Hovedinnhold

Her er Utøya-heltene sine historier

UTVIKA (VG) Først så han massemorderens kuler slå ned i vannet, så hørte han prosjektiler suse over eget hode. Jørn Øverby (45) var en av 100 frivillige som var med på å redde de flyktende ungdommene.

- Jeg er ikke overrasket over at så mange bidro. Det var helt naturlig å hjelpe til. Folk reagerte momentant, forteller Øverby til VG.

Han var en av mange som var ute i egen båt og berget flyktende ungdom opp av vannet. Flere av båtene ble skutt etter.
På land sto andre frivillige. Campinggjester, hytteeiere og vanlige bygdefolk fra området langs Utstranda.

VGTV: Utøya-heltene forteller sin historie - Jørn: Reddet barn på flukt 

- Mange har takket

På skuddhold av gjerningsmannen, og mens politiet ennå nektet ambulansene å kjøre helt ned på grunn av sikkerhetsrisikoen, tok de imot skadede og panikkslagne ungdommer.

Stoltenberg: - Norge skal hedre heltene

De ga trøst, varme tepper og tørre klær. De lånte bort mobiler, og de brukte egne privatbiler til å kjøre blødende ungdom i sikkerhet.

- Alt i alt var nærmere 100 frivillige personer som ikke hadde en offisiell rolle med og hjalp til, sier psykiatrisk koordinator i Hole kommune, Jane Nordhagen.

I tiden etter 22. juli har både Øverby og andre han kjenner som var med, fått masse støtteerklæringer.

- Skudd over hodet

- Folk har vist utrolig mye sympati. Det har vært enormt. Veldig mange som egentlig ikke har noe med saken å gjøre, har kommet bort og sagt takk. Selv har jeg også fått mange positive meldinger på Facebook, forteller han.

VGTV: Utvika-heltene forteller sin historie - Torill Hansen: Ungdommene var vettskremt 

Flesteparten av de frivillige forteller at de ikke skjønte omfanget da de kastet seg rundt - enten det var på fjorden eller på land.

Grafikk: Slik ser det ut på Utøya 73 dager etter massakren

Men selv da alvoret gikk opp for dem, fortsatte de å hjelpe.

- På et tidspunkt skjøt gjerningsmannen direkte mot båten min, forteller Øverby til VG.

- Først så jeg kuler slå ned i vannet bak båten til en kamerat, som lå like bortenfor. Rett etterpå hørte jeg det smalt over mitt eget hode.

Da han ble beskutt var han i ferd med å plukke opp tre ungdommer som svømte i nærheten av land.

- Jeg så en fjerde gutt lenger inn, men måtte avbryte å hente ham på grunn av skuddene. Det var ikke trygt å gå dit han var, forteller Øverby.

VGTV: Utvika-heltene forteller sin historie - Hege Dalen: Det kom ungdommer opp av vannet hele tiden 

- Jeg har tenkt mye på den gutten i etterkant. Det var jævlig å måtte forlate ham. Jeg håper han er blant de som overlevde, men jeg vet ikke.

Øverby ble klar over at noe skjedde ved Utøya først da han ble oppringt av en bekjent fra Oslo som kjente noen på øya.

- Hun lurte på om jeg kunne sjekke hva som foregikk. Før jeg la på hadde jeg båtnøklene i hånden.

Ga båten til politiet

På vannet så han ungdommer som hadde lagt på svøm.

- Jeg plukket opp de jeg så, og kjørte dem til land. Jeg dro i skytteltrafikk så lenge jeg hadde båt.

Like over klokken seks ga han og en annen kamerat fra seg båtene - til beredskapstroppen som da var ankommet.

- Da politiets båt sviktet, var vi tilfeldigvis i nærheten. Kameraten min tok med seg noen politifolk og kjørte dem til øya. Selv ga jeg bort båten min.

Han fikk senere haik for å hente båten ute ved Utøya. Straks han var om bord igjen, begynte han å evakuere overlevende.
Han hjalp også politiet med å sanke inn døde som fløt i vannet.

- Det var voldsomme bilder og inntrykk. I etterkant har jeg slitt med konsentrasjonsvansker, har sovet dårlig, og merker at jeg blir fort irritert. Det er vel typiske stressreaksjoner, medgir Jørn Øverby.

I etterkant har han gått sammen med de andre frivillige, for å arrangere ukentlige møter, samt starte en Facebook-side hvor de kan utveksle informasjon, erfaringer og komme i kontakt med ungdommene de reddet.

- Et tilbud for at de skal kunne ha en møteplass. Det er en selvgående gruppe, men med fagpersonell tilgjengelig, sier Jane Nordhagen, psykiatrisk koordinator i Hole kommune.

Les også: Datteren ble reddet i Utvika - nå vil mamma at heltene hedres