Hovedinnhold

Lippestad til EU med råd mot ekstremisme

FORSVARER: Massedrapsmannens advokat, Geir Lippestad, skal fortelle EU om nettekstremismen Anders Behring Breivik var en del av. Foto: JAN PETTER LYNAU
FORSVARER: Massedrapsmannens advokat, Geir Lippestad, skal fortelle EU om nettekstremismen Anders Behring Breivik var en del av. Foto: JAN PETTER LYNAU
Om to uker skal Anders Behring Breiviks forsvarere til EU for å fortelle hvordan ekstremisme på internett må forebygges.


Advokat Geir Lippestad (48) fikk selv en bratt læringskurve om ekstreme miljøer på internett da han ble Anders Behring Breiviks forsvarer for et drøyt år siden.

Fremdeles skriver utenlandske tilhengere av den terrordømte Breivik til advokatfirmaet og uttrykker sin støtte til handlingene, så advokaten vet godt at terroristen ikke er alene om sine politiske oppfatninger.

Om to uker skal han og kollega Vibeke Hein Bæra fortelle EU-parlamentet hva de tror er riktige grep for å forebygge radikalisering av ungdom og unngå flere terrorangrep i framtiden.

- De ønsker informasjon om hva som radikaliserer ungdom og Breivik ble radikalisert gjennom internett. De ønsker at vi forteller vår historie som bakgrunn for sitt eget arbeid med å lage en strategi for å møte radikalisering over internett, sier Lippestad til NTB.

Skolen er viktig

Lippestad innser at ungdom i dag er mye mer utsatt for skjult ekstremisme enn hva de var tidligere. Advokaten sier at framtiden vil stille store krav for å utruste unge til å se farene og peker på at skolen har en avgjørende funksjon.

- Vi er et multikulturelt samfunn og kan ikke endre det. Vi må gi ungene verdier om hva som er bra og hva som er dårlig med det. Men framfor alt må vi lære dem hva som er skummelt med ekstremisme og hvordan de kan identifisere dem som står for det, sier Lippestad.

Verden er forandret

Tirsdag foreleste advokaten under et seminar arrangert av Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) om sine erfaringer med ekstremistiske klienter. Han vurderte mulige paralleller mellom det rasistisk motiverte drapet på Benjamin Hermansen i 2001 og fram til terrorhandlingene 22. juli i fjor da Anders Behring Breivik drepte 77 personer. I Benjamin-saken var Lippestad forsvarer for Ole Nicolai Kvisler som ble dømt til 17 års fengsel for sin lederrolle under drapet.

Lippestad mener det er vanskelig å sammenligne de to kriminalsakene. Siden drapet på den tilfeldig valgte Benjamin Hermansen i 2001 og fram til de fryktelige terrorangrepene 22. juli, har verden forandret seg fundamentalt.

De nynazistiske, arbeidsledige ungdommene på Abildsø i Oslo hadde knapt tilgang til internett, og dyrket sitt eget radikale verdenssyn i sin egen lille gruppe med spesielle klær og spesiell musikk. Skulle de treffe meningsfeller måtte de reise til Danmark eller Sverige.

Fram i lyset

Anders Behring Breivik på sin side, isolerte seg og sine meninger helt fra nære venner og familie, men hadde kontakt med hundrevis av meningsfeller på internett. Han hadde jobb, vanlige klær og gjorde alt han kunne for ikke å bli lagt merke til av politiet eller overvåkingen.

Breiviks tilgang på forbilder og ideologiske læremestre med ekstreme holdninger var nærmest ubegrenset. Meninger blir i dag uttrykt og delt i lukkede fora eller åpne sider, men som få utenforstående fram til nå har brydd seg om eller sett betydningen av.

- Få ideologene fram og opp i lyset. Jeg tror ingen ungdommer i dag kaster seg over det Fjordman skriver etter at han ble kjent. Og hvis de gjør det vil de tenke at «der er han karen med den drakta som vi vil holde oss unna», sier Lippestad.

Han fikk støtte av ekstremistforsker Lars Gule som også var til stede på seminaret. Han sa at det vil finnes personer med ekstreme holdninger som vil forsøke å påvirke andre med sine meninger.

- Vi kan aldri få bukt med problemet, men vi kan marginalisere det og etablere en verdiplattform som er det viktigste mottiltaket mot en slik kultur, sa Gule.