Hovedinnhold

De to rettspsykiatri-rapportene: Dette er forskjellene

HELT UENIGE: Torgeir Husby (f.v.), Synne Sørheim, Terje Tørrissen og Agnar Aspaas er vurderer Anders Behring Breivik helt forskjellig. I retten sitter de tett. Foto: HELGE MIKALSEN
HELT UENIGE: Torgeir Husby (f.v.), Synne Sørheim, Terje Tørrissen og Agnar Aspaas er vurderer Anders Behring Breivik helt forskjellig. I retten sitter de tett. Foto: HELGE MIKALSEN
To eksperter har gjennomgått de to psykiatrirapportene på oppdrag fra VG. Deres konklusjon er at siste rapport er den grundigste.

FAKTA

RAPPORT NUMMER 1 er laget av psykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim. De konkluderer med at Breivik er paranoid schizofren og dermed er strafferettslig utilregnelig.

RAPPORT NUMMER 2 er laget av psykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrissen. De konkluderer med at Breivik er strafferettslig tilregnelig.

VG har gitt rettspykiater Henning Værøy og professor i psykiatri Sigmund Karterud tilgang til rapport nummer to. De to har påpekt ulikhetene i rapportene. De stiller seg bak konklusjonen i rapport nummer to.

VG offentliggjør rapport nr. 2:
Les selv hvordan det argumenteres

METODEN:

Rettspsykiater Henning Værøy:
I Rapport 1 vurderes Breivik etter fellesmøter med de to sakkyndige.

I Rapport 2 velger psykiaterne å ha enkeltsamtaler med Breivik. Rapporten har et bredere grunnlag fordi den også
bygger på det som er observert i retten og på rapporter fra distriktspsykiatrien og Regional Sikkerhetsavdelings
observasjonsteam.

Professor i psykiatri Sigmund Karterud:
Rapport 1 vurderes Breivik av de sakkyndige alene, med risiko for forblindet enighet.

I rapport 2 blir det i tillegg redegjort for observasjoner gjort på selvstendig basis av tre andre psykiatere og en psykologspesialist. Ingen av disse har observert noen psykotiske trekk.

Dessuten baserer rapport 2 seg på 3 ukers døgnkontinuerlig
observasjon, utført av 18 fagpersoner. Ingen observerer noen
psykosetegn.

Les selv:

Slik behandles samtalene med Breivik forskjellig


og

slik vurderes den døgnkontinuerlige observasjonen

DIAGNOSEN:

Rettspsykiater Henning Værøy:
Rapport 1 konkluderer tidlig med paranoid schizofreni. Husby var dessuten tidlig ute med å presisere at han ikke hadde vært i tvil fra starten av. De tolker gjennom hele rapporten Breiviks atferd og utsagn som bekreftelser på alvorlig psykisk sykdom.

Rapport 2 tar for seg kriteriene for diagnosen paranoid schizofreni, diskuterer dem og vurderer till slutt for og i mot. Slik finner de at diagnosen ikke passer.

Professor i psykiatri Sigmund Karterud:
Rapport 1 konkluderer med paranoid schizofreni. Argumentasjonen er mangelfull. Psykosekonklusjon alt etter første samtale. Senere er de ute etter å bekrefte dette. De drøfter svært mangelfullt personlighetsforstyrrelse som alternativ diagnose.

Rapport 2 leter etter psykotiske symptomer, alternativer drøftes grundig. Argumenterer godt for at de ikke finner schizofren lidelse. Gir en fyllestgjørende rapport om utfallet av den vanligste intervjumetoden for personlighetsforstyrrelse (SCID-II). Dette drøftes utførlig i forhold til supplerende
opplysninger.

Les selv:

Slik drøftes diagnosen i rapportene

IDENTITETSFORSTYRRELSEN:

Rettspsykiater Henning Værøy:
Rapport 1 mener Breivik har en identitetskrise. Det er jeg enig i.

Rapport 2 er ikke enig og sier at Breivik ikke har vist tegn til «uklar identitetsopplevelse».

Professor i psykiatri Sigmund Karterud:
Rapport 1 hevder at Breivik har en identitetsforstyrrelse
og det som i psykiatrien heter depersonalisasjon ved at han i talen veksler mellom «jeg» og «vi» som personlige pronomen.

I Rapport 2 mener de sakkyndige at dette er forståelig med
referanse til Breivik's påståtte tilhengere. De finner heller
ingen andre tegn på identitetsforstyrrelse.

Les selv:

Slik drøftes identitetsforstyrrelse

FUNKSJONSSVIKTEN:

Rettspsykiater Henning Værøy:
Rapport 1 klassifiserer Breiviks funksjonsnivå
som: «Ute av stand til å fungere på nesten alle
områder». Betegnelsen «ute av stand» synes vanskelig å
passe med de omfattende, teknisk vanskelige og tidkrevende
forberedelser barnemorderen gjorde.

Rapport 2 redegjør detaljert for hvordan de vurderer Breiviks
funksjonsnivå. De tolker hans uttalelser i lys av situasjonen
han befinner seg i - som terrorist med morderiske planer og
finner ikke funksjonssvikt, slik Husby og Sørheim gjør.
Dermed er grunnlaget for diagnosen paranoid schizofreni ikke
aktuell for Aspaas og Tørrissen.

Professor i psykiatri Sigmund Karterud:
Rapport 1 fastslår at Brevik fremviser en betydelig psykososial funksjonssvikt siden 2006 («hans funksjonstap blir totalt»). Psykiaterne bruker som argument, blant annet, en svært lav skåring på en mye brukt funksjonsskala (GAF). Denne skåringen er ikke i samsvar med retningslinjene for denne skalaen.

Rapport 2 finner ikke samme alarmerende funksjonssvikt, og
viser bl.a. til at planleggingen av terrorhandlingen har krevd
sosial isolasjon og et dobbeltliv.

Les selv:

Slik drøfter de funksjonssvikten forskjellig


og

se også hvordan GAF-score behandles

POLITISKE UTSAGN:

Rettspsykiater Henning Værøy:
Rapport 1velger å tolke Breiviks ekstreme, politiske uttalelser som paranoide vrangforestillinger, noe som er psykotisk og vanlig i tilfeller der retten lander på utilregnelighet.

Rapport 2 mener Breivik ut fra sin strategi bevisst velger å
uttrykke seg som han gjør. Vrangforestillinger er uttrykk for
sykdom med realitetsbrist i forhold til virkeligheten (psykose)
og er slik et ikke bevisst valg. Breivik er derfor etter deres
vurdering ikke vrangforestilt.

Professor i psykiatri Sigmund Karterud:
Mens den første rapporten mener hans politiske synspunkter er paranoide vrangforestillinger, mener Rapport 2 ikke at disse meningene er basert på vrangforestillinger, men at de er ekstreme politiske oppfatninger.

Les selv:

Slik behandles politiske utsagn forskjellig

EFFEKTBRUKEN:

Rettspsykiater Henning Værøy:
Rapport 1 mener bruken av uniform og effekter bekrefter de grandiose vrangforestillingene.

Rapport 2 mener det er viljestyrt.

Professor i psykiatri Sigmund Karterud:
Rapport 1 mener effektbruken bekrefter Breiviks
grandiose vrangforestillinger.

Rapport 2 mener at staffasjen faller inn under grandiose
forestillinger i narsissistisk forstand.

Les selv:

Slik drøftes bruken av uniform og effekter

GRANDIOSITETEN:

Rettspsykiater Henning Værøy:
De to teamene er enige om at Breivik har grandiose tanker.
Rapport 1 mener det er grandiose vrangforestillinger som
støtter opp under diagnosen paranoid schizofreni.

Rapport 2 mener Breiviks bevisste valg om å fremstå med
grandios tanker gjenspeiler hans narsissistiske personlighet
og at det grandiose dermed ikke er vrangforestillinger. Man
kan ikke bevisst velge seg inn i psykotiske vrangforestillinger.

Professor i psykiatri Sigmund Karterud:
Rapport 1 fastslår at Breivik har paranoide vrangforestillinger uten å diskutere alternative tolkninger av disse forestillingene. De karakteriserer vrangforestillingene som «bisarre». Dette er ikke i samsvar med vanlig psykiatrisk terminologi.

Rapport 2 drøfter dem i lys av samfunnskulturelle sammenhenger,
og konkluderer med at forestillingene er avvikende, men ikke vrangforestillinger i psykiatrisk forstand.

Les selv:

Slik drøftes de grandiose tankene

RETTEN TIL Å TA LIV:

Rettspsykiater Henning Værøy:
Breivik mener han har ansvar for å bestemme hvem som skal leve og hvem som skal dø. Dette mener Rapport 1 er en del av hans grandiose vrangforestillinger.

Rapport 2 tolker utsagnene som en del av hans fremtidsdrøm,
om det samfunnet han vil få etter en revolusjon. Terroristorganisasjoner som i historien har støttet blodige samfunnsomveltninger har gitt uttrykk for mye av det samme, eksempelvis kristne fundamentalister.

Professor i psykiatri Sigmund Karterud:
Mens Rapport 1 mener at også dette er grandiose vrangforestillinger, mener rapport 2 at dette faller inn under narsissismekriteriet «selvrettferdighet» og at det er en del av en pompøs retorikk.

Les selv:

Slik vurderes retten til å ta liv

«BISARRE» NYORD:

Rettspsykiater Henning Værøy:
Rapport 1 mener at Breiviks bruk av ord som ridderjustitiarius og andre uvanlige ord som realitetsbrist er symptom på alvorlig sinnslidelse.

Rapport 2 mener det ikke er mer spesielle ord enn «askefast»
og «smørkrise» som har oppstått ut fra spesielle situasjoner
de siste årene. Et annet eksempel er ordet «rosetog» som oppsto etter 22.juli. Bruken av disse ordene blir aldri forbundet med psykose.

Professor i psykiatri Sigmund Karterud:
Rapport 1 hevder at Breivik viser tegn på tankeforstyrrelse i form av «neologismer» (bisarre nyord). De ordene det henvises til kvalifiserer ikke for denne betegnelsen etter vanlig psykiatrisk praksis.

Rapport 2 konkluderer med at talen (eller skriften) til
observanden ikke er preget av neologismer i psykiatrisk
forstand.

Les selv:

Slik vurderes bruken av nyord forskjellig

MANIPULASJONEN:

Rettspsykiater Henning Værøy:
Rapport 1 ble manipulert ved at Breivik, uten at de var kjent med det, hadde som mål å bruke dem til å få ut sitt budskap. Han smører på for å få oppmerksomhet.

Rapport 2 ble manipulert da han tonet ned utsagnene fra den
første undersøkelsen, åpenbart for å bli kjent tilregnelig.

Professor i psykiatri Sigmund Karterud:
Breivik sier selv at han opptrer ekstremt beregnende, og at han feilberegnet sin strategi i forhold til det første teamet.

Rapport 2 mener at hans posering, løgnaktighet, manipulering og lettkjøpte omgang med sannheten faller inn under 1) selvrettferdighet, og 2) ren manipulering, det vil si er et psykopatisk trekk.

Les selv:

Slik drøftes sjansen for manipulasjon