra avhør hvor det står at vitnet har sagt at det virker som om Breivik ville pine ofrene selv. Vitnet husker ikke dette.] [Aktor Svein Holden: Larsen snakket litt med deg om det du har sagt til politiet, og det har vi snakket sammen om også. Og jeg stilte deg ett spørsmål i sted, om du så at noen hadde blitt skutt. Du svarte at det husket du ikke, men i politiavhøret sto det at du så at mange ble skutt.] Jeg så dem falle, nå husker jeg det. [Der står det at du så blodspruten når de ble skutt. Men så sa jeg tidligere at det ikke var noen som ble truffet på Sydspissen første gangen. Hva tror du kan være bakgrunnen for at dette står slik i politiforklaringen?] Det vet jeg ikke, men det er ikke noe jeg kan ha tatt fra andre.
  • 11:13Vitne Silja Kristianne Uteng: - [Vi har sett veldig nøye på dette, og så vidt vi har forstått det så var det ingen som ble truffet første gang Breivik på var på Sydspissen. ] Ja, jeg er ikke sikker, men det stønnet er brent inn i hodet på meg. Jeg prøvde å snu for å hjelpe ham for jeg tenkte at jeg kan prøve å hjelpe ham, men jeg turte ikke, så jeg snudde tilbake og svømte. Så husker jeg ikke mer før vi var 20 meter fra land på landsiden, og da så jeg en båt, ikke den som har vært på Utøya, men en annen en. [Du tenker på «Reiulf»] Ja, og da vi kom 200 meter unna, så så jeg en svart skikkelse og tenkte at nå dør jeg. Jeg tenkte at de hadde begge sidene, både øya og landsiden, men så ser jeg en til som kommer som skal starte en båt med påhengsmotor, men får det ikke til. Så kommer det en til en og han har det røde båndet rundt seg og da tenkte jeg at hadde det vært en alliert så hadde han skutt allerede. Jeg tenkte at jeg heller ville drukne enn å bli skutt. Men så ropte de at «Dere er helt fantastiske» og da var det bare å svømme.
  • 11:14Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - Da tror jeg at du er ferdig her. Vi rekker i og for seg et vitne her før lunsj, dersom de er på plass? [Aktor Svein Holden: Det er de ikke. Vitne Hoft kommer 12.30 og så kommer det siste vitnet klokken 13. Så det er vårt forslag at vi tar pause til 12.30. ] Da tar vi pause til 12.30
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Det er nå lunsjpause frem til 12.30. Da skal Ane Kollen Evenmo (17) fra Bardu forklare seg. Hun ble skutt i benet og var blant de 12 ungdommene som rodde over i båten Reiulf.