Hovedinnhold

Derfor stanset Breiviks mor barnevernsopplysninger

** Psykolog i 1983: Står i fare for å utvikle mer alvorlig psykopatologi
** Moren: - Hyperaktiv, oppmerksomhetskrevende, klengete og vanskelig

OSLO TINGHUS (VG Nett) Retten nekter pressen å referere deler av hva som blir sagt om Anders Behring Breiviks mor i retten.

Denne saken handler om:

Dette dreier seg om vurderinger og karakteristikker av moren som kommer frem i rapporter fra barnevernet på 80-tallet.

- Det har ikke latt seg godtgjøre at denne informasjonen er innhentet med tilstrekkelig samtykke. Det gjelder i forhold til mor og ikke tiltalte. Mor har samtykket i at vi forhandler disse spørsmålene for åpne dører, men med referatforbud, sier dommer Wenche Wenche Elizabeth Arntzen.

Rettsdagen startet med en henvendelse for advokaten til Anders Behring Breiviks mor. Hun vil ha lukket rett eller referatforbud på forhold til dokumentasjon som omhandler hennes omsorgsevne og helsesituasjon.

VG DIREKTE: FØLG RETTSSAKEN DIREKTE OG STILL SPØRSMÅL HER!

- Samtykket aldri i opplesning

- Min klient ble fortalt av politiet at barnevernsdokumentene uansett ville bli lest opp i retten, og ble kun spurt om hun samtykket i at vitnet fikk fortelle om dette i retten, sier morens advokat Ragnhild Torgersen til VG Nett.

Senere viste det seg at barnevernsdokumentene også var omfattet av taushetsplikten, og ikke automatisk kunne leses opp. Da moren ble klar over dette, sendte advokaten hennes et brev til retten.

- Hun har aldri samtykket i eller ment å samtykke i at barnevernspapirer leses opp i åpen rett, sier Torgersen.

Dokumentene det dreier seg om er fra barnevernssaken fra 1983, da Breivik ble undersøkt på Senter For Barne- og Ungdomspsykiatri.

- Også det som er inntatt i sakkyndiges erklæring. Forbudet vil gjelde selve opplysningene fra disse dokumentene, sier Arntzen.

- Passivt barn, med et manisk preget forsvar

VG har tidligere avslørt deler av innholdet i rapporten fra psykologen. Der står det blant annet at: «Anders er blitt et kontaktavvergende, litt engstelig, passivt barn, men med et manisk preget forsvar med rastløs aktivitet og et påtatt, avvergende smil. (...) Ideelt sett burde han vært i et stabilt fosterhjem.»

VGTV: Husby: - Breivik burde få mer taletid i retten

Den førte til at faren ba om å få omsorgen for Breivik. Det sa retten i første omgang nei til, og faren droppet kravet sitt. Den kommunale barnevernsnemnda i Oslo slo senere fast at vilkårene for vernetiltak ikke var til stede, og at saken skulle henlegges.

Den undersøkende psykologen sto på sitt: «Vi står fast på vår opprinnelige konklusjon om at Anders' omsorgssituasjon er så sviktende at han står i fare for å utvikle mer alvorlig psykopatologi (psykisk syk), og vi meddeler herved på ny vår vurdering om nødvendigheten av en endret omsorgssituasjon for Anders, noe vi mener vi har plikt til etter Barneloven», skriver han til Vika sosialkontor 28. oktober 1983.

LES OGSÅ: Holden: - Kan man kalle dette et slags parhest-syndrom?

Saken fortsetter under bildet ...

4 ÅR: På begynnelsen av 1980-tallet ble barnevernet koblet inn og en psykolog ble satt til å observere familien. Vedkommende mente at den lille gutten burde flyttes permanent ut av hjemmet. Foto: PRIVAT
4 ÅR: På begynnelsen av 1980-tallet ble barnevernet koblet inn og en psykolog ble satt til å observere familien. Vedkommende mente at den lille gutten burde flyttes permanent ut av hjemmet. Foto: PRIVAT


- Noe galt med hodet hans

Moren beskrev på det tidspunktet sønnen som meget krevende: Hyperaktiv, oppmerksomhetskrevende, klengete og vanskelig. Selv var da alenemoren sliten både fysisk og psykisk.

Moren har i senere samtaler med rettspsykiaterene Torgeir Husby og Synne Sørheim sagt at hun ikke kan huske problemer med massemorderen som barn, men beskrev utførlig hvordan hun opplevde det som at det var noe «galt med hode» hans etter at han flyttet hjem til gutterommet for å spille data på heltid, i 2006.





Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks