Hovedinnhold

Ord for ord, dag 11, del 4: Har måttet betale 600 millioner etter terroren

FORKLARTE SEG: Departementsråd i Fornyings - og administrasjonsdepartementet Ingelin Killengreen forklarte seg om konsekvensene for de berørte departementene. Foto: Heiko Junge, NTB SCANPIX
FORKLARTE SEG: Departementsråd i Fornyings - og administrasjonsdepartementet Ingelin Killengreen forklarte seg om konsekvensene for de berørte departementene. Foto: Heiko Junge, NTB SCANPIX
Departementene har hittil måttet betale 600 millioner i husleie, reparasjoner, omplassering og vakthold etter terrorangrepene.

- Og det påløper hele tiden nye ting, sa departementsråd Ingelin Killengreen da hun vitnet i rettssalen torsdag.

Hun fortalte at det vil ta 10-12 år før et nytt regjeringskvartal står ferdig. Da vil prislappen sannsynligvis bli på mellom 5 og 10 millioner kroner, avhengig av hvordan det nye kvartalet ser ut.

- Vi ser fortsatt ikke helt omfanget av det. Selv for dem som ikke var der har dette satt dype spor. Det er en grunnleggende mangel på trygghet hos mange. Utryggheten er så grunnleggende at når vi har brannøvelser, så må de forhåndsvarsles, fortalte hun.

Viste bilder

Innledningsvis ble det vist bilder av de åtte som mistet livet i regjeringskvartalet 22. juli, og bistandsadvoktaene og Killengreen fortalte om livene deres frem til terroren. På pressekonferansen i etterkant, spurte dansk TV 2 hvorfor de gjorde dette.

- Vi mottok dette initiativet fra bistandsadvokatene om at det var ønskelig å vise bilder av de avdøde i en annen setning. Vi ga vår tilslutning til det. I en sak som dette mener vi det var naturlig at retten fikk et bilde av de som døde, sa aktor Svein Holden.

- Kommer dere til å ha en lignende presentasjon av alle ofrene fra Utøya?

- Ja, det er i hvert fall planlagt en lignende presentasjon fra bistandsadvokatene, som kommer under obduksjonsrapportene, sier Svein Holden.

LES OGSÅ:Ord for ord del 1: AUF-vakt og skipperen på «MS Thorbjørn» vitnet|Ord for ord del 2: Politiets etterforskning på Utøya|Ord for ord del 3: Breiviks våpenutstyr på Utøya

  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: Departementsråd Ingelin Killengreen i Fornyings-, administrasjons-, og kirkedepartementet har inntatt vitneboksen og skal blant annet forklare retten om skadeomfanget i regjeringskvartalet etter angrepet 22. juli i fjor.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Ingelin Killengreen gikk av som politidirektør kort tid før 22. juli, men skal bare vitne om konsekvensene som terrorangrepet påførte departementene. Hun er departementsråd og øverste embetsmann.
  • 14:50VG: - [Dommeren kaller inn dagens siste vitne som er Ingelin Killengreen]. [Bejer Engh opplyser hvilken del av tiltalebeslutningen vitnet skal belyse, der blant annet berørte departementer ikke kunne utføre sine oppgaver på en ukes tid] [Bejer Engh: - Kan du fortelle, før vi begynner, litt om stillingen din?]
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Mens Killengreen vitner blir det vist bilder av de ansatte i departementene som omkom i terrorangrepet.

    Dere kan se bilder av alle de drepte og lese minneord her: www.vg.no/nyheter/innenriks/terrorangrepet/minneord/
  • 14:53Ingelin Killengreen, departementsråd.: - Jeg er departemantsråd i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Jeg er øverste embedsansvarlig. Dette departementet har samordningsansvar for departementene og ansvar for Statsbygg og departementenes servicesenter, som har ansvar for vakthold og sikkerhet i Regjeringskvartalet. [Bejer Engh: Hvilke konsevensker fikk bomben for de berørte departementer? Du kan starte med de som mistet livet.] Det befant seg alle i Regjeringskvartalet eller i nærheten av Regjeringskvartalet.
  • 14:53Departementsråd Ingelin Killengreen: - Hun arbeidet i arbeidsdepartementet, hun var statsviter. Hun befant seg like ved bombebilen da bomben eksploderte. En høyt verdsatt medarbeider for de ansatte i arbeidsdepartementet. Så var det Hanne Marie Orvik Endresen. Hun befant seg i resepsjonen på Høyblokken, der hun jobbet. En høyt verdsatt og erfaren resepsjonsmedarbeider som alle som frekventerte Høyblokken kjente godt. Ida Marie Hill. Hun arbeidet i justisdepartementet. Hun var spesielt engasjert i internasjonale saker, særlig de som hadde med barn å gjøre.
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: Koordinerende bistandsadvokat Siv Hallgren tar ordet og beskriver ett av de tilfeldige ofrene i regjerngskvartalet - Tove Åshill Knutsen.

    Koordinerende bistandsadvokat Frode Elgesem følger opp med å beskrive ett av de andre tilfeldige ofrene i regjeringskvartalet som ikke var tilknyttet noe departement eller andre statlige organer i området - Kai Hauge.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Flere av de pårørende som er tilstede i sal 250 tar til tårene når bilder av deres kjære blir vist på storskjermene.
  • 14:56Departementsråd Ingelin Killengreen: - Jon Vegard Lervåg, han arbeidet også i justidepartementet, men hadde permisjon fra et advokatfirma. Han var en engajsert og aktiv person blant annet i Amnesty. Han befant seg like ved inngangen til Høyblokken. Kjersti Berg Sand, fra Justidepartmenet, hun var også jurist. Hun var i resepsjonsområdet da bomben gikk Anne Lise Holter arbeidet på Statsministerens kontor og arbeidet med regnskap, lønn og tjenester forbundet med dette. Det var de i regjeringskvartalet som var ansatt i departementene og statsministerens kontor. [De tilfeldige forbipasserende] [Bistandsadvokat Hallgren: - Tove Åshill Knutsen. Hun arbeidet hele livet sitt med mennesker.]
  • 14:58Ingelin Killengreen, departementsråd.: - [Bistandsadvokat Siv Hallgren forteller om avdødeTove Åshill Knutsen: Hun er glad i å reise, postiv og glad, morsom og levende.Tove syklet vanligvis til jobben, men sykkelen var på verksted og sykkelklossene var ikke ferdig. Hun var noen sekunder senere enn vanlig ferdig på jobb, på grunn av noen problemer med PCen. Hun etterlater seg en ektemann og en sønn. [Elgesem: Kai Hauge var utdannet ved BI og Universitet i Oslo, drev utestedet Blå Resept. Han var en rolig, filosofisk og snill mann. Han gikk sine egne veier og mot strømmen. Han behandlet mennesker med respekt. Han var en person det var lett å bli glad i.]
  • 14:58Departementsråd Ingelin Killengreen: - [Neste tema er konsekvensene for de berørte i departementene.] Jeg må først si at konsekvensene i startfasen, like etter at bomben hadde eksplodert, var så omfattende at det er vanskelig å forstå. Alle vinduene var blåst ut, og det lå materialer og skadde overalt. Det var en enormt stor påkjenning for de som befant seg i bygningen og kom ut og fant kollegene sine ute på gaten. Ingen kunne være på jobb etterpå, bortsett fra Forsvarsdepartementet og Miljøvernsdepartementet.
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: Killengreen beskriver skadene i regjeringskvartalet med en alvorlig og tydelig stemme. Hun står oppreist i vitneboksen og veksler mellom å se på et notat som ligger foran henne i vitneboksen og på aktor Inga Bejer Engh.
  • 15:00Departementsråd Ingelin Killengreen: - Som dels var fysisk skadet, håndtere pårørende og også alle de andre som hadde fått arbeidsplassen sin ødelagt. Det er en grunnleggende mangel på trygghet. Det er uavhengig av om de var tilstede da det skjedde, eller om de var bortreist. At arbeidsplassen ble bombet gjorde at man stilte seg spørsmålene om det var trygt å jobbe der. Når det så gjaldt å håndtere situasjonen umiddelbart etter 22/7 var det av avgjørende betydning at vi satt sammen personer for arbeidet slik at regjeringen kunne fungere på en tilfredsstillende måte.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Mens flere i salen gråt da bildene og historien til bombeofrene ble presentert i retten, var det ingen reaksjon hos Breivik. Han følger samme mønster som tidligere. Det eneste som har vekket følelsene hos ham var den hjemmelagde propagandavideoen på dag 1 av rettssaken.
  • 15:01Vitne Ingelin Killengreen, departementsråd.: - Vi hadde altså ikke kontoret. Vi arbeidet elektronisk, vi hadde alle data på server, men det er klart når alle er utenfor sine kontorer, så virket ikke systemet som det skulle. Det førte til at vi måtte ha en ekstrem hard prioritering. Vi mente da at vi klarte å prioritere de riktige sakene og det mener vi også i ettertid at vi gjorde. Det betyr at mange ansatte jobbet på døgnbasis i dager og uker etter terrorangrepet. Vi var uten fasttelefon og levde på budbiler og taxi og hadde problemer med å finne midlertidige lokaler.
  • 15:02Departementsråd Ingelin Killengreen: - I startfasen så flyttet mange, inkludert mitt eget departement inn på hotell, installerte oss med det vi hadde og begynte å jobbe med å få oversikt over situasjonen. Det var det viktigste, å få kontakt med alle, og etablere hvem som var på jobb og hvem som ikke var det. Det neste var å finne nye lokaler for departementene. Noen kunne gå inn under andre etater, og det var greit. Det andre var å finne nye lokaler for å regjeringskontorene, og det har vi faktisk jobbet med siden.

    - Vi fikk vel egentlig overraskende raskt i gang systemet, og i ettertid kan man vel si at vi er overrasket over det, men det skyldtes en ekstremt innsats. [Bejer Engh: - Så de fleste departementer har flyttet til underliggende etater?] De har flyttet til andre lokaler. Jeg sa tidligere at departementet har fått hjelp av Statsbygg. Vi har funnet midlertidige lokaler. Men det er store utfrodringer knyttet til det. Vi kan ikke plassere de hvor som helst. Det koster veldig mye penger.
  • 15:06Vitne Ingelin Killengreen, departementsråd.: - [Aktor Inga Bejer Engh: Hva med statsministerens kontor?] Det ble flyttet til forsvarsministeren kontor på Akerhus, forsvarsledelsen flyttet til sine gamle lokaler. Jeg har lyst til å si i den forbindelse, var at vi klarte å sikre at statsrådene var på sikre og gode lokaler allerede et par døgn etter terrorangrepet. Det var mange løsninger som var utfordrende og hovedpoenget var at vi prioriterte det som var strengt nødvendig. Det betyr at det fortsatt ligger en del saker som vanligvis ville vært behandlet for lengst.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Retten har tillat at vitnemålet til Ingelin Killengreen kringkastes. Du kan derfor følge forklaringen direkte på VGTV gjennom videospillere øverst til høyre på denne siden. I dag blir det også pressekonferanse med partene i etterkant av rettsdagens slutt. Denne sendes også direkte på VGTV.
  • 15:08Departementsråd Ingelin Killengreen: - Det som må ordnes og skal ordnes når det gjelder at regjeringen skal fungere som en regjering, og fungere opp mot Stortinget, altså store ting som det å få budsjettet frem, alle slike ting klarte man. Men det var takket være en tøff prioritering, og stor innsats, og man trakk veksler på de ansatte i mye større grad enn det egentlig var ansvarlig å gjøre. [Engh: - Bel det forsinkelser på noen av oppgavene?] Det er blitt en del forsinkelser. [Engh: Per i dag, vil du si at samtlige berørte departementer er oppe og går igjen?] Jeg tror jeg vil si at departementene er oppe og går igjen, med det forbehold at de departementene som var mest berørt, fortsatt sliter med ansatte som er sterkt preget. Noen har høyt sykefravær og sliter med det, andre har ikke nødvendigvis det, men har folk som sliter med dette i hverdagen.

    - Som krever spesiell oppmerksomhet og krever mer tid. [Bejer Engh: - Nå ledet du meg inn på mitt neste tema. Det psykososiale. Har det artet seg likt blant alle departementer?] Tre av departementene var ikke i regjeringskvartalet, men i de også har folk vært redde og følt seg som en del av situasjonen. Men mange har vært ekstremt hardt berørt. Justisdepartementet er det som har hatt størst ettervirkninger når det gjelder de ansatte. Men flere er preget av det. I den sammenheng er vi et relativt lite land og de fleste kjenner hverandre. Jeg vet ikke om noen som ikke kjenner noen av de som ble drept eller noen av de som er skadd. Flere i departementene kjenner også noen som hadde barn på Utøya. [Bejer Engh: - Har dere satt i gang noe særlig tiltak i forbindelse med det psykososiale?]
  • 15:11Vitne Ingelin Killengreen, departementsråd.: - Vi har satt inn omfattende tiltak. Bedriftshelsetjenesten har gitt et omfattende tilbud til alle ansatte. Det er gjort fra første stund. Det arbeidet foregår fortsatt, med mulighet for spesialoppfølging for de som trenger det. [ Bejer Engh: Kan du si noe om det psykososiale? ] Jeg tror jeg har sagt det jeg skal si. Jeg kan understreke at om jeg fikk spørsmål om hvordan dette ville gå i forkant, ville jeg aldri tro det ville gå så bra. De ansatte har vist en utrolig kapastiet og kompetanse. Hvis vi skal gi noen karakterer, så er det en meget god karakter. Embedsverket har klart å støtte en regjering som har fungert hele tiden. Når man ser ødeleggelsen, så er det nesten utrolig. Man klarte til og med å sikre dokumentene, som lå å fløt.
  • 15:13Departementsråd Ingelin Killengreen: - [Engh: - Før vi går videre. Så har jo du nå berørt de ulike departementene. Men jeg tenkte det kan være greit å spørre om de som var ansvarlige for sikkerheten. Hvordan har det vært for dem?] Det har vært svært vanskelig for dem. De mistet jo en av sine ansatte, som jeg sa innledningsvis, at det var en alle kjente. I tillegg så var det jo ansatte som satt i vaktsentralen da det skjedde, og samtidig som man skulle ta inn over seg både det som hadde skjedd og skulle gå, videre i det daglige arbeidet, så er det jo naturlig at man spør seg «hva kunne jeg gjort annerledes?»
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Regningen for omplassering av departementene, herunder husleie, reperasjoner og vakthold har foreløpig kostet 600 millioner kroner. - Og det påløper hele tiden nye ting, sier Killengreen.
  • 15:15Departementsråd Ingelin Killengreen: - Det går på å få til jobben og fungere videre. Men samtidig tenker man hele tiden «hva kunne vi gjort for å unngå dette?» Når jeg sier at Justisdepartementet var sterkt rammet så er det viktig at det er det departementet som har ansvaret for sikkerheten. I mitt departement hadde vi ansvaret for DSS. I det som har skjedd dukker det opp mange spørsmål. «Hva kunne jeg gjort bedre? Kunne jeg gjort noe annerledes?» Spesielt når man kjenner så mange som ble drept eller skadet. [Bejer Engh: - Det siste gjelder de økonomiske konsekvensene] Vi vet ikke hva konsekvensene vil bli. Tallene er ikke endelige. I 2011 og 2012 er det på 600 millioner, men det påløper hele tiden. Vi har fått alle departementene inn i erstatningslokaler.
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: Killengreen opplyser at et nytt regjeringskvartal vil anslagsvis koste mellom 5 og 10 milliarder kroner avhengig av hvordan det vil se ut til slutt.
  • 15:17Vitne Ingelin Killengreen, departementsråd.: - ... eller i erstatningslokaler. Vi er ikke ferdig med sikringsarbeidene. I Finansdepartementet er det fortsatt mange treplater, man har ikke fått vinduer inn. Vi kommer også til å ha mye arbeid med at departementene skal inne i nye lokaler. Vi har store ekstrautgifter, siden departementene er plassert flere steder i byen. Vaktholdet er fordelt utover istedenfor å være samlet. Og vi må betale høy leie, fremfor å være i Regjeringskvartalet. Når det gjelder fremtiden, så vet vi lite. Det kan ta 8-10-12 år før et regjeringskvartal er oppe igjen. Hva et nytt vil koste er anslått til mellom 5 og 10 milliarder. Vi snakker om enorme beløp.
  • 15:17Departementsråd Ingelin Killengreen: - [Engh: - Nå har ikke jeg foreløpig noen flere spørsmål til deg, men er det noe du tenker at det er viktig at retten får vite?] Jeg tror vel egentlig at jeg har sagt det meste, men jeg har lyst til å en gang til understreke at de psykososiale konsekvensene for de ansatte, fortsatt er ganske store for mange. Det er på en måte todelt. Noen synes det går helt greit, nå konsentrerer vi oss om fremtiden og vi har mye bra på gang også videre. Men det er også mange som sliter og som føler en slags grunnleggende utrygghet. Og det er også overraskende å se at det er mange av de som ikke var tilstede da det skjedde, som føler at det er et eller annet grunnleggende som er revet ut fra dem.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Vibeke Hein Bæra fortsetter å stille spørsmål om det såkalte "mulighetsrommet", også Killengreen får slike spørsmål. Forsvarerteamet ønsker å vise at manglende sikkerhet bidro til at Breivik kunne gjennomføre terrorangrepet, selv om de understreker at det som skjedde er klientens ansvar. Killengreen svarer at det var planlagt å stenge Grubbegata i august og at det var bevilget penger til en ny vaktsentral som ville gi økt mulighet til oversikt over området utenfor høyblokka.
  • Kommentar fra VGs Morten Hopperstad: Koordinerende bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen stiller nå spørsmål og ber departementsråden forklare hvorfor det fremdeles er mulig å parkere foran Stortinget. Killengreen forklarer at hun ikke kan svare på spørsmålet siden det er utenfor hennes ansvarsområde.
  • 15:22Departementsråd Ingelin Killengreen: - [Forsvarer Vibeke Hein Bæra: Jeg har et spørsmål og det går på hvordan dette var mulig. Vi har hatt flere vitner som har fortalt om parkering av bilen og observasjonen rundt tiltalte. Vi har hørt det var hyppige parkeringer på utsiden og at det var meldt ifra bekymringer om dette. Hva kjente du til av den type bekymringer og hva er gjort med det i dag med tanke på fremtiden?] Jeg kjente ikke mye til det da jeg ble departementsråd 1. juni. Men jeg hadde besøkt vaktsentralen med tanke på dette og at de skulle ha bedre oversikt over området utenfor, og innkjøringen. Det var bevilget penger til dette i budsjettet. I tillegg skulle arbeidet med å stenge Grubbegaten i gang i august samme år.
  • 15:23Vitne Ingelin Killengreen, departementsråd.: - Dette arbeidet var i gang. [Forsvarer Vibeke Hein Bæra: Fremover hva tenker man da, om parkering nær sentrale poster?] Det vi har tenkt på. Det departementet som jeg representerer, som har et samordningsansvar, har fått eksperter til å gå gjennom om midlertidige lokaler og de gjenværende lokalene i Regjeringskvartalet. [Bæra: Vi har hatt Langli fra politiet har, som sa at han med politiøyne kunne sett at det ikke var en ekte politimann. Har det vært vurdert direkteoverføring til politiet? Det som har vært fokus har vært en vaktsentral med bedre utsyn. Det var besluttet å sette i gang. Om det var tenkt kontinuerlig overføring til operasjonsentralen, vet jeg ikke.
  • 15:24Departementsråd Ingelin Killengreen: - [Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen: - Jeg er da bistandsadvokat til de etterlatte etter Jon Vegard Lervåg. Har du noen kommentar til at det nå i denne situasjonen fortsatt er mulig å kjøre en bil helt opp til Stortinget og parkere utenfor der? Det var noe de registrerte da de var i Oslo i forbindelse med rettssaken.] Jeg har ikke noen kommentar til det. Jeg har ikke ansvar for sikkerheten på Stortinget, så jeg synes ikke jeg kan kommentere det. [Larsen: - Nei, det er greit. Så en ting til: Du sa at arbeidet var i gang med å sikre Grubbegata. Kan du si hva det var for noe?] Arbeidet som var i gang var å sette sperrer i begge ender av Grubbegata, slik at det ikke skulle være mulig for andre enn autoriserte kjøretøy å kjøre helt inn.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Dommer Wenche Arntzen har hevet retten siden dagens planlagte vitner er ferdig. Retten settes igjen i morgen klokken 09.00.
  • 15:24Vitne Ingelin Killengreen, departementsråd.: - Jeg er også helt sikker på at forståelsen av dette er nødvendig. Det er tragisk at det må skje noe for å få oppmerksomhet rundt dette. [Det er ingen flere spørsmål til Killengreen] [Arntzen: Retten er hevet]
  • 15:25Departementsråd Ingelin Killengreen: - [Mette Yvonne Larsen: - De var i gang men ikke fysisk sperret?] De var ikke helt ferdigstilt og det arbeidet skulle være ferdig i august. [Larsen: - Vet du hvor langt de var kommet på det tidspunktet?] Tenker du fra når det ble besluttet? [Larsen: - Ja, når det ble tema?] Forslaget om å stenge Grubbegata var begrunnet av en rapport fra Politidirektoratet. Den rapporten ble levert i 2004 og 2005, der det var et anbefalt forslag. Regjeringen fremmet forslaget og det tok lang tid. Den endelige avgjørelsen ble tatt i august 2010. [Larsen: - Helt til slutt, vet du om dagens ansatte har oppfatning av at sikkerheten er blitt bedre generelt?] Jeg er ganske sikker på at det er strengere rutiner på en del områder. At sikkerheten er satt i fokus.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: På vei ut stanset Breivik et lite øyeblikk hos forsvarerne Tord Jordet og Odd Ivar Grøn som sitter på raden bak ham i rettssalen. - Da ses vi i morgen, sa han med et smil, før politiet førte han ut.

    Om noen minutter er det pressekonferanse med partene. Du kan følge den direkte på VGTV. Vi skal også forsøke å oppdatere med hovedpunktene i tekst.
  • 15:34VG: - Retten er hevet og du kan nå følge pressekonferansen på VGTV.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: - Kan du si noe om den presentasjonen som ble gjort av de avdøde i forbindelse med at Killengren vitnet? - Ja, vi hadde en dialog med Killengren og fant ut at det ville være naturlig at hun sa noen ord om hver enkelt, sier Inga Bejer Engh.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: - Vi har hørt åstedsgranskere og våpenteknikere snakke om alt utstyret Breivik hadde med seg. Hva sier det om planleggingen? - Det er bare en bekreftelse av det Breivik selv har forkslart, at han har brukt tid på dette, svarer Holden. Hvor viktig er dette for spørsmålet om tilrengelighet? - Det skal jeg ikke ta her, det får vi ta senere, svarer Holden.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Dansk TV 2 lurer på hvorfor retten mener det er viktig å dokumentere de avdødes liv. - Vi mottok dette initiativet fra bistandsadvokatene om at det var ønskelig å vise bilder av de avdøde i en annen setning. Vi ga vår tilslutning til det. I en sak som dette mener vi det var naturlig at retten fikk et bilde av de som døde.
  • Kommentar fra VGs Tim Peters: - Er dere redde for å bli anklaget for å overdrive på følelser, spør dansk TV. - Nei, jeg håper ikke det. Vi har blitt spurt av bistandsadvokatene om å gjøre dette. Det må være greit å bruke litt tid på det, svarer aktor Inga Bejer Engh.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Kjetil Stormark i TV2 lurer på om spørsmålet om å vise bilder av ofrene ble diskutert med de sakkyndige i forkant. - Nei, svarer aktor Inga Bejer Engh.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: - I morgen starter gjennomgang av obduksjonsrapportene. Hvilke avveininger har dere tatt for hvor mange som skal legges frem daglig? - Jeg tror nok vi kommer oppleve dagene som kommer, at vi ikke bruker hele rettdagen. Bakgrunnen for at vi har valgt å gjøre det på den måten er at det på et eller annet sted finnes en mental grense for hvor mye man kan ta på en dag, og det har med verdighet å gjøre, svarer Svein Holden.

    - Er det sånn at dere har bestemt dere for nye vitner? Hvem er det i så fall? - Det jobber vi med. Vi skal ha møter om det nå, og det er noe vi kommer til å lande raskt, sier aktor Inga Bejer Engh, som ikke ønsker å kommentere mer inngående om dette. Hun mener dette vil være klart senest i neste uke.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: - Kommer dere til å ha en lignende presentasjon av alle ofrene fra Utøya [som i dag ble lagt frem av ofrene i regjeringskvartalet]? - Ja, det er i hvert fall planlagt en lignende presentasjon fra bistandsadvokatene, som kommer under obduksjonsrapportene, sier Svein Holden. - Det er ikke så vanlig med så stort fokus på de pårørende i en straffesak. Tror du saken har kraft i seg til å endre fokus i andre straffesaker? - Det er vanskelig å spå noe om det, men vi synes i hvert fall det er naturlig i denne saken, sier Holden.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: VGTVs Siri Nilminie Avlesen stiller spørsmål til påtalemyndigheten om tilleggserklæringen til Tørrissen og Aspaas. - Vil vil ikke kommentere hvordan vi ser på den. Vi er i ferd med å se på den, svarer Holden. Han ønsker ikke å kommentere hva som skjer dersom kommisjonen ikke er fornøyd med tilleggserklæringen og underslår den rettspsykiatriske rapporten.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: Har dere sett endring i reaksjon- og følelsesmønsteret til Breivik, spør VGTVs reporter Siri Avlesen. - Da er vi inne på vurderingen av psyken, og g vi har hele tiden har vært klar på at vi tar vurderinger det juridiske, så får fagpersonene som sitter her vurdere psyken, svarer forsvarer Vibeke Hein Bæra. - Dersom den andre rapporten ikke blir godkjent, hva vi det ha å si for dere? - Tilleggserklæringen er levert, og vi har sett at de har svart på det det ble stilt spørsmål ved . Så får vi se hva kommisjonen kommer til, sier Lippestad.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: NRK spør forsvarer Geir Lippestad om hva som var bakgrunnen for spørsmålet om hvorvidt utstyret til Breivik var forenlig med ønske om å drepe flest mulig. Lippestad stilte spørsmålet til politiets kriminalteknikere. Lippestad innrømmer at spørsmålet var spesielt. - Bakgrunnen er at vi ønsker å belyse hvorvidt planleggingen var adekvat i forhold til målet han hadde, forklarer forsvareren.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: - Breivik hadde med seg en del utstyr til Utøya, blant annet en medaljong og inskripsjoner på våpnene. Kan du si noe mer om hva Breivik legger i dette nå i ettertid? - Nei, det er som han har forklart i retten at han har valgt å lage inskripsjoner på disse våpnene. Utover det han selv forklarte, tror jeg ikke at jeg kan kommentere det, sier Geir Lippestad.

    - Litt tilbake til dette med symbolikk. I dag ble det presentert at han brukte ammunisjons blant annet fra Sverige, Serbia, Finland og Italia. Dette er også land det er spor til. Hva kan dere si om sammenhengen her? - Det er ikke noe som vi har noe kunnskap om, han har ikke forklart seg om det, så det er ikke noe vi har tenkt noe mer på, rett og slett, svarer Geir Lippestad. - Men er dere tilfreds med tempoet i den internasjonale delen av etterforskningen? - Nei, vi skulle ønske at man hadde kommet lenger på internasjonale spor, men også på analyse av datatrafikk og forskjellig type e-mail-kontoer og den type ting. Særlig når et av spørsmålene er om det er reelt det han sier om utenlandskontakt, sier Lippestad.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Aftenposten påpeker at forsvarerne var opptatt av "mulighetsrommet" da de presenterte sin strategi i vinter. - Kan du si litt om hva som var det viktigste som kom frem i dag, sett i dine øyne, spurte Aftenposten. - Saken har endret seg 380 grader siden vi snakket om "mulighetsrommet". Da var målsetningen utilregnelig, siden tiltalte ikke hadde noen oppfatning av det spørsmålet. Så endret dette seg helt relativt nylig. Han ønsket da å bli dømt som tilregnelig. Da vil "mulighetsrommet" og dette med spill ikke være så aktuelt. Vi har derfor ikke forfulgt disse spørsmålene i noe særlig grad - heller ikke i dag, svarer Lippestad. Han får videre spørsmål om nye vitner. - Det vil bli klart i løpet av dagen. Vi skal ha et aktørmøte etterpå hvor bevisoppgavene skal diskuteres, forteller Lippestad.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: - Når det gjelder spor i utlandet - tror dere det er det slik at politiet tror så lite på nettverket hans at de ikke har prioritert å følge opp spor, spør en journalist fra Norsk Telegrambyrå (NTB). - Det skal vi komme tilbake litt senere, men jeg tror nok at politiet sprengjobber på dette. Men vi må forholde oss til det Breivik sier, sier Vibeke Hein Bæra. Journalisten spør også Lippestad hvorfor han stilte et av dagens vitner om hans oppfatning av hvordan Breivik kjørte ned til fergekaien, og om det var fordi han mener det belyser tilregnelighetsspørsmålet. - Det kan si noe om hvilken grad han var forberedt, hvor grundige de har vært, svarer Lippestad.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: - Informasjonen om ofrene har tidligere vært av teknisk art, men i dag er det altså vist bilder av ofrene og fortalt historier om dem. Hvordan påvirker det Breivik og hans væremåte? - Sånn som jeg har sett ham har det vært lite endring i hans atferd siden 23. juli, så jeg tror ikke det vil endre noe i hans væremåte, sier Lippestad. - De bildene vi har sett er også mange ganger sterke enn de vi har sett i dag. De har jeg sett og de har han sett, så det er vi forberedt på, legger han til.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: TV 2 spør om hvor viktig det har vært for de etterlatte at det vises bilder av de drepte. - I vanlige drapssaker ville det vært veldig mye mer fokus på de avdøde. I denne saken er det 77 døde og det vil være over halvannen uke med obduksjoner fortløpende. Men dette har vært hele og ekte mennesker. For de etterlatte er det viktig å få frem dette, svarer bistandsadvokat Siv Hallgren. - Dersom erstatningsspørsmålet hadde blitt vurdert i retten, ville vi hørt veldig mye mer om livet deres, påpeker Hallgren.
  • Kommentar fra VGs Marianne Vikås: NTBs journalist spør om årsaken til at det i dag ble vist bilder av de drepte i Regjeringskvartalet, var fordi pårørende har reagert på at det i forrige uke ble kort tid på hve enkelt. - Vi har kommet frem til at dette er en bra måte å gjøre på med tanke på at det i utgangspunktet er lagt opp til en kort sekvens med obduksjonsrapportene, på mellom ti og femten minutter på hver, svarer bistandsadvokat Siv Hallgren. De koordinerende bistandsadvokatene sier at de har fått inn bilder av alle de 69 drepte på Utøya, og at disse vil vises til hver obduksjonsrapport - som vil starte i morgen og strekke seg gjennom neste uke. I tillegg vil bistandsadvokatene gi en kort muntlig presentasjon av de drepte for å gi retten et lite innblikk i hvem personen var.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: - Denne sekvensen i dag [med presentasjon av ofrene], kom den som et resultat av reaksjoner fra pårørende som syntes det ble for snaut med presentasjoner av obduksjonsrapporter i forrige uke? - Nei, vi har kommet frem til en god måte gjøre det på. Det er en kort sekvens på hver, med bare 10-15 minutter på hver obduksjonsrapport, sier Siv Hallgren. - Vi må si noe mer enn at de er et nummer i en obduksjonsrapport, det er ikke så uvanlig med fokus på de avdøde i en drapssak, legger Mette Yvonne Larsen til. Bistandsadvokatene forteller at de har forberedt en kort presentasjon med bilder av hver enkelt som ble drept på Utøya, som gir et lite innblikk i hvem de var.
  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: VGTVs Siri Nilminie Avlesen stiller spørsmål om i hvilken grad de pårørende var forberedt på bildene som ble vist i retten i dag, og viser blant annet til at faren til en av de avdøde som fikk se datterens mobil på storskjermene. Mobilen var truffet av skudd. - De har gått gjennom en del av bildene sammen med politiet. Mange har også sett dem sammen med bistandsadvokatene. Alle de etterlatte har fått muligheten, men så har det variert i hvilken grad de ønsker å se disse, forklarer koordinerende bistandsadvokat Siv Hallgren.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Pressekonferansen er nå avsluttet. Vi er tilbake med liveoppdateringer før retten settes i morgen klokken 09. I morgen begynner retten på presentasjonene av obduksjonsrapporter fra Utøya.