Hovedinnhold

Utøya-mamma: - Eskil Pedersen må gå av

** Raser etter Utøya-planer
** AUFs nestleder: Eskil har stor tillit i hele partiet

KREVER AVGANG: Trine Aamodt, som mistet sønnen sin i 22. juli-massakren, er provosert over AUF-leder Eskil Pedersen. - Han må gå, forteller hun VG. Foto: FRODE HANSEN
KREVER AVGANG: Trine Aamodt, som mistet sønnen sin i 22. juli-massakren, er provosert over AUF-leder Eskil Pedersen. - Han må gå, forteller hun VG. Foto: FRODE HANSEN
(VG Nett) Hun mistet sønnen Diderik (19) i Utøya-massakren. Etter at planene for «nye Utøya» ble presentert i går, ber Trine E. Aamodt AUF-leder Eskil Pedersen gå av.

- Eskil Pedersen har nok en gang vist at han ikke holder som leder. Hvem er det han prøver å overbevise når han sier de skal gjenreise Utøya? Planene er helt uakseptable for meg som mamma, sier Trine E. Aamodt.

Hennes 19 år gamle sønn Didrik ble skutt og drept ved pumpehuset på Utøya.

- At det skal gå nye par hånd i hånd på Kjærlighetsstien, når man vet hvor mange som døde der, er for meg totalt uakseptabelt, forteller en rasende Aamodt til VG.

SE BILDENE: Slik blir «nye Utøya»

DØDE: Trine Aamodts sønn Diderik Aamodt Olsen ble drept på Utøya. Han ble 19 år. Foto: Trond Folckersahm, Amta
DØDE: Trine Aamodts sønn Diderik Aamodt Olsen ble drept på Utøya. Han ble 19 år. Foto: Trond Folckersahm, Amta

- Hvis Eskil Pedersen og de andre i AUF-ledelsen tror jeg aksepterer at det skal være allsang, gitarspill og latter der sønnen min døde, bare et par-tre år etter at han og de andre ble drept, så må de tro om igjen.

- Forstår at det er sterke følelser

Pedersen ønsker ikke å kommentere saken. Nestleder i AUF, Åsmund Aukrust sier følgende:

- Jeg har stor forståelse for at det er ulike meninger. Men det å ta Utøya tilbake er noe hele AUF står bak. Vi har hatt god dialog med den nasjonale støttegruppa, og vi er interessert i å få innspill fra alle som er berørte og alle som har mistet noen, sier han til VG Nett.

- Det er svært sterke ord fra en mor?

- Jeg skjønner at dette vanskelig og at det er sterke følelser involvert. Det er det for mange, også for etterlatte som sier det motsatte og vil at Utøya blir tatt i bruk igjen. Det har AUF sagt at vi vil siden 23. juli, svarer Aukrust.

- Han dro fra øya

Men Aamodt mener Pedersen må trekke seg fra ledervervet.

- Hvorfor krever du at Pedersen må gå av, hva galt har han gjort som AUF-leder?

- Han sa at planene er utformet i dialog med de etterlatte. Med hvem da? Ingen har snakket med meg. Skal de gjennomføre det de planlegger, tramper de på min sønns grav. Da kan de likså greit dra rundt i landet og tråkke på de 69 gravene. Dette utløser de samme følelsene for min del, sier Trine Aamodt.

PRESENTERTE PLANER: AUF-leder Eskil Pedersen (t.h) og styreleder i Utøya AS Martin Henriksen presenterte det nye konseptet for Utøya, på Youngstorget fredag formiddag. Foto: SCANPIX
PRESENTERTE PLANER: AUF-leder Eskil Pedersen (t.h) og styreleder i Utøya AS Martin Henriksen presenterte det nye konseptet for Utøya, på Youngstorget fredag formiddag. Foto: SCANPIX


- Jeg må understreke at jeg uttaler meg kun på egne vegne, men tror mange er enige med meg. Eskil Pedersen sier at AUF skal ha ansvar for å ta beslutninger. Hvilken beslutning var det han tok da han dro fra øya 22. juli? Han viste seg som en uansvarlig leder som forlot alle ungdommene han hadde ansvaret for. Jeg har ikke brukt mye kalorier på ham før nå, men det han presenterte, og måten han presenterte det på, gjør at begeret er fullt. Fra nå av skal jeg vie ham mye oppmerksomhet.

- Han har ikke tatt lederansvar

VGTV: Eskil Pedersen: - Skjønner reaksjoner 

- Er du ikke urettferdig når du trekker inn handlinger enkeltmennesker gjorde der og da, i den ekstreme situasjonen Utøya var 22. juli 2011?

- Det følger et ansvar med det å være leder, du kan ikke være feig. Det har han ikke tatt. Er du en god leder når du drar på den måten han gjorde? Er du en god leder når du ikke tar hensyn til de etterlatte? Det kreves noe spesielt av ledere. Jeg vet at jeg selv ikke kunne vært leder, derfor holder jeg meg også unna slike verv. Han har ikke tatt ansvaret i det vervet han har påtatt seg.

Nestleder Aukrust understreker at han forstår sinnet til moren, men er klar på at karakteristikken av flukten fra Utøya er urettferdig.

- 22. juli var det unntakstilstand. Det var en panikksituasjon. Alle gjorde det de kunne for å redde livet sitt. Det skal ingen ha dårlig samvittighet for i dag. Vi skal være glade for alle som overlevde den dagen, sier han.

- Eskil har stor tillit i hele AUF. Det han frontet på fredag gjorde han på vegne av hele organisasjonen. Det er det viktig å huske.

MASSAKRE: 14 ungdommer ble drept ved pumpehuset på Utøya. Flere etterlatte mener det blir feil at ungdommer i fremtiden skal kose seg på øya, mens andre sier de ønsker seg at det blir slik. Foto: Scanpix
MASSAKRE: 14 ungdommer ble drept ved pumpehuset på Utøya. Flere etterlatte mener det blir feil at ungdommer i fremtiden skal kose seg på øya, mens andre sier de ønsker seg at det blir slik. Foto: Scanpix


Aukrust innrømmer at det har vært en vanskelig vei frem til planene om nye Utøya.

- Det har vært mange dilemmaer, og dem kommer vi til å stå oppi i tiden som kommer også. Vi har siden 23. juli drømt om og ønsket å ta Utøya tilbake, men dette kommer til å ta tid og det vil bli gjort gradvis.

- Er det for tidlig å planlegge mot 2014?

- Jeg forstår at noen føler det. For andre er det for lang tid til. Men nå får vi ta tiden til hjelp. Vi må se på når byggene kan stå klare, og når vi er følelsesmessig klare, svarer han

Presenterte «Nye Utøya»

AUF og Pedersen presenterte fredag de arkitekttegnede planene for hvordan de skal ruste opp Utøya.

Flere bygg, deriblant Kafébygget hvor det døde 13 ungdommer, skal rives.

60 millioner kroner skal brukes på å bygge flere nye bygg, nytt lysanlegg, ny badestrand og drenering av teltplassen.

Det skal også oppføres et ennå ikke utformet minnesmerke.

«Nye Utøya» står tidligst ferdig i 2015. Når øya igjen skal brukes til sommerleir, er ikke bestemt.

Som VG har omtalt en rekke ganger, så er flere foreldre og etterlatte imot at Utøya i fremtiden skal brukes til samlinger og politisk aktivitet.

De ser på øya som et «andre gravsted», som bør bevares som et minnested.

LES OGSÅ: Aamodts greske kjæreste: Nordmenn er for snille

NYE BADESTEDER: Slik skal nye Grisebukta se ut når alt står ferdig. AUF vil ikke at stedene der ungdommer ble drept skal være badesteder under fremtidens sommerleire. Foto: AUF
NYE BADESTEDER: Slik skal nye Grisebukta se ut når alt står ferdig. AUF vil ikke at stedene der ungdommer ble drept skal være badesteder under fremtidens sommerleire. Foto: AUF


Tror ikke Breivik bryr seg om Utøya

Utøya ble gitt til AUF som gave i 1950. Eskil Pedersen og andre sentrale AUF-ere har siden rett etter 22. juli-massakren vært tydelige på at de ikke skal la «gjerningsmannen vinne», og at de ønsker å «ta øya tilbake».

- Mange vil mene at AUF må få bestemme over sin egen øy. Med hvilken rett kan du som etterlatt kreve hvordan AUF skal bruke sin egen øy?

- Det var stedet sønnen min døde, og det er provoserende for meg og mange andre at stedet skal brukes som om ingenting har skjedd. Hvis enkelte folk mener AUF må få bestemme, må de gi dem en ny øy da, sier Trine Aamodt.

LES OGSÅ: - Glad noen tør bruke hodet

- AUF bruker hele tiden argumentet om at hvis vi ikke tar tilbake øya så vinner gjerningsmannen. Det argumentet kjøper jeg ikke over hodet. Gjerningsmannen bryr seg jo ikke noe om Utøya. Han har gjennomført norgeshistoriens største massakre, og er godt fornøyd med det.

Nestleder Aukrust sier de skjønner at mange reagerer sterkt, men peker igjen på at mange etterlatte støtter planene deres - og at mange av dem som har vedtatt planene selv er etterlatte.

- Vi forstår at det er sterke følelser. Det er det også internt. Vi mistet venner, søsken og 69 medlemmer den dagen. Vi kan sette oss inn i smerten, sier han.

- Er dere åpne for endringer nå?

- Vi har hatt kontakt med dem som ble berørt, og vi har lyttet og vært takknemlig for alle innspill. Vi skal møte alle igjen, lytte, tenke, og vite at valgene vi har tatt er best mulig.

Støttegruppa: - Delte meninger

Leder for den nasjonale støttegruppa etter 22. juli, Trond Henry Blattmann, sier han er positiv til deler av planen som ble lagt frem i dag - men vil ikke si at han er fornøyd, slik han ble sitert på fredag.

LEDER: Trond Henry Blattmann i Den nasjonale støttegruppen for 22. juli. Foto: SCANPIX
LEDER: Trond Henry Blattmann i Den nasjonale støttegruppen for 22. juli. Foto: SCANPIX

- Det er definitivt delte meninger i gruppa. Jeg synes det er veldig fint at det legges til rette for et minnesmerke på øya, og jeg er veldig glad for at det ikke skal avholdes leir 22. juli i fremtiden. Det har vært krav som alle i gruppa er enige om, sier Blattmann som selv er etterlatt. Hans sønn Torjus (17) ble drept.

Fylkeslederne i støttegruppen skal nå kartlegge hva medlemmene mener, og i oktober skal AUF inn på teppet for å forklare planene i detalj.

- Vi skal ha et fylkesledermøte i høst, og AUF har sagt ja til å komme og redegjøre nærmere da. Vi må få flere detaljer før jeg kan si hvordan vi stiller oss til helheten, men jeg er glad for at det er dialog, sier Blattmann.

- Føler du at dere har blitt hørt?

- Nå har vi fått høre at det alle medlemmene krevde har blitt tatt hensyn til. Vi er også invitert til å være med på å planlegge hvordan minnesmerket skal bli. Det viktigste er dialogen fremover. Det vil ta litt tid før vi har full oversikt over hva de forskjellige medlemmene og fylkeslagene føler.

- Umenneskelig politikk

VG vet at meningene om hvordan øya skal brukes, og når den skal tas i bruk, er delte.

Det er imidlertid få AUF-ere som offentlig har sagt at øya ikke bør tas i bruk igjen som politisk leirsted.

En av dem som har sagt at det er uakseptabelt å bruke øya igjen, er Bjørn Ihler.

Den overlevende AUF-eren twitret følgende da Utøya-planenen ble presentert fredag formiddag:

"Orker ikke ta telefonen, sjokkert over hvor raskt AUF ønsker å starte byggearbeidet på åstedet for massedrap, slik politikk er umenneskelig"

- Må ikke la terroristen vinne

TWITRET: Overlevende AUF-er Bjørn Ihler mener Utøya ikke bør brukes. Foto: SCANPIX
TWITRET: Overlevende AUF-er Bjørn Ihler mener Utøya ikke bør brukes. Foto: SCANPIX

Flere sentrale Ap-politikere har støttet AUFs planer om å ta Utøya tilbake, deriblant partisekretær Raymond Johansen.

Forsvarsminister Espen Barth Eide, som selv var på øya en rekke ganger i sin tid som AUF-er, og som hadde sin 16-årige sønn på øya terrorfredagen i fjor, har tidligere fortalt at han håper øya igjen blir en arena for politikk og felleskap.

- Jeg mener det går an, men vi må innrømme at øya nok aldri blir et slikt sted på samme måten som den var før mennesker ble drept der ute, sa Barth Eide til VG 22. juli i år.

- Samfunnet må ikke la seg diktere av terror. Det er det terrorister ønsker.