Hovedinnhold

Rammet av terroren, skuffet over oppfølgingen

OPPGITT: Torill Hansen fra Raufoss (til høyre) var blant de frivillige som hjalp flyktende Utøya-ungdommer 22. juli. Hun er skuffet over hjelpen og oppfølgingen hun selv er gitt i etterkant. - Jeg føler jeg må mase for å få hjelp. Her er hun sammen med samboeren Hege Dalen (43) Foto: Geir Olsen
OPPGITT: Torill Hansen fra Raufoss (til høyre) var blant de frivillige som hjalp flyktende Utøya-ungdommer 22. juli. Hun er skuffet over hjelpen og oppfølgingen hun selv er gitt i etterkant. - Jeg føler jeg må mase for å få hjelp. Her er hun sammen med samboeren Hege Dalen (43) Foto: Geir Olsen
RAUFOSS (VG Nett) Utvika-helten Torill Hansen sier hun hjalp 30-40 flyktende AUF-ere opp av vannet - men er skuffet over hjelpen hun selv har fått.

Helsedirektoratet er så bekymret for oppfølgingen av de som opplevde terroren, at de har iverksatt en nasjonal kartlegging.

- Utover fastlegebesøk, som jeg ordnet på egenhånd, er tre-fire telefonsamtaler med en kommunal sykepleier den eneste oppfølgingen jeg har fått, hevder Torill Hansen overfor VG Nett.

Hun ferierte ved campingplassen på landsiden for Utøya da skytingen startet 22. juli.

Sammen med en campingnabo dro hun ut i båt, og sier hun berget 30-40 svømmende AUF-ere som flyktet fra massemorderen.

VGTV:Eivind sto 30 meter unna bomben

- Det jeg så var grusomt. Jeg sliter nå i etterkant, men ingen har oppsøkt meg og snakket med meg. Når du har opplevd det jeg har opplevd, så klarer man ikke bedømme tilstanden over noen telefonsamtaler, sier Hansen til VG Nett.

Hun er en av flere terrorberørte som er skuffet over oppfølgingen de er tilbudt.

Det bekymrer Helsedirektoratet.

- Bekymringsfullt

- Vi har hatt kontakt med alle landets fylkesmenn. De forteller om bekymringsmeldinger, og at enkelte berørte føler de ikke blir fulgt opp godt nok, sier divisjonsdirektør Cecilie Daae.

- Det er bekymringsfullt. Derfor sender vi ut et spørreskjema til fylkene, som nå skal kartlegge blant annet kapasitet og kompetanse ute i hjelpeapparatet.

SPESIAL:Døgnet som forandret Norge

Fylkesmennene har frist ut måneden på å sanke inn svarene.

- Statsministeren sa like etter 22. juli at alle som trenger det skal få tilbud om hjelp via det offentlige. Hvor trygg er du på at det skjer?

- Det er dette kartleggingen skal belyse, sier Daae.

- Mareritt nesten hver natt

BEKYMRET: Divisjonsdirektør Cecilie Daae i Helsedirektoratet er bekymret over at terrorofre føler de ikke får god oppfølging. Foto: Helsedirektoratet
BEKYMRET: Divisjonsdirektør Cecilie Daae i Helsedirektoratet er bekymret over at terrorofre føler de ikke får god oppfølging. Foto: Helsedirektoratet

Redningshelten Torill Hansen mener oppfølgingen er mangelfull.
Hun har vært sykemeldt siden 1. august, på grunn av den psykiske påkjenningen det var å oppleve dramaet på så nært hold. Kun de tre siste ukene har hun maktet å gå på jobb, og da kun i 40 prosent-stilling.

- Jeg har mareritt nesten hver natt. Jeg klarer ikke slippe saken.

VGTV:Dokument om terrorangrepene

Raufoss-kvinnen er opprørt over kriseteamet i sin hjemkommune Vestre-Toten.

- Ingen fra hjelpeapparatet var der da jeg kom hjem fra Utvika 1. august, selv om jeg hadde satt meg opp på liste på pårørendesenteret på Sundvolden, og signalisert at jeg ønsket oppfølging, hevder hun.

- Jeg skulle ønske kriseteamet, som var min førsteinstans i hjelpeapparatet, var mer proaktiv og oppsøkende.

Hun har ennå ikke bedt sin fastlege om henvisning til psykiatrien.

- Først nå jeg begynner å innse hva jeg trenger. Jeg har allerede skaffet meg ny legetime hvor jeg skal be om henvisning. Jeg føler behov for å snakke om det jeg har opplevd med en profesjonell. Samtidig føler jeg andre burde ha skjønt dette før meg, sier hun.

- Må mase

Hansen er lokalpolitiker for Fremskrittspartiet, og har overfor rådmannen flere ganger gjort det klart at hun ønsker bedre oppfølging.

LES OGSÅ:Utøya-heltene: - Feil at politiet beordret oss

- Jeg føler jeg må mase og gjøre en innsats for å få hjelp.
Rådmann Bjørn Fauchald bekrefter at han kjenner saken, men mener Hansen har feil adressat for kritikken.

- Vi har et oppegående kriseteam her i kommunen, og de koblet seg på med en gang de ble klar over at en av innbyggerne var berørt, men det er det ordinære apparatet som skal følge henne over tid.

- Er det ikke innenfor kriseteamets oppgave å ta initiativ, og sørge for at personer som er langt nede penses dit de skal?

- Jo, og det mener vi skjedde. Det var nettopp for å få oversikt over hennes situasjon, gi råd og sørge for at hun ble satt i forbindelse med det ordinære behandlingsapparatet at kriseteamet tok kontakt. Det er synd om hun føler hun ikke har fått god oppfølging.

Mistet datteren

Beate Vatndal fra Vestfold er også skuffet over hjelpeapparatet.

Hun mistet datteren Benedicte (15) på Utøya, men står ennå på venteliste for å få psykologhjelp.

- Det er tydeligvis vanskelig å få hjelp, og absolutt ingen selvfølge. Jeg er helt sikker på at jeg ikke er noe unikt tilfelle. Jeg vet om flere klare eksempler på at andre har fått den samme beskjeden som meg, sier Vatndal til Tønsbergs Blad i dag.

Etter å ha mistet datteren fikk hun psykologhjelp på pårørendesenteret på Sundvolden. Tre uker etter tragedien var hun hos fastlegen for å få en henvisning til traumepsykolog, men fikk avslag.

I utgangspunktet fikk hun beskjed om at hun måtte vente i seks måneder med å søke på nytt, men i dag ble det søkt om ny psykolog til henne, forteller Vatndal til VG Nett.

Hun har valgt å starte en lokal støttegruppe i Vestfold for å hjelpe andre som har tøffe dager foran seg fremover.

- Det er mange som sliter, og de vil slite mer etter hvert. Vi er bare i startfasen av sorgarbeidet ennå. Spesielt nå som hverdagen er tilbake, ser jeg at det er behov for en støttegruppe her, sier hun.

Marthe Mårtensson er leder i Narvik AUF. Hun var ikke på Utøya selv, men mistet 28 venner og bekjente, deriblant tre av sine aller beste venner.

Må stå i kø

17-åringen er så preget at det går ut over skolegangen. Via helsesøster er hun henvist til vurdering hos barne- og ungdomspsykiatrien.

- Der er det tre måneders ventetid, og jeg står nå i kø for i det hele tatt å bli tatt inn til vurdering. I mellomtiden må jeg ta et valg på om jeg skal slutte på skolen, eller om jeg skal søke om å få delt opp dette skoleåret. Det er veldig vanskelig å gå på skolen slik jeg har det nå, sier hun til VG.

- Da jeg fikk nummeret til krisetelefonen rett etter 22. juli takket jeg nei, fordi jeg ikke så at jeg hadde behov for hjelp. I etterkant har det tunge kommet sigende, forklarer hun.

- Jeg ønsker nå å få hjelp av profesjonelle til å håndtere dette. Når jeg hører at selv mødre som mistet sine barn må stå i kø for å få psykologtime, blir jeg trist. Det skal ikke være sånn.

Skal prioriteres

Helsedirektoratet har presisert overfor helseforetakene at personer som har opplevd betydelige og traumatiske hendelser, skal prioriteres for vurdering hos spesialisthelsetjenesten.

- Det er det ikke tvil om, slår divisjonsdirektør Cecilie Daae fast.

- Alle helseforetakene melder om økt press på psykiatrien etter 22. juli. Det sier litt om dimensjonen. Også på nasjonalt nivå er dette en helt spesiell situasjon, sier Daae.

VG nett har vært i kontakt med flere som ble berørt etter terrorangrepet, og som mener at de selv, eller personer de kjenner, ikke har fått oppfølgingen de mener de har behov for.

Representanter for støttegruppen etter 22. juli har også uttrykt bekymring for om berørte får den hjelpen de skal ha.